NO801753L - Langstrakt bygningskonstruksjon. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en langstrakt byg~ningskonstruksjon av den. type som generelt er angitt i ingressen til patentkrav 1.

Til bygningskonstruksjonen benyttes flere for-' skjellige standardiserte, prefabrikerte, og enthetlige bygningselementer som hensiktsmessig inngår i et byggesett,

og av hvilke i det minste hoveddelene har samme tykkelse (tverrdimensjon), samme hoyde og i alminnelighet også samme lengde. Eksempler på bygningskonstruksjoner som kan frem-stilles av i byggesettet inngående bygningselémenter er gulv, vegger og tak og deler til slike konstruksjoner. Byg-geelementet er på i og for seg kjent måte utformet slik at aktuelle bygningskonstruksjoner som enten kan være utfort i full skala eller utgjore lekemodeller, kan settes sammen av byggeelementene uten bruk av spiker, skruer, muttere o.l. forbindelseselementer.

Mange allerede kjente bygningskonstruksjoner av

den aktuelle art, som f.eks. beskrevet i svensk patent nr. 128.812 og 171.878, samt U.S. patent nr. 2.874.512, lider av den ulempe at de ikke har kunnet gjores lengre, enn det lengste av de i bygningskonstruksjonen inngående bygningselémenter.

Det er også kjent bygningskonstruksjoner som omfatter .byggeelementer som er sammehskjotet i sin lengderetning ved hjelp av tverrstilte forbindelseselementer. Et eksempel på dette beskrives i britisk patent nr. 941.100

som viser byggeelementer hvis ender har spor som strekker seg i elementenes lengderetning. Dette medfbrer at. byggeelementer som er sammenskjotet parvis i sin felles lengderetning ikke er låst i lengderetningen, men hvert par byggeelementer kan trekkes ut i den nevnte retning uten hindring .

av forbindelseselementet.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er å eliminere de ovenstående ulemper og fremskaffe en bygningskonstruksjon med en stort sett hvilken som helst onskelig lengde, som kan være mange ganger stbrre enn lengden av de lengste bygningselemen tene som inngår i "bygningskonstruksjonen", idet disse er låst innbyrdes både i lengderetningen og i tverretningen. Disse siktemål oppfylles ved de trekk som angis i den kjenneteg-, nende delen av patehtkrav 1.

Ytterligere kjennetegn på og fordeler med bygningskonstruksjonen ifolge foreliggende oppfinnelse fremgår av fblgende detaljbeskrivelse og de medfblgende teg-ninger, som skjematisk og som ikke begrensende eksempler viser noen oppfinnelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 og 2 viser prisippet for lengdeskjbting av flere byggeelementer, som overlapper hverandre i hoyden og som sammen danner en basis (bunnivået) i en bygningskonstruksjon, vist.i sideriss resp. planriss. Fig. 3 viser et endeelement som inngår i bygningskonstruksjonen,

fig. 4 er et sideriss av et forbindelseselement som inngår i bygningskonstruksjonen,

fig. 5 er et riss av et støtteelement som inngår i bygningskonstruksjonen,

fig. 6 er et sideriss av et byggeelement som inngår i bygningskonstruksjonen,

fig. 7 og 8 viser tverrsnitt etter linjen VII-VII resp. VIII-VIII i fig. 1,

fig. 9 viser i sideriss to nivåer i bygningskonstruksjonen som er sammensatt av samme slags bygge- og endeelementer. som den i fig. 1 og 3 viste, bygningskonstruksjon og som også inneholder.en annen type forbindelseselementer..

Fig. 10 er et planriss som svarer til fig. 9,

fig. 11 og 12 viser tverrsnitt etter linjen XI-XI resp. XII-XII i fig. 9,

fig. 15 er et sideriss av et annet forbindelseselement som inngår i bygningskonstruksjonen ifolge fig. 9 - 12,

fig. 14 er et sideriss av en fbrste modifikasjon av den for overlappende lengdeskjbting beregnede, hbyre

enden av endeelementet ifolge fig. 3 resp. de to skjbte-

endene av bygningselementet ifolge fig. 6,

fig. 15 og 16 er partielle sideriss av ytterligere to modifikasjoner som svarer til fig. 14,

