NO764295L

NO764295L -

Info

Publication number: NO764295L
Application number: NO764295A
Authority: NO
Inventors: G F-J Senger
Original assignee: Uniroyal Ag
Priority date: 1975-12-17
Filing date: 1976-12-17
Publication date: 1977-06-20
Also published as: DE2556870A1; NL7614104A; BE849493A; GB1566887A; US4149579A; CA1055371A; JPS5434964B2; AU2064676A; DK568876A; FR2335362A1; LU76418A1; JPS5277304A; SE7614262L; TR19362A

Description

Pneumatisk kjøretøydekk.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et pneumatisk kjøretøydekk for montering på en felg og innbefattende en slitebane og to motstående sidevegger, hvilke er forbundne med slitebanen og ved sine frie kanter er utformet med dekkvulster som i samvirke med felgen avgrenser et innerrom i dekket, idet de indre flatene til dekkvulstene og felgen under normale anvendelsesfor-hold for dekket ligger i avstand fra andre flater i dekkets innerrom.

Det er kjent å forsyne et dekk av denne type med organer som ved en skade på dekket, eksempelvis en punktering eller lignende, muliggjør anvendelse av dekket også etter skaden,

. og disse organer er uvirksomme ved normal anvendelse av dekket og

■gir ingen merkbar endring av dekkets egenskaper under.normale forhold.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret anordning for automatisk tetning av et pneumatisk kjøretøydekk, hvilken anordning ikke merkbart påvirker dekkets tyngde eller dets egenskaper ved normal drift og hvilken anordning er enkel, billig og pålitelig samt påvirkes automatisk ved en skade på dekket for å tette en lekkasje i dekket og mulig-gjøre en kjøring på dekket også etter skaden.

Ifølge foreliggende oppfinnelse forsynes et pneumatisk kjøretøydekk av den innledningsvis nevnte type med kapsler eller små beholdere inntil den ene eller begge dekkvulster. Hver beholder innbefatter hensiktsmessig to kammere sorn er beregnet til å romme et tetningsmiddel respektivt et drivmiddel for dette.

Beholderne brister når trykket i dekket synker som følge av en skade, f.eks. ved en punktering. Beholderne vil også briste dersom de utsettes for direkte påvirkning av en gjenstand som skader dekket, og beholderne kan også briste som følge av friksjonskontakt med dekkets innerflate, når dekket synker sammen som følge av trykktap. Øket temperatur som følge av friksjon 1 dekkvulstene etter et trykktap kan også bevirke at beholderne brister.

Når en vegg i det ene kammer i beholderen brister, vil også det andre kammeret briste, slik at drivmiddelet kan vir-ke på tetningsmiddelet for å tilveiebringe en oppskumming ved det trykk og den temperatur som normalt hersker i dekket ved en skade på dette.

Da beholderne er anordnet i eller inntil dekkvulstene foreligger det en meget liten risiko for'at beholderne skal briste når dette ikke er ønskelig, fordi dekkvulstene jo ikke utsettes for noen større deformasjoner ved normal kjøring. Dekkvulstene vil derfor ikke påvirke beholderne i særlig utstrekning. Plasseringen.av beholderne ved dekkvulstene medfører dessuten at beholderne ikke virker negativt.inn på dekkets'egenskaper. Denne plassering medfører også at beholderne brytes på mekanisk måte ved et kraftig trykkfall i dekket.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom et pneumatisk kjøre-tøydekk ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

•fig. 2 viser dekket'i fig. 1 etter en skade,

fig. ; og 4 viser snitt gjennom dekk ifølge andre utførelsesformer av oppfinnelsen,

fig. 5 viser et snitt gjennom et dekk ifølge oppfinnelsen etter en skade, og

fig. 6 viser et snitt gjennom en del av et dekk

ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen.

