NO773554L - Sprederinnretning for gassformede, flytende eller pastaformede produkter samt fremgangsmaate til dens fremstilling - Google Patents

Description

"Sprederinnretning for gassformede, flytende eller pasta-

formede produkter samt fremgangsmåte til dens fremstilling"

Den foreliggende oppfinnelse angår en sprederinnretning for gassformede, flytende eller pastaformede produkter, med en beholder som omfatter en stiv kjerne, en lomme av deformerbart, men ikke-tøyelig materiale og et gummielement, med en doseringsventil og med et ytre hylster.

Innen et raskt tiltagende antall områder gjør man bruk av såkalte "sprays" for påføring av produkter i gass-, væske- eller pastaform for slike anvendelser som kroppspleie, teknisk bruk eller til og med i kjøkkenet. Imidlertid blir verden seg stadig mer bevisst den forurensning og spesielt den fare for nedbrytning av stratosfærens ozon-belte som skyldes anvendelsen av drivgasser, særlig klorofluorerte hydrokarboner (Fréon, Frigen).

På den annen side innebærer de for tiden kjente aerosoler

en viss eksplosjonsfare, som kan være såpass alvorlig at man på boksene ser nevnt forholdsregler som må tas, f.eks. å påse at en aerosol ikke blir anbragt nær en varmekilde.

Sluttelig bør aerosolboksene for å være ugjennomtrengelige for drivgassen være av metall, glass m.v., som har større anskaffelsespris og vekt enn f.eks. plastmateriale og krever mer energi til fremstillingen.

Ennvidere finnes der mange produkter som ikke kan spres i form av "sprays", da de ikke er forlikelige med en gass. På den annen side lider de i eksisterende emballasjer av oksydasjon, f.eks. i tilfellet av næringsmidler, kosmetika, farmasøytika og visse tekniske produkter.

For å overvinne alle disse problemer har der allerede vært foreslått et stort antall sprederinnretninger hvor der ikke brukes drivgass. Men ingen av disse kjente løsninger har kunnet finne innpass på markedet i noen grad av betydning,siden de alle er beheftet med mer eller mindre alvorlige ulemper.

Dette gjelder blant annet også den løsning som er beskrevet

i U.S. patent 566 282, som 18. august 1896 ble meddelt John J. Balley Jr., og hvor der for første gang nevnes en anvendelse av gummi som kraftopplagrer i en forstøver. Her foreligger den vesentlige ulempe at produktet som befinner seg i beholderen og skal drives ut,er i kontakt med gummien, noe som begrenser anvendelsen sterkt, siden gummien er kjemisk ustabil i kontakt med. mange slags produkter. Videre er den ikke tett overfor luftens oksygen, for plantesporer og for bakterier. Hertil kommer at denne forstøver ikke gjør det mulig å drive ut det magasinerte produkt fullstendig,for i gummiblæren vil der alltid være tilbake et restvolum som ikke kan drives ut. Enda en ulempe ved den nevnte løsning er at hverken utvidelsen eller sammentrekningen av gummiblæren kan kontrolleres,og blæren kan anta de forskjelligste former som kan være gunstige eller ugunstige for maksimal utdrivning av det inneholdte produkt.

U.S. patent 821 875, meddelt George M. Kneuper 29. mai 1906, beskriver anordninger til å tømme beholdere og benytter likeledes en utvidbar pose, som imidlertid tøyes på en kjerne som strekker seg i beholderen og er bestemt til å holde den utvidbare sekk tøyet til stadighet og holde den i beholderens akse. På denne måte løser man delvis problemet med maksimal utdrivning av produktet,

om enn ikke helt. På den annen side er alle de problemer som skyldes anvendelsen av en gummibeholder, uløst ved denne sprederinnretning.

U.S. patent 2 738 227,meddelt G.W. Havens 13. mars 1956,

tar opp igjen tankene fra de to nevnte patenter for å gi anvisning på en innretning til å drive ut en væske i form av "spray". Til dette formål blir. der foreslått en kjerne som er gjennomhullet på mange steder for å la væsken passere, idet denne drives ut under kontraksjonsvirkningen av en gummiblære. Det sier seg selv at denne anordning likeledes har ulempen av å gi et tap av produkt ved ufullstendig utdrivning, et tap som blir større jo større diameter kjernen har. Og hvis man benytter naturgummi i blæren, blir dens bruk, som allerede omtalt, begrenset til et relativt fåtall produkter, og hvis man ikke tar hensyn til det ved valg av

kjernens diameter, konstaterer man et ytterligere tap av produkt forårsaket av en blivende deformasjon av gummien, i tillegg til det førstnevnte.

Tallrike andre patenter, særlig U.S. patent 2 823 953, meddelt J. R. George 18. februar 1958, 3 240 399 meddelt N. W. Frandeen 15. mars 1966, 3 361 303 meddelt C. Jacuzzi 2. januar 1968, 3 672 543 meddelt Plant Industries, Inc. 27. juni 1972 samt 3 796 356 meddelt Plant Industries, Inc. 12. mars 1974, beskriver forskjellige varianter av sprederinnretninger som benytter blærer av elastisk materiale med eller uten kjerne,anbragt i hylstre og forsynt med ventiler. Imidlertid beskriver ingen av patent-skriftene noen spreder som er tett overfor luftens oksygen, sporer og bakterier og er uømfintlig overfor det oppbevarte produkt. Videre tillater ingen av de løsninger som er foreslått i patent-skriftene, noen så meget som tilnærmet lineær utdrivning av innholdet under hele varigheten av operasjonen og for hele produktet. Hertil kommer at ingen av de nevnte publikasjoner beskriver noen innretning som har en doseringsventil som gjør det mulig å oppnå en produkttåke med bitte små dråper ved det trykk hvormed produktet kan drives ut av slike spredere.

Dette er likeledes tilfelle med den løsning som er beskrevet i tysk patentsøknad 24 42 328, offentliggjort 6. mars 1975 og tilhørende Alza Corp., hvor der nevnes en blære av kunstgummi, hvis innerflate kan være forsynt med et gummilag som likeledes er elastisk, men motstår angrep av produktene på blæren. For andre produkter blir der foreslått en sammenfoldbar, syntetisk innvendig blære, f.eks. av mylar.

En blære av kunstgummi av typen butyl, nitril eller silikon viser et meget betydelig tap av produkt som følge av ufullstendig utdrivning, fordi kunstgummiene har meget liten blivende elastisitet og allerede etter noen timer under spenning blir blivende deformert, slik at der inntrer et tap av produkt på over 50%.

Videre er en mylar-folie som omtalt ikke tett, og en lomme vil bare kunne, tildannes ved sveising av polyeten mot polyeten,

noe som gjør det nødvendig å anbringe aluminiumlaget på utsiden av blæren i direkte kontakt med det elastiske materiale. Imidlertid blir aluminiumlaget - medmindre det likeledes blir myket på

utsiden, men da dreier det seg ikke lenger om mylar -

ødelagt under den voldsomme virkning av friksjonen mellom aluminium og elastisk materiale såvel under fyllingen som under utdrivningen av produktet, så den tilsiktede ugjennomtrengelighet av lommen blir ødelagt, idet polyeten alene ikke er ugjennomtrengelig .

Å anvende en lomme av elastisk materiale inneholdende et produkt under trykk er ikke nytt. Den foreliggende oppfinner har oppnådd patenter i et tyve-tall land (blant annet Tyskland, USA, Japan) vedrørende gjenstanden for sveitsisk patent nr. 484 678,søkt 27. juni 1966 og publisert 24. august 1968, hvor en slik lomme er beskrevet. Ennvidere er innretninger som benytter en lomme av plastmateriale sammentrykket av fjærer, beskrevet og vist i fotografier i 1969 i "Lehrbuch und Atlas der Angiologie" av professor A. Kappert, Editions Hans Huber, Bern. Disse utførelser, som er brukbare for sine formål, har ulempene å være gjennom-trengelige for aromastoffer og visse spirer, noe som begrenser deres anvendelse.

I motsetning til de ovennevnte patentskrifter, som beskriver en blære eller lomme av elastisk materiale som middel til å lagre den nødvendige energi for utdrivningen, beskriver tysk patent-søknad 26 49 722,offentliggjort 5. mai 1977 i navnet E. I. du

Pont de Nemours&Co., en elastisk trådduk dannet ved vevning, knytning, hekling eller en vilkårlig annen metode ut fra fibre eller tråder av elastomer sammen med tråder av naturgummi.

Duken kan anta forskjellige former, blant annet som flat slange. Velger man denne form for slange, behøves imidlertid anordninger til å lukke dens frie ende for å unngå at den stiger langs den innvendige lomme,eller at denne innvendige lomme, hvis den er av gummi, vider seg ut aksialt og trekker seg ut av slangen. Dette kan man utelukke ved hjelp av en kjerne, som fremfor alt tjener til å hindre slangen i å forskyve seg aksialt i retning mot ventilen, hvilket krever at slangen blir lukket ved sin frie ende for å støte mot kjernen.

I dette tilfelle kan kjernen bare benyttes med en innvendig blære av elastomer som har robust bunn for å unngå gjennomhullning av blæren under trykket fra slangen, idet en blære av plastmateriale ikke ville unngå å bli gjennomhullet, noe erfaringen har

vist ved mange anledninger.