fig. 17 er et sideriss av en bygningskonstruksjon som omfatter to nivåer av bygningselementer som overlapper hverandre i" lengde- og tverretningen samt er sammenfbyd ved hjelp av ytterligere en ny type forbindelseselement,

fig. 18 er et planriss som svarer til det som er

vist i fig. 17,

fig. 19 og 20 forestiller skjematiske horisontalsnitt etter linjen IXX-IXX resp. XX-XX i fig. 17, idet det bare er tatt med slike elementer som ligger i snittlinjenes plan,

fig. 21 og 22 viser tverrsnitt etterlinjen XXI-XXI resp. XXII-XXII i fig. 17,

fig. 23 er et sideriss av et bygningselement som inngår i utfbrelsesformen ifolge fig. 17-22,

fig. 24 er et sideriss av det i bygningskonstruksjonen ifolge fig. 17 - 23 benyttede forbindelseselementet,

fig. 25 er et sideriss av et stbtteelement som

også inngår i bygningskonstruksjonen ifolge fig. 17 - 22,

fig. 26 viser en annen utfbrelsesf orm av. en i sideretningen overlappende lengdeskjbt av to bygningselementer sett i tverrsnitt,

fig. 27 er et sideriss av det forbindelseselementet som blir brukt ved lengdeskjbtningen ifolge fig. 26,

fig. 28 er et sideriss av ytterligere en modifikasjon av støtteelementet ifolge fig. 5, fig. 29 er et sideriss av en modifikasjon av bygningselementet ifolge fig. 3,

fig. 30 viser i planriss to nivåer i en bygningskonstruksjon som kari ses på som en modifikasjon av bygningskonstruksjonen ifolge fig. 17 - 22,

fig. 31 er et sideriss som svarer til det som er

vist i fig. 30,

fig. 32 er et enderiss som svarer til det som er

vist i fig. 30 og 31,

fig. 33 og 34 viser, vertikalsnitt etter linjene XXXIII-XXXIII resp. XXXIV-XXXIV i fig. 31,

fig. 35 og 36 viser horisontalsnitt som svarer til det som er vist i fig. 19 resp. 20 etter linjene XXXV-XXXV resp. XXXVI-XXXVI i fig. 31, idet det bare er tatt med slike elementer som ligger i snittlinjenes plan,

fig. 37 er et sideriss av et i bygningskonstruksjonen ifolge fig. 30 - 36 inngående forbindelseselement,

fig. 38 er et sideriss av et støtteelement som også inngår i bygningskonstruksjonen ifolge fig. 30 - 36, og

fig. 39 og 40 viser en modifikasjon av forbindelseselementene ifolge fig. 37 og 13, vist i sideriss.

Innledningsvis skal det bemerkes at alle figur-, ene ikke er tegnet i nbyaktig samme målestokk og viser heller ikke alle i et byggesett inngående bygningselementer, inklusive endeelementer og forbindelseselementer. Det bor også bemerkes at hver av de viste utfbrelsésformene av bygningskonstruksjoner er å betrakte som en del av hver sin storre bygningskonstruksjon. Det er således klart at de viste utfbrelsesf ormene bare er å betrakte som eksempler på bygningskonstruksjoner som er oppbyggbare ved bruk av lengdeskjbter i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Alle de i figurene viste bygningselementer, inklusive endeelementene har (se fig. 2 og 3) samme lengde (utstrekning i lengderetningen) 1, (maksimal)hbyde (utstekning-en i hbyderetningen) h og tverrsimensjon (tykkelse) t. Forbindelseselementene er i likhet med bygningselementene planparallelle,. samt har samme hoyde og tykkelse h resp. t som bygningselementene, men er vesentlig kortere enn disse. Bredden v på elementenes spor eller utsparinger er, med unn-tak av elementene ifolge fig. 24 og 25, den samme og noe stbrre enn elementenes tykkelse t. Bortsett fra elementene ifolge fig. 13 samt 26 - 29 og 39 - 40 har utsparingene stort én (middel)dybde d som er ca. en fjerdedel av elementenes hoyde. Avstanden a (fig. 3) fra hver elementende til det spor som ligger nærmest denne enden er konstant innbyrdes elementene.

I fig. 1, 2 og 7 vises en skjot mellom to innbyrdes like endeelementer som i sin helhet er betegnet med 1 og som overlapper hverandre både i elementenes (stort sett) felles lengderetning og i den mot denne retning vinkelrette hbyderetning. Et separat slikt endeelement 1 er vist i fig. 3•

Hvert endeelement 1 har en sluttende 2 som er beliggende ved den ene enden av bygningskonstruksjonen som elementet inngår i, og i hvilket to vesentlig rett overfor hverandre beliggende spor eller utsparinger 3 er opptatt.og som munner ut i hver sin av elementets langsgående.sidekanter og som har innbyrdes tilnærmet parallelle kanter, hvilke kanter i likhet med sporene er vesentlig vinkelrette mot elementets langsgående sidekanter. Sporene eller utsparingene 3 har som nevnt bredden v (målt mellom kantene) og dybden d (= l/4h) samt er beliggende i avstanden a fra elementets 1 ende, målt mellom denne og utsparingens 3 nærmeste kant.

Elementets 1 andre ende er en. skjbteende 4 som overlapper respektive er overlappet av en likedan skjbteende 4 på et hosliggende bygningselement, som i fig. 1 -2

er et endeelement, men som naturligvis også kan være et bygningselement 11 ifolge fig. 6..Skjbteendén 4 har med de innforte bokstavbetegnelsene hbyden h/2 og lengden (2a .+ v) samt kan tenkes å være dannet ved at et rektangel med de nevnte dimensjonene fjernes fra det ovre hbyre hjbrnet på elementet 1 i fig. 3. Midt på skjbteendéns 4 langs elementets langsgående midtlinje forlbpende kant har skjbteendén en likedan utsparing 3.

De to elementene 1 i fig. 1 og 2 er forbundet med hverandre ved hjelp av ét forbindelseselement som vist i fig. 4 og som er betegnet med 5. Forbindelseselementet 5 har lengden (2a + v) og hbyden h samt oppviser et par innbyrdes motstående utsparinger 3 som er beliggende, midt på h<y>er sin av forbindelseselementets to langsider. Forbind-' elseselementet består således av to sidedeler 7 og et liv 8 som forbinder disse sidedelene og er vesentlig H-formet. Forbindelseselementets liv 8 griper inn i den sluttede rektangulære åpning som dannes av skjbteendenes 4 sammenstilte utsparinger 3 og forbindelseselementets sidedeler 7 omslut-ter de to skjøtene under anlegg mot deres sideflater, hvorved elementene 1 har forbindelse rettlinjet og vesentlig stivt med hverandre, slik som det fremgår av fig. 7.

For å stabilisere bygningskonstruksjonen ifolge fig. 1 3 kan den ved den ene eller begge endene forsynes med et slikt støtteelement 10 som er vist i fig. 5, og som i prinsipp utgjor en på den ene siden om en horisontal senterlinje! beliggende halvdel av forbindelseselementet 5

ifolge fig. 4. Støtteelementets 10 samvirke med endeéle-mentet 1 fremgår av fig. 8.

Mellom de to endeelementene 1 i fig. 1 og 2 kan

det i bygningskonstruksjonen ifolge oppfinnelsen innfores ett eller flere slike bygningselementer som vist i fig. 6,

og som i sin helhet er betegnet med 11. Disse er,ved sine. begge ender utformet med slike skjoteender 4 som vist til hoyre i fig. 3, samt passer sammen med ovrige byggeelement-ers, inklusive endeelementenes, skjoteender.

I fig. 9-12 vises to nivåer av en annen bygningskonstruksjon ifolge oppfinnelsen, som omfatter like bygnings- og endeelementer 11 resp. 1 som i utfbrelsesformen' ifolge fig.. 1 og 2. I bygningskonstruksjonene ifolge fig. 9-12 inngår imidlertid foruten forbindelseselementet 5 ifolge fig. 4 og støtteelementet 10 ifolge fig. 5 også andre forbindelseselementer som vist separat i fig. 13 og.som er betegnet med 12. Forbindelseselementet ifolge fig. 13 oppviser en eneste utsparing 9 som er dobbelt så dyp (2 d) som utsparingene 3 samt munner ut midt på elementets 12 ene lang-side. Forbindelseselementet 12 låser ikke bygningselementer som er beliggende innen samme nivå innbyrdes i sideretningen, men muliggjør istedet påbygging eller tilslutning av ytter ligere elementer i samme nivå, idet i hbyderetningen til hverandre gresende nivåer blir låst innbyrdes i sideretningen ved hjelp av forbindelseselementet 12, slik som det fremgår av fig. 11, som viser et snitt etter linjen XI-XI

i fig. 9. Fig. 12 viser på samme måte stotte- og forbindelseselementer 10 resp. 5 ved endene av bygningskonstruksjonene ifolge fig. 9 og 10. Som det spesielt fremgår .av fig. 12 benyttes to speilvendte støtteelementer ved hver ende av bygningskonstruksjonen ifolge fig. 9 og 10.

Såvel låsing i sideretningen som påbygging i hbyden muliggjøres ved hjelp av H-formede forbindelseselementer ifolge fig..40.

Fig. 14, 15 og 16 viser i sideriss hver sin modifikasjon 4a, 4b resp. 4c av skjbteendén på et ende- eller bygningselement 1 resp. 11.

I fig. 17 - 22 vises to nivåer i en ifolge oppfinnelsen utfort, modifisert bygningskonstruksjon i hvilken tilgrensende bygningselementer overlapper hverandre både i lengde- og tverretningen.

Bygningskonstruksjonene ifolge fig. 17- 22 omfatter bygningselementer 13 ifolge fig. 23, forbindelseselementer 14 ifblge fig. 24 og støtteelementer 15 ifolge fig. 25, samt forbindelseselementer 5 ifolge fig. 4 hvilke sistnevnte er benyttet i stabiliserende byemed ved bygnings-konstruksjonens begge ender for å fylle ut en ellers opp-stående luke. Bygningselementet 13 har ved begge sine slutt-eller skjoteender samme utforming som endeelementet 1 har ved sin sluttende 2.

Forbindelseselementene 14 ifolge fig. 24 er H-formede i likhet med forbindelseselementene 5, samt har utsparinger 16 som stort sett er dobbelt så brede som utsparingene 3, dvs. tilnærmet lik 2 v. På grunn av dette får forbindelseselementene 14 lengden (2a + 2v).

Støtteelementet 15 stemmer, overens med stbtteele-mentet 10 i fig. 5, men har en dobbelt så stor utsparing 16 som dette, samt utgjor den på den ene siden av en med ele mentets langsgående sidekanter parallell' senterlinje beliggende halvdel av forbindelseselementet 14 ifb'lge fig. 24»

Slik som det tydelig fremgår av fig. 19 og 20, som viser forenklede horisontalsnitt gjennom den ovre resp. nedre bygningskonstruksjonen i fig. 17, overlapper bygningselementets 13 skjoteender hverandre med stort sett direkte innbyrdes berbring mellom\sine mot hverandre vendende sideflater på grunn av at utsparingenes 16 bredde 2 v bare er ubetydelig stbrre enn endenes 4 sammenlagte tykkelse 2 t. Denne bredde er overdrevet vesentlig i fig. 19 og 20 for at disse skal bli tydeligere. Bortsett fra de steder der bygningselementenes 13 ender overlapper hverandre eller et element 5, omfatter bygningskonstruksjonen ifblge fig. 17 - 22 et eneste sjikt, idet imidlertid annet hvert element 13 i både horisontal og vertikal retning ligger i et annet vertikalplan enn de bvrige elementer 13, som ligger i et felles plan som er parallelt med og beliggende umiddelbart inntil det fbrstnevnte vertikalplan.

Endeoverlappingen forekommer også i utfbrelsesformen ifblge fig. 26 som forestiller et tverrsnitt gjennom et par på forskjellige nivåer beliggende bygningselementers 13 begge innbyrdes motsatte ender som ligger an mot hverandre innen skjote- eller overlappingsområdet, og ved hjelp av et forbindelseselement 18 som forbinder bygningselementet 18, vist i et planriss i fig. 27.

Dette forbindelseselementet 18 er også vesentlig H-formet, samt har spor 19 som har samme bredde som sporene 3, men har stbrre dybde enn sporene 3 og 16 og hvis innbyrdes parallelle kanter danner en fra 90° avvikende vinkel med forbindelseselementets to sidekanter. Hvert spor 19 har en kant som ligger vesentlig i samme plan som en av det motstående sporets kanter. Under forutsetning av at forbindelseselementet 18 monteres med sin hbyderetning loddrett, kom^mer bygningselementets plan til å danne en spiss vinkel mot vertikalplanet, slik som det fremgår av fig. 26. Den skjematisk i fig. 18 antydede utfbrelsesformen gir ikke en tett vegg eller panel, men en bygningskonstruksjon der bygningselementene 13 alternerer med åpninger som er beliggende ved siden av samt over og under elementene 13 i et sjakkbrett-mbnster. Forbindelseselementet 18 kan også benyttes for montering av. weatherboard.

I fig. ,28 vises i planriss et for utfbrelsesformen ifblge fig. 26 beregnet stbttelement 20 som utgjor en halvdel av forbindelseselementet 18.

I fig. 29 vises et modifisert bygningselement 22 som kan benyttes i utfbrelsesformen ifblge fig..26 i stedet for elementet 13.

Den i fig. 30 - 36 viste bygningskonstruksjonen stemmer i prinsippet overens med den som er vist i fig. 17 - 22, bortsett fra at det tilgrensende bygningselementet er an-ordnet med mellomrom i tverretningen ved sine skjoteender i stedet for å ligge an mot hverandre ved denne ende. Disse mellomrom oppnås ved at utsparingene 16 med bredden 2 v i forbindelseselementet 14 ifblge fig. 24 erstattes med to i avstand fra hverandre beliggende utsparinger 3 med bredden v i forbindelseselementet 24 ifblge fig. 37, hvilket anvendes i utfbrelsesformen ifblge fig. 30 - 36 der også støtteelementer 25 ifblge fig. 38 samt som utfylning tjen-ende forbindelseselementer 5 ifblge fig..4 inngår. Som det fremgår av fig. 37 har forbindelseselementet 24 form av en dobbeltkam med tre par tenner, og kan også betraktes som to sammenhengende H-elementer med en felles midtdel. Det i

fig. 38 viste støtteelementet 25 utgjor en av en symmetri-linje begrenset halvdel av forbindelseselementet 24 ifblge . fig. 37.

Ved en sammenligning mellom bygningskonstruksjonen ifblge. fig. 17 - 22. på den ene siden og den ifblge fig. 30 - 36 på den annen side ser man at disse er vesentlig.like innbyrdes og at den vesentligste forskjellen ligger i at den fbrste er tettere enn den andre.

I fig. 39 vises en. ifblge fig. 27 modifisert ut- fbrelsesform 26 av forbindelseselementet" 24 ifblge fig. 37»

Som det fremgår av det ovenstående kan det frem-stilles et.praktisk talt uendelig antall forskjellige, bygningskonstruksjoner på basis av de forskjellige elementene ifblge oppfinnelsen.

De ovenfor beskrevne og på tegningene viste ut-fbrelsesformene er således å betrakte bare som ikke begrensende eksempler: og kan med hensyn til detaljer og dimen-sjoner modifiseres innenfor rammen for de etterfølgende patentkrav. Spesielt kan nye utfbrelsesformer som også om-fattes av oppfinnelsestanken skapes ved kombinasjon av detaljer, som er hentet fra forskjellige av de ovenfor beskrevne utfbrelsesformer. Spesielt kan■'forbindelseselementer ifblge fig. 13 og 40 benyttes i kombinasjon med bygningselementer ifblge fig. 3 og/eller 6 i samme, bygningskonstruksjon.

Claims (17)

1. Langstrakt bygningskonstruksjon som omfatter flere massive, vesentlig planparallelle bygningselementer (ly 11,

13, 22) som har fire vesentlig parallelle kanter og som hver har en lengderetning, en mot denne vinkelrett hbyderetning og en mot nevnte to retninger vinkelrett tykkelsesdimeh-sjon og som er sammenfbyd med hverandre ved minst én av sine ender på en slik måte at hvert bygningselements lengderetning vesentlig faller sammen med de bvrige bygningselementenes lengderetning, og tilgrensende bygningselementer overlapper hverandre ved sine nevnte ender (skjoteender) (4, 4a., 4b, 4c) både i sin felles lengderetning og i hbyderetningen eller den mot trykkelsesdimensjonen svarende tverretningen, idet bygningselementene innen sine hverandre overlappende skjoteender er forsynt med utsparinger (3, 3a, 19) som kom-pletterer hverandre og som fortrinnsvis er kongruente,karakterisert vedat utsparingene (3, 3a, 19) strekker seg i det vesentlige i hbyderetningen, samt at bygningselementenes skjoteender (4, 4a, 4b, 4c) er sammenfbyd med hverandre ved hjelp av i det vesentlige planparallelle, mot lengderetningen vesentlig vinkelrette, forbindelseselementer (5, 12, 14, 18, 22) som har omtrent samme tykkelse og utstrekning i hbyderetningen som bygningselementene, samt er vesentlig kortere enn disse samt griper inn i nevnte utsparinger (3, 3a, 19) og derved forhindrer innbyrdes forskyvning av bygningselementene (1;, 11, 13, 22) i lengderetningen, og at forbindelseselementene selv.oppviser en eller flere utsparinger (3, ,..9, 16, 19) i hvilke inntil sine respektive utsparinger beliggende områder av de hverandre overlappende skjbteendene (4, 4a, 4b, 4c) inngriper, og som derved forhindrer innbyrdes forskyvning av byggeelementene i tverretnirigen.

2. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1 med hverandre i lengde- og hbyderetningene overlappende bygningselementer,karakterisert vedat bygningselementenes hverandre overlappende skjoteender (4) har halvparten så stor utstrekning i hbyderetningen som den gjenstående delen av de respektive bygningselementer (11) på grunn av at en i et planriss rektangulær bit av minst én av de respektive bygningselementenes ender fjernes eller utelates, samt at utsparingene (3) har omtrent halvparten så stor dybde som skjbteendenes (4) utstrekning i hbyderetningen og munner ut vesentlig midt på med bygningsélementets lengderetning parallelle kant som dannes ved fjerning av nevnte rektangulære endestykke (fig. 6).

3. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1 med hverandre i lengde- og hbyderetningene overlappende bygningselementer,karakterisert vedat bygningselementenes skjoteender (4b) som overlapper hverandre har halvparten så stor utstrekning i hbyderetningen som den gjenstående delen av de respektive bygningselementer på grunn av at en i planriss rektangulær bit av bygningsélementets skjbteende fjernes eller utelates, samt at utsparingen (3) har omtrent halvdelen så stor dybde som skjbteendens (4b) utstrekning, i hbyderetningen og munner vesentlig ut midt på den av skjbteendens kanter som samtidig utgjor én av bygningsélementets parallelle sidekanter (fig. 15).

4. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1, med hverandre i lengde- og hbyderetningene overlappende bygningselementer,karakterisertvedat bygningselementenes skjoteender (4c) har en til null vesentlig lineært minsk-ende utstrekning i hbyden,på grunn av at en planriss tri-angulær del av minst én av de respektive bygningseleménters ender er. fjernet eller utelatt, samt at utsparingene (3) har omtrent fjerdedelen så.stor dybde som bygningselementenes maksimale utstrekning i hbyderetningen og. munner vesentlig ut midt på den skråkanten som dannes ved fjerning av den triangulære endedel, og som motsvarer den triangulære delens lengste side (fig. 14).

5. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1, med hverandre i lengde- og hbyderetningen overlappende bygningselementer,karakterisertvedat bygningselementenes skjoteender (4c) har en til null vesentlig.lineært minsk-ende utstrekning i hbyderetningen på grunn av at et i plan-risset triangulært stykke av skjbteendén fjernes eller er utelatt, samt at utsparingen (3) har omtrent fjerdedelen så stor dybde som bygningsélementets maksimale utstrekning i hbyderetningen og munner ut i bygningsélementets med lengderetningen parallelle sidekant vesentlig rett overfor sentrum av den skrå kanten som dannes ved fjerning av nevnte triangulære endestykke og som motsvarer det triangulære stykkets lengste side (fig. 16)..

6. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1,karakterisert vedat bygningselementene (11) ved sine ot ender er utformet med skjoteender (4, 4a, 4b, 4c) ifblge et av kravene fra 2-5, idet de utelatte eller fjernede rektangulære respektive triangulære bitene er diagonalt beliggende (f.eks. fig. 6).

7. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1,karakterisert vedat den omfatter ved bygningskonstruk-sjonens ender beliggende endeelementer som hvert har en ifblge ett eller flere av kravene fra 2 - 5 utforte skjoteender (4, 4a, 4b, 4c) og hvis motsatte ende (2) oppviser et par rett overfor hverandre beliggende utsparinger (3), som har omtrent fjerdedelen så stor utstrekning i hbyderetningen som endeelementet og som munner ut i hver sin av dettes med lengderetningen parallelle sidekanter (f.eks.' fig. 3)•

8. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1 med hverandre i tverretningen overlappende bygningselementer,karakterisert vedat bygningselementene (13) ved hver av sine ender oppviser et par i hbyden rett overfor hverandre beliggende utsparinger (3) som munner ut i hver sin av bygningsélementets to med lengderetningen parallelle sidekanter og hvis dybde er omtrent en fjerdedel av bygningselementets utstrekning i hbyderetningen (fig. 23).

9. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1,karakterisert vedat i det minste en. del av forbind elseselementene (5, 14, 18) oppviser ot utsparinger (3>16, 19) som er beliggende vesentlig rett overfor hverandre og munner ut omtrent midt på hver sin av forbindelseselementets i.forhold til hbyderetningen vesentlig vinkelrette sidekanter, hvorved disse forbindelseselementer får omtrent H-form (fig. 4,. 24, 27).

10. Bygningskonstruksjon ifolge krav 9,karakterisert vedforbindelseselementenes (5, 18) utsparingers (3, 19) bredde mellom de innbyrdes parallelle kantene er omtrent, lik byggeelementenes tykkelse (fig. 4,

27).

11. Bygningskonstruksjon ifolge krav 9,karakterisert vedat de parallelle kantene for forbindelseselementenes (5, 14) utsparinger (3, 16) er omtrent parallelle med hbyderetningen (fig. 4, 24).

12.. Bygningskonstruksjon ifblge krav 9,karakterisert vedat de parallelle kantene på forbindelseselementenes (18) utsparinger er omtrent parallelle innbyrdes og danner en spiss vinkel méd hbyderetningen, idet bygningselementene fortrinnsvis overlapper hverandre i tverretningen (fig. 27).

13. Bygningskonstruksjon ifblge krav 9,karakterisert vedat forbindelseselementenes (5, 14) utsparingers (3, 16) dybde er omtrent lik en fjerdedel av bygningselementenes hoyde (h) (fig. 4, 24).

14. Bygningskonstruksjon ifblge krav 9.,karakterisert, v e d at den ene av forbindelseselementenes utsparingers (3) dybde er omtrent lik en fjerdedel av bygningselementenes hoyde (h), og at den andre utsparingens (9) dybde er omtrent lik halvparten av bygningsélementets hoyde (fig. 40).

15* Bygningskonstruksjon ifblge krav 9,karakterisertv e " å at forbindelseselementets (14) utsparingers (16) bredde mellom de innbyrdes parallelle kantene er omtrent lik bygningsélementets dobbelte tykkelse (t), idet fortrinnsvis tilgrensende bygningselementer med direkte innbyrdes kontakt overlapper hverandre i'tverretningen (fig. 24).

16. Bygningskonstruksjon ifolge krav 1,karakterisert vedat i det minste en del av forbindelseselementene (24; 26) oppviser to par symmetrisk anord-nede utsparinger (3; 3, 19) som innen hvert par er beliggende vesentlig rett overfor hverandre og munner ut omtrent i hver sin av forbindelseselementenes (24; 26) til hbyderetningen vesentlig vinkelrette sidekanter, i en av stand fra forbindelseselementets nevnte ende som er omtrent en tredjedel av forbindelseselementets lengde, idet disse forbindelseselementer omtrent får formen av en dobbelt H med en for de to H-er felles midtdel, idet hosliggende bygningselementer overlapper hverandre i tverretning en uten å beror hverandre innbyrdes (fig. 37, 39).

17. Bygningskonstruksjon ifblge krav 1,karakterisert vedat i det minste en del av forbindelseselementene (12) oppviser en med hbyderetningen vesentlig parallell utsparing (9), som har en med bygningsélementets tykkelse overensstemmende bredde mellom sine kanter, og en dybde som er omtrent lik bygningsélementets halve hoyde og som munner omtrent ut midt på én av forbindelseselementets sidekanter (fig. 13).