På tegningene er det vist en del av et kjøretøyhjul 1 med et slangeløst pneumatisk kjøretøydekk 2 montert på en felg

3. Dekket 2 innbefatter en slitebane K, to dekkvulster 6 og 7 samt to sidevegger 8 og 9-

En kapsel eller en beholder 10 av gummi, plast eller et annet hensiktsmessig materiale er anordnet på innsiden av hver dekkvulst 6, 7 og strekker seg delvis opp mot sideveggen. Beholderen 10 kan ha en slik størrelse at den strekker seg rundt hele omkretsen av dekkvulsten, men det er hensiktsmessig at det anordnes flere små beholdere 10 som da er jevnt fordelt langs omkretsen av dekkvulsten. Beholderne 10 bør være jevnt fordelt rundt omkretsen for å sikre at dekket får likeformede egenskaper ved en skade på dekket.

Beholderne 10 er festet til dekket 2 etter fremstillingen av dette, og festingen skjer med et egnet lim eller et annet bindemiddel. Beholderne 10 kan også vulkaniseres fast til dekket 2 om det skulle være ønskelig.

Beholderne 10 er hensiktsmessig fremstilt av gummi eller plast som kan perforeres med punktering og som kan briste ved friksjonskontakt med innsiden av dekket 2 som følge av sammentrykking. av dekket. Det er også hensiktsmessig at materialet kan briste ved en forutbestemt, øket temperatur som følge av friksjon etter en skade på dekket. Beholderens materiale kan også briste når trykkfallet i dekket når et forutbestemt nivå etter en skade på dekket. Det er imidlertid hensiktsmessig at beholderne 10 er anordnet til å briste som følge av mekanisk påvirkning, punktering eller varmeutvikling i dekket, da en brist som beror på trykkfall i dekket krever en beholder som er fremstilt av et meget følsomt materiale.

Hver beholder 10 har en innvendig mellomvegg. Den er vist.med stiplede linjer i fig. 1 og 2, og den deler opp beholderen i to kammere. Mellomveggen kah være i hovedsaken vinkel-rett på.dekkets innerflate og avgrenser to kammere 11 og 12 som vist på venstre side i fig. 1, eller mellomveggen kan være i hovedsaken parallell med dekkets innerflate og således avgrense to kammere 13 og l4 som vist på høyre side av fig. 1.

Et av kammerne 11 og 12 eller 13 og 14 i beholderen 10 inneholder en flytende gummi- eller plastløsning, mens det andre kammer inneholder et drivmiddel. En hvilken som helst kjent og egnet flytende gummi- eller plastløsning kan anvendes som oppskum-bart middel. Denne løsning kan eksempelvis utgjøres av en elasto-mer, en termoplast eller en duroplast så som silikongummi, sampolymerer av eten og propen, polyisopren, polystyren, polybutadien, polyvinylklorid og sampolymerer derav, polyeten og sampolymerer derav, polypropen og sampolymerer derav, celluloseacetat, polyamid, polyimid, lineær polyuretan, polyuretan, jonomerer, polybensimida-zol, fenol-formaldehydharpikser, karbarnid-formaldehydharpikser, umettede polyesterharpikser eller epoxiharpikser.

Drivmiddelet kan være fast, flytende eller gassformet og kan eksempelvis utgjøres av kvelestoff, kulldioksyd, luft, kullhalid eller triklorfluormetan. Drivmiddelet kan også utgjøres av alifatiske kullvannstoffer eller alkanhalider med lavt koke-punkt. Dessuten kan man anvende azoforbindelser, N-nitroforbin-delser samt sulf oh<y>di'azin, azoisosmørsyr.edinitril, bensensulfo-hydrazid, N,N'-dinitro-N,N'-dimetyltereftalamid, azohexahydroben-sonitril, substituert tiatriasol, bensen-1,3-disulfohydrazid, ''difenolsulfono-3» 3'-disulfohydrazid, difenoloksyd-4, 4'-disulfo-hydrasid, dinitrosopentametylen-tetramin eller azodikarbonamid (azodiformamid).