De forskjellige nevnte patentskrifter og mange andre publikasjoner viser hvor komplisert det blir å anvende et elastisk materiale som opplagrende element for kraften til å drive ut et produkt fra en beholder enten i form av "spray" eller ved hvilken som helst annen form for utdrivning. Man kan fastslå at der har vært foreslått tallrike løsninger på de problemer som er oppregnet ovenfor, men at alle må forkastes av forskjellige grunner, som for høy anskaffelsespris, for komplisert og vanskelig automatiserbar produksjon, anvendelse av materialer som er uskikket for den tilsiktede anvendelse, ikke-lineær utstrømning samt utilstrekkelig granulometri med for store dråper.

Foruten sprederinnretninger av den ovenfor beskrevne type uten drivgass,men med et element, av gummi eller kunststoff som nødvendig energikilde for utdrivning av produktet fra beholderen, er der også kjent forstøvere. Denne form for sprederinnretning er ikke anvendelig for alle slags produkter,for på grunn av pumpen presser man omgivende luft og dermed oksygen inn i beholderen, noe som bare kan aksepteres for produkter som er uømfintlige for oksydasjon. Ennvidere må innretninger av denne art,som betegnes som forstøvere, ha en viss form for ytre hylster og en uvant håndteringsmåte for brukere av konvensjonelle "sprays". De vil derfor ikke bli tatt i betraktning i den foreliggende forbindelse.

Den ovenstående redegjørelse viser hvilke vanskeligheter

man støter på når man søker en fullgod erstatning for den konvensjonelle aerosolboks. Disse tekniske vanskeligheter, som delvis skyldes uheldig valg av materialer og arbeidsprinsipp, blir ytterligere øket ved det forhold at man, for å kunne realisere en fullgod og tilfredsstillende sprederinnretning som arbeider uten drivgass, også må ta hensyn til de betingelser som vil bli angitt i det følgende.

Teknikkens stadium viser at anvendelsen av en gummiblære

til å lagre et produkt og samtidig i sin vegg å lagre den kraft som skal til for å drive produktet ut,ikke er gjennomførlig, siden den eneste gummi som er i stand til å levere en mest mulig lineær utdrivningskraft, er en mest mulig naturlig gummi. Og som omtalt foran er en slik gummi ikke stabil, d.v.s. at den ikke er motstands-dyktig overfor alle produkter av interesse. Det kommer derfor ikke

på tale å bruke den som blære til å inneholde produktene. Derimot har den alle de egenskaper den behøver for å danne kraftopplagrer. Således har ren, naturlig gummi en hårdhet mellom 40 og 4 3° shore. Når man ekspanderer en slik gummi, finner man en.sone hvor motstanden er en lineær funksjon av utvidelsen. Går man ut over 400%, øker motstanden betydelig. I og med at adskillige produkter som skal forstøves,spesielt hårlakker, parfymer, insektdrepere, miljø-"sprays",krever en ytterst fin granulometri med dråpestørrelse mellom 5 og 35 mikroner, er det uunnværlig å ha til rådighet en utdrivningskraft som bare avtar svakt med utdrivningen av produktet for å unngå at produktenes dråpestørrelse tiltar, noe som ikke kan aksepteres for en hårlakk, idet det vil gi et utilstrekkelig mykt belegg, for parfymer,som kunne danne flekker på lyse klær, eller for miljø-"sprays" som, hvis de blir avgitt i for store dråper som ikke kunne fordampe raskt nok, ville skjemme møblene.

Forsøk med kunstgummier viser at deres område for akseptabel utdrivningskraft er langt mindre enn ved naturgummier. Imidlertid er dette forhold av avgjørende betydning.

Når man aksepterer bare å måtte anvende en lineær utdrivningskraft, har man interesse av å få et videst mulig lineært område, idet det tillatte volum av en sprederbeholder vil avhenge av det.

Mens således en ren naturgummi kan gi en nesten lineær utdrivningskraft mellom 400 og 50% ekspansjon, ligger det lineære kraftområde ved en kunstgummi mellom ca. 300 og 40%.

Da gummien uansett art alltid antar rørform under utvidelsen, og diameteren tiltar med utvidelsesgraden, fås en betydelig forskjell i innholdets volum om man bare vil gjøre bruk av de omtalte lineære kraftområder.

Betrakter man en sammenheng mellom relativ og absolutt ekspansjon, fås følgende volumer for samme opprinnelige diameter og lengde av slangen:

for en kunstgummi:

300% = 30 mm = 152 x 3,14 x 10 cm = 70,6 ml

og for en naturgummi:

400% = 40 mm = 202 x 3,14 x 10 cm = 125,6 ml,

altså en forskjell i innholdsvolum på omtrent 88% til fordel for naturgummi ved maksimal ekspansjon.

Et annet forhold taler til fordel for naturgummien, nemlig dens større varige elastisitet sammenholdt med en kunstgummi. Dette fører til en mindre definitiv deformasjon ved elde for naturgummi enn for kunstgummi.

Betydningen av dette er innlysende,for en stor endelig deformasjon medfører ikke bare en synkning i utdrivningskraft, men også et betydelig tap av produkt som i mangel av gummiens kontraksjonsevne ikke blir drevet ut.

Ren naturgummi har meget liten varig deformasjon, omtrent 15% etter 24 måneders utvidelse på 400%,og er således også av den grunn å foretrekke.

Imidlertid er naturgummi,som allerede nevnt,ikke stabil i kontakt med mange slags produkter og oppviser ulempen av ikke å være gjennomtrengelig.for forskjellige gasser, deriblant oksygen. Det blir derfor nødvendig å benytte et materiale som er mest mulig nøytralt og motstår flest mulig produkter,og som anbringes mellom produktet og gummien.

Valget faller først og fremst på en kunstgummi av typen butyl, nitril etc. for fremstilling av en blære som skal inneholde produktet og anbringes på innsiden av en blære av naturgummi.

Det forhold at der ikke finnes kunstgummier som er ugjennomtrengelige for aromastoffer, oksygen og visse mikroorganismer (jfr. "Modern Plastics" mars 1966, side 1414), og sprederbeholderen ifølge oppfinnelsen er bestemt til.å inneholde såvel produkter som omfatter aromastoffer eller må beskyttes mot oksydasjon,og slike som skal forbli stabile, er det ikke mulig å bruke en kunstgummi som forrådsbeholder.

Anvendelsen av folier av polyeten og polypropylen er av de samme grunner heller ikke mulig.

Anvendelsen av en laminert aluminiumfolie oppfyller alle krav til tetthet og kjemisk stabilitet, og tallrike forsøk har vist at alene anvendelsen av en folie dannet av lag av

polyester - aluminium - polyester - polyeten hvor tykkelsen av polyetenlaget fortrinnsvis utgjør omtrent 90 mikroner,er tilfredsstillende. For produkter som må steriliseres, må polyeten erstattes med polypropylen,som bedre utholder varme.

Da denne laminerte folie blir utsatt for torsjons-, friksjons- og bøyningskrefter, er det nødvendig å føye inn et lag av polyester mellom aluminiumet og polyetenet for å eliminere skjærvirkning på aluminiumet.

Man har fastslått at bunnen av en lomme oppnådd ved forsegling av en laminert aluminiumfolie,må være i ett stykke, siden det er på dette sted at presset på produktet utøves. En forsegling på dette sted holder ikke og blir revet opp.

I og med at en kunstgummi som har samme tykkelse som og kan sammenlignes med en naturgummi;leverer en større utdrivningskraft, men ikke har så gode mekaniske egenskaper som den sistnevnte, lar den seg ikke anvende som kraf topplagrer. De beste resultater, fås med ren naturgummi. Imidlertid innebærer dels dens høye pris og. dels det volum som opptas av en tykk vegg som skal gi en stor utdrivningskraft, at man vil ta hensyn til det disponible trykk ved å benytte en mest mulig tynn innervegg, f.eks. med en tykkelse av ca. 3 mm til å holde likevekt med et trykk av ca. 1,5 kp/cm 2.

Sammenlignet med de trykk som vanligvis benyttes i gassaerosoler, ca. 3-6 kp/cm<2>, må det nevnte trykk betraktes som svakt. Det gjør det nødvendig å benytte en véntil eller forstøver som er spesielt tilpasset dette trykk,og som inngår i den foreliggende oppfinnelse.

Som forklart tidligere kan man anse utdrivningskraften som praktisk talt lineær i ekspansjonsområdet for naturgummi med 45° shore mellom 400% og 50%. Det er således nødvendig å la gummien arbeide bare i dette område hvis man vil oppnå stabil utstrømning. Dette krav fører til anvendelsen av en kjerne som er plassert i lommens akse,og hvis diameter er slik at gummien, såsnart den er tøyet til denne diameter, ikke lenger kan trekke seg mere sammen. Ved denne forholdsregel er det mulig på forhånd å eliminere et

tap av produkt forårsaket av en varig økning av gummiens diameter ved elde under virkningen av en konstant utvidelse på 400% under varigheten av oppbevaringen av produktet. Allikevel har praksis vist at diameteren av kjernen ikke bare må være 50% større enn gummiens innvendige diameter, men fortrinnsvis bør utgjøre 75%,

for mot slutten av utdrivningen av produktet fra lommen av laminert aluminiumfolie byr aluminiumet,på grunn av uregelmessige folder som det danner under sammentrykningen av gummien,en mekanisk motstand mot denne sammentrykning med derav følgende minskning av utdrivnings-

kraften. Ved å stoppe kontraksjonen allerede ved 75% ekspansjon i stedenfor ved 50% kompenserer man den mekaniske motstand av foldene.

Dette krav medfører imidlertid et nytt problem: 75% utvidelse av et gummihylster med en diameter av f.eks. 8 mm tilsvarer en diameter av 14 mm for kjernen, som lommen av laminert folie dessuten er viklet eller bøyet omkring. Lar det seg gjøre å foreta innføringen uten kontraksjon av lommen, slik det vil bli beskrevet senere, kan man ikke unngå den påkjenning lommen blir utsatt for under fylling ved at dens vegg gnir mot innerveggen av gummislangen. Forsøk har vist at hverken talkum eller stivelse, men bare silikonolje er anvendelig som smøremiddel og virker tilfredsstillende. Videre har den fordelen av å spyle naturgummien. Imidlertid bevirker et slikt hylster av naturgummi,som omgir en lomme som beskrevet, en for stor påkjenning på lommen, fordi den lukkede bunn av hylsteret virker mot bunnen av lommen og skyver den mot kjernen, noe som kan føre til at der går hull på lommen.

Anvendelsen av en gummislange eliminerer dette problem og virker tilfredsstillende.

Å anvende en enkel gummislange som kraftopplagrer har også fordelen av lav fremstillingspris og muliggjør masseproduksjon,

for fremstillingen av en enkel gummislange er et rasjonelt rutine-arbeide av høy kvalitet.

En tett befestigelse av lommen og gummislangen til ventilen kan ikke skje ved høyfrekvenssveising av polyetenlaget mot et ventillegeme av samme materiale, for lommens hals, som er tilveie-bragt ved forsegling, har to riller hvor en tetning med sveising ikke lar seg oppnå. Den eneste løsning som er tilfredsstillende, består i å benytte en slange av myk kunstgummi, som anbringes mellom lommens hals og ventillegemet,og som under tilstramning for fast-spenning fyller rillene i lommen og gjør systemet tett.

Det lave trykk naturgummien leverer, krever som nevnt ovenfor en spesialventil,for ingen kjent forstøver gjør det mulig å oppnå en tilfredsstillende granulometri med dråper med diameter mellom 5 og 35 mikroner i henhold til oppfinnelsen uten at der .benyttes en gass som fordamper nesten øyeblikkelig når den får kontakt med luften.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å gi anvisning på en sprederinnretning som egner seg for gassformede, flytende eller pastaformede produkter og ikke gjør bruk av drivgass, og som løser alle de ovennevnte problemer og tar hensyn til alle de nevnte betingelser,og hvor hvert element som beholder, energilagrende element, ventil og ytterhylster er optimalt tilpasset den til-tenkte anvendelse og er utført for å samvirke perfekt med innretningens øvrige elementer. Ennvidere skal innretningen ifølge oppfinnelsen oppfylle de følgende betingelser: Innretningen skal være billig å fremstille og egne seg til automatisk montering.

De forskjellige elementer av innretningen ifølge oppfinnelsen skal kunne utføres i materialer som bare krever et minimum av omdannelsesenergi, og som er biologisk nedbrytbare eller kan destrueres uten utvikling av giftige gasser.

Sprederinnretningens beholder bør være ugjennomtrengelig

for oksygen, luft, sporer, bakterier og alle andre elementer som kunne skade innholdet. Videre bør den være konstruert for å tillate fullstendig utdrivning av det oppbevarte produkt.

Elementet til lagring av utdrivningskraften for produktet

fra beholderen bør være i stand til å sikre en regelmessig og lineær utpresning av produktet som helhet. Det bør være utført for å tåle oppbevaring i flere måneder uten noe energitap av betydning. Dets gjenværende kraft må være tilstrekkelig til fullstendig utdrivning av produktet.

Doseringsventilen skal være i stand til å gi en tilstrekkelig fin granulometri til å fremskaffe en tåke av produktet selv under ugunstige forhold med hensyn til utdrivningstrykk. Den bør heller ikke innbefatte noe metallisk element, f.eks. en fjær. Videre skal den også gjøre det mulig å lukke beholderen hermetisk for å unngå forurensning og inntørking av det oppbevarte produkt.

Sprederinnretningens ytterhylster skal gjøre det mulig å anvende et element som muliggjør indikasjon av beholderens fyllings-grad.

Sprederinnretningen som sådan skal kunne brukes på samme

måte som tradisjonelle "sprays", men fyllingen av den skal gjøres billigere og enklere.

Andre hensikter med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse hvor der henvises til tegningen, som viser endel ikke-begrensende utførelseseksempler på sprederinnretningen ifølge oppfinnelsen.

De ovennevnte hensikter med oppfinnelsen oppnås med en sprederinnretning av den innledningsvis nevnte art,karakterisertved at kjernens ytterdiameter er minst 40% større enn en kanal med to munninger, hvorav den ene befinner seg ved den ene ende av kjernen, at en av endene av kjernen danner sete for en ventil-pakning og kjernens annen ende er avrundet uten å oppvise noen vinkel, idet kjernens overflate er glatt, at kjernen er anbragt i den nevnte lomme, slik at dens avrundede ende ikke berører bunnen av lommen, at kjernen i høyde med festet for lommen på den er utstyrt med festeanordninger, at lommen er dannet ved folding av en laminert folie og påfølgende forsegling av den ikke-foldede omkrets unntagen ved strømningsåpningen, at det nevnte gummielement har form av et rør og er lenger enn lommen, slik at bunnen av denne befinner seg i det indre av røret, at der finnes organer til å presse lommens hals og det omgivende endeparti av gummirøret mot festeorganet på kjernen, og at ventilen utgjøres av det nevnte sete på kjernen, en pakning av elastisk materiale og en forstøver eller dyse.

En gunstig utførelsesform for sprederinnretningen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat forstøveren også omfatter minst to hvirvelformende avbøyningsflater, som hver bevirker en roterende bevegelse av det i lommen inneholdte produkt, og hvorav den annen avbøyningsflate adderer seg til den første med samme rotasjonsretning,og at summen av tverrsnittsarealene av de forskjellige kanaler i kjernen,i setet, i stempelet og i forstøveren avtar etterhvert som kanalene nærmer seg en utdrivningskanal hos forstøveren, samtidig som innholdet av den annen hvirvelformer er mindre enn den første, og forstøveren er av plastmateriale og bare består av to komponenter.

Oppfinnelsen vil nu bli nærmere vist ved utførelseseksempler under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser en innretning ifølge oppfinnelsen i aksialt snitt. Fig. 2 viser innretningens enkelte bestanddeler perspektivisk og trukket fra hverandre.

Fig. 3 viser perspektivisk en del av en forstøver.

Fig. 4 viser likeledes perspektivisk en del av en forstøver.

Fig. 5 er et frontoppriss av en del av en forstøver.

Fig. 6 viser avbrutt aksialsnitt av innretningen i sterkt forstørret målestokk for å anskueliggjøre dens virkemåte.

Fig. 7 viser en lomme.i oppriss.

Fig. 8 viser i oppriss og delvis i snitt befestigelsen av de forskjellige benyttede materialer. Fig. 9 viser aksialsnitt av en ventil uten bevegelige innvendige deler og med automatisk lukning i forenden.

Fig. 10 viser det samme perspektivisk.

Fig. 11 viser en fyllingsviser i stilling "full".

Fig. 12 viser det samme i stilling "tom".

Fig. 13 viser vertikalsnitt av en annen utførelsesform for en fyllingsviser.

Fig. 14 viser denne fyllingsviser i stilling "full".

Fig. 15 viser den i stilling "tom".

Fig. 16 viser i oppriss og delvis gjennomskåret en anordning til automatisk innføring av kjernen forsynt med lommen og gummi-røret. Fig. 17 viser tøyningsorganer hos innretningen ved et snitt tatt etter linjen XVII-XVII på fig. 16. Fig. 17A viser snitt etter linjen XVIIA-XVIIA på fig. 16. Fig. 18 viser aksialsnitt av en gummimansjett som inngår i innretningen. Fig. 19 viser aksialsnitt av en lukkeanordning i fravær av trykk. Fig. 20 viser aksialsnitt av en ventil utformet med lepper. Fig. 21 og 22 anskueliggjør hver sin variant av anbringelsen av lommen på kjernen. Fig. 23 viser en spesiell utførelsesform for innretningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 24 viser snitt av en annen form for ventil i lukket stilling.

Fig. 25 viser den samme ventil i åpen stilling.

Fig. 26 er et grunnriss av en gummipakning som danner tilbakeslagsventil, i lukket stilling.

Fig. 27 viser det samme i åpen stilling.

Fig. 28 viser aksialsnitt av en doseringsanordning, og

fig. 29 viser et diagram.

Fig. 1 viser snitt av en sprederinnretning ifølge oppfinnelsen, fyllt med en væske som skal forstøves. En kjerne 1 av plastmateriale setter seg sammen av to deler IA og IB. Delen IA danner en beholder med åpning oventil. Ved sin nedre ende er den eggformig avrundet. Overflaten av beholderen IA er mest mulig glatt. Dens lengde kan varieres, noe som gjør det mulig å tilpasse kjernen 1 etter kravene til en sprederinnretning, d.v.s. at kjernen 1 gjøres lenger jo større innholdet skal være ved en gitt diameter i utløpet. Det sier seg selv at diameteren vil være mindre for en sprederbeholder med et innhold på 100 ml enn for en med innhold på 1000 ml. Delen IB av kjernen 1 oppviser ved sin øvre ende et sete 5 og en sentral kanal 6, som nedentil ender i en tversgående kanal

8. Den nedre ende 8 av delen IB er lukket og passer med et parti med redusert ytterdiameter inn i enden av delen IA for dannelse av en sammenføyet kjerne 1. Nedenfor setet 5 befinner seg ribber 9

og 10 og en pakning 11 bestående av et slangestykke av kunstgummi av typen nitril, d.v.s. ét sammentrykkbart kunststoff som, når det får kontakt med produktet 12, hverken angripes av eller angriper dette. Pakningen 11 skaffer tetning mot en lomme 13, som utgjøres av et laminert aluminiumfolie, fortrinnsvis bestående av fire lag, nemlig: polyester - aluminium - polyester - og polyeten eller polypropylen, hvorav det siste kommer i kontakt med produktet 12. Polypropylen vil kunne foretrekkes på grunn av sin bedre varmefasthet hvis produktet 12 skal steriliseres i autoklav. Lommen 13 dannes ved forsegling av et aluminiumlaminat-folie som foldes nedentil langs en linje 14 og forsegles langs et randparti 15, som det fremgår av fig. 2 og 7. Ved .halsen 16 er lommen 13 utformet med en rekke fliker 17. Disse tjener til å skaffe varig befestigelse av lommen 13 på kjernen 1, som det vil bli beskrevet senere. Bunnen av lommen 13, representert ved linjen 14, må ikke forsegles, men dannes av et ubrutt laminatfolie som beskrevet, da produktet 12 under trykk først og fremst utøver trykket mot bunnen av lommen 13, som i og med at den sitter i gummirøret 18, ikke er "forsterket" av lommen ved bunnen siden gummislangen er åpen nedentil ved 19. Erfaring har vist at en forsegling av bunnen ikke vil utholde trykket av produktet 12. Imidlertid er det mulig å foreta en forsegling langs folden 14

for dannelse av lommen 13 ved å folde en konisitet for å lette innføringen av lommen i røret'18,og denne forsegling vil da ha til virkning å beskytte bunnen 14 av lommen 13 mot en for sterk påkjenning under innføringen.

Kjernen 1 med påsittende lomme 13 og pakning 11 rommes i det indre av gummislangen 18. Denne består av praktisk talt ren naturgummi med en hårdhet av ca. 45° shore. Ved å utvides 4 00%

vil en rørvegg med tykkelse 1 mm gi en sammentrekningskraft som setter produktet 12 i lommen 13 under et trykk av ca. 0,6 kp/cm 2. Veggtykkelsen av røret 18 blir således valgt avhengig av det

trykk hvormed det ønskes å drive produktet 12 ut. Det vil selvsagt være mulig å benytte en vegg med tykkelse 5 mm for å ha til råo dighet et trykk av 3 kp/cm 2. Men ikke bare er en slik mengde naturlig gummi kostbar, den har også betydelig volum og vekt. Av den grunn har man foretrukket å utvikle en forstøver som allerede ved 1,2 kp/cm 2 trykk gir samme resultat som kjente for-støvere med 3 kp/cm 2 og mer, så det blir mulig å benytte en forholdsvis tynn vegg i slangen 18, og lommen 13 dermed kan frem-stilles av et meget tynt laminatfolie, som byr en antagelig mekanisk motstand mot gummiens kontraksjonskraft. Hvorledes kjernen 1 og lommen 13 innføres, vil bli beskrevet senere.

Kanalen 6 er utformet slik at den kan romme et stempel 20 forsynt med kanaler 21 og 22 og en rekke riller 20A og med nedragende forlengelser 23 ved sin lukkede, nedre ende. Da stempelet 20 består av plastmateriale med en viss fjæringsevne, virker disse forlengelser 23 som bladfjærer, så der ikke behøves noen fjær av metall. En ytterligere fjæringsvirkning oppnås ved valg av en relativt betydelig veggtykkelse for pakningen 24 av nitril, butyl e.l. Denne tykkelse gjør det mulig å gi kanalen 21 tilstrekkelig stor diameter til å forhindre en minskning av skyvekraften, idet dens fulle kraft er nødvendig for funksjonen av forstøveren ifølge fig. 3-6.

Pakningen 24 har et sentralt hull 25, hvis diameter er valgt slik at pakningen, når den er anbragt på stempelet 20, øver et kraftig trykk mot munningen av kanalen 21, som derved blir stengt. Pakningen 24 rommes i setet 5, som har en ribbe 5A som pakningen

24 legger seg imot. Kjernen 1, lommen 13, slangen 18, pakningen 11, stempelet 20 og pakningen 24 blir sammenfestet ved hjelp av en hylse 26 og en ring 28, som med en vulst 29 griper inn i en rille 27 i hylsen. Befestigelsen oppnås på følgende måte (jfr. fig.

6): Ringen 28 er forsynt med slisser 30 og med en innvendig ribbe

31 (fig. 2). Denne sitter på et sted som ved sammenføyningen kommer inn mellom ribbene 9 og 10 på kjernen 1. Hylsen 26 er konisk innvendig. Når kjernen 1 med påsittende pakning 11 føres inn i lommen 13, stiller dennes fliker 17 seg sOm en krans under setet 5, og når det hele så anbringes i slangen 18, legger flikene 17 seg på utsiden av denne, parallelt med aksen for kjernen 1. Etter innføring av stempelet 20 med pakningen 24 i kanalen 6 i kjernen 1 skyver man ringen 28 ovenfra inn på slangen 18 og lamell-ene 17 inntil den støter mot setet 5 på kjernen 1, og man fører det hele inn i hylsen 26, slik at partiet 22 av stemplet 20 går gjennom toppåpningen 32 i hylsen 26 (fig. 2). Da denne er konisk innvendig, vil slissene 30 i ringen 28 lukke seg, og denne vil presse flikene 17, slangen 18, lommen 13, pakningen 11 og kjernen 1 kraftig sammen. Ribben 31 stiller seg mellom ribbene 9 og 10 og forhindrer enhver forskyvning. Vulsten 29 på ringen 28 stiller seg i rillen 27 i hylsen 26 samtidig som denne presser pakningen 24 kraftig mot ribben 5A på setet 5 og dermed gjør systemet tett. Da ringen 28 ligger mot setet 5 fra undersiden og hylsen 26 fra oversiden, blir ingen forskyvning mulig. Det har først vært forsøkt å sammen-feste det hele på samme måte, men uten flikene 17, og man iakttok da at produktets trykk mot bunnen 14 av lommen 13 bragte denne til å gli ned mot åpningen 19 i slangen 18, og produktet 12 unn-slapp. Flikene 17 forhindrer denne glidning, da lommen 13 ved deres hjelp blir fastholdt på flere steder. Man vil kunne unnvære flikene 17 ved å benytte en klammer 33, som vist på fig. 6. Denne mulighet vil man gjøre bruk av for å sikre virkemåten dersom produktet 12 må steriliseres ved 120, eventuelt 140°C, idet det benyttede plastmateriale for hylsen 26 og ringen 28 kan undergå

en liten forbigående deformasjon ved disse temperaturer og dermed ikke lenger fullt ut sikrer den nødvendige tilstramning.

Delen 22 av stemplet 20 bærer en forstøver eller dyse 34,

som vil bli beskrevet senere.

Den sammenføyde anordning som er beskrevet hittil,anbringes

i en ytterbeholder 35, som lukkes med en hette 36. Disse to deler blir ikke utsatt for noe trykk og kan derfor lages av billig, tynt

plastmateriale eller til og med av kartong. Bunnen 37 av beholderen 35 er utformet med en fordypning 38 med en åpning 39 og er her på utsiden forsynt med markeringspilser 40 (fig. 11)»som angir en stilling "0". I forsenkningen 38 er der lagret en aksel 41,

som bærer en arm 42 og en bladfjær 43 og er forsynt med et viser-merke 44. Armen 42 er ført inn. i beholderen 35 gjennom hullet 39, mens bladfjæren 43 ligger an mot bunnen 37 utvendig, slik at armen 42 alltid øver et lite trykk mot slangen 18. Når lommen 13 er tom, inntar armen 42 en stilling som vist stiplet på fig. 1, og visermerket 44 står da i aksen for pilene 40, som vist på fig. 12, for å angi at sprederbeholderen er tom. Når produktet 12 fylles inn under trykk, vides slangen 18 ut og forskyver dermed armen 42, slik at akselen 41 dreier seg, og visermerket 44 fjerner seg fra pilen 40, som vist på fig. 11, for å angi at sprederinnretningen ennu ikke er tom. Denne viseranordning er meget nyttig, for hvis man f.eks. skal på reise og ikke vet om produktet 12 vil være å

få i en forretning,gir fyllingsviseren informasjon om restmengden og dermed også et varsel om behov for nytt innkjøp.

Fig. 6 viser en annen utformning av kjernen 1. Delen IB

har her ingen tverrkanal 7, men er via en ledning 46 i delen IA forbundet med en åpning 45 i dennes nedre ende. For bruken av sprederen er det bedre å ha en tilstrekkelig stor søyle 4 7 av produkt 12 for å dempe uforutsette bevegelser av produktet 12 under innflytelsen av den mekaniske fasthet av lommen 13, som uten søylen 4 7, etter hva man har konstatert, vil tømme ' seg støtvis gjennom forstøveren. 34. Avstanden fra munningen av kanalen 7

og fra munningen 45 til ventilen beror likeledes på innhentet erfaring. Uansett hvilket materiale man benytter for lommen 13, bevirker dens forbindelse med slangen 18 i høyde med festestedet, fremfor alt mot slutten av utdrivningen av produktet 12, en markert strupning som innvirker på strømningsmengden, noe som ikke kan tillates hvis det dreier seg om en medisin som en pasient uten å gjøre seg det klart har vennet seg til å dosere på grunnlag av varigheten av åpningen av ventilen, og strømnings-mengden derfor bør være mest mulig stabil om man vil at inntagelsen av medisinen skal tilsvare en virksom dose. For hårlakk eller parfymer vil en minskning av strømningsmengden medføre en utillatelig ."økning av granulometrien av produktet 12.

Fig. 3-6 viser førstøvere som er spesielt utviklet for det lave trykk i spredérinnretningen ifølge oppfinnelsen. Da man ikke har til rådighet tilstrekkelig trykk for å kunne bruke kjente forstøvere, har man søkt et middel til å akselerere produktet etter hvert som det nærmer seg utdrivningskanalen,og allikevel stadig tilføre denne en tilstrekkelig produktmengde under trykk. Disse bestrebelser er begrunnet ved følgende forhold: Drivgassen ved aerosolbokser er samtidig et oppløsningsmiddel som bare koster omtrent en tredjepart av et annet oppløsningsmiddel, etylalkohol. Produktet 12 i en sprederinnretning ifølge oppfinnelsen må derfor for å kunne konkurrere, blandes med et oppløsningsmiddel, om mulig billigere enn drivgassen. Det må forstøves i en slik grad at det fordamper som en drivgass, takket være finheten av de dråper som forstøvningen fører til. Siden man ikke disponerer det nødvendige trykk for å oppnå denne virkning, måtte man utvikle en forstøver som gir en ekstrem findeling av vannet. Forstøveren 34 ifølge oppfinnelsen har istedenfor en eneste kanal to kanaler 48 og 49 som går ut fra en sentral kanal 50. Kanalene 48 og 49 er via spor 48A og 49A forbundet med et ringformet spor 51 ■ som omgir en sentral nål 52. Forstøveren 34 er forsynt med et munningsstykke 53 med en utløpskanal 54. Dette er plassert slik at det dekker over sporene 48A, 49A og 51 og dermed tvinger produktet 12 til å utføre en kretsende bevegelse. Nålen 52 kan anta forskjellige former. Således viser fig. 3 og 5 en nål 52 med konisk ende og utformet med skrånende riller 55. Ved denne utførelse benyttes et ikke vist munningsstykke 53 hvis utløpskanal 54 er lenger enn det koniske parti av nålen 52, så der fremkommer et slags ekspansjonskammer før denne koniske munning blir sylindrisk, altså danner den egentlige utløpskanal 54. Ved denne anordning blir produktet 12 satt i hvirvlende bevegelse i sporet 51 og kan bare unnvike gjennom skrårillene 55 i nålen 52. Der fås dermed en dobbelt rotasjon i på hverandre loddrette retninger. I og med at tverrsnittet av de forskjellige spor resp. riller minker etter hvert som de nærmer seg utløpskanalen 54, får produktet 12 økende hastighet samtidig som det utfører en kretsende bevegelse, idet tverrsnittet av kanalene 48 og 49 velges slik at det overfører hele trykket av produktet i de stadig snevrere rom, noe som bevirker den ønskede forstøvning. Fig. 4 anskueliggjør en annen mulighet. Ved denne utførelse har nålen 52 ikke riller 55. Dens konus 56 sitter i en konisk åpning 57 i munningsstykket 53. Periferisk fordelt i den koniske åpning 57 er der utformet fire riller 58, som strekker seg parallelt med sporet 51 og har slik lengde at de kan motta produktet 12 fra det. Et stykke av rillene 58 er dekket av konusen 56 på nålen 52, så den del som kommuniserer med sporet 51, bare danner en meget trang kanal hvorigjennom produktet 12, som allerede er satt i rotasjon i sporet 51, kan unnvike for å bringes i en ny rotasjon ved hjelp av rillene 58 innen det sluttelig drives ut gjennom kanalen 54. Dette system har fordelen av å utnytte den sentrifugalkraft som rotasjonen påtvinger produktet 12 i sporet 51,til å gi en akselerasjon som øker hastigheten etterhvert som produktet. 12 nærmer seg. utløpskanalen 54. Dette fører til én meget fin forstøvning selv av en vandig oppløsning. Fig. 6 viser enda en utførelsesform for en forstøver,som beroende på den tilsiktede viskositet og granulometri virker helt tilfredsstillende. Nålen 52 rager ikke inn i noen konisk åpning i munningsstykket 53, men strekker seg nærmest mulig hen til dette, d.v.s. at der fås desto finere dråper jo nærmere fronten 52A av nålen 52 ligger utdrivningskanalen 54. Videre er kanalene 48 og 49 ved dette system supplert med to ytterligere kanaler, som er vist stiplet ved 48B og 49B på fig. 5. Produktet 12 strømmer fprdelt gjennom de fire kanaler med deres respektive tilknyttede spor inn i sporet 51, hvor det blir satt i kretsende bevegelse før det unnviker i forstøvet form gjennom kanalen 54. Strømnings-mengden av produktet 12 og tverrsnittet av de forskjellige riller og spor bestemmer avstanden mellom fronten 52A av nålen 52 og munningsstykket 53. Jo større mengden er, jo større må avstanden være.

De beskrevne forstøvere gjør det mulig å foreta en til-pasning til viskositeten av produktet 12 ved å endre diameteren av kanalene 48 og 49 og de eventuelle tilleggskanaler. Dråpenes finhet, som henger sammen med utstrømningsmengden pr. tidsenhet, kan reguleres enten ved endring av avstanden mellom nålen 52 og kanalen 54 eller ved minskning eller økning av tverrsnittet av de forskjellige riller, mens den vinkel hvorunder det forstøvede produkt forlater kanalen 54, avhenger av dennes lengde - jo lengre

den er, jo mindre blir vinkelen.

Fig. 19 viser en anordning til å lukke ventilen i tilfellet av synkende trykk. I virkeligheten kan man iaktta at produktet 12 på det stadium da slangen 18 ikke lenger kan trekke seg sammen, altså når enhver utdrivningskraft blir borte, allikevel kan bli drevet ut, men uheldigvis ikke lenger pulverisert til fine dråper, men som stråle. Denne utdrivning skyldes det forhold at kontraksjonskraften faller bort, idet slangen 18 legger seg mot kjernen 1 som tilsiktet. Skyvekraften av denne forskyvning,som forårsakes av tregheten av massen av produktet 12,er selvsagt utilstrekkelig til å forstøve produktet. Imidlertid må man unngå at slike produkter som hårlakk, parfymer, maling osv. forlater sprederbeholderen i ufullstendig eller ikke-pulverisert form.

Anordningen på fig. 19 avhjelper denne ulempe. Den utgjøres av et halvkuleformet hode 99 av plastmateriale,som på sin konvekse side har en nedragende tapp 100 og på flatsiden en fjær 101, begge i fast forbindelse med og av samme materiale som halvkulen 99. I tverrsnitt har tappen 100 form av et kors,og ytterkantene av de således fremkomne ribber har kontakt med veggen av kanalen 22 i stempelet 20, som de sitter i. Fjæren 101 har støtte mot forstøveren 34 og belaster halvkulen 99 mot åpningen i kanalen 22, som dermed holdes stengt. Kraften av fjæren 101 er valgt slik at den bare motstår skyvekraften av produktet 12 når dette ikke står under trykk. Fjæren 101 blir selvsagt trykket sammen av utdriv-ningskraf ten fra slangen 18, hvorpå halvkulen 99 fjerner seg fra kanalen 22 og frigjør passasjen for produktet 12 mot forstøveren 34.

Fig. 7 viser en lomme 13 av den beskrevne form, men mer detaljert for å anskueliggjøre de tekniske detaljer man bør overholde for å oppnå en tilfredsstillende funksjon. Lommen 13 blir både under fylling og under uttømning av det inneholdte produkt 12 utsatt for aksiale vridningskrefter og aksiale og radiale friksjonskrefter. Disse samvirkende krefter innvirker blant annet på forseglingene 15,fremfor alt ved overgangen 59 mellom skulderen 60 og halsen 16. Danner overgangen 59 en skarp vinkel, iakttar man en opprivning av den benyttede laminatfolie og dermed et brudd i lommen 13,hvor produktet 12 under trykk strømmer ut. Oftest viser en slik opprivning seg først når man fyller en lomme 13 for annen gang. For å sikre helt betryggende funksjon bør overgangen 59 i lommen 13 ikke danne noen skarp vinkel, men en kurve som vist på fig. 7/og også overgangene på stedene 61 og 6 2 bør være avrundet.

Fig. 9 og 10 viser henholdsvis i aksialsnitt og prespektivisk en ventil uten bevegelig stempel. Muligheten av å holde et produkt beskyttet mot luftens oksygen ved en sprederbeholder ifølge oppfinnelsen og unngå utsivning av aromastoffer fra et produkt resp. garantere steriliteten av produktet under hele bruks-tiden, gjør innretningen ifølge oppfinnelsen egnet for tallrike produkter på betingelse av at man også unngår et vanntap og en forurensning av produktet langs de nødvendige klaringer for stempelet hos en ventil ved dennes åpning. Det sier seg selv at produktet i området for ventilen blir oksydert, tørker inn eller forurenses, men produsenten av slike produkter regner med at det fullt ut er mulig å kreve at brukeren fjerner denne lille produktmengde med et stykke sterilt lerret, selvsagt forutsatt at denne tapte produktmengde blir minst mulig.

Der er kjent ventiler av en utformning som vist på fig. 20 , med tilbakeslagsventiler av elastisk materiale, utformet med to lepper 102 som til sammen danner en kjegle hvis spiss 103 vender mot trykksiden, så trykket 104 presser de to lepper kraftig mot hverandre og derved hindrer trykkvæsken i å unnslippe.

På fig. 9 er en innretning ifølge oppfinnelsen i liten målestokk vist forsynt med en ventil dannet av et stykke 6 3 av kunstgummi, hvis leppespiss 64 vender mot produktet 12 under trykk,og som er utformet med en dyse 65 hvis leppespiss 66 er rettet motsatt spissen 64. Stykket 63 er forsynt med et rør 68, som erstatter pakningen 11 i utførelsen for forstøvere,og som er fast forbundet med delen IB av kjernen 1 ved hjelp av en klammer 69

og en ring 28, så produktet 12 trykker mot leppene 64 og ikke kan unnvike mellom dem medmindre de sprenges fra hverandre. En hylse 67 dekker stykket 63 fullstendig unntagen ved to åpninger 70, bestemt til å oppta kjevene 71 hos en tang 72. Dysen 65 sitter i en hylse 73 forsynt med hengsler 74. Utstyrt med en ikke vist strammelås med mothold på hylsen 67 klemmer hylsen 73 kraftig et sideparti 65A av dysen 65 såvel mot stykket 63 som mot hylsen 67 og gjør systemet tett.

Tangen 72 dannes av hengsler 74 og kjevene 71, som sitter på tappene i hengslene 74 og er forlenget oppover ved 72A. Kjevene 71 har en slik form at de,når de er montert i hengslene 74, øver et trykk på stykket 73 ved åpningene 70 og på dysen 65 ved leppene 66,

idet elastisiteten av den sammenpressede kunstgummi i stykket

6 3 med dysen 65 medfører at der ikke behøves noen fjær ved hengslene 74.

Ventilen på fig. 9 og 10 virker som følger: Produktet 12,

som står under trykk og virker på leppene 64, presser disse mot hverandre og holder dermed ventilen lukket. Ved å virke på armene 71 tvinger stykket 6 3 dem til å svinge dem om aksene i hengslene 74, slik at forlengelsene 72A presser leppene 66 hos dysen 65 kraftig sammen, så den mengde av produktet 12 som inneholdes i stykket 63 med dysen 65,holdes skjermet mot luftens oksygen og likeledes mot endel mikroorganismer og hindrer eventuelle eteriske oljer i produktet 12 i å sive ut.

Om man øver et trykk på kjevene 71, vil disse forskyve seg

i åpningene 70 i retning mot stykket 63, så dette som regel deformeres med den: følge at leppene 64 går fra hverandre. Samtidig fjerner forlengelsene 72A seg fra leppene 66. Da leppene 64 således åpnes, unnviker produktet 12 under trykk og åpner på grunn av trykket passasjen mellom leppene 66, så produktet 12 strømmer ut. Såsnart man opphører å trykke på kjevene 71,gjeninntar stykket 63 sin tidligere form, og leppene 6 4 lukker seg under trykket av produktet 12. Dette fører til en trykksenkning i det indre av stykket 63 og dysen 65, hvorved leppene 64 allerede lukker seg mens veggen av stykket 63 ennu ikke har gjeninntatt sin opprinnelige form. Dette undertrykk tilsuger det produkt 12 som befinner seg ved leppene 66, som samtidig presses mot hverandre av forlengelsene 72A på tangen 72.

Fig. 13 - 15 viser en annen utførelsesform for en fyllingsviser ved en sprederbeholder ifølge oppfinnelsen. Beholderen 75

har en ikke vist forsenkning som rommer viseranordningen. Denne utgjøres av et hengsel 77, en arm 78 som bærer en bladfjær 79,og et buestykke 80j som alt etter fyllingsgraden kan lukke en åpning 81 helt eller delvis. Ved ekspansjon av slangen 18 forskyves armen 78 og fører dermed stykket 80 inn under åpningen 81 for fullstendig å lukke denne, idet slangen 18 antar den form som er vist stiplet.

Under sammentrekning av slangen 18 forskyver armen 78 seg i motsatt retning, og buestykket 80 frilegger åpningen 81 etterhvert som sprederbeholderen tømmer seg. Fig. 14 viser fylling, mens fig. 15 viser at sprederbeholderen er tom.

Innføringen av kjernen 1 med påsittende lomme 13 i slangen

18 reiser et sammenføyningsproblem når det gjelder masseproduksjon, hvor monteringstiden skal være kortest mulig og allikevel gi sikkerhet for en produksjon av god kvalitet. Problemet skyldes dels det forhold at kjernen 1 fortrinnsvis har 75% større diameter enn slangen 18,og dels at gummien i slangen 18 ikke glir. Dessuten må man også unngå enhver spenning i lommen 13. Fig. 16 - 18 viser hvorledes man her kan gå frem.

Før metoden beskrives,bør det nevnes at gummislangen 18 smøres innvendig med silikonolje,ikke bare for at den skal gli under monteringen, men også for at den skal ha liten friksjon under fylling, da lommen 13 skal vikle seg ut radialt under fyllingen hvis den er viklet på kjernen 1 som vist på fig. 21, resp. skal foldes ut sidelengs hvis man istedenfor å vikle den om kjernen 1 velger å utføre den med trekkspillfolder som vist på

fig. 22, med foldene forløpende parallelt med lengdeaksen for lommen 13.'

Innretningen på fig. 16 utgjøres av en ladesylinder 82 og

et begrensningshylster 83. Sylinderen 82 bærer på sin nedre ende, som kommer i kontakt med hylsteret 83, f ire vektstenger- 84, som er svingbare om tapper 85 og sammen med disse er omgitt av en gummimansjett 86. Ikke viste anordninger tjener til å bringe vektstengene 84 i stillingen 84A. Den annen ende av sylinderen 82 er lukket med et avtagbart lokk 87, som er avtettet med en pakning 87A og i midten bærer et aksialt forskyvbart stempel 88. En stang 89 på stemplet 88 glir i en pakkboks 90 i lokket og har en kanal

91 til å gjøre det mulig å etablere et vakuum. Via et trykkluft-innløp 92 kan sylinderen 82 settes under trykk. Hylsteret 83 har et sylindrisk topp-parti 93 og et eggformet hovedparti 94. Det sylindriske parti 93 ligger oventil an mot utsiden av mansjetten 86. Vektstengene 84 er formet slik at en svingning til stilling 84A ikke hindres av randpartiet 9 3A av sylinderen 93. En ring-pakning 9 3B av meget myk gummi . som,når randen av slangen 18 vides ut, får anlegg mot denne og dermed mot mansjetten 86, sikrer

avtetning mellom slangen 18 og mansjetten. Nær den nedre ende 95

av beholderen 94 sitter en tang 96, som kan forskyves i retningen for pilene 97 og kan åpne og lukke seg i retningen for pilene 98.

En ikke vist anordning gjør det mulig å kappe slangen 18 i høyde med tangen 96.

Denne innretning virker på følgende måte: Etter på forhånd

å være sammenføyet anbringes kjernen 1 og lommen 13 i sylinderen 82, slik at de får anlegg mot vektstengene 84, mens lokket 87 lukkes. Stempelet 88 er nøyaktig tilpasset setet 5, så

det blir mulig å suge ut luft fra kjernen 1 gjennom kanalen 90. Takket være det dannede vakuum holder stempelet 88 for det første kjernen 1 oppe, og ved utsugning av luften mellom lommen 13 og kjernen 1 holdes lommen for det annet viklet rundt kjernen.

Samtidig blir vektstengene 84, som er omgitt av mansjetten 86, innført i slangen 18, som anbringes i tangen 96 ved den annen ende av denne. Hylsteret 83 blir så anbragt rundt slangen 18. Vektstenqene 84 bringes derpå til stilling 84A, hvorved slangen 18 vides ut,

og trykkluft innføres i systemet via innløpet 92. Derved vider slangen 18 seg ut aksialt og radialt i tilstrekkelig grad til at stempelet 88 kan forskyve kjernen 1 og lommen 13 i retning mot tangen 96 frem til den stilling tangen 96 hadde før oppblåsningen av slangen 18, mens kjernen 1 stadig holdes av stemplet 88, takket være det nevnte vakuum. Fra nu av lar man trykkluften slippe ut gjennom innløpet 92, hvorved slangen 18 gjeninntar sin opprinnelige stilling, altså trekker seg sammen aksialt og radialt og legger seg rundt kjernen 1 og lommen 13. Man svinger så vektstengene 84 tilbake mot deres opprinnelige stilling inntil de støter mot stempelet 88, mens hylsteret 94 fjerner seg. Man fjerner vakuet i kjernen 1 og åpner tangen 96. Kjernen 1 med lommen 13 og slangen 18 faller. Samtidig svinger man påny vektstengene 84 litt i retning mot stilling 84A, så det blir mulig å trekke stempelet 88 tilbake. Idet hylsteret 94 fjerner seg fra mansjetten 86, gir det plass til en ikke vist anordning som kapper slangen 18 langs underkanten av stempelet 88. Såsnart stempelet 88 kommer tilbake i sin utgangsstilling, faller det avkappede stykke av slangen 18

ned, og den beskrevne cyklus kan begynne påny.

Sprederinnretningen ifølge oppfinnelsen kan videre utføres forskjellig alt etter de krav som betinges av produktene den skal

inneholde/Uten at man derfor overskrider oppfinnelsens ramme.

Fig. 23 viser snitt av en dobbelt sprederinnretning, f.eks. bestemt for dosering av produkter med to komponenter. Lommen 142 har her fem ganger så stort volum som lommen 144, og likeledes er veggtykkelsen av slangen 14 3 av naturgummi større en veggtykkelsen av slangen 145, som likeledes består av naturgummi. Disse to beholdere festes til huset hos ventilen 148 ved hjelp av flenser 146 og 147. Det vil ses at ledningen 149 har større diameter enn ledningen 150. Forskjellen i veggtykkelse mellom slangene 143 og 145 og forskjellen i diameter mellom ledningene 149 og 150 er bestemt til å sikre utdrivning av et større produktvolum fra lommen 142 enn fra lommen 144 og dermed automatisk gi et ønsket blandings-forhold mellom de to komponenter, f.eks. et forhold 1 : 5 eller 1 : 10 etc. Disse verdier, altså forskjellene i veggtykkelse og i kanaldiameter, blir selvsagt avpasset etter det ønskede blandings-forhold. Kanalene 149 og 150 er lukket med hver sin sylindriske ventilsleide 151 resp. 152, som opptar en innvendig fjær 153 resp. 154. Sleiden 151 har anlegg mot en skyver 155 forsynt med en tverrkanal 156, som er lukket med et slangestykke 157 av kunstgummi, som også virker som en trykkpakning. Kanalene 149 og 150

er fortsatt med rørberdhenholdsvis 161 og 162 slik orientert at de produkter som trer ut ved munningene 163 og 164,vil blande seg. Det beskrevne system rommes i et beskyttelseshylster 166 forsynt med en bunnåpning 167 og lukket med en hette 168.

Ved bruk påvirker man skyverne 15 5 og 15 8 ved å trykke dem mot hverandre med to fingre. Kanalen 156 stiller seg i aksen for kanalen 149, og kanalen 159 i aksen for kanalen 150, idet det vil forstås dels at skyverne 155 og 158 har aksial føring uten mulighet for å dreie seg,og dels at deres slaglengde er begrenset. Produktene i lommene 142 og 144 ,dosert med den beskrevne anordning, blir drevet ut og blander seg etter å ha forlatt munningene 164

og 165.

Fig. 24 og 25 viser en annen form for ventil, hvorav en detalj er vist på fig. 26 og 27,og som kan benyttes med en sprederbeholder i henhold til oppfinnelsen. Mellom et ventilhus 169 og en mutter 170 sitter en pakning 171 av kunstgummi med en sentral sliss 172, en stiv pakning 173, en ring 174 av kunstgummi og en rørstuss 175, som ovenfor mutteren 170 bærer et ventilhode 176 forsynt med en forstøvningsdyse 177. Når denne ventil settes under trykk av.produktet i den ikke viste lomme, blir den lukket ved at slissen 172 i pakningen 171 er tildannet på skrå i gummimassen,

så kantene overlapper hverandre og får fullt gjensidig anlegg, og den tunge 172a som fremkommer som følge av slissens form, legger seg mot den nedre ende av slissen 175, hvorved den hindres i å

gi etter under trykket fra produktet. Kunstgummiringen 174, som har form av et kort rørstykke anbragt rundt stussen 175,virker som en pakkboks-pakning,hvorigjennom man ved hjelp av hodet 176 forskyver stussen 175 mot lommen, hvorved ringen 174 blir komprimert og dermed skaffer den nødvendige tetning. Ringen 174 tjener også som fjær og skyver stussen 175 tilbake til dens utgangsstilling såsnart man slipper hodet 176.

Den nedre ende av stussen 175 forskyver tungen 172a inn mot lommen og åpner derved slissen 172, så produktet i lommen kan unnvike utad. Pakningen 171 resp. slissen 172 blir påny lukket av trykket fra produktet såsnart forskyvningen av stussen 175 opp-hører.

Fig. 28 viser en anordning til dosering av utstrømningen fra innretningen ifølge oppfinnelsen. Uten bruk av gass kan en dosering av produktet ikke oppnås på samme måte som i tilfellet av kjente gassaerosoler eller drivgass, som blandet med produktet beholder sin driv- og ekspansjonskraft selv etter å ha forlatt beholderen og er kommet ut i ventilhuset.

I sprederbeholderen ifølge oppfinnelsen inneholder produktet, såsnart det er drevet ut av lommen,ikke lenger noen drivenergi. Imidlertid foretrekker man ved adskillige produkter å dosere disse under bruk, f.eks. sennep, majones, flytende kaffeekstrakter, te og medikamenter. Den fylte lomme 178 og slangen 179 av naturgummi er festet til et ventilhus 180, som danner glideføring for et stempel 181 i anlegg mot en fjær 182, som med støtte mot en stiv pakning 183 holder en kunstgummipakning 184 på plass. Stempelet 181 er forlenget ned i lommen 188 med en stang 185, som bærer en konus 185 som passer nøyaktig til en åpning 180a, så lommen 178 holdes lukket. Oventil bærer stempelet 181 en stuss 186, som kommuniserer med det indre av ventilhuset 180 via åpninger 187 og 188 i stempelet 181. Stussen 186 er lukket med en konus 189, som holdes på plass av en fjær 190 med støtte mot ventilhodet 191. Ventilhuset 180 bærer på utsiden en påskrudd overkastmutter 192, som danner anslag for stempelet 181. Anordningen virker som følger: Såsnart man forskyver stempelet 181 ved å trykke på hodet 191, strømmer det produkt som inneholdes i huset 180,gjennom åpningene 187 og 188 inn i stussen 186 og blir, idet det forskyver konusen 189, drevet ut gjennom munningen 193. Samtidig blir stangen 195 forskjøvet nedover,og dermed også konusen 185a. Midtåpningen i pakningen 184, som til dette formål er tilpasset rundt stangen 185, blir likeledes forkjøvet mot åpningen 180a og sikrer tetning mellom lommen 178 og stangen 185. Såsnart trykket på hodet 191 opphører, skyver fjæren 182 stempelet,181 opp,og konusen 189 stiller seg i stussen 186 og lukker denne. Trykket av produktet i lommen 178- virker på randen av midtåpningen i pakningen 184, som, da den er uten støtte, forskyver seg oppover langs stangen og dermed frigjør passasjen for produktet fra lommen 178 til huset 180,som fylles. Denne passasje forblir åpen inntil konusen 185a stiller seg i åpningen 180a. Ved hjelp av anslagsmutteren 192 er det mulig å begrense slaget for stempelet 181 og dermed den mengde produkt som drives ut ved virkningen av stempelet 181, som beskrevet.

Fig. 29 viser grafisk hvorledes det innvendige trykk (ordinat) som utøves av en slange 18 av naturgummi med innvendig tverrsnittsareal på 16 x ir mm 2 (svarende til en innvendig diameter av 8 mm) og en veggtykkelse av 3 mm i uekspandert tilstand, avhenger av ekspansjonsgraden (abscisse) i prosent,regnet på basis av det nevnte uekspanderte tverrsnittsareal, slik at 100% ekspansjon betyr at dette areal er fordoblet.

Ekspansjonsverdien A betegner den minimale ekspansjonsgrense som forårsakes ved anbringelsen av slangen på røret 1, og ekspansjonsverdien B betegner maksimumsgrensen bestemt ved det maksimale volum som lommen 13 kan fylles til.

Området mellom verdiene A og B er i denne fremstilling

for korthets skyld betegnet som "område for lineær tøyning". Innen dette område er det innvendige trykk nesten konstant, d.v.s. at økning eller minskning er meget liten - maksimalt ca. 7%.

Naturgummi foretrekkes på grunn av sitt større område for lineær tøyning (fra 50 til 450%) og langsommere inntredende elde-virkninger. Ved oppbevaring i en tid av 6 - 12 måneder undergår en slange av naturgummi med de ovennevnte dimensjoner en økning

av diameteren som følge av elde,på ca. 20 til maksimalt 30%.

R R

En slange av kunstgummi, f.eks. Buna eller Neopren , undergår en økning av innerdiameter på minst 50%,og dets område for lineær tøyning strekker seg bare fra ca. 40 til 350%.

En omgivende ytterslange 18 av naturgummi blir derfor foretrukket. Elde gjør seg særlig bemerket ved enden av et eggformig omslutningselement. Der foretrekkes derfor en slange som er åpen i begge ender.

Også andre utførelsesformer for sprederinnretningen ifølge oppfinnelsen enn dem som er omtalt foran,er mulige.

Således vil man i lommen kunne anbringe én eller flere stålkuler, ■ som tjener til å bevege produkter som er tilbøyelige til å sedimentere. I så fall er det selvsagt nødvendig å benytte en monteringsanordning som hindrer at kulene kan skade lommen.

Videre er det mulig og ofte nødvendig å innskyte et avtetningselement mellom lommen og kjernen.

Ved omhyggelig valg av dimensjonene av de forskjellige kanaler i ventilen er det mulig å holde strømningsmengden av produktet konstant, f.eks. på 0,5 g/s eller fortrinnsvis 0,25 g/s, selv om trykket i det indre av lommen varierer på grunn av elde

.av gummislangen eller andre virkninger.

Claims (51)

1. Innretning til å avgi gassformede/ flytende eller pasta-aktige produkter, omfattende en innvendig lomme av ikke-tøyelig, deformerbart materiale til å inneholde produktet, et omgivende element av makromolekylært materiale av gummitype anbragt rundt lommen, et produktutløp som står i forbindelse med lommen, en ventilanordning til å regulere avgivelse av produktet fra lommen gjennom utløpet, anbragt mellom dette og lommen, samt en stiv kjerne i forbindelse med lommen, karakterisert ved at kjernens tverrsnittsareal er minst 40% større enn tverrsnittsarealet, målt i samme plan, av det indre av det nevnte omsluttende element i uekspandert tilstand, og at det maksimale tilgjengelige fyllingsvolum i lommen i fullstendig utfoldet tilstand uten ekspansjon av veggene utgjør den maksimale ekspansjonsgrense for det omsluttende element, og denne grense ligger innenfor området av lineær tøyning av det nevnte makromolekylære materiale av gummitype.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjernen er langstrakt og i sitt indre inneholder en kanal med minst to åpninger, hvorav i det minste den ene befinner seg ved en ende av den langstrakte kjerne og vender mot ventilinnretningen, mens den annen ende av kjernen er lukket.

3. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at kjernens lukkede ende er avrundet og med glatt overflate fri for fremspring.

4. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den nevnte ene ende som har minst én åpning, ligger mot eller tjener som ventilsete for ventilanordningen.

5. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at kjernen befinner seg innenfor lommen, som har en lukket bunn,og har sin avrundede, glatte ende i avstand fra den nevnte bunn av lommen.

6. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at kjernen omfatter organer til hermetisk tett befestigelse av lommen til kjernen nær den nevnte første ende av denne.

7. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lommen består av et ark av laminert folie, som er forseglet ved sine overlappende kanter unntagen i et utløpsområde.

8. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte omsluttende element har form av en slange, hvis ene ende er tettende fastgjort rundt lommen, kjernen eller begge, mens dens nedre ende er åpen og rager ned forbi bunnen av lommen.

9. Innretning som angitt i krav 8, karakter, isert ved klemorganer til å forbinde den øvre ende av slangen og den øvre ende av lommen tettende med kjernen nær den førstnevnte ende av denne.

10. Innretning som angitt i krav 4, karakterisert ved at ventilanordningen omfatter en pakning av elastisk bøyelig materiale.

11. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at produktutløpet er forsynt med en forstøvningsdyse.

12. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at produktutløpet har minst én utløpstut.

13. Innretning som angitt i krav 11, karakterisert ved at dysen har en utdrivnings-munning og har minst to suksessive turbulensutviklende kanaltrinn anordnet etter hverandre i strømningsretningen for produktet gjennom dysen og innrettet til å sette produktstrømmen gjennom dem i rotasjon slik at det I annet trinn adderer seg til det første og meddeler produktet rotasjon i samme retning som dette.

14. Innretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at dysen har et sentralt dysekammer og minst to forbindelseskanaler som fører fra dette til utdrivningsmunningen.

15. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at forbindelseskanalene løper parallelt med utdrivningsmunningens akse.

16. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at dysen omfatter to til fire forbindelseskanaler som fører fra det sentrale dysekammer til utdrivningsmunningen og løper parallelt med dennes akse.

17. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at ventilanordningen omfatter et stempel som er innrettet til å lukke for ventilsetet og har kanaler for gjennomstrømning av produkt fra lommen til dysen, at summen av tverrsnittsarealene av alle produktkanalene i kjernen forbi ventilsetet og gjennom stempelet såvel som i dysen avtar i produktets strømningsretning mot utdrivningsmunningen,og at det totale volum av alle produktstrømningsveier i det annet trinn er mindre enn det tilsvarende totale volum i det første trinn.

18. Innretning som angitt i krav 17, karakterisert ved at dysen omfatter en første og en annen dysedel anbragt på hverandre som første og annet kanaltrinn, at den første dysedel har et sentralt dysekammer, et rom eller spor som forløper ringformig nær eller i den flate av den første del som har kontakt med den annen del,og at minst to forbindelseskanaler fører fra det sentrale dysekammer til den nevnte flate.

19. Innretning som angitt i krav 18, hvor den annen dysedel inneholder rotasjonsfremmende spor eller kanaler som fører fra det nevnte ringformede spor til utdrivningsmunningen,og at den av ringsporet omgitte endeflate eller spiss av den første dysedel står i avstand fra inngangen til utdrivningsmunningen.

20. Innretning som angitt i krav 19, karakterisert ved at det samlede volum av de nevnte rotasjonsfremmende spor eller kanaler er x ganger så stort som volumet av ringsporet, hvor x er lik antall forbindelseskanaler i den første dysedel,og at avstanden fra endeflaten eller den koniske spiss av den første dysedel til inngangen til ekspansjons-munningen er 1 : x ganger dybden av de rotasjonsfremmende spor eller kanaler.

21. Innretning som angitt i krav 18, karakterisert ved at den, første og den annen dysedel er anbragt på linje med hverandre og med utdrivningsmunningens midtakse.

22. Innretning som angitt i krav 21, karakterisert ved at åpningene for produktinngang i de rotasjonsfremmende kanaler befinner seg ved den indre omkrets av det ringformede spor rundt den nevnte endeflate eller spiss.

23. Innretning som angitt i krav 1/ karakterisert ved at kjernen består av to deler, hvorav i det minste den ene har innstillbar lengde.

24. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det samlede tverrsnittsareal av kjernen er minst 75% større enn det innvendige tverrsnittsareal av det omsluttende element i uekspandert tilstand.

25. Innretning som angitt i krav 17, karakterisert , ved at stempelet består av plastmateriale og omfatter et fjærorgan i form av ettergivende fingre, som er utført i ett med stempelet og rager inn i en tilgrensende forsenkning i kjernen.

26. Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved ringklammere til å klemme en åpen ende av det omsluttende element fast på de øvre ender av lommen og kjernen.

27. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lommen omfatter,rundt en utløpsåpning i den,en flerhet av fingre som er innrettet til å føres over og rundt utsiden av den øvre åpne ende av det omsluttende element.

28. Innretning som angitt i krav 17, karakterisert ved at ventilanordningen omfatter pakningsorganer til å stenge passasjen av produkt fra lommen til produktstrømningskanalene i stempelet, og at dette pakningsorgan består av kunstgummi og tjener som tilbakeføringsfjær for stempelet

29. Innretning som angitt i krav 28, karakterisert ved at pakningsorganet har tilstrekkelig tykkelse til å stenge en åpning i stempelet med den diameter større enn 0,5 mm.

30. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omsluttende element består av en ekstrudert slange av naturgummi.

31. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omsluttende element er sprøytestøpt av kunststoff av gummitype.

32. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved en viseranordning til å angi graden av fylling av lommen med produkt.

33. Innretning som angitt i krav 32, karakterisert ved at viseranordningen er innrettet til å måle graden av ekspansjon av det ytre, omsluttende element.

34. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventilanordningen omfatter et reguleringsorgan til å lukke den når trykket på lommen er utilstrekkelig til å drive ut produktet fra den.

35. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lommen har en hals med en utløpsåpning og en skulder i avstand fra halsen ved sin øvre ende samt har krum overgang i konturen fra halsen til skulderen.

36. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lommen har en hals med en utløpsåpning, og at den del av lommen som ligger nærmest halsen, har en skulder, mens den del av lommen som sitter i avstand fra skulderen,har trekkspill-lignende folder.

37. Innretning som angitt i krav 17, karakterisert ved at ventilanordningen har et annet stempel som rommes i det sentrale dysekammer og er fjær-belastet for å stenge for strømning av produkt fra en kanal i stempelet til det sentrale dysekammer.

38. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventilanordningen omfatter to slissventillegemer av elastisk plastmateriale ved sine motsatte ender, at det ene ventillegeme lukker mot produktstrømnings-retningen og den annen mot innstrømning av omgivende luft i ventilanordningen, og at der finnes innretninger til å deformere ventil-legemene for å åpne slissene i dem.

39. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lommen er laget av deformerbart, laminert banemateriale sammensatt av minst tre lag, et ytre som er av polyester, et mellomliggende som er av aluminiumfolie, og et indre som er av polyeten eller polypropylen, hvorav det sistnevnte er bestemt for kontakt med produktet.

40. Innretning som angitt i krav 39, karakterisert ved at laminatet har et lag av polyester innskutt mellom aluminiumlaget og innerlaget.

41. Innretning som angitt i krav 39, karakterisert ved at aluminiumlaget har en tykkelse av minst 9 mikroner.

42. Innretning som angitt i krav 39, karakterisert ved at det innerstliggende lag av polyeten eller polypropylen har en tykkelse av minst 50 mikroner.

4 3. Innretning som angitt i krav 39, karakterisert ved at det innerste lag av polyeten eller polypropylen har en tykkelse av minst 75 mikroner.

44. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at veggtykkelsen av det omsluttende element er minst 2/25 mm.

45. Innretning som angitt i krav 44, karakterisert vedat veggtykkelsen av det omsluttende element er omtrent 3 mm.

46. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved et ringformet tetningselement mellom de øvre ender av lommen og kjernen.

47. Innretning som angitt i krav 20, karakterisert ved at x er lik 4 og alle passasjer for produkt fra lommen gjennom ventilanordningen til produkt-utløpet er dimensjonert slik at produktstrømmen utgjør omtrent 0,5 gram pr. sekund uavhengig av det trykk som hersker på produktet i lommen.

48. Innretning som angitt i krav 20, karakterisert ved at x er lik 4 og alle passasjer for produkt fra lommen gjennom ventilanordningen til produkt-utløpet er dimensjonert slik at produktstrømmen utgjør omtrent 0,25 gram pr. sekund uavhengig av det trykk som hersker på produktet i lommen.

49. Fremgangsmåte til fremstilling av en innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter å sammenføye kjerne, lomme og ventilanordning, vide ut det omsluttende element og så tre det inn på det sammenføyde system av kjerne, lomme og ventilanordning uten utøvelse av noen spenning på lommen samt sluttelig fastklemme den øvre del av det omsluttende element på lommen og kjernen nedenfor dens forbindelse med ventilanordningen .

50. Fremgangsmåte som angitt i krav 49, karakterisert ved det ytterligere skritt å påføre innerveggen av det omsluttende element et lag av silikonolje før det tres inn på det sammenføyde system av lomme, kjerne og ventilanordning.

51. Fremgangsmåte som angitt i krav 49, karakterisert ved det ytterligere skritt å anbringe et klemorgan på det sammenføyde system av lomme, kjerne og ventilanordning for å holde disse deler sammen før det omsluttende element tres inn på disse sammenklemte deler.