NO340285B1 - Fremgangsmåte omfattende en gassløfteventil for å styre fluid kommunikasjon i en brønn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt en gassløfteventilsammenstilling.

For det formål å overføre brønnfluid til en overflate av en brønn, kan brøn-nen inkludere et produksjonsrør. Mer spesifikt, produksjonsrøret strekker seg typisk ned i hullet inn i en brønnboring i brønnen, for det formål å overføre brønn-fluid fra én eller flere underjordiske formasjoner gjennom en sentral passasje i produksjonsrøret til brønnens overflate. På grunn av sin vekt kan den søyle av brønnfluid som er tilstede i produksjonsrøret dempe mengden av brønnfluid som produseres fra formasjonen. Mer spesifikt, søylen av brønnfluid inne i produk-sjonsrøret utøver et hydrostatisk trykk som øker med brønnens dybde. Således, nær en bestemt produserende formasjon, kan det hydrostatiske trykk være bety-delig nok til i vesentlig grad å redusere produsert mengde av brønnfluid fra formasjonen.

For det formål å redusere det hydrostatiske trykk og således øke mengden av produsert fluid, kan det anvendes en teknikk med kunstig løft. En slik teknikk involverer injisering av gass inn i produksjonsrøret for å fortrenge noe av brønn-fluidet i rørstrengen med lettere gass. Fortrengningen av brønnfluidet med den lettere gassen reduserer det hydrostatiske trykk innen i produksjonsrøret, og tillater reservoarfluider å komme inn i brønnboringen ved en høyere strømnings-mengde. Gassen som skal injiseres inn i produksjonsrøret blir typisk ført ned i hullet via ringrommet (det ringformede rom som omgir produksjonsrøret), og kommer inn i produksjonsrøret gjennom én eller flere gassløfteventiler.

Som et eksempel viser fig. 1 et gassløftesystem 10 som inkluderer et pro-duksjonsrør 14 som strekker seg inn i en brønnboring. Med henblikk på gassin-jeksjon inkluderer systemet 10 en gasskompressor 12 som er lokalisert ved overflaten av brønnen for å trykksette gass som overføres til et ringrom 15 i brønnen. For å regulere overføringen av gass mellom ringrommet 16 og en sentral passasje 17 i produksjonsrøret 14, kan systemet 10 inkludere flere sidelommegass-løftstammer 16 (gassløftestammer) 16a. 16b og 16c er vist som eksempler). Hver av gassløftestammene 16 inkluderer en tilknyttet gassløfteventil 18 (gassløfte-ventiler 18a, 18b og 18c, er vist som eksempler) for det formål å etablere enveis-fluidoverføring fra ringrommet 15 til den sentrale passasje 17. Nær brønnens overflate kan én eller flere av gassløfteventilene 18 være tømmeventiler. En tømmegassløfteventil åpner når ringromstrykket overstiger trykket i produksjons-røret med en viss terskel, et trekk som hjelper til ved trykksetting av ringrommet nedenfor ventilen før ventilen åpner. Andre gassløfteventiler 18, typisk lokalisert lengre ned i forhold til overflaten av brønnen, behøver ikke å ha en åpningstrykk-terskel.

Gassløfteventiler! 18 inneholder typisk et tilbakeslagsventilelement som åpner for å tillate fluidstrøm fra ringrommet inn i produksjonsrøret, og som stenger når fluidet ellers ville strømme i den motsatte retning. For eksempel kan produksjonsrøret 14 trykksettes for det formål å sette en pakning, aktuere et verktøy, utføre en trykktest, osv. Således, når trykket i produksjonsrøret 14 overstiger ring romst rykket, blir ventilelementet stengt for ideelt å danne en tetning for å forebygge enhver strøm fra rørstrengen 14 til ringrommet 15. Det er imidlertid mulig at denne tetningen kan lekke, og hvis det skjer lekkasje, kan brønn-operasjoner som er avhengige av trykk i produksjonsrøret kanskje ikke fullføres eller utføres. Det kan således være nødvendig med en intervensjon, hvilket kan være kostbart, særlig for enn undervannsbrønn.