Mengden av materiale i kammerne 11 og 12 henholds-vis 13 og 14 i beholderen 10 velges så stor at dekket 2 i hovedsaken kan innta sin opprinnelige form som vist i fig. 1. Dette gjøres hensiktsmessig ved hjelp av en mengde drivmiddel som er for hånden, men tilbakeføringen av dekkets form kan også skje ved hjelp av skumfylling av dekkets innerrorn.

Er dekket skadet, .eksempelvis som følge av en punktering tilveiebragt av en stift 5*vil trykket i dekket synke og ved fortsatt kjøring vil dekket til slutt innta den i fig. 2 viste form. Stiften 5 treffer da beholderen 10 på venstre siden av dekket, eller dekkets innerflater 15 og 16 vil få kontakt med dekkvulsten og de nedre delene av sideveggene slik at disse deler utsettes for betydelig trykk- og friksjonskrefter. Belastningen som følge av. sammentrykkingen av dekket, samt den økede varmeutvikling i dekket gjør at beholderne brister, slik at innholdet, i kammerne strømmer ut og reagerer med hverandre for dannelse av et oppskummet tetningsmiddel som av drivmiddelet presses til lekkasjen i dekket.

Når ytterveggen til beholderen 10 brister vil trykkfallet i det ødelagte kammer tilveiebringe et brudd i mellomveggen mellom de to kammerne i beholderen. Oppskumrningsfraksjonen skjer i løpet av noen sekunder etter bristen i beholderen 10. Lekkasjen i dekket blokkeres av skum under trykk som følge av det anvendte drivmiddel, hvilket drivmiddel samtidig tilveiebringer en oppblå-sing av dekket.

Som det går frem av fig. 5 vil de oppskummede områ-der 20 og 21 blokkere lekkasjen i dekket 2 og trykket til drivmiddelet vil holde dekket delvis oppblåst. Ved at skummet har delvis elastiske egenskaper kan dekket oppta belastning, og de deler som tidligere var i kontakt med hverandre skilles ad som følge av opp-skummingen, slik at dekket vil forbli sittende fast på felgen idelvist oppblåst tilstand. Skummet er varmebestandig til i det minste 100°C og har lukkede porer og er i hovedsaken halvelastisk ved et mottrykk på 3kp/cm . Skummet kan derfor anvendes ved de økede temperaturer som oppstår som følge av øket knaing og sammentrykking av dekket i delvis sammentrykket tilstand, og skummet bibeholder derved sin bæreevne og sine tetningsegenskaper. På denne måten kan dekket anvendes også under belastning for kjøring adskillige kilometre til et verksted eller lignende.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen, vist

i fig. 3*er flere beholdere 17 og 18, som inneholder et drivmiddel, anordnet langs innsiden av dekkvulstene på lignende måte som beholderne 10 i fig. 1. Beholderne 17 og'l8 kan også anvendes langs felgen inntil dekkvulstene eller ved felgens midtparti. Dekkets innerflate er helt eller delvis sprøytet, malt, eller på annen måte belagt med en gummi- eller plastløsning, som antydet med henvisningstallet 19- Ved en skade på dekket vil beholderne 17 . og l8 briste på samme måte som ved en tidligere beskrevne utførel-sesform, slik at drivmiddelet kan reagere med belegget 19*hvilket gir et motsvarende resultat som omtalt i forbindelse med fig.

1 og 2.

Ved ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen er flere beholdere. 17 og 18, se fig. 4, som inneholder en gummi-lener plastløsning, anordnet på lignende måte som.beholderne 17 og 18 i fig. 3<idet et drivmiddel 22 fyller dekkets 2 innerrom 23 i gassform. Alternativt kan drivmiddelet være anordnet på dekkets indre flater i fast form eller væskeform, som antydet med henvisningstallet 22. Vanligvis innføres det gassformede drivme-dium i dekket etter monteringen på felgen. Ved en skade på dekket vil beholderne 17 og 18 briste på tidligere beskrevet måte, slik at gummiløsningen kan reagere med drivmiddelet, også som tidligere beskrevet.

