NO762133L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår utstyr til montering

av rørledninger, håndtering av verktøy og andre komponenter som befinner seg på sjøbunnen. Særlig gjelder foreliggende opp-.finnelse en kran som skal holde og håndtere rørledninger.

Store omkostninger og stor innsats kreves ved utnyt-telse av olje i sjøbunnen, og meget nytt utstyr og ny teknikk er blitt utviklet. Store rørledninger legges på sjøbunnen med høyt utviklede kostbare fartøyer der den sammenhengende rør-ledning fremstilles ombord og føres ut over fartøyets akter-ende, noe som også krever en høyt utviklet teknikk. Man har imidlertid ikke helt tilfredsstillende fremgangsmåter eller utstyr for skjøting av en slik rørledning ved dens ende etterat den er lagt.

Rørledningen som legges har meget store dimensjoner,

og kan f.eks. være 1 meter eller 1,25 i diameter. Av denne grunn har problemene tilsvarende proporsjoner. Da undersøkelser og oljeutvinning for tiden foregår i de mest værharde omgivel-ser som eksisterer på jordens overflate,skjer det ofte at legging av en rørledning må avbrytes, og rørledningen skjæres løs og slippes fra fartøyet for at fartøyet skal kunne flytte seg ut av retningen for storm, f.eks. i Nordsjøen eller i et av områdene langs Alaska-kysten, f.eks. Cook Inlet. Disse avbryt-elser såvel som avslutningen av leggeoperasjonen og skjøting av'den lagte rørledning til enten et annet rør eller til en eller annen forbindelse,betyr at disse problemer med håndtering av enden av rørledningen under havflaten på sjøbunnen er noe man ofte står overfor.

Når legging av rørledningen er avsluttet eller avbrutt, vil ledningens løse ende ligge på sjøbunnen, etter all sannsynlighet skjevt i forhold til og kanskje med betydelig avstand fra en fitting eller et koplingspunkt, kanskje på et annet rør. De ender som skal passe sammen ligger kanskje flere grader og kanskje opptil 30 m fra hverandre, og endene kan til og med være delvis nedgravet i bunnen. Det er tidligere kjent to metoder som er blitt benyttet for å rette inn rørene og for å forbinde disse. Man har den billige, men farlige metode med å sende ned en dykker, hvoretter røret - ved hjelp av kraner ombord på skipet og ved hjelp av liner - vrir røret på plass . og deretter håper at dykkeren kan foreta forbindelsen ved hjelp ,av tradisjonelt verktøy som brukes på land. Skipets bevegelser , gjør dette arbeid vanskelig og farlig.

Videre har man den meget kostbare metode der det anvendes neddykkbart håndteringsutstyr med luftsluser og rør-håndterende klør og bøyeanordninger, kompliserte styringer og sterkt automatiserte koplingsanordninger. Foreliggende oppfinnelse overvinner mange av ulempene ved de kjente metoder ved at anordningen ligger midt i mellom når det gjelder omkostninger, men er helt overlegen når det gjelder yteevne.

På samme måte som;, de to nevnte kjente håndterings-metoder har man også ved foreliggende oppfinnelse to metoder som kan følges. Den første og enklere metode er å bevege.røret ved hjelp av en eller annen anordning til en tilnærmet innrettet stilling for så å måle og undersøke åpningen, hvoretter det lages et snellestykke eller en annen fitting på fartøyets dekk. Denne metode har den ulempe at det kreves nøyaktig måling og at den utlagte rørledning ikke beveges etter dette. Det er noen ganger vanskelig å sette snellestykket på plass, som må utføres meget nøyaktig, uten at rørendene beveges slik at de kommer ut av stilling og kanskje skades, og dessuten uten at det trekkes slam og skitt inn i koplingen. Denne metode er kanskje den beste siden den er den enkleste. Ofte benyttes det enkle flensforbindelser. De mer kostbare og omfattende tilpasnings-metoder krever alle regulerbare og kostbare og ofte upålitelige koplinger og omfatter kanskje kuleskjøter, teleskopiske fittings eller skråttskårne roterende flenser. Hver av disse fittings synes å være fornuftige for den anvendelse det her er tale om, men foreliggende oppfinnelse innebærer en forbedring ved in-stallasjonen både av faste og av stillbare fittings.

De omfattende stillbare koplinger er i stor utstrek-ning blitt anerkjent og benyttet på det felt det her er tale om av to prinsipielle grunner. Den første grunn er at omtrent ingen hensiktsmessige anordninger av denne type eksisterte da man hadde den plutselige og nesten.eksplosive utvikling i Nordsjøen. En annen grunn var den antagelse at de kostbare regulerbare fittings dannet absolutt tette forseglinger, der man ikke ville ha noen lekkasje og der tetningene utgjorde en skjøt . som var sterkere enn den opprinnelige rørledning. Man har imidlertid funnet at det nok kan oppstå lekkasjer, men disse er små og lekkasjene vil etter all sannsynlighet ikke.få noen inn-virkning på omgivelsene'.