GB 2111562 A beskriver en kjemisk injeksjonsventil for innføring av be-handlende fluider i brønnboringer under overflaten. En innretning er anordnet for å kontrollere strømning mellom en ytre og indre del av en borefluid ledning. En ventil er anordnet til å åpne seg når trykket i borefluidet når en gitt verdi.

US 4239082 A beskriver en kombinasjonen av en dor og forskjellige strømningskontrollventiler for bruk i et brønnrør, hvor doren omfatter en side-lomme og en låseskulder rettet inn med lommen. Et antall vertikalt forbundet strømningskontrollventiler, slik som gassløftventiler, har hver et innløp og et utløp som er tilpasset for å bli anbrakt i lommen med en enkel lås koblet til ventilene for inngrep med låseskulderen. Lommen haren vertikal lengde som er tilstrekkelig for å motta ventilene, et antall vertikalt atskilte åpninger som strekker seg mellom det indre av lommen, og på utsiden av doren, en av åpningene er anordnet nær hvert av innløpene til ventilene når ventilene er installert, og et antall passasjer som strekker seg mellom det indre av lommen, og det indre av doren, der en av passasjene er plassert for å kommunisere med hver av uttakene til nevnte ventil når ventilen er installert. I én utførelsesform, blir hver kanal plassert under en av åpningene, og lommen innbefatter en tettende overflate på hver side av hver vertikalt adskilte åpning for samvirke med en tetning på ventilene for å isolere ventilene fra hverandre. I en annen utførelsesform er antallet åpninger to, og omfatter en tettende flate i lommen over og under de to åpningene, og antall passasjer er to, og en er plassert over den øvre tetn i ngsf laten og den andre er plassert under den nedre tetningsflaten. Ventilene kan være gassløfteventiler som har en trykkbelastet belg som virker mot et ventilelement i en retning for å lukke ventilen, og belgen i begge nevnte ventiler kan lades fra en enkelt trykk - kammer.

US 5806598 A beskriver et apparat for å levere og ventilere gass til et nedihulls opphopnings kammer som innbefatter en tilførselsventil med en åpen ventil posisjon for å levere gass til kammeret, og en lukket ventil posisjon, og en lufteventil med en åpen luftestilling for å ventilere gass fra kammeret og en lukket ventil posisjon, og en aktuator som kommuniserer med en kilde for trykksatt fluid ved overflaten for å aktivere tilførselen og lufteventilene. Aktuatoren beveger tilførselsventilen til åpen stilling, og lufteventilen til lukket stilling, og vekselvis å bevege lufteventilen til åpen stilling, og tilførselsventilen til lukket stilling for til-førsel. Aktuatoren kan omfatte et enkelt hydraulisk aktivert frem- og tilbakegående stempel medlem eller et par av hydraulisk aktiverte frem- og tilbakegående stempel medlemmer. Når et par av stempel medlemmene utnyttes, og apparatet anvendes i forbindelse med en rørstreng som har en strømningsboring, kan det hydrostatiske trykk fra rørstrengens borefluid utnyttes for å gi trykk på en side av hver av de frem- og tilbakegående medlemmene. Apparatet kan også omfatte forspenningselementer for å for-spenne hver ventil til enten å være åpen eller i lukket stilling.

US 20050189107 A beskriver en anordning for å dempe ringfluidtrykk mellom innkapslede foringsrørstrenger. Oppfinnelsen inkluderer en trykkavlastnings hylse dannet av et sylindrisk hus og et sett av endeforbindelser anbrakt på motsatte sider av det sylindriske huset. Endeforbindelsene møter tilstøtende seksjo-ner av foringsrøret av samme diameter. Et antall likt atskilte sentrerende lameller er festet til den ytre overflaten av det sylindriske huset. Hver sentreringslamell er utstyrt med en trykkavlastningsmekanisme som åpner fluidpassasjen fra et ytre ringrom mellom tilgrensende foringsrør-strenger til et indre ringrom mellom ulike tilgrensende foringsrørstrenger og hindrer også ti I bake-strømning av fluid. En eller flere innløps- og utløpsfiltre kan også anvendes for å fjerne faste stoffer og andre forurensninger fra fluidet som kommer inn i trykkavlastningsmekanismen. Oppfinnelsen har også anvendelse som en trykkavlastnings hylse for eksentriske foringsrørstrenger.

