NO762394L - - Google Patents

Description

Fremstilling av impregnerte baner.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte hvorved en vannholdig bindemiddelsammensetning, fortrinnsvis en lateks-bindemiddelsammensetning, bringes til å skumme og påføres som ét sjikt - med .regulert tykkelse på en overførings-valse som roterer over en bevegelig fibrøs bane uten å berøre denne, mens sug anbringes under banen i valseområdet for avtrekking av skummet fra valsen og inn i banen. Banen blir deretter tørket. Denne fremgangsmåte gir baner" med forbedret grep, mens impregnering tilveiebringes hvorved bare skummet bringes i kontakt med banen.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte som kan anvendes innen området for våt wire hos eksisterende maskiner for fremstilling av våtsedimenterte baner med bare små anordnings- og fremgangsmåtemodifikasjoner.

Ved fremstillingen av ikke-vevede fibrøse baner på et apparat som ligner, de papirmaskiner som benytter seg av den våte metode, hvorved en vannholdig- fibersuspensjon som inneholder revne, (malte) eller ikke-revne, naturlige og/eller syntetiske fibre, formes til en bane på en wire og deretter tørkes, gis fiberbanen den nødvendige sammenholding ved hjelp av enten en vannholdig bindemiddelsammensetning og/eller smeltefibre.

En slik bindemiddelsammensetning eller smeltefibre kan tilsettes til fibersuspensjonen før dannelsen av banen eller kan påføres på den allerede dannede, vannvåte bane på wirepartiet i maskinen for fremstilling av baner.

Påføringen av bindemiddelmaterialet på fibrene mens de fremdeles er suspendert i vann, innebærer mange problemer hva angår koagulering, blanding, jevnhet i sammenhengen mellom fibre og bindemiddel og nedsmussing av utskuddsbokser, maleanordninger og wirer i banefremstillingsmaskinene og også vannet som strømmer fra maskinens wireseksjon.

Påføring av latekslignende bindemiddelsammensetninger på den allerede dannede, men fremdeles våte bane i banefrem-•' stillingsmaskinen, har hatt forskjellige former, inklusive påføring av sammensetningene på den tørkede eller partielt tørkede bane ved sprøyting, impregnering eller trykking, fulgt av en sluttelig overflatebehandling. De oppnådde produktene har imidlertid- hatt et stivt papirlignende grep som er uegnet for mange anvendelser av ikke-vevede baner. Disse kjente metoder har også i første rekke vært anvendt på tynne, mindre voluminøse overflater av baner.

Tysk patent nr. 1.221.093 beskriver en fremgangsmåte hvorved en bindemiddelsammensetning i form av et vannholdig skum anbringes på den vannvåte fiberbanen mellom den opprinne-lige wireseksjon og den første tørkesylinder i banefremstillingsmaskinen.

De således fremstilte produkter har ikke nødvendig glatt eller jevn overflate og krever fremdeles tørkebehandling fulgt av impregnering, sprøyting eller trykking på den en gang impregnerte bane med en dispersjon av et syntetisk polymer-materiale slik som gummi. Et slikt produkt har papirlignende følelse eller grep hvilket ikke alltid er ønskelig for mange anvendelsesområder for ikke-vevet materiale.

I britisk patent (søknad 265^0/74) beskrives en fremgangsmåte hvorved en varmesensibilisert lateks oppskummes og anbringes ved hjelp av en knivbestrykningsanordning eller sjaberen på en ikke-vevet bane i wireområdet (i våt tilstand) av en banefremstillingsmaskin der de normale avvanningssugeseksjo-nene under wiren anvendes for trekking av skummet inn i banen. En slik fremgangsmåte er en forbedring i forhold til tidligere kjente fremgangsmåter, men gir fremdéles ikke det meget myke grep som er så ønsket hos produktene, og er dessuten begrenset til fremstilling av tynnere baner eller baner med lett vekt. Knivbestrykningsanordningen er besværlig å benytte på grunn av banens uregelmessighet og også på grunn av napping av fiberen på sjaberen og krever konstant oppmerksomhet for rengjøring og innstilling for å oppnå en tilnærmet konstant konsentrasjon av bindemiddel på banen.