Ved den i fig. 6 viste utførelsesform av oppfinnelsen er et delvist vist hjul 25 forsynt med et dekk 26 med dekkvulster 27 og 28 som ligger an mot en felg 29. Et ringformet bæreorgan 30 av elastomermateriale som er forsterket med kordmateriale er anordnet på felgen 29 mellom dekkvulstene 27 og 28. Det ringformede bæreorganet 30 er ved sin frie, radielt ytre flate eksempelvis forsterket med to lag av stålkord 31 og er forsynt med et dekklag 32 av eksempelvis silikongummi for å muliggjøre tilfreds-stillende glidebevegelse mot et sammentrykket dekk etter en skade. Flere små beholdere 33*som alle ved hjelp av en mellomvegg er oppdelt i to kammere 3^ og 35. er anordnet langs bæreorganets 30 ytre flate og er fortrinnsvis festet til dekklaget 32 før bæreorganet 30 anordnet rundt felgen 29-

Ved denne anordning holder det ringformede bæreorgan 30 dekkvulstene 27 og 28 mot felgen 29 også ved et trykkfall i dekkets indre. Dessuten er beholderne 33 i hovedsaken.av-lastet fra påkjenninger i dekket som følge av normal belastning også om det ringformede bæreorgan 30 ligger i kontakt mot dekkvulstene 27 og 28. Det forefinnes derfor bare en meget liten risiko for alt for tidlig åpning av beholderne 33 og disse kan derfor fremstilles av materiale med lav holdfasthet, slik at beholderne lett brytes.

Ved et trykkfall som følge av en skade på dekket vil innsiden av dekkets krone presses inn mot det ringformede bæreorgan 30. Beholderne 33 brister som følge av den varme som oppstår gjennom friksjonskontakten og/eller som følge av dekkets mekaniske sammentrykking mot bæreorganet. Mediene i kammerne 3^ og 35 strømmer ut og reagerer med hverandre på lignende måte som beskrevet foran i forbindelse med fig. 1 og 2.

Som det går frem av det'foregående medfører dekket ifølge oppfinnelsen flere fordeler. Dekket har innvendige beholdere med tetningsmateriale, hvilke beholdere er plassert på en slik måte at de utsettes for relativt små belastninger ved normal anvendelse av dekket, men utsettes for ekstreme mekaniske belastninger og varmeutvikling ved en skade i dekket. Som følge herav be-høver beholderne ikke ha stor styrke, fleksibilitet og/eller elas-tisitet for å klare normal drift, og det er bare en liten risiko for utilsiktet brudd på beholderne 10. En annen fordel er at lekktetningssystemet kan monteres i dekket etter fremstillingen av dette. Ytterligere en fordel er at lekktetningssystemet ikke i merkbar grad påvirker de normale egenskapene til dekket og at systemet muliggjør en lang kjørestrekning for dekket etter en skade. Nok en fordel er at lekktetningssystemet er av tokomponentty-pen med en komponent anordnet i i det minste en beholder inne i dekket, mens en andre komponent er fri inne i dekket, slik at en skade på dekket tilveiebringer en reaksjon mellom komponentene ved at den innelukkede komponent frigjøres for å reagere med den frie komponenten.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de foran beskrevne utførelseseksempler, idet endringer kan tenkes innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims

1. Pneumatisk kjøretøydekk (2) for montering på en felg (3) og innbefattende en slitebane (4) og to motstående sidevegger (8, 9) som er forbundne med slitebanen og ved sine frie kanter er utformet med dekkvulster (6, 7) som i samvirke med felgen (3) avgrenser et innerrom i dekket, idet de indre flatene til dekkvulstene (6, 7; 27, 28) og felgen (3) under normale anvendel-sesforhold for dekket ligger i avstand fra andre flater i dekkets innerrom, karakterisert ved at et skumdannende tetningsmiddel og et drivmiddel for dette er anordnet i dekkets (2). innerrom, idet i det minste et av disse midler er innesluttet i i det minste en beholder (11, 12; 13, 14; 17, 18; 34, 35) som er anordnet ved den indre flaten av den ene dekkvulst (6, 7; 27, 28) eller felgen (3) og er fremstilt av et materiale med slike egenskaper at det brister når det kommer i kontakt med andre deler av dekkets (2) indre flate ved et trykktap som følge av en skade i dekket i-belastet tilstand, hvorved beholderens (11, 12;

13, 14; 17, 18; 34, 35) bristning muliggjø r reaksjon mellom det skumdannende tetningsmiddel og drivmiddelet, slik at en tetningsmasse dannes, hvilken tetningsmasse beveger.seg mot det skadede sted i dekket under påvirkning av drivmiddelet for å tette lekkasjen ved det skadede sted.