Det eksisterer således et kontinuerlig behov for bedre måter for å forebygge at en gassløfteventil lekker.

Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet til å tilveiebringe en fremgangsmåte som kan benyttes med en brønn, omfattende: å tilveiebringe en gassløfteventil som omfatter et tilbakeslagsventilelement for å styre kommunikasjon mellom et ringrom i brønnen, og en rørformet passasje av brønnen som reaksjon på et trykk, tilbakeslagsventilelementet er tilpasset for selektivt å tillate en strømning gjennom tilbakeslagsventilelementet fra en inn-løpsside av tilbakeslagsventilelement til en utløpsside av tilbakeslagsventilelementet og er for-belastet for å hindre en lekkasjestrøm gjennom tilbakeslagsventilelementet (94) fra utløpet til innløpet; å hindre lekkasjestrøm gjennom tilbakeslagsventilelementet før gassløfteventilen skal opereres, hindringen omfatter å tilveiebringe et isolasjonsorgan som, i en første tilstand, isolere utløpssiden av tilbakeslagsventilelementet fra fluidtrykket; å reagere dersom en størrelsesorden av fluidtrykket overskrider en terskel, ved å bringe isolasjonsorganet over i en andre tilstand, i hvilken isolasjonsorganet tillater kommunikasjon av fluidtrykk gjennom isolasjonsorganet, uavhengig av størrelsen av fluidtrykket; og å orientere tilbakeslagsventilen slik at isolasjonsorganet er plassert på utløpssiden av tilbakeslagsventilen.

Fordeler og andre trekk ved oppfinnelsen vil klart fremgå av den følgende tegning, beskrivelse og krav.

Kort beskrivelse av tegningene:

Fig. 1 er et skjematisk diagram over et gassløftesystem ifølge kjent teknikk. Fig. 2 er et flytdiagram over en teknikk for å forebygge lekkasje i en gass-løfteventil i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 3 er et skjematisk diagram over en gassløfteventilsammenstilling i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 er et tverrsnittsriss av et topparti av en gassløfteventil i gassløfte-ventilsammenstillingen på fig. 3 i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 5 er et tverrsnittsriss av et bunnparti av gassløfteventilen på fig. 3 i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 6, 7 og 8 illustrerer forskjellige lokaliseringer for en sprengplate i gass-løfteventilsammenstillingen i henhold til andre utførelser av oppfinnelsen. Fig. 9 er et flytdiagram som viser en teknikk for å anvende en sugekraft for å hjelpe til ved åpning av et tilbakeslagsventilelement i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 10 er et tverrsnittsriss av en tilbakeslagsventilsammenstilling i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 11 er et perspektivriss av en nese av en dart i tilbakeslagsventilsammenstillingen på fig. 10 i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 12 er et tverrsnittsriss lagt langs linje 12-12 på fig. 11 i henhold til en utførelse av oppfinnelsen.

Med henvisning til fig. 2, i samsvar med utførelser av oppfinnelsen som her er beskrevet, kan en teknikk 20 brukes til å forebygge lekkasje gjennom en gass-løfteventilsammenstilling før bruk av ventilsammenstillingen til å injisere gass inn i brønnen. Teknikken 20 inkluderer tilveiebringelse (blokk 22) av et isolasjonsorgan i gassløfteventilsammenstillingen for å tette av et ventilelement i sammenstillingen enten fra produksjonsrøret eller ringrommet. På grunn av tetningen som oppnås via isolasjonsorganet er ventilelementet ikke avhengig av å blokkere strømning fra produksjonsrøret til ringrommet. Operasjoner med trykksetting av produksjonsrør (trykktester, operasjoner med pakningssetting, verktøyaktue-ringsoperasjon, osv.) kan derfor utføres uten fare for lekkasje gjennom ventilelementet. Som beskrevet nedenfor, når det er på tide å operere gassløfteventil-sammenstillingen (rombe 24), brytes isolasjonsorganet (blokk 26), og deretter funksjonerer ventilelementet slik at det regulerer strøm mellom ringrommet og produksjonsrøret på den samme måte som om isolasjonsorganet aldri hadde vært tilstede, i samsvar med blokk 28.