De selskaper som driver oljeleting og oljeutvinning er imidlertid ikke lenger tilfreds med å betale meget høye summer for anordninger som kanskje ikke engang virker så godt som enklere anordninger. Nu som man har hatt en periode med studium og vurdering av problemet er man dessuten kommet frem til mer forsiktige og logiske løsninger på problemene med arbeid under vann,med blant annet det resultat at foreliggende oppfinnelse er blitt utviklet.

Som en bakgrunn for oppfinnelsen kan man betrakte for-skjellen mellom kraner som benyttes på land og de som benyttes under vann for arbeid med rørledninger. En kran som anvendes i luft må kunne løfte lasten vertikalt, men det kreves ikke at kranen skal utøve noen kraft i tverretningen. Kraner som benyttes under vann må kunne motstå strømmer som vil utøve store krefter på store gjenstander. En kran på land er vanligvis bevegelig mens en kravn på sjøbunnen ikke behøver være det,fordi den betjenes fra fartøyer som selv har kraner ombord for anbring-else av undervannskranen på sjøbunnen nær arbeidsstedet. En kran som befinner seg på fartøyet eller på land behøver ikke ha noen beskyttet mekanisme, mens en kran for anvendelse på sjø-bunnen må ha enkle korrosjonsbestandige lagre og mekanismer eller må være innebygget på en kostbar måte.

På grunn av problemet med kraft som skyldes havstrømmer er oppdriftsmidler, såsom ballonger, lite hensiktsmessige når de benyttes alene. Man må da ha fortøyninger mot bevegelse på tvers og dessuten anordninger til frembringelse av nettopp denne bevegelse.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er å komme frem til

en fremgangsmåte og en anordning for sammenkopling av rør og installasjonsanordninger ved hjelp av kranen på sjøbunnen, der man får reduserte omkostninger sammen med større sikkerhet og pålitelighet. Spesielle fordeler innbefatter foranstaltninger for: 1) å rette inn to ender av en undervannsrørledning for sammenkopling,

2) å håndtere og justere rørfittings,

3.) å løfte skadede rørledninger for reparasjon,

4) å gi en dykker håndteringsmidler for verktøy,

5) å sørge for nøyaktig fjernstyring av koplings-operasjonen, og 6) å sørge for midler til håndtering av rør og alt annet utstyr som kan festes til røret eller benyttes mens det arbeides på en rørledning.

I korthet er foreliggende oppfinnelse en kran for anvendelse under vann, og den består av en bom som er bevegelig i vertikal retning, en kraftdrevet skyveanordning for hevning og senkning av bommen, føtter som er leddforbundet med bommen for. å tillate ulik hevning og senkning av bommen, en slede som er glidbar på bommen, en skyveanordning for tverrbevegelse montert på bommen, anordninger som kopler sleden til den kraftdrevne tverrforskyvningsanordning og anordninger for opphengning av gjenstander på sleden.

Ved en utførelsesform er en bom bevegelig montert i rammen og styrt av søyler som utgjør en del av den nevnte ramme, med bommen festet til hydrauliske heve- og senkesylindre med leddforbindelser,slik at bommen kan heves og senkes med ulik hastighet fra den ene til den annen ende, det vil si at de hydrauliske sylindra ikke behøver være synkronisert. Endene av bommen er avrundet og disse ender vil ligge an mot overflaten av søylene uten å kunne kile seg fast. Bommen blir i virkelig-heten rotert om de avrundede flater mot søylene hvis endene ikke beveger seg med samme hastighet.

Ved en annen utførelsesform er bommen en del av rammen og hydrauliske sylindre er montert i søylene. Sylindrene er festet til ben som beveger seg inne i søylene. Benene er leddforbundet med fotdeler og dermed muliggjøres ulik vertikal bevegelse på samme måte som ved den tidligere beskrevne utførelsesform. En enklere versjon av denne utførelsesform har én søyle og én hydraulisk sylinder med en utstikkende ramme som danner det annet ben på den annen.fotdel.

De kraftutøvende anordninger kan være en hvilken som helst av de typer man kjenner, f.eks. en hydraulisk sylinder, en donkraft, tannstang og drev eller liknende. Hydrauliske sylindre har vist seg å være meget hensiktsmessige for under-vannsarbeid.