2. Dekk ifølge krav 1, karakterisert ved at hver beholder (11, 12; 13, 14; 17, 18; 34, 35) har små dimensjoner i forhold til dekkets (2) innerrom og at flere beholdere er anordnet med jevn fordeling langs hele omkretsen.

3- Dekk ifølge krav 2, karakterisert ved at beholderne (11, 12; 17) er montert ved dekkvulstene (6, 7).

4. Dekk ifølge krav 2, karakterisert ved at beholderne (18; 33) er montert ved felgen (3)-

5. Dekk ifølge krav 2, karakterisert ved at et ringformet bæreorgan (30) av elastomermateriale er anordnet rundt felgen (3) mellom dekkvulstene (27, 28), idet beholderne (34, 35) er montert på bæreorganets (30) radielt ytre flate.

6. Dekk ifølge krav 2, karakterisert ved at beholderne inneholder drivmiddelet.

7- Dekk ifølge krav 6, karakterisert ved at det skumdannende tetningsmiddel er fritt innlagt i dekkets innerrom.

8. Dekk ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at det skumdannende tetningsmiddel er anordnet som et belegg på dekkets innside.

9. Dekk ifølge krav 2, karakterisert v, ed at beholderne inneholder det skumdannende tetningsmiddel.

10. Dekk ifølge krav 9, karakterisert ved at drivmiddelet er fritt innlagt i dekkets innerrom.

11. Dekk ifølge krav 10, karakterisert ved at drivmiddelet er gassformet.

12. Dekk ifølge krav 10, karakterisert ved at drivmiddelet er væskeformet.

13- Dekk ifølge krav 10, karakterisert ved at drivmiddelet har fast form.

14. Dekk ifølge krav 2, karakterisert ved at hver beholder er oppdelt i. to kammere (11, 12; 3^, 35) og at det skumdannende tetningsmiddel er anordnet i det ene kammer og drivmiddelet i det andre.

15. Dekk ifølge krav 14, karakterisert ved at kammerne er adskilt ved hjelp av en mellomvegg med mindre holdfasthet enn hva som motsvarer trykket i noen av kammerne, slik at brudd på det ene kammer medfører brudd også på det andre kammer.

16. Dekk ifølge krav 14, karakterisert ved at beholderne er montert ved dekkvulstene.

17. Dekk ifølge krav 14, karakterisert ved at beholderne er montert ved felgen.

18. Dekk ifølge krav 14, karakterisert ved at et ringformet bæreorgan (30) av elastomermateriale er anordnet rundt felgen (3) mellom dekkvulstene (27, 28), idet beholderne er montert på bæreorganets (30) radielt ytre flate.

19. Dekk ifølge krav 1, karakterisert ved at flere beholdere som hver har to kammere (11, 12), er montert ved den ene dekkvulst (6, 7) 'med jevn fordeling rundt omkretsen, idet det skumdannende tetningsmiddel er anordnet i et kammer i hver beholder og drivmiddelet er anordnet i det andre kammer i hver beholder, slik at disse midler holdes adskilt ved normale driftsforhold for dekket.

20. Dekk ifølge krav 19, karakterisert ved at flere beholdere er montert også ved den andre dekkvulst.

21. Dekk ifølge krav 19, karakterisert ved at kammerne i hver beholder er adskilt ved hjelp av en mellomvegg med mindre holdfasthet enn hva som motsvarer trykket i noen av kammerne, slik at brudd på noen av kammerne medfører brudd også på det andre kammer.