Som et mer spesifikt eksempel viser fig. 3 en gassløfteventilsammenstilling 30 i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen. Gassløfteventilsammenstil-lingen 30 inkluderer generelt en gassløfteventil 50 som inkluderer et ventilelement (beskrevet videre nedenfor), som regulerer kommunikasjon mellom et ring-rom i brønnen og en sentral passasje i et produksjonsrør. Mer spesifikt, gassløfte-ventilen 50 befinner seg inne i en langsgående passasje 32 i en stamme 31. I tillegg til den langsgående passasje 31, inkluderer stammen 31 en langsgående passasje 35 som har et større tverrsnitt en passasjen 32, er eksentrisk i forhold til den langsgående passasje 32 og danner en del av produksjonsrørstrengen. Som vist på fig. 3 er de langsgående passasjer 32 og 35 generelt parallelle med hverandre. Spindelen 31 inkluderer minst én radial port 36 for å etablere kommunikasjon mellom de langsgående passasjer 32 og 35, og en inkluderer også i det minste én radial port 38 for å etablere kommunikasjon mellom den langsgående passasje 32 og ringrommet i brønnen som omgir stammen 31.

Gassløfteventilen 50 er generelt konfigurert til å regulere kommunikasjon mellom den langsgående passasje 35 og ringrommet i brønnen. I dette henseende inkluderer gassløfteventilen 50 øvre 60 og nedre 61 tetninger (O-ring tetninger, V-ringtetninger eller en kombinasjon av de ovenstående, som eksempler), som omskriver den utvendige overflate av huset av gassløfteventilen, for formål å danne et tettet område som inneholder de radiale porter 58 i gassløfteventilen 50 og de radiale porter 38. Én eller flere nedre porter 52 (lokalisert nær en nedre ende 33 av den langsgående passasje 32) i gassløfteventilen 50 er lokalisert ne denfor den nedre tetning 61 og er i fluidkommunikasjon med de radiale porter 36 nær den nedre ende 33, den langsgående passasje 32 er tettet av (ikke vist) for å fullføre en lomme for å motta gassløfteventilen 50. På grunn av dette arrangement er gassløfteventilen 50 posisjonert til å regulere kommunikasjon mellom de radiale porter 36 (dvs. den sentrale passasje i produksjonsrørstrengen) og de radiale proter 38 (dvs. ringrommet). Som omtalt ovenfor er operasjon av gass-løfteventilen 50 initialt deaktivert. Når operasjon av gassløfteventilen 50 aktiveres ved å bryte isolasjonsorganet i stykker (som beskrevet videre nedenfor), etable-rer gassløfteventilen 50 et enveis kommunikasjonsløp fra ringrommet til den sentrale passasje i produksjonsrøret. Således, når den er aktivert, tillater gass-løfteventilen 50 strøm fra ringrommet til produksjonsrøret, og forebygger ideelt sett strøm i den motsatte retning.

Blant de andre trekk ved gassløfteventilsammenstillingen 30, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, kan sammenstillingen 30 installeres og/eller tas ut ved hjelp av en vaierledningsoperasjon i brønnen. Således, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, kan gassløfteventilsammenstillingen 30 inkludere en lås 59 (lokalisert nær en øvre ende 34 av stammen 31), som kan bringes i inngrep med et vaierledningsverktøy (ikke vist) for det formål å installe-re gassløfteventilen 50 i stammen 31 eller å ta ventilen 50 ut fra stammen 31.

Gassløfteventilsammenstillingen 30 kan anvendes i en underjordisk brønn eller i en undervannsbrønn, avhengig av den bestemte utførelse av oppfinnelsen.

I samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen kan gassløfteventilen 50 ha en generell design som er vist på fig. 4 (som viser en toppseksjon 50A av ventilen) og fig. 5 (som viser en nedre seksjon 50B av ventilen). Som vist på fig. 4 kan radiale porter 58 i gassløfteventilen 50 være tildannet i et rørformet hus 70 av ventilen 50. Det rørformede hus 70 kan være forbundet til en øvre og konsentrisk husseksjon 71 (av ventilen 50), som strekker seg til låsen 59 (ikke vist på fig. 4).

