NO783337L - Anordning ved takrenne. - Google Patents

Description

Anordning ved takrenner.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved takrenner i tak med fall mot rennenes sider, idet rennene har utløp i form av brønner og åpninger.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem

til en takrenne av nevnte type, hvorved det muliggjøres opp-bygning av en takrenne som oppfyller de spesielle krav ved et tak med hensyn til antall utløpsbrønner, overløp osv. Videre er det et formål å komme frem til en takrenne som- kan repareres uten at derfor hele takrennen må demonteres. Takrennen i henhold til oppfinnelsen gir også en enkel mulighet til nøyaktig horisontal anbringelse, uavhengig av eventuelle høydeforskjeller i takets bærende konstruksjon. Med høyde-forskjeller menes her de små variasjoner som kan forekomme i høydenivå fra takstol til takstol, innen de tillatte byggetoleranser. Videre kan det med oppfinnelsen ved hjelp av enkle midler sikres at det ikke skjer noen isdannelse ved rennens kanter.

For oppnåelse av disse formål omfatter oppfinnelsen de trekk som er angitt i de etterfølgende patentkrav.

I det følgende skal beskrives en utførelsesform for oppfinnelsen, under henvisning til de<1>vedføyde tegninger. Fig. 1, 2 og 3 viser, sett fra siden,' tre forskjellige typer renneseksjoner som kan sammenbygges i passende kombinasjon og passende antall for å danne en hel renne. Fig. 4 viser i forstørret målestokk et tverrsnitt av en renneseksjon i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 viser midler for å sammenkoble to renneseksjoner ende mot ende. Fig. 6 viser i tverrsnitt en forankringsprofil beregnet for montering av renneseksjonene, mens fig. 7 viser forankringsprofilen sett fra siden. Fig. 5 - 7 er også i større målestokk enn fig. 1 - 3. Fig. 8 viser i perspektiv et takbjelke-lag med renner i henhold til oppfinnelsen.

Oppfinnelsen angår således takrenner som monteres på et tak som har fall i retning mot rennen, og rennen leder vannet via utløpsbrønner og eventuelle andre åpninger ved rennens ende ved bygningens vegg.Avløpsledningene fra utløpsbrønnene kan ledes nedover gjennom bygningen eller på annen måte. I den følgende beskrivelse av oppfinnelsen, under henvisning til tegningene, forutsettes at takrennen er montert i taket til bygningen på i og for seg konvensjonell måte.

I henhold til oppfinnelsesideen omfatter takrennene flere renneseksjoner. Med takrenne menes herved en renne som for-løper fra en side av bygningen til den annen side. Hver takrenne omfatter flere typer seksjoner, og de forskjellige seksjoner er vist i fig. 1-3. Således viser fig. 1 en ytterseksjon av takrennen, dvs. den seksjon som har sin ende be-liggende ved bygningens ende. Den venstre ende av seksjonen i henhold til fig. 1 forutsettes å ligge ved bygningens ende. Renneseksjonen 1 har således en utstrekning i lengderetningen som gjør at den kan håndteres, og har i tverrsnitt form av en oppover åpen U, slik som vist i forstørret målestokk i fig. 4. Seksjonen 1 har således en bunn 2, sider 3 og øvre kanter brettet til en flens 4. Seksjonene sammenføyes etter hverandre ved hjelp av gummimansjetter og rørklemmer som omslutter stusser 5, hvilke rager ut fra endeveggen på hver renneseksjon. Forbindelsen mellom stussene er vist i fig. 5, og skal i det følgende beskrives nærmere. Rørstussenes gjennomstrømningsareal kan f.eks. være 20 liter pr. sekund når vannstanden i seksjonen er 20 cm. Det er således fri gjennomstrømning fra seksjon til seksjon, og seksjonene er montert i horisontal stilling. Utløpene fra seksjonen 1 er anordnet i form av en utløpsbrønn 6 med en utstrømningskant som ligger på nivå med seksjonens bunn 2 . En ytterligere utløpsbrønn 7 er anordnet ved seksjonens ende, og denne ut-løpsbrønn har et forhøyet innløp i form av en forhøynings-ring 8. Når således vannivået i renneseksjonen stiger over forhøyningsringen 8, trer utløpsbrønnen 7 i funksjon. Som det fremgår av fig. 1, er renneseksjonen ved den venstre ende utstyrt med et utløp 9, og dette utløp er festet til en rør-stuss 10 på renneseksjonens endevegg. Utløpet trer i funksjon som en siste sikkerhet for at ikke rennen skal flomme over. Dimensjoneringene er slik at normalt bare utløps-brønnene 6 og 7 besørger bortledning av regnvannet. Under kantflensene 4 og i hele lengden av renneseksjonene er an-bragt rør 12, som rager ut fra renneseksjonenes ender omtrent like meget som rørstussene 5. Renneseksjonen 1 behøver imidlertid ikke å være forsynt med en utragende ende av røret 12., idet denne seksjon utgjør enden av selve rennen.

I fig. 2 er vist en mellomliggende type renneseksjon 11 . Denne renneseksjon skiller seg fra renneseksjonen 1 ved at den i begge ender skal kunne sammenkobles med inntilliggende renneseksjoner, og den har således likt utformede rørstusser 5 ved hver endevegg, og.videre rager rørene 12 like langt ut fra begge endeveggene. Ved midten av renneseksjonen er anordnet en utløpsbrønn 6, og utløpskanten for denne ligger i plan med bunnen 2 av renneseksjonen 11. Antall renneseksjoner

II som danner rennen avhenger av rennens totale lengde og det takareal som vann skal ledes bort fra, samt den regnmengde

som har ligget til grunn for dimensjoneringen på stedet der bygningen ligger. Større takareal og større regnmengde krever således flere utløpsbrønner 6 og flere renneseksjoner 11.

I fig. 3 er vist en tredje type renneseksjon 13, og denne skiller seg fra de øvrige renneseksjoner, og særlig fra seksjonen 11, bare ved at den ikke har noen utløpsbrønn 6..Ved hjelp av renneseksjonene 11 og 13 tilpasses det nødvendige antall utløpsbrønner 6.

Renneseksjonene 1, 11 og 13 monteres således i passende antall etter hverandre, og de kan på en enkel måte skilles fra hverandre, slik at dersom en renneseksjon går i stykker, kan denne erstattes uten at derfor hele rennen må demonteres. Renneseksjonen 1 utgjør endeseksjon til rennen, det vil si rennens venstre ende slik som vist, og en renneseksjon som er snudd i forhold til den viste renneseksjon 1 anbringes ved rennens høyre ende. Renneseksjonene 11 og 13 anordnes i passende antall langs rennens utstrekning mellom to renneseksjoner 1, dvs. mellom renneseksjonen 1 og en tilsvarende renneseksjon som er snudd. Alternativt kan det ved rennens ene ende anordnes en renneseksjon som har en rørstuss 5.

I fig. 5 er vist forbindelsen mellom to tilstøtende renneseksjoner. De to rørstussene 5 anordnes således mot hverandre, og en gummimansjett 14 skyves over rørstussene. Gummimansjetten trykkes mot rørstussene 5 ved hjelp av en konvensjonell rør-klemme 15.

Hver rørseksjon ligger med sine ender mot en underliggende

del av taket, dvs. en takstol eller takbjelke, ved hjelp av en forankringsprofil 16 som er felles for to tilstøtende ender av to renneseksjoner. Forankringsprofilen er vist i fig. 6, og har i prinsippet samme tverrsnittsform som renneseksjonene. Forankringsprofilen har imidlertid noe større bredde, slik

at renneseksjonene kan legges ned i forankringsprofilen. For-ankr ingsprofilen omfatter således en bunndel 17 og sider 18. Sidene 18 er, som vist i fig. 7, utformet med flere rader hull i forskjellige høydenivåer, for at montering av forankringsprofilen skal kunne tilpasses hver ende av de respektive renneseksjoner, slik at det oppnås passende høyde for en ende av renneseksjonen i forhold til dens annen ende og i forhold til den understøttende del av det underliggende tak. Renneseksjonen skal således ligge horisontalt, men med de gjeldende byggetoleranser kan ikke dette oppnås dersom det ikke kompenseres for tillatt forskjell i f.eks. høydenivå for de forskjellige

takstoler eller takbjelker. Sammenkobling mellom forankringsprofilen 16 og renneseksjonen skjer ved hjelp av skruer.

Hver renneseksjon har en kant 19 som rager ut fra seksjonens sider 3, og i disse kanter finnes minst et hull 20. For å

få.passende høyde for renneseksjonen, dvs. horisontal- stilling, forbindes hullet 20 med et passende hull 21 i siden 18 'på forankringsprofilen 16. Ved at hullene 21 er anordnet i flere rader og i forskjellige høydenivåer, kan oppnås en meget nøy-aktig innstilling av høyden for renneseksjonene i forhold til taket. Forankringsprofilens underside 17 ligger således mot en takbjelke eller takstol eller annen fast del av taket.

I fig. 5 er rørene 12 ikke vist, men disse fremgår av fig. 4. Som det fremgår av fig. 1-3, og som nevnt i det foregående, rager rørene 12 ut fra renneseksjonenes endevegger omtrent like langt som rørstussene 5. Tilstøtende rør 12 kan sammenkobles på passende måte, hvilket ikke utgjør noen del av den foreliggende oppfinnelse. I rørene 12 innføres varme-kabler, for å kunne varme opp renneseksjonene i området ved de øvre kanter. Det har nemlig vist seg at ved en viss sne-dybde skjer en slik isolering av taket at underliggende varme trenger opp så meget at sneen på taket smelter i nær-heten av rennen, men derimot blir ikke selve rennen tilstrekkelig oppvarmet. Når derfor vannet strømmer ned mot takrennen og det er minusgrader ute, inntreffer isdannelse ved tak-rennens øvre kanter, og til slutt kan det bygges opp en så stor mengde is at vannet ikke strømmer ned i takrennen, men blir liggende igjen på taket, og kan suges ned gjennom kapillar-hull eller lignende, slik at det skjer skader på grunn av fuktighet. En varmekabel som er innlagt i rørene 12 og varmer opp takrennen forhindrer isdannelse i takrennenes øvre kanter. Varmekabelen kan være styrt automatisk, slik at den f.eks. er

innkoblet i temperaturer mellom +2°C og -5°C, samt når sne-laget er f.eks. 20 cm. Styringen skjer således med et eller flere temperaturavfølende organer, og eventuelt i kombinasjon med et eller flere organer for avføling av snedybden.

Renneseksjonenes tverrsnitt kan velges i avhengighet av den aktuelle takkonstruksjon, og naturligvis også ut fra hensyn til regnintensiteten på stedet der bygningen ligger. Et passende mål er at tverrsnittet er slik valgt (høyde og bredde)

at seksjonenes lagringskapasitet i horisontal stilling og i et tidsrom av fire minutter tilsvarer to minutter dimensjonerende styrtregn. Derved sikres tilstrekkelig bortlednings-evne for renneseksjonen til de utløp i form av utløpsbrønnene 6 og 7 samt utløpet 9 som kreves i et maksimalt tilfelle.

Innen rammen av de etterfølgende patentkrav kan oppfinnelsen tenkes forandret i forhold til den ovenfor beskrevne utførelses-form. Således kan tverrsnittsformen for renneseksjonene varieres, og videre kan også formen og beliggenheten til stussene 5 være annerledes. Det kan anordnes hvilke som helst passende utløpsbrønner, og antall utløpsbrønner og renneseksjoner kan variere innen vide grenser. Ovenfor er angitt at forankringsprofilen 16 har en form som hovedsakelig tilsvarer renneseksjonenes tverrsnittsform, men dette er heller ikke nødvendig, idet det vesentlige er at forankringsprofilen har en form som er tilpasset kantdelene 19. Det skal bemerkes at en rørseksjon lett kan kobles fra rennen, ved at tilkoblingen til rørstussene 5 løses, hvoretter boltforbindelsen mellom kantene 19 og forankringsprofilens sider 18 løsgjøres. Videre må varmekabelen kobles fra mellom den renneseksjon som skal tas bort og den øvrige del av rennen.

Claims (7)

1. Anordning ved takrenne i tak med fall mot rennenes sider, hvorved rennene har utløp i form av brønner og åpninger, idet hver renne omfatter flere seksjoner som er lukket i endene og er sammenkoblet etter hverandre med fri gjennomstrømnings-forbindelse, karakterisert ved at i det minste en seksjon (1) (ytterseksjon) som slutter ved takets ytterkant er utstyrt med minst en utløpsbrønn. (6) med utløp i plan med seksjonens bunn (2), et første overløp (8) tilsluttet en annen utløpsbrønn (7) samt et annet overløp (10) i et høyere nivå, hvilket er tilsluttet et utløp (9).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at strømningsforbindelsene mellom seksjonene utgjøres av rørstusser (5) som er sammenkoblet ved hjelp av rørklemmer (15) og elastiske mansjetter (14), hvorved tilstøtende ender av to seksjoner understøttes felles av en forankringsprofil (17, 18).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at rørstussene har et gjennomstrømningsareal som gir 20 liter pr. sekund når vannstanden i tilløpsseksjonen er 20 cm.

4. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at forankringsprofilen (17, 18) har tverrsnittsform av en oppover åpen U, og at profilen og de tilstøtende seksjoners ender kan festes ved o hjelp av f.eks. en skruesammenføyning (20, 21) i flere valg-frie høyder.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverrsnittet av seksjonene (1) er slik valgt (høyde og bredde) at seksjonens lagringskapasitet i horisontal stilling i et tidsrom på 4 minutter tilsvarer 2 minutter med det dimensjonerende styrtregn.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver seksjon (1) i nær-heten av de langsgående, øvre kanter har rør (12) som kan forenes med tilsvarende rør i en tilstøtende seksjon, idet .det i rørene kan innføres en elektrisk varmekabel for å varme opp seksjonens kantområder.

7. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at forankringsprofilen (17, 18) har to sider, med flere hull i forskjellige høyder og rader, og at renneseksjonene har kanter som rager i> lengderetningen ut fra sidene og har et eller flere hull, hvorved kantene kan forenes ved hjelp av sidene i forankringsprofilen ved skrueforbiiidelse eller tilsvarende.