Et spesielt trekk er en dreibart lagret teleskopisk bom som er montert på sleden. En ny kombinasjon er også at man kan hjelpe til med en ballong. Man kan da la en eller flere ballonger som er festet til bommen hjelpe til med å utøve løfte-kraften. Ballongene kan fylles med en hvilken som helst gass, f.eks. luft, oksygen, nitrogen, helium etc.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli beskrevet nærmere under hen-visning til tegningene der.: Fig. 1 viser en portalkran utført i henhold til oppfinnelsen sett forfra,

fig. 2 viser portalkranen på fig. 1 sett fra siden,

fig. 3 viser portalkranen på fig. 1 sett forfra, med

en del av kranen beveget fra den stilling som er vist på fig. 1,

fig. 4 viser en alternativ utførelsesform for portalkranen i henhold til oppfinnelsen,

fig. 5 viser et annet og enklere eksempel på portalkranen i henhold til oppfinnelsen og

fig. 6, 7 og 8 er skjematiske gjengivelser av frem-gangsmåtene til håndtering, av undervannsrørledningen, der man anvender utstyr i henhold til oppfinnelsen.

Utstyret eller anordningen i henhold til oppfinnelsen vil best kunne forstås på grunnlag av figurene, der fig. 1, 2 og 3 er tre forskjellige gjengivelser av oppfinnelsen, omfattende portalrammen 1 med føtter. 2, søyler 3, toppbjelker 4, avstandskoplinger 5, héiseanordning 6. Rammen 1 har slingre-bøyler 7 for dobbeltvirkende sylindre 8 med stempelstenger 9

og klokoplinger 10 for braketter 11 som sitter på fire blokker 12. Ved hjelp av komponentene 7, 8, 9, 10 og 11 bæres den løse

bom 13 med øvrig utstyr. Bommen 13 omfatter to bjelker 14

med glidebaner 15 som er glatte og ligger på toppen av bjelkene 14. Sleden 16 har glidere.17 med lagermateriale 18 av plast fastlimt på bunnen, slik at sleden kan gli på banene 15. Som vist på fig. 3 ligger glidebanebjelkene 14 i avstand fra hverandre og holdes sammen og styres løst vertikalt ved hjelp av. avstandsrøret 19 med hull 20 og forsenkede koniske seter 21

i disse. Sledegliderne 17 har bæreplater 22 for slingrebøyler 23, og disse danner lager for en sentralt anbrakt svingetapp 24 for en dobbeltvirkende sylinder 25. Sylinderen 25 har to

ender og stempelstangen 26 ved hver ende stikker gjennom hullene 20 og det koniske sete 21 på røret 19. Det finnes to koniske muttere 27, en ved hver ende av stangen, tilstrekkelig løse til at stempelstangen 25 selv retter seg inn uten bøyning ved at en mutter 27 kommer i anlegg mot setet 21, samtidig med at slingrebøylen 23 dreier seg.

Sleden lb har søyler 28 med lagerbolter 29 for den

korte sylinder 30 til venstre og de stillbare leddplater 31

til høyre på fig. 1 og 3.;, Sy linderen 30 svinger om bolten 29

og har en stempelstang 32 med ikke stillbare leddplater 33

som ligger over sylinderen 25, og uttagbare bærebolter 34 som holder en slynge 35 rundt røret 36, og ved sin annen ende holdes festet til leddplater 31 ved hjelp av uttagbare bolter 37. Søylene 28 har sko 38 med puter 39.

Bjelkene 14 har avrundede ender 40 for anlegg mot lager-flater 41 på innsiden av søylene 3. Denne avrunding tillater forskyvning av bjelkene 14 i forhold til bjelkene 4 når for-skyvningen ikke er en parallellforskyvning.

Formålet med portalkranen på fig. 1, 2 og 3 er å løfte og senke tunge laster og å trekke dem i sideretningen, spesielt laster i form av undervannsrørledninger 3o. Virkemåten vil bli forklart nærmere i det følgende. Flatene 31 justeres til størrelsen av det rør som skal heises opp ved justering av bolten 29. Portalkranen senkes så til sjøbunnen fra skipet ved hjelp av en ikke vist skipskran til en stilling der den skrever over undervannsledningen, f.eks. ledningen 36, og da f.eks. i den stilling som er vist på fig. 1, eller over en annen last som skal heves. Senkningen vil fortrinnsvis•foregå etter anvisninger fra en dykker. Dykkeren vil så legge slyngen 35 under røret sannsynligvis ved hjelp av en luft- eller vann-stråle fra en slange, og han vil føre den mellom leddplatene 33 og sette den stillbare låsebolt 34 på plass. Dykkeren vil så betjene sylinderen 30 for å stramme slyngen rundt røret og bringe røret i anlegg mot putene 39, slik at røret blir fast forbundet med sleden 16. Dykkeren vil så løfte røret 36 ved å betjene sylinderen 8 og han kan bevege røret på tvers så langt som til den stilling som er vist med de stiplede linjer 42 eller til en hvilken som helst annen ønsket mellomliggende posisjon. Etter å ha brakt røret.over til stillingen 42, kan han betjene sylindrene 8 for å drive røret 36 mot sjøbunnen så meget at føttene 2 ikke lenger er i anlegg mot sjøbunnen, og han kan da benytte rørledningen 36 som en understøttelse som bærer hele portalkranen. Deretter kan sylinderen 25 betjenes for å trekke eller bringe portalkranen til å "vandre" på tvers til en ny stilling. Dykkeren kan deretter betjene sylindrene 8 for pånytt å løfte røret 36 eller løfte røret og plasere det der det skal være for tilkopling eller for utførelse av annet arbeid.

Den vandrende portalkran har betydelige bruksfordeler •sammenliknet med kran ombord på et skip, og mekanismen byr på økonomi og pålitelighet som skyldes de avrundede ender 40 på bjelkene 14 og den enkle oppbygning.

Det er blitt bygget andre kraner med stigende og fal-lende løpebanebjelker, men kompliserte leddmekanismer har vært nødvendig for å holde bjelken bevegelig med en fast stilling. De avrundede ender .40 mellom lagerflatene 41 gjør det kompliserte utstyr unødvendig. Den leddforbindelse som er mulig og som dannes av komponentene 7, 8, 9, 10 og 11, 12, 19, 23, 24, 25, 26, 27, 40 og 41 gjør kompliserte styringer unødvendige.

Leddforbindelsen tillater også en viss bevegelse av løpebanebjelken 13 i retning mot rørledningen, noe som man vil se er viktig. Denne kran kalles IA portalkran.

På fig. 4 er det vist en annen portalkran i henhold til oppfinnelsen der man også har en bomkran 61 eller "kirsebær-plukker" (et navn som benyttes på kraner som ikke har særlig løfteevne, men som har meget nøyaktig posisjonsstyring og stor rekkevidde) anbrakt på toppen, og med en undervanns hydraulisk kraftkilde og en ballong på bomkranen. Denne kran kalles her

en H-portalkran.

Hovedrammen 4 2 har et par parallelle tverrbjelker 4 3 som star i avstand fra hverandre med plass for sleden 44 på toppen, og de ligger mellom og er fast forbundet f.eks. ved hjelp av sveis 45 til sylindriske søyler 46 med topplater 47, men åpne ved bunnen for opptagelse av sylindriske ben 48 som er glidbart montert i søylene. Benene 48 har bolter 49 som er lagret i føtter 50 slik at føttene 50 kan svinge noe om boltene 49 i forhold til benene 48. Hengende ned fra og montert på platene 47 og inne i søylene 46 finnes det sylindre 51 som virker mot anslag 52 på benene 48, for å drive benene og søylene slik at de beveger seg teleskopisk for dermed å løfte lasten og hovedrammen 4 2 når kranen hviler på sjøbunnen.

Bjelkene 4 3 har en øvre lagerflate 53 som tilsvarer

■ flaten 15 på bjelkene 14. Sleden 44 glir på tvers på bjelkene 43 også på samme måte som sleden 16. Sleden 44 har to hydrauliske sylindre i stedet for. den ene 25 på fig. 1, og sylindrene er festet til stolpene 59. De to sylindre ligger i avstand fra iiverandre slik at det blir mulig å føre slynger 55 rundt rør-ledningen 56 og gjennom rommet,mellom bjelkene 43,slik at rør-ledningen bæres av boltene 57 og 58. Boltene 57 er festet til en stolpe 59 som stikker ut fra den roterende bunndel av kranen 56 og som spenner over sledens glidere 62 på glidebanen 53.

Boltene 58 ligger over gliderne 6 2 og hviler i tenner på den tannstangliknende topp av gliderne 62, slik at det blir mulig å justere slyngene for forskjellige rørledningsdimensjoner. Det finnes en ballong 6 3 som er festet til den teleskopiske kranbom 64 ved dens frie ende, der det finnes en krok 65. Kranen har sin egen hydrauliske kraftkilde 66 montert på platen 47 og. tilføres elektrisitet fra skipet gjennom en kabel 67, og den betjenes av dykkeren 69 gjennom styrekabel 68. Det finnes et hydraulisk uttak 70 for tilkopling av annet hydraulisk under--vannsutstyr.

Kranen betjenes ved at den senkes ned fra skipet slik at den skrever over rørledningen. Dykkeren monterer slyngene på samme måte som for Aportalkranen. Han betjener de hydrauliske sylindre 51 og 54 på samme måte som sylindrene 8 og 25 og med samme virkning. Han kan bringe kranen til å vandre. Den her viste opphengning av slyngene er mindre komplisert, og når det gjelder tverrkrefter ved fravær av vertikal kraft, som ved vandring av kranen, er opphengningen mindre sikker. Om det er nødvendig kan den annen slyngeanordning som tidligere er beskrevet, anvendes også på denne kran innenfor rammen av oppfinnelsen.

H-kranen avviker fra den tidligere beskrevne kran når det gjelder kranen 61 med ballongen som dykkeren kan betjene-slik: Hvis han har tunge laster som skal løftes, laster som er . større enn kranen 61 kan ta, vil han benytte sin luftslange til å fylle ballongen 63 tilstrekkelig til å løfte det meste av lasten slik at bare resten av den vertikale last og all last i tverretningen på grunn av strømmer blir håndtert nøyaktig og sikkert av kranen 61. På denne måte overvinner man en stor ulempe ved tidligere kjente løfteballonger, nemlig at de har tilbøyelighet til å drive med strømmen og kan være vertikalt ustabile. Når det gjelder lette belastninger, kan ballongen fjernes eller tømmes for luft, og kranen 61 vil da kunne brukes på samme måte som på land.

En A-kran kan også-ha en ekstrakran montert på bjelken 4, og dette ligger også innenfor oppfinnelsestanken, men da uten den nye fordel som består i å feste den til sleden på H-kranen slik at den følger rørledningen som derved blir lettere å arbeide med.

Fig. 5 viser en annen enklere, men også mindre anvende-lig kran som kan være hensiktsmessig i noen tilfeller, og den er tatt med for å vise bredden av foreliggende oppfinnelse.

Sleden 71 er den samme som<y>leden 16 på fig. 1, og søylen 72

er den samme som er vist på fig. 4 og omfatter komponentene 46, 47, 48, 49, 50, 51 og 52 på denne figur. Bjelken 73 likner meget på bjelken 43 og er tilsluttet søylen 72 med omtrent de samme forbindelsesmidler som på fig. 4, men bare ved en ende. Ved den annen ende bøyer derimot bjelkene 73 ned ved den rør-formede avstandsholder 74 som tilsvarer avstandsholderen 19 på fig. 1, og er formet for å danne en fot 75 som ligger på sjø-bunnen. Betjeningen vil være den samme som betjeningen av de andre kraner, men den vil klart ha mindre anvendelsesmuligheter. Den er tilfredsstillende når det gjelder lave løft og lang bevegelse på tvers. Den vil ikke bli nærmere beskrevet fordi fagfolk lett ser hvilke detaljer den har og hvorledes den anvendes.

Foreliggende oppfinnelse innebærer.den følgende nye

■operasjon som nu vil bli beskrevet i detalj under hensyn til fig. 6,7 og 8.

Hvis man antar at et par rørlegningsfartøyer (ikke vist) har lagt rørene 81 og 82 til et sted i avstand fra kysten ved seiling i motsatte retninger, og hver har sluppet en flens-formet ende 83 og 84 til sjøbunnen slik at de to ender bare er tilnærmet og ikke tilfredsstillende innrettet, som vist på

fig. 6 sett ovenfra. Det dykkeren 85 her skal gjøre er vist på fig. 7. Han senkes ned til sjøbunnen 86 sammen méd to sammenklappede ballonger 87, 88, og vandrende portalkraner 89 og 90, f.eks. de kraner som er vist på fig. 1 og 4. Skipet 80 vil så plasere portalkranene 89 og 90 skrevende over rørledningene et kort stykke bak flensene 83 og 84, og de sammenklappede ballonger 87 og 88 lenger innpå rørledningene. Dykkeren vil forbinde ballongene med rørledningene og med sin luftslange fylles ballongene nok til å løfte rørledningene opp i buer, men akku-rat for lite til at de flensformede ender løftes, som vist på fig. 8. Dykkeren vil deretter legge slynger under rørledningene og binde rørledningene til portalkranene med dette som resultat: Ballongene holder en stor lengde av rørledningen opp fra sjøbunnen, hvorved rørledningenes ender blir meget lange og derfor bøyelige utstikkende deler med frie ender.Hvis d=utstikkende deler er tilstrekkelig fleksible kan rørledningene bli bøyet med. H-rammen som hviler på bunnen. Portalkranene kan så håndtere rørledningen både på tvers og vertikalt i forhold til hverandre og absolutt og rette ledningene riktig inn, alt med fullstendig kontroll fra dykkeren som ikke behøver stole på fjernt personale som betjener kranene ombord på skipet, og uten de store og kostbare dykkende betjeningsanordninger som tidligere er anvendt.

Dykkeren vil så anrope skipet og be om måleapparatet 92 som i dette tilfelle er en teleskopisk stav med lettvekts

bevegelige flenser ved endene. Kranen på skipet vil slippe måleapparatet ned på sjøbunnen og dykkeren vil benytte kranen som står på toppen av portalkranen 90 til måling av åpningen. Når han har gjort dette, vil måleapparatet blir avlest ombord og et snellestykke vil bli laget og tilpasset. Snellestykket (ikke vist) vil bli senket til sjøbunnen 6 der dykkeren tar

dette opp med kranen 91 og plaserer det mellom flensene 83 og

■84. Man vil så fullføre forbindelsene ved først å innsette to, tre bolter eller tapper løst i hullene i flensene, og han vil så be om en kraftdrevet bolt og muttertrekker som senkes ned til bunnen. Denne vil han ta opp med kranen og fullføre forbindelsen med vanlig hastighet og sikkerhet.

Feil ved målingen eller fremstillingen kan korrigeres ved hjelp av portalkranene, da alle vinkelstillinger kan korrigeres ved å bøye rørene og aksialbevegelse kan frembringes ved å bøye en vertikal eller horisontal bue på røret. En annen arbeidsmåte er å ta opp rørene, måle vinkelen og avstanden mellom dem der de er funnet, og lage et bøyet stykke som passer i stedet for å prøve å rette inn rørene før målingen. Når alle flensene er tette, slipper han luften ut av ballongene 87 og 88 og om nødvendig lar han portalkranene vandre for å forflytte rørledningen og legge den tilbake understøttet av sjøbunnen med forbindelsen ferdig. Han vil så frigjøre alt utstyr slik at det igjen kan heises ombord på skipet av dettes kran. Skips-kranen vil samle alt, dykkeren vil stige opp til overflaten og skipet kan fortsette reisen.

I tillegg til det utstyr som her er beskrevet kan det anvendes strekkanordninger som sendes ned fra overflaten, såsom anordninger som kompenserer for hivning. Disse anordninger er kjent på det felt det her er tale om og benyttes til å opprett-holde en på forhånd bestemt belastning på kabler i motsetning til det å holde en på forhånd bestemt posisjon. Strekkanord-ningene kan være heisesysterner, f.eks. kraner som kan være forbundet med det materiale som skal håndteres ved hjelp av portalkranene i henhold til oppfinnelsen, f.eks. en kabel forbundet med en kran montert på et overflatefartøy og strammet slik at den avlaster en vesentlig del av den belastning som skal håndteres av portalkranene i henhold til oppfinnelsen. For eksempel kan 95% av den last som håndteres av portalkranen avlastes ved passende strekkanordninger anbrakt ved overflaten, slik at bare 5% av den totale last rørledningen hviler på sjøbunnen med be-høver håndteres av portalkranen. Denne arbeidsmåte kan naturlig-vis benyttes ved- samtlige av de utførelser av portalkraner som her er beskrevet.

Det skulle nu være klart for fagfolk at man kan stå overfor store variasjoner i de ovenfor beskrevne arbeidsmåter og allikevel oppnå fordelene. Hvis man f.eks. har meget tunge snellestykker kan kranen på sjøbunnen avlastes ved at det ' festes en ballong på krokenden. Hvis man har meget sterke og ujevne strømmer kan ballongene som skal løfte rørledningene et stykke fra dens ende stabiliseres med et annet par portalkraner som plaseres nær ballongene. Når det gjelder meget tunge rør, kan portalkranene nær flensene også ha ballonger til hjelp. Når det gjelder vann som er for dypt for dykkere, kunne hver av portalkranene ha to bomkraner med forskjellig verktøy til utførelse av arbeid og sammenkopling, og innbefatte et fjern-synskamera for fjernovervåkning samt med utstyr på overflaten .eller under vann til fjernstyring. Etter behov kan man benytte justerbare fittings for utførelse av arbeid uten hjelp av dykkere.

De følgende spesielle fordeler ved det arbeid som

nettopp er beskrevet er vel verd å merke seg:

1) Dykkeren har selv hånd om sin egen sikkerhet,

2) innretningen er meget nøyaktig og koplingen er sikker,

3) anordningen er meget enkel og pålitelig,

4) fremgangsmåten kan tilpasses betingelser som varierer meget, 5) den er meget sikrere enn noe annet økonomisk forslag som er kjent på dette felt, og 6) arbeidet kan utføres meget billigere' ennn med noe annet trykt arbeidsprogram som er kjent på dette felt.

Claims (39)

1. Kran for anvendelse under vann,karakterisert vedat den omfatter en bjelke som kan beveges i hovedsakelig vertikal retning, kraftdrevne skyveanordninger for hevning og sekning av bjelken, føtter som er leddforbundet med bjelken slik at denne kan heves og senkes ujevnt, en slede som er glidbart montert på bjelken, kraftdrevne tverrettede skyveanordninger montert på bjelken, anordninger som kopler sleden til de tverrettede skyveanordninger og anordninger for opphengning av gjenstander i sleden.

2. Kran som angitt i krav 1,karakterisertv e d at den omfatter en ramme med to søyler og en toppdel som forbinder søylene, en bjelke som er bevegelig montert i rammen og er styrt av søylene for vertikal bevegelse mellom disse, to kraftdrevne skyveanordninger som er montert på den nevnte toppdel og er leddforbundet med denne, en ved hver ende av bjelken for hevning og senkning av bjelken i rammen, en slede som er glidbart anbrakt på bjelken i kraftdrevet skyveanordning for tverrbevegelse montert på bjelken, anordninger som kopler sleden og den tverrettede skyveanordning og anordninger til opphengning av gjenstander på sleden, hvilke bjelker har avrundede ender for anlegg mot søylene, slik at ujevn hevning og senkning av bjelken tillates.

3. Kran som angitt i ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter en ramme med en søyle og en bjelke forbundet med søylen, en kraftdrevet skyveanordning for hevning og senkning av bjelken som er montert på søylen, en fot for anlegg mot sjøbunnen og leddforbundet med den kraftdrevne skyveanordning, en slede som er glidbart montert på bjelken, en kraftdrevet skyveanordning for tverrbevegelse montert på bjelken, anordninger for. kopling av sleden til den tverrettede skyveanordning og anordninger for opphengning av gjenstander på sleden.

4. Kran til anvendelse under vann,karakterisert vedat den omfatter en ramme med to søyler og en bjelke som forbinder søylene, en kraftdrevet skyveanordning for hevning og senkning av bjelken, montert i hver søyle, en fot for anlegg mot sjøbunnen, leddforbundet med hver av de kraftdrevne skyveanordninger, en slede som er glidbart lagret på bjelken, en kraftdreven skyveanordning for tverrbevegelse, montert på bjelken, anordninger som kopler sleden til den tverr-rettede skyveanordning og anordninger til opphengning av gjenstander i sleden.

5. Kran som angitt i krav 4,karakterisertv e d at de kraftdrevne skyveanordninger omfatter hydraulisk drevne sylindre.

6. Kran som angitt i krav 4,karakterisertv e cl at anordningene til opphengning av gjenstander i sleden omfatter en slynge. •

7. Kran som angitt i krav 6,karakterisertve d at sleden.omfatter en dreibart montert teleskopisk bom.

8. Kran som angitt i krav 7,karakterisertv e d at den teleskopiske bom har en ballong som kan fylles med gass festet til bommen.

9. Roterende lagret teleskopisk bom beregnet på å bli montert på en undervannskran og har en gassfylt ballong festet til bommen.

10. Roterende lagret teleskopisk bom som angitt i krav 9,karakterisert vedat den har en bevegelig albue.

11. Undervanns heise- og håndteringsramme, omfattende en vertikalt drevet vertikalt bevegelig glidbanebjelke, en på tvers bevegelig kraftdrevet vogn som kan bevege seg langs bjelken, føtter for understøttelse, av rammen på sjøbunnen og rammeverk som kopler bjelken og føttene der bjelken er kraftdrevet ved den ene ende uavhengig av den annen ende, slik at rammeverket blir frigjort for synkroniseringspåkjenninger.

12. Ramme som angitt i, krav 11,karakterisertv e d at bjelken er kraftdrevet ved den nevnte annen ende.

13. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at rammeverket omfatter en teleskopisk søyle ved hjelp av hvilken bjelken blir kraftdrevet.

14. Ramme som angitt i krav 13,karakterisertv e d at den teleskopiske søyle omfatter: a) en ytre sylinder koplet til bjelken, b) en indre som er hengslet til foten Og c) en hydraulisk sylinder montert i den nevnte ytre sylinder.

15. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at bjelken omfatter en glidebanebjelke og donkraftanord-ninger som henger løst fra rammeverket for å bære bjelken.

16. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at bjelken og vognen er drevet med hydrauliske sylindre.

17. Ramme som angitt i krav 11,karakterisert vedat den nevnte avlastning av rammeverket oppstår ved be tydelig skråstilling.

18. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at den nevnte avlastning foregår ved synkronisering ved måling av strømning av hydraulisk fluidum.

19. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at vognen omfatter en slynge for løfting av rørledningen fra sjøbunnen og for å muliggjøre minst samme bevegelse av rørledningen langs dens akse og i forhold til vognen.

20. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at bjelken er kraftdrevet vertikalt for å drive vognen til å bære det hele ved anlegg mot sjøbunnen, og at vognen er kraftdrevet på tvers for å bære rammeverket og foten på tvers til et nytt anlégg på sjøbunnen, for derved å vandre med en last over den nevnte bunn.

21. Ramme som angitt i krav 11,karakterisertv e d at den omfatter en kranbom montert på toppen for håndtering av en første last med tre frihetsgrader og over vognen, mens vognen løfter en andre last...

22. Ramme som angitt i krav 21,karakterisertv e d at bommen er en del av en hydraulisk roterbar kran med teleskopisk bom.

23. Ramme som angitt i, krav 21,karakterisertv e d at bomkranen er beregnet på å føre audio/visuelt utstyr.

24. System som sammenkopling av rørledningsender under vann,karakterisert vedat det omfatter: en første undervanns heise- og håndteringsramme med en vertikalt kraftdrevet og vertikalt bevegelig løpebanebjelke, en i tverretningen kraftdrevet vogn som beveger seg på bjelken, føtter for understøttelse av rammen på sjøbunnen og et rammeverk som kopler bjelke og føtter, der bjelken er vertikalt drevet med skyveanordninger i hver ende uavhengig av den annen ende, hvorved rammeverket frigjøres fra synkroniseringspåkjenninger, en ytterligere undervanns heise- og håndteringsramme som omfatter en vertikalt og vertikalt bevegelig løpebanebjelke, en i tverretningen drevet vogn som er bevegelig på bjelken og føtter som bærer rammen på sjøbunnen, rammeverk som kopler bjelke og føtter der bjelken er vertikalt drevet av skyveanordninger ved hver ende uavhengig av hverandre, for derved å frigjøre rammeverket fra synkroni-seringspåk jenninger, mens en bomkran er montert på toppen av rammen og muliggjør håndtering av en første last i tre frihetsgrader og over vannet, mens vognen løfter en andre last og andre uavhengige neddykkede heiseanrodninger der a) den annen anordning er beregnet på å bli montert i avstand fra de nevnte rørledningsender for å holde minst en av de nevnte ender fleksibelt fritt fra sjøbunnen, b) de nevnte rammer er beregnet på å bli montert nær rørledningsendene for å bringe disse ender i flukt med hverandre og c) bomkranen er beregnet på å håndtere koplingsanordninger for rørledningene, for å bringe koplingsanordningene på plass overfor disse ender.

25. System som angitt i krav 24,karakterisertv e d at koplingsanordningene for rørledningene omfatter et måleapparat og et på stedet fremstilt snellestykke.

26. System som angitt i krav 24,karakterisertv e d at koplingsanordningene for rørledningen omfatter en teleskopisk kopling med i 'vinkel innrettbare ender.

27. System som angitt i krav 24,karakterisertv e d at rørledningens koplingsanordninger omfatter et arbeids-kammer som kan anbringes over minst en av endene for beskyt-telse mot sjøvannsomgivelsene.

28. System som angitt i krav 24,karakterisertv e d at skyveanordningene og den på tvers bevegelige vogn drives av hydraulisk fluidum i hydrauliske sylindre, og ved at alt hydraulisk fluidum settes under trykk av en pumpe som er montert på en av rammene, hvilken pumpe drives med elektrisitet fra overflaten.

29. Samvirkende kombinasjon av en flerhet av uavhengig drevne og uavhengig styrte neddykkede håndteringsanordninger, koplet sammen og holdt i avstand fra hverandre av fluidumtrykk, en last og sjøbunnen, og med leddforbindelser frigjort fra synkroniseringspåkjenninger.

30. Kombinasjon som angitt i krav 29,karakterisert vedat en av de nevnte håndteringsanordninger er en ballong og en annen er en i tverretningen kraftdrevet heise - og håndteringskran.

31. Kombinasjon som angitt i krav 29,karakterisert vedat den nevnte flerhet av håndteringsanordninger omfatter et par hydrauliske sylindre som er løst montert på en ramme og at den nevnte last er en bjelke som bærer en rørledning.

32. Kombinasjon som angitt i krav 29,karakterisert vedat den nevnte flerhet av håndteringsanordninger omfatter et par uavhengige heiserammer som skrever over rør-ledningen på sjøbunnen.

33. Kombinasjon som angitt i krav 30,karakterisert vedat ballongen er anbrakt i avstand fra rammen og at hver bærer deler av en rørledning.

34. Kombinasjon som angitt i krav 30,karakterisert vedat heisekranen har en bom og at ballongen er bundet til bommen.

35. Kran til anvendelse under vann,karakterisert vedat den omfatter en ramme med to søyler og et par parallelle bjelker som forbinder søylene, en hydraulisk sylinder montert i hver søyle for hevning og senkning av søylene og bjelken, to føtter som hver er leddforbundet med hver av de hydrauliske sylindre for anlegg mot sjøbunnen, en slede som er glidbart lagret på bjelkene, to hydrauliske sylindre som er montert på tvers og festet til søylene, anordninger som kopler de på tvers monterte sylindre til sleden, anordninger for opphengning av gjenstander i sleden, og en roterende teleskopisk bom montert på sleden.

36. Kran som angitt i krav 35,.karakterisertv e d at den har en hydraulisk kraftkilde for drift av de hydrauliske sylindre.

37. Kran som angitt i krav 35,karakterisertv e d at bjelkene og de på tvers monterte sylindre ligger i avstand fra hverandre, og at anordningene for opphengning av gjenstander i sledene omfatter en slynge som løper ned fra sledene mellom bjelkene og de på tvers monterte sylindre.

38. Kran som angitt i krav 37,karakterisertv e d at den teleskopiske bom har en albue.

39. Kran som angitt i krav 35,karakterisertv e d at de hydrauliske sylindre omfatter ben montert i søylene og svingbart forbundet med føttene.