Huset 70 inkluderer et indre rom 73 for det formål å motta brønnfluid som strømmer inn fra de radiale porter 58. Brønnfluid som kommer inn gjennom de radiale porter 58 strømmer inn i det indre rom 73 og gjennom en venturiåpning 82 i et venturihus 76, som for eksempel kan være forbundet til den nedre ende av huset 70. Venturihuset 76 er generelt konsentrisk i forhold til huset 70, og venturiåpningen 82 minimerer turbulens i strømmen av gass fra brønnringrom-met til den sentrale passasje i produksjonsrøret.

I andre utførelser av oppfinnelsen kan venturiåpningen 82 være byttet ut med en annen port, så som for eksempel en åpning med en firkantet kant. Mange variasjoner er således mulige, og er innenfor omfanget av de vedføyde krav.

Som vist på fig. 4, kan venturihuset 76 være delvis omskrevet av den nedre ende av huset 70, og kan være tettet til huset 70 via én eller flere tetninger 74, så som for eksempel O-ringer. I tillegg har venturihuset 76 sin utstrekning inne i en øvre ende av et nedre hus 80, som er konsentrisk med huset 70 og som strekker seg lenger ned i hullet. Husene 70 og 80 kan være tettet sammen via én eller flere tetninger 75, så som for eksempel O-ringer. Som også vist på fig. 4, kan den nedre tetning 61 (dannet for eksempel av én eller flere tetninger av V-typen, O-ringer, osv.) generelt omskrive den utvendige overflate av huset 80 i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen. Venturipassasjen 82 er i kommunikasjon med en nedre passasje 83 som har sin utstrekning gjennom huset 80.

Med henvisning til fig. 5, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, danner den nedre ende av huset 80 et ventilsete 98, et sete som åpnes og steng-es (for det formål å regulere enveisstrømmen gjennom gassløfteventilen 50) via en tilbakeslagsventilsammenstilling 92.

I samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen er tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 en fjærbelastet sammenstilling (på grunn av en fjær 100), som styrer når et domformet parti som av et ventilelement 94 (av sammenstillingen 92) tillater eller stenger av fluidkommunikasjon gjennom ventilsetet 98. Mer bestemt, tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 utøver en oppoverrettet for-belastningskraft på ventilelementet 94, for det formål å forbelaste ventilelementet 94 til å stenge av fluidkommunikasjon gjennom ventilsetet 98. Ventilelementet 94 er generelt konisk, ledende bort fra det domformede parti 95, slik at partiet 95 presses inn i ventilsetet 98 hvis trykket i produksjonsrøret blir større enn ringromstrykket. Imidlertid, når ring rom stry kket er tilstrekkelig (i forhold til trykket i produksjonsrøret) for å utøve en kraft på ventilelementet 94 til å overvinne fjær-forbelastningen, trekker ventilelementet 94 seg tilbake for å tillate fluid å strøm-me fra ringrommet inn i produksjonsrøret.

Som vist på fig. 5 kan den nedre ende av huset 84 for eksempel via en O-ring 91, være tettet til et nedre hus 86 som strekker seg videre nedover mot den nedre port 52 i gassløfteventilen 50. Et indre rom 120 inne i huset 86 er i kommunikasjon med produksjonsrørsiden av gassløfteventilen 50, og mottar ring-romsbrønnfluid som åpner tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 og strømmer gjennom ventilsetet 98. Som også vist på fig. 5 kan en nedre ende 104 av tilba keslagsventilsammenstillingen 92 via en forbindelse 106 av sokkeltypen være fastholdt til huset 86.

Ideelt sett kan fluid ikke strømme fra produksjonsrørsiden av tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 til ringromsside. Imidlertid, fordi det kan skje lekka-sjer, inkluderer gassløfteventilen 50, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, en sprengplatesammenstilling 130. Som vist på fig. 5 kan sprengplatesammenstillingen 130 være tettet til huset 86 via én eller flere O-ringer 91. Sprengplatesammenstillingen 130 inkluderer en sprengplate 134 som, når gass-løfteventilen 50 initialt installeres i brønnen, danner en barriere for å isolere pro-duksjonsrørets passasje fra tilbakeslagsventilsammenstillingen 92. Tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 er derfor initialt isolert fra produksjonsrøret for å tillate trykksetteringer av produksjonsrørets boring uten mulighetene for lekkasje inn i brønnens ringrom.

Når det er på tide å anvende gassløfteventilen 50, blir trykket i produk-sjonsrørets passasje økt til en trykkterskel som overstiger den nominelle verdi for sprengplaten 134, og som er vesentlig over enhver trykkdifferanse som kan ut-vikles over platen 134 under andre tidligere operasjoner med trykksetting av pro-duksjonsrøret. Med andre ord, når trykket i den sentrale passasje i produksjons-røret overstiger den nominelle verdi for sprengplaten 134, blir platen 134 sprengt, eller den brytes i stykker, for å åpne kommunikasjon mellom den sentrale passasje i produksjonsrøret og tilbakeslagsventilsammenstillingen 92. Så snart dette skjer, blir tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 aktivert for å regulere strøm gjennom gassløfteventilen 50, slik at fra dette punkt blir ventilen 50 ope-rert som om sprengplatesammenstillingen 130 aldri hadde vært tilstede i ventilen 50.

Blant de andre trekk som er vist på fig. 5, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, kan gassløfteventilen 50 inkludere et nedre nesehus 90, som er konsentrisk med huset 86, og som er forbundet til den nedre ende av huset 86. Nesen 90 inkluderer et innvendig rom 140 som er i fluidkommunikasjon med den sentrale passasje i produksjonsrøret via porten 52.

Det legges merke til at sprengplatesammenstillingen 130 kan være lokalisert på andre steder i gassløfteventilen 50, og mer generelt, på andre steder inne i gassløfteventilsammenstillingen 30, i samsvar med andre utførelser av oppfinnelsen. For eksempel, med henvisning til fig. 6, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, har en gassløfteventil 200 den samme generelle design som gassløfteventilen 50, med tilsvarende henvisningstall som brukes til å vise tilsvarende komponenter. Imidlertid, ulikt gassløfteventilen 50, har gassløfteventilen 200 en sprengventilsammenstilling 200 som er posisjonert nedstrøms for de radiale porter 58 mellom portene 58 og venturihuset 86. Sprengplatesammenstillingen 210 er således lokalisert oppstrøms for tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 inne i ventilen 200, slik at trykk i brønnens ringrom (i steden for i passasjen i produksjonsrøret) kan økes inntil trykket overstiger den terskel som sprengplatesammenstillingen 210 sprenges ved. Ved dette punkt etableres kommunikasjon mellom tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 og brønnens ringrom.

Som et annet eksempel, i samsvar med andre utførelser av oppfinnelsen, kan en gassløfteventilsammenstilling 250, vist på fig. 7, ha den samme generelle design som gassløfteventilsammenstillingen 30 (med bruk av like henvisningstall), unntatt at gassløfteventilsammenstillingen 250 inkluderer en sprengventilsammenstilling i den radiale port 38 i stammen 31. Hver radiale port 38 kan således inkludere en tilknyttet sprengplatesammenstilling 275, slik at når trykket inne i brønnens ringrom overstiger en forhåndsdefinert terskel, sprenges én eller flere sprengplatesammenstillinger 275 for å etablere kommunikasjon mellom brønnens ringrom og tilbakeslagsventilsammenstillingen 92.

I enda et annet eksempel på et mulig plasseringsalternativ for en sprengplatesammenstilling, viser fig. 8 en gassløfteventilsammenstilling 300 i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen. Gassløfteventilsammenstillingen 300 har den samme generelle design som gassløfteventilsammenstillingen 30 (med bruk av like henvisningstall), med de følgende forskjeller. Særlig, ulikt gassløfteventil-sammenstillingen 50, inkluderer gassløfteventilsammenstillingen 300 en sprengplatesammenstilling 320 (som erstatter sprengplatesammenstillingen 130 (se fig. 5)) som er lokalisert nedstrøms for porten 52 inne i stammens passasje 32 (se for eksempel fig. 3). Fig. 8 illustrerer således et arrangement hvor en sