NO771218L - Fremgangsm}te til gjenvinning av dikloroetan - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av dikloretan

ved oksyklorinering av etylen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av dikloretan ved Oksyklorinering av etylen.

US-patent nr. 3*689«582 beskriver en fremgangsmåte til innvinning av dikloretan fremstilt ved oksyklorinering av etylen i luft ved absorbsjon av dikloretan i et alkylbenzen-absorbsjonsmiddel med et kokepunkt i området I3O-I9O C, fortrinnsvis 135-l8o°C. Bruken av dette oppløsningsmiddel har ikke vært helt tilfredsstillende. Forurensning og tilstoppning av apparatet er således hyppig, antagelig på grunn av dannelsen av polymerer og dette innebærer bruk av pumper forsynt med spesielle tetninger og pakninger, samt bruk av filter egnet for tilbakeholdelse av faste partikler. Hyppigheten av stopp i an-legget når et meget uheldig nivå. I tillegg til dette får man ofte utslipp til atmosfæren av skum som medfølger avgassene. Tilstedeværelsen av skum i materialer som uttømmes til atmosfæren er avhengig delvis av fuktighet og representerer en ulempe også fra synspunktet hva angår absorbsjonseffektiviteten ved de høye temperaturer hvorved oppløsningsmidlet anvendes. En ytterligere ulempe ligger i oppløsningsmiddeltap som øker som en funksjon av hyppigheten av prosesstopp.

I en fremgangsmåte til fremstilling av dikloretan ved oksyklorinering av etylen, innvinnes dikloretan som er inne-sluttet i avgassene i et oppløsningsmiddel av alkylbenzener inneholdende minst 12 karbonatomer og med et kokepunkt på over 190°C.

Ved fremstilling av dikloretan i et etylenoksy-klorerings-anlegg, omdannes etylen til dikloretan ved katalytisk omsetning med saltsyre og oksygen, eller andre oksygenholdige gasser, ifølge ligningen:

Vanligvis innføres oksygenet i overskudd i form av luft og

etter separering av dikloretan og reaksjonsvann, foreligger en stor mengde inert gass som fremdeles inneholder betydelige mengder nyttig dikloretan. Disse resterende mengder av dikloretan innvinnes ved absorbsjon med egnede oppløsningsmidler.

Disse oppløsningsmidler er alkylbenzener inneholdende minst 12 og opptil l6 karbonatomer, og med kokepunkt på over 190°C, f.eks. 195°-255°C. Spesielt egnede er de alkylbenzener som har kokepunkter på omkring 195-235°C»fortrinnsvis ca. 200-225°C. Et eksempel på et egnet oppløsningsmiddel er diisopropylbenzen eller blandinger av diisopropylbenzener med kokepunkter i området på ca. 204-210°C. Oppløsningsmidlet kan inneholde minst 60 vekt-% orto-, meta- eller para-diisopropylbenzen, eller blandinger derav. I betraktning av det som frem-går fra US-patent nr. 3«689.582 vår det temmelig overraskende å finne at diisopropylbenzenene var såpass effektive.

Disse oppløsningsmidler er inerte overfor dikloretan og er eksepsjonelt stabile ved driftstemperaturer. Oppløselig-heten av dikloretan-damper i disse oppløsningsmidler er meget høy ved lave temperaturer, selv for meget lave partialtrykk for dikloretan. Separeringen av dikloretan fra oppløsningen er imidlertid helt tilfredsstillende når dette gjøres under vakuum ved trykk på under ca. 300 mm Hg på grunn av de meget store for-skjeller mellom damptrykket for dikloretan og oppløsningsmidlet. Siden lavere trykk er viktig, har anleggsdrift vært effektiv \ed 200 mm Hg og selv om trykkene kan være så lave som 10 mm Hg,

er et mer nyttig område fra ca. $ 0 mm Hg til mindre enn 3^0 ^ Hg. Jo lavere trykket er, jo lavere er temperaturen i re-kokeren og man unngår således problemer med hensyn til drift av re-kokeren ved høyere temperaturer.

Under anvendelse av de definerte oppløsningsmidler slik som diisopropylbenzen-oppløsningsmidler, og desorbsjonen ved trykk under ^ 00 mm Hg, dvs. ca. 200 mm Hg, har diisopropylbenzen vært benyttet i.kommersiell målestokk i to år (ca. 16000 timer) uten noen av de problemer som er forbundet med bruk av oppløsningsmidlene fra den tidligere kjente teknikk. Stabili- teten til nevnte oppløsningsmiddel angis i US-patent nr. 3*689*582 for å være 2000 timer.

Eksempel I

En etylen-charge strøm ble oksyklorert med saltsyre og luft, og mesteparten av det resulterende dikloretan ble kondensert og separert sammen med reaksjonsvannet, ved avkjøling under trykk på 3 kg/cm^. Restgassene, inneholdende 3>75 vekt-$ dikloretan, ble innført ved bunnen av en absorbsjonskolonne drevet ved et trykk på 2,5 kg/cm^. For hver kg innstrømmende gass ble 0,31 kg av en alkylbenzen-blanding med følgende egen-skaper, innført ved toppen av kolonnen:

Oppløsningen som forlater kolonnebunnen og som er

rik på dikloretan, ble ført til en desorbsjons- eller strippings-kolonne utstyrt med re-koker drevet ved et trykk på 200 mm Hg, idet den innvunnede dikloretan som inneholdt mindre enn 100 ppm alkylbenzener strømmet ut fra toppen av denne kolonne, mens de varme alkylbenzenene (ved l60°C) strømmet ut fra bunnen, Disse alkylbenzener forvarmet oppløsningen som skulle strippes og

ble deretter avkjølt til 8°C før de igjen ble ført til absswbsjons-kolonnens topp hvor temperaturen ble holdt ved 20°C og hvor de resterende gasser inneholdende 15 ppm dikloretan ble separert. Etter drift i 10.000 timer viste apparaturen ubetydelig tilsmus-sing og ingen faste stoffer i suspensjonen i oppløsningsmidlet ble registrert. I praksis overskred oppløsningsmiddeltapene ikke

0,7 kg/tonn av fremstilt dikloretan.

Eksempel II

Forsøket i Eksempel I ble gjentatt, men med følgende varias-joner: oppløsningsmidlet ble avkjølt til 2°C før det ble innført i absorbsjonskolonnen, og temperaturen ved toppen av nevnte absorbsjonskolonne ble holdt ved 14.°C. Resultatet var at dikloretan-innholdet i gassene som ble sluppet ut i atmosfæren, var lavere enn 3PPm°g oppløsningsmiddelforbruket ble nedsatt til mindre enn 0,5 kg/tonn fremstilt dikloretan. Under disse betingelser ble det heller ikke dannet noe skum.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av dikloretan ved oksyklorering av etylen, hvorved den dikloretan som er inne-sluttet i avgasser innvinnes ved absorbsjon i et oppløsnings-middel, karakterisert ved at oppløsningsmidlet i alt vesentlig består av alkylbenzener med minst 12 karbonatomer og med kokepunkter over 1°/0°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at oppløsningsmidlet inneholder 12-16 karbon-at omer og har et kokepunkt i området på ca. 1°/5~235°C«

3» Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakter, i - sert ved at minst 60 vekt-% av oppløsningsmidlet består av orto-, meta- eller para-diisopropylbenzen eller av blandinger derav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at oppløsningsmidlet inneholdende dikloretan strømmer til en decorbsjonskolonne som drives ved et trykk på mindre enn 3^0 ^ Hg f° r å. innvinne dikloretan fra oppløsnings-midlet .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3>karakterisert ved at oppløsningsmidlet inneholdende dikloretan strømmer til en desorbsjonskolonne som drives ved et trykk på ca. 50-200 mm Hg for å innvinne dikloretan fra oppløsningsmidlet.