Det har overraskende vist seg at de omtalte ulemper kan. unngås og fiberbaner fremstilles med et meget mykt, volumi-nøst grep, slik som for dé beste vevede tekstilmaterialer, dersom en vannholdig bindemiddelsammensetning, spesielt en lateks-bindemiddelsammensetning, påføres på banen som et skum uten at den berøres eller sammenpresses på noen måte gjennom direkte mekanisk kontakt og sug anbringes på wirens underste overflate i det umiddelbare område der bindemiddelsammensetningen først kommer i kontakt med banen.

Foreliggende oppfinnelse angår følgelig en fremgangsmåte for påføring av en oppskummet, vannholdig bindemiddelsammensetning på en av vann fuktet, fibrøs bane, hvorved den oppskummede'bindemiddelsammensetning, fortrinnsvis med en densisitet på'minst.50 g/i, påføres eller formes til et sjikt på en roterende sylindrisk overføringsflate som er anordnet over en vannfuktet bane i en avstand fra denne, hvilken avstand er større enn tykkelsen til nevnte sjikt, idet banen forflyttes under en slik roterende overføringsflate og sug anbringes på

undersiden av den bevegede bane, i det område av denne som ligger under overføringsoverflaten, for avtrekking av det ømtålelige oppskummede bindemiddel fra overføringsflaten og inn i banen. Banen tørkes deretter ved anvendelse av varme med en. temperatur på 25-150°C.

Fortrinnsvis er bindemiddelsammensetningen en lateksbindemiddelsammensetning og spesielt en lateksbindemiddelsammensetning som er varmesensitivert slik at den fikseres i

■ banen ved en temperatur mellom ca. 25 og 95°C.

Den sylindriske overføringsoverflate roterer dessuten fortrinnsvis med tilstrekkelig hastighet til å hjelpe til ved utkastingen av den oppskummede bindemiddelsammensetning på banens øvre overflate.

Foreliggende fremgangsmåte er følgelig en fremgangsmåte, som når den er tilpasset for anvendelse på en våtsedimen-teringsmaskin for banedannelse, omfatter at en oppskummet vannholdig bindemiddelsammensetning formes eller anbringes som et ensartet sjikt på en roterende overføringsvalse som er anordnet over og i tverretningen mot banen på maskinens våtwiredel, idet valsen er anordnet i en avstand over banens øvre overflate som er større enn bindemiddelsjiktets tykkelse på valsen, banen og wiren under valsen beveges mens sug anbringes under banen og wiren i valseområdet for avtrekking av ømtålelig skum fra overføringsvalsen og inn i banen, hvoretter banen tørkes. Når den oppskummede bindemiddelsammensetning er en foretrukket varmesensibilisert, vannholdig latekssammensetning, bevirker varmen fra den første, tørkevalse eller -valsene i maskinen at bindemidlet danner'gel eller koagulerer og fikserer det i fibrene i banen før tørkingen er ferdig.

Banen sammenpresses dessuten meget lite eller ikke i det hele tatt ved påføringen, av skummet og dens struktur er således hovedsakelig- åpen og mottagelig for inntrengning av skummet under seksjonstrekkirigen. I dé etterfølgende.første tørkevalseseksjoner i'den banedannende maskin, tørker eller koagulerer anvendelsen av- varme skummet, fortrinnsvis et lateks-skum, i den vannsedimenterte banen og tørking av den impregnerte banen vil finne sted.

En utførelsesform av foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte som gir en fiberbane som er impregnert med et polymert bindemiddelmateriale og som har bedre "grep", dvs. er mykere og spesielt mer voluminøst i sine egenskaper enn lignende baner fremstilt på andre måter. Oppfinnelsen omfatter videre i en annen utførelsesform en fremgangsmåte som leder til dannelse av en vannsedimentert fiberbane, som er ensartet impregnert med en lateksbindemiddelsammensetning i skumform, hvilket leder til at banen har et tøylignende snarere enn et papirlignende grep.

Ifølge ytterligere en annen utførelsesform impregneres vannsedimenterte fibrøse baner med en oppskummet lateks-bindemiddelsammensetning, hvilken fremgangsmåte har evnen til eksakt regulering uten komplikasjon av det personell som normalt arbeider ved banefremstillingsmaskinen og hvilken fremgangsmåte er brukbar i forbindelse med relativt tykkere eller mer volumi-nøse typer av baner.

Foreliggende fremgangsmåte arbeider på en ny måte hvorved bindemiddelsammensetningen oppbrytes i små partikler som regner ned på banens øvre overflate på en måte i likhet med fargen ved elektrostatisk gardinbelegging eller andre typer av fargesprøytningsmetoder. Denne nye virkning er utsatt for regulering gjennom variasjon av noen'av (1). mengden eller styrken på suget og dens beliggenhet under banen med hensyn til over føringsoverflaten, (2) avstanden mellom bindemiddelsjiktet på overføringsoverflaten og banens overdel og (3) overføringsover-flatens rotasjonshastighet..'

Det vil forstås at jo nærmere overflaten på overføringsoverflatens bindemiddelsjikt er banens overflate uten virkelig kontakt mellom disse to, desto større vil sugets rolle

være'ved avtrekkingen av bindemiddelsjiktet fra overføringsover-■flaten.

Det kan forekomme situasjoner hvorved høyere rotasjonshastighet av overføringsoverflat en vil være til hjelp.ved tilveiebringelse av ønsket type overføring av bindemiddel. En slik•situasjon er når banen forflytter seg med høy hastighet, f.eks. 100-500 m/min., hvorved, det ved alt for lav rotasjonshastighet av overføringsflaten ville kreves altfor tykt skum-sj.ikt på overf øringsf laten for oppnåelse av ønsket bindemiddel-konsentrasjon i banen. En slik situasjon er når en av de tykkere, mer voluminøse banene impregneres og igjen et tykkere bindemiddelsjikt enn det som er ønskelig kan være nødvendig.

I disse og lignende situasjoner tillater en høyere rotasjonshastighet av overføringsoverflaten et tynnere belegg på denne overflate og en mindre avstand mellom overføringsflate og bane. Overføringsflatens rotasjonshastighet bør fortrinnsvis i

ethvert tilfelle være lavere enn den som ville bringe skummet til å nå banen i en' annen retning enn i en som er vesentlig vinkelrett på denne.og å forlate valsen i en annen retning enn en som er vesentlig tangensiell til overføringsoverflaten.

Foreliggende fremgangsmåte gjør det mulig å impreg-nere, fiberbaner med nesten hvilken som helst ønsket struktur og tykkelse, og i virkeligheten er fremgangsmåten spesielt godt tilpasset til fremstilling av relativt tykke og voluminøse (lav densisitet) baner som tidligere er fremstilt med hell bare ved tilsetning av bindemiddel til maleanordningen. Fiberbaner av meget tynn, gaslignende type, slik som de som benyttes ved fremstilling av teposer, kan således impregneres på denne måte samt også meget tykke ogfluffige baner slik som de som anvendes som håndklær, vaskekluter, f.eks., te-servietter og fiberfyll-stoffer eller isolerende gjenstander, f.eks. mellomsjikt i klær. Baner som veier så lite som 5-10 g/m til så meget som 400-600 g/m<2>eller mer, og som består av fibre med lavt deniertall på mellom 4 og 45 mm i lengde, kan eksempelvis impregneres med hvilken som helst ønsket vekt av bindemiddelmaterialet som er nødvendig i det ferdige produkt. På grunn av den meget ensarte-de fordeling av skummet i banen før koagulering eller tørking inntrer, vil grepet bli bedre og relativt mindre mengde bindemiddel kan anvendes for hvilken som helst baneintegritet. Ingen migrering av oppskummet bindemiddel iakttas i produktet.

Fremgangsmåten gir presisjonsregulering hvilket ikke oppnås med'andre metoder. Det oppskummede bindemiddel formes for det første til et sjikt med en på forhånd bestemt tykkelse med stor nøyaktighet og ensartethet på overføringsvalseflatens jevne overflate, f.eks. ved hjelp av en enkel skrapekniv. Tykkelsen til belegget varieres meget lett på denne måten,

dersom betingelsene motiverer det, og dette oppnås uten forstyr-relse av selve banen på noen måte og uten å forstyrre noen av innstillingene på baneformingsmaskinen som sådan. Overførings-. valsens høyde over banen kan også varieres oppover eller ned-over for tilpasning til forskjellige banetykkelser og/eller for

forbedring av overføringen av skum fra valsen til banen. Overfør.ingsvalsens rotasjonshastighet kan sluttelig varieres uavhen-gig av banens bevegelseshastighet i lengderetning, hvorved man oppnår helt eksakt regulering av mengden av skum som overføres til banen. I den sistnevnte sammenheng kan hastighetsavfølings-organér, som er forbundet med selve wiren eller noen av valsene i baneformingsmaskinen, anvendes for frembringelse av signaler for regulering av overføringsvalsens drift og derved låsing av overføringsvalsens rotasjonshastighet i ønsket forhold til banens bevegelseshastighet i lengderetningen, hvilket øker nøyaktigheten for reguleringen av skumpåføringen på banen.

Foreliggende fremgangsmåte kan benyttes med fiberbaner fremstilt fra meget forskjellige fibrøse materialer, f.eks. rayonfiber, revet eller urevet cellulose, nylonfibre (polyamidfibre), polyesterfibre, polypropenfibre, polyvinyl-kloridfibre, glassfibre, metallfibre og andre tilgjengelige fibrøse materialer som kan behandles på maskiner av papirmaskin-typen for våtsedimentering av baner. Blandinger av noen av de angitte og andre fibre kan spesielt impregneres. Effektiviteten ved impregneringen anvender vanlige bindemiddelmaterialer såpass effektivt at minst partiell anvendelse av mindre-dyrebare fibre tillates, f.eks. cellulosemasse og/eller masse av ved, for mange produkter uten oppofring av. dyrke og grep. Det er foretrukket å anvende foreliggende fremgangsmåte på impregneringen av fiberbaner som består av syntetiske fibre. Når skummet påføres bør banen fortrinnsvis være i en med vann fuktet tilstand slik. som det som oppnås i baner som bæres på wireområdet i en maskin for fremstilling av ikke-vevede baner gjennom vannsedimentering. Slike baner inneholder vanligvis mellom 5o og 125 vekt-% vann, fortrinnsvis ca. 100 vekt-%, som er vanlig i banefremstillings-maskiner.. På forhånd formede baner som behandles utenfor banefremstillingsmaskinen bør fuktes slik at de inneholder vann i et.gitt mengdeintervall før skummet påføres slik at skummet beskyttes mot ødeleggelse, på grunn av vanntap før det er ensartet fordelt'gjennom banen. Vanninnhold over 125 vekt-% fortynner bindemidlet alt for meget og øker dessuten tørkeom-kostningene. Banens riktige vanninnhold kan være av spesiell betydning når banen som behandles inneholder mer absorberende fibre, slik som fibre i cellulosemasse.

Bindemidlet som benyttes i den oppskummede bindemiddelsammensetning som benyttes ifølge oppfinnelsen kan være en naturlig forekommende eller en syntetisk dispersjon av naturlig forekommende polymere materialer slik som naturgummi, balata, etc., eller en lateks av et syntetisk polymert materiale som oppnås ved emulsjonspolymerisasjon av en forbindelse av vinyli-dentypen, dvs. en polymeriserbar forbindelse inneholdende en eller flere grupper CH2=CC , slik som polyvinylklorid og vinyl-kloridsampolymerer med en eller flere sampolymeriserbare vinyli-denforbindelser slik som vinylacetat, styren, propen,.alkylakrylat, vinylidenklorid, akrylnitril, akrylsyre, og andre; alkylakrylathomopolymerer og sampolymerer av alkylakrylat med■ akrylamider slik som N-metylolakrylamid eller metakrylamid, styren, metylmetakrylat, akrylnitril, akrylsyre og mange andre i homopolymerer av konjugerte diener inneholdende 4-8 karbonatomer pr. molekyl slik som butadien, isopren, 1,4-dimetylbutadien-1,3 ■ og andre samt sampolymerer av slike diener med en eller' flere andre monomerer slik som styren, akrylnitril, metylakrylat, etylåkrylat, metylmetakrylat, N-metylolakrylamid eller N-metylol-metakrylamid, isobuten og mange andre; polykloropren og andre slike.polymere materialer inklusive blandinger av latekser av en

av de angitte og andre polymere materialer.

Foretrukne latekser er de av vinylklorid som bidrar til antiforbrenningsegenskaper, ■ latekser.av gummilignende dien-homopolymerer og -sampolymerer og alkylakrylathomopolymerer og -sampolymerer. De mest foretrukne latekser er de av dé sistnevnte, typer som er modifisert ved inkorporering av små mengder av en sampolym.erisert, polymeriserbar karboksylsyre slik som akrylsyre, hvilket gir mulighet til regulert hydrofilisitet og adhesjon gjennom varierende grader av nøytralisering av de bundne karboksygrupper; og slike som modifiseres ved inkorporering av en eller flere selvherdende grupper slik som halogen-, holdige monomerer, f.eks. vinylkloretyleter eller vinylbenzyl-klorid eller monomerer av N-metylolakrylamidtypen.

Mengden av polymert bindemiddelmateriale i banepro-duktet som fremstilles ved fremgangsmåten avhenger blant annet

■av fiberbanens natur og dens tiltenkte bruk, av typen av benyttet fiber og av dens stapellengde og diameter (deniertall) samt av tykkelsen og styrken som kreves hos den ferdige og tørkede bane, og av andre ønskede egenskaper hos den bundne, impregnerte og tørkede banen, inklusive grep. De benyttede mengder er vanligvis ca. 10-50 vekt-% bindemiddeltørrstoff beregnet på banens tørre vekt.

Den på banen anbragte bindemiddelsammensetning er vanligvis i form av en lateks som er en stabil vannholdig dispersjon av polymert materiale. Ingen spesielle tilsetningsmid-ler kreves ettersom fremgangsmåten arbeider meget vel med vanlige ikke-geldannede lateksberedninger som bare tørkes i apparatet til stabil form i banen. Sammensetningen bør inneholde 40-65 vekt-% tørrstoff.

Det oppnås imidlertid konsekvent bedre resultater dersom bindemiddelsammensetningen er varmesensibilisert ved tilsetning av en eller flere varmesensibiliserende tilsetnings-midler som gir geldannelse ,■ koagulering eller fiksering av bindemiddelsammensetningen i banen ved den første eksponeringen for lavtemperaturtørking i de første tørkeseksjonene i en vanlig banefremstillingsmaskin.

Det varmesensibiliserende middel som benyttes i foretrukne lateksbindemiddelsammensetninger, som benyttes ifølge foreliggende oppfinnelse, bør ha følgende egenskaper (1) være vannoppløselig, (2) .forbli inaktivt uten noen virkning på banens impregnering, og (3) gi geldanne.lse, koagulering eller fiksering av det oppskummede .lateksbindemiddel under slike temperaturer og fuktighetsbetingelser som finnes i baneformings-maskinens tørkevalser. Temperaturer mellom ca. 25 og ca. -95°C oppnås vanligvis i slike maskinseksjoner. For dette formål har

det vist seg" at de beste varmesensibiliserende midler er silikonpolyetere,.funksjonelle siloksan- eller silanolforbindel-ser slik som siloksanoksyalkylensegmentsampolymerer .og organo-polysiloksaner. Varmesensibiliserende silikoner av denne type er beskrevet i US-patentene nr. 3-255-140, 3-255.141, 3.483-240 og 3 ■• 702.315 samt i britisk patent nr. 1.284.064.

Mengden av sensibiliseringsmiddel som inkorporeres

i lateksen før oppskummingen ved. foreliggende fremgangsmåte avhenger blant annet av typen av benyttet lateks, tilgjengelig koaguleringstemperatur i den spesielle banefremstillingsmaskin som benyttes, og av maskinhastigheten (banehastigheten). Mengden vil i alminnelighet være ca. 0,05 - ca. 3 vekt-%,

beregnet på latekstørrstoffets tørrvekt. Mere effektive varmesensibiliserende midler vil bli benyttet i en mengde på ca. 0,05

- 1,0 vekt-%, beregnet på samme måte.

US-patent nr. 3-702.315 og britisk patent nr. 1.284.064 viser at silikonpolyetere er spesielt effektive ved tilsetning til en bindemiddellateks som inneholder små mengder av en stabiliserende og dispergerende organosulfonatforbindelse som inneholder, minst en aromatisk ring pr. molekyl, f.eks. alkylarylsulfonatemulgeringsmiddel'slik som "Santomerse S" R som sies å være et natriumsalt av et decylbenzenmonosulfonat. Benyttet på denne måten trenger man bare- å benytte ca. 0,05_13vanligvis 0,05-0,5 vekt-% silikonpolyeter. Innen slike inter-valler er det mulig å innstille bindemidlets gelpunkt ved en temperatur i intervallet 25-95°C som er lettest å oppnå i papir-maskinens tørkevalser.■

Bindemiddelsammensetningen kan inneholde andre til-setningsmidler som enten allerede finnes i bindemidlet eller spesielt tilsettes til bindemiddelsammensetningen. Det kan vanligvis være ønskelig at bindemidlet inneholder tilsatte dispergeringsmidler og/eller skumningsmidler' samt stabiliserings-midler av harpiks- og/eller gummitypen, aldringsstabiliserende midler, midler mot ultrafiolett lys, anti-osonmidler og lignende for å beskytte polymerene i banen. Som beskrevet i britisk patent nr. 1.284 ..064 kan også tilsetninger av små mengder av en karboksylsyre hjelpe til å innstille gelpunktstemperaturer hos den oppskummede bindemiddelsammensetning i angitt intervall.

Fortykningsmidler,, fargemidler, ultrafiolett inten-sifiserende midler eller fargestoffer som fluorescerer i blått og virker som hvitgjørende middel kan benyttes. Bindemiddelsammensetningen inneholder fortrinnsvis ikke noen stor mengde fyllstoffer eller pigmenter eller drøyningsmidler når det beste grep er ønsket hos den ferdige- banen, vanligvis ikke over ca., 10 vekt-%, beregnet på mengden av tørt polymertørrstoff.

Bindemiddelsammensetningen oppskummes på kjent måte slik som ved. nedvisping av luft deri ved hjelp av kraftig mekanisk omrøring eller ved tilsetning av et kjemisk skummemiddel. Det oppnådde skum bør ha en viskositet under den som vises av et skum med en densisitet på ikke mindre enn 50 g/l, hvor det begynner å bli altfor stivt. Mindre høytskummende sammensetnin-ger med en densisitet på ca. 50-150 g/l kan anvendes.

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet under henvisning til vedlagte tegninger hvor

fig. 1 skjematisk viser et sideriss av et typisk anlegg av en banefremstillingsmaskin med våtsedimentering omfattende foreliggende fremgangsmåte bg

fig. 2 viser i forstørret målestokk og delvis i snitt et sideriss av wireområdet av maskinen ifølge fig. 1 og illu-strerer beliggenheten av impregnerings.stasj onen, inklusive overfør ingsval sen og impregnerings-sugekassene under overførings-valseområdet.

I fig. 1 vises en typisk banefremstillingsmaskin med våtsedimentering, en modifisert- papirmaskin og den består av et oppløsningskar 10, hvor tørre fibre omrøres eller males i vannet ved hjelp av en malerører 11 for dannelse av en oppslemming i vann. Karet 10 mater til en av to maskinkar eller oppbevarings-tanker 12, 12, som er forsynt med et system av ventiler 13 og v-olumetr iske pumper 14 for å muliggjøre at en tank kan tilføre oppslemming til banemaskinen gjennom et rør 15, mens den andre mottar suksessive satser oppslemming fra oppløseren 10. Oppslemmingen passerer gjennom ledningen 15 til maskinens nedsenkede wireområde, hvilket område består av en wire 16 anordnet med en av sine nedre ender nedsenket i fibéroppslemmingen. Primære sugekasser 17, 17 er anordnet under wiren til den del derav som

er nedsenket i oppslemmingen for trekking av oppslemming på wiren og oppbygging av en avsetning av fibre på denne.

Wiren 16 arbeider •.over flere løpevalser 18 og over en.drivvalse 19, også anordnet for vertikal bevegelse for spenning av wiren.

Overføringsvalsestasjonen A som vises nærmere på fig. 2 og som utnytter foreliggende fremgangsmåte,'er anordnet umiddelbart utenfor huset for det nedsenkede wireområde i øvre område av wirens oppoverskrånende del og før den første tørke-valseseksjonen i maskinen. Under wiren, nøyaktig under overfør ingsvalsestasj onen ,' er. det anordnet flere impregnerings-sugekasser 20 som hver er forsynt med en ventil som muliggjør at en eller flere av kassene avstenges dersom den (de) ikke er nødvendige for effektiv trekking av skummet inn i banen. Man kan også anordne anbringelsen av sug hvor som helst fra flere punkter umiddelbart foran valsen ved hjelp av flere seksjons-kasser; den kan begrenses til området umiddelbart under valsen eller til og med til noen av flere soner umiddelbart etter sonen for påføring av skummet. Valget av disse sugekasser vil naturligvis avhenge av skumviskositet, banetykkelse og wire-hastighet.

Fig. 2 viser detaljene ved skumpåføringsstasjonen slik den,er anordnet i maskinen ifølge fig. 1. En valse 30 med glatt overflate er anbragt for vertikal 'bevegelse og anordnet over wiren 16 og banen 31 og innelukket i en matetrakt 32 som består av et par endevegger 33, en skrånende vegg 34 og en vesentlig vertikal vegg 35 hvis nedre del slutter like før valsen 30. En skrapekniv 36 er festet ved den vertikale veggens 35 nedre ende og er slisset og fastsatt med flere vingemuttere

37, 37 for vertikal innstilling av skrapekniven i forhold til valsen, hvorved dybden av belegget som anbringes på valsens overflate reguleres. Oppskummet bindemiddel mates til matetrakten 32 ettersom det forbrukes.

Etter overføringsvalse-seksjonen passerer wiren, som bærer den nå impregnerte fibrøse bane, over en nedoverskrånende del til et par tørkevalser 40, 40 (f.eksempelvis tørking og/ eller koagulering), som'hver og en er forsynt med en wire eller porøs filt 41, som presser banen mot overflaten av varme valser

•40, 40 og tillater avgang av vanndamp (fig. 1). Fra det første paret av tørkevalser passerer banen deretter til en hjelpe-behandlingsseksjon som omfatter en øvre wire 50 på hvilken banen kan bæres, mens den kan besprøytes med et annet bindemiddel eller overflatebehandlingssammensetning, og en undre tørkevalse 51 med en wire eller filt 52 som transporterer banen og presser den mot hjélpetørkevalsen 51- Wiren 50 og tørkevalsen 51 er anordnet slik at banen kan passere først over besprøytningswiren 50 og deretter til valsen 51 for tørking eller varmefiksering

eller, som vist på fig. 1, forb.ikobles wiren 50 og valsen 51 anvendes som hjélpetørkevalse.

Fra hjelpebehandlingsseksjonen passerer banen 31 til en sluttlig lufttørke over to motroterende tørkevalser 60, 6l i serie.

Valsene 60, 6l er innelukket i .et hus 62 til hvilket det tilføres oppvarmet luft for tørking av banen til 1 vekt-% fuktighet eller under dette. Den sluttlige tørkede banen passerer til slutt til en avtagningsstasjon der en eller flere avtagningsvalser 70 er anordnet, på hvilke den tørkede banen opprulles for temporær oppbevaring eller transport.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i følgende eksempel.

Eksempel

En syntetisk gummilateks betegnet "Hycar 2600 H60" en akryllateks (akrylat) inneholdende ca. 46,5 vekt-% polymertørrstoff, ble blandet på følgende måte: (3) "Vulcastab LW", en ikke-ionisk såpe, tilsatt som en 20 vekt-%ig, vannholdig oppløsning.

■ Varmesensibiliseringsblandingerie A og B, som koagulerer ved ca. 44°C, overføres til skum ved-maling med'luft til en "volumvekt" eller densisitet på ca. 100 g/l. De oppnådde oppskummede bindemiddelsammensetninger påføres på en ikke-vevet

bane av syntetisk fiber med lett vekt (blanding av polyester- og rayon-fibre) med en vekt på 16-50 g/m p under anvendelse av den beskrevne anordning, som arbeider med en banehastighet på 100 m/min. De oppnådde impregnerte banene, som inneholder ca. 25 vekt-% bindemiddel, beregnet på banens tørrvekt, er mer volumi-nøse og har et mykere grep enn .sammenlignbare baner som er fremstilt ved sprøyting eller ved en annen teknikk som det er vist til. Banene har en integre.tet som er lik eller overlegen

i forhold til lignende baner fremstilt ved hjelp av andre fremgangsmåter.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en fiberbane som er impregnert med en vannholdig bindemiddelsammensetning, karakterisert ved at en oppskummet, vannholdig bindemiddelsammensetning med en densisitet på minst 50 g/l anbringes på en roterende, sylindrisk overføringsoverflate, som er anordnet over banen i avstand fra banens øvre overflate, hvilken avstand er større enn sjiktets tykkelse, banen forflyttes under den roterende overflate, sug anbringes på undersiden av den bevegede banen i området for overføringsoverflaten for avtrekking av skumsjiktet fra overflaten inn i banen, og at den oppnådde impregnerte bane tørkes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at banen inneholder 50-125 vekt-% vann når den oppskummede bindemiddelsammensetning påføres derpå.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den vannholdige bindemiddelsammensetning er en vannholdig lateks av et polymert materiale som er varmesensibilisert for koagulering ved en temperatur på 25-95°C.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at den fibrøse bane er en ikke-vevet bane med en overflatevekt på 5-6OO g/m 2.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ' ved at det på den fibrøse bane påføres mellom ca. 19 og ca. 50 vekt-% tørt bindemiddel-tørrstoff, beregnet på banens tørrvekt. 6.. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene .1-5/ karakterisert ved at den vannholdige bindemiddelsammensetning er en vannholdig lateks av et syntetisk polymert materiale oppnådd ved polymerisering av en polymeriserbar forbindelse inneholdende en eller flere grupper CH2 =C.C hvorved bindemiddelsammensetningen inneholder mellom 40 og 65 vekt-% totalt bindemiddeltørrstoff og hvorved bindemidlet er gjort følsomt overfor.koagulering ved oppvarming til en temperatur på 25-95°C, ved tilsetning til bindemidlet av et varmesensibiliserende tilsetningsmiddel. 7• Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-6., karakterisert ved at banen er en ikke-vevet bane med en overflatevekt på mellom 10 og-600 g/m 2 og består av syntetiske fibre med en lengde på mellom 4 og 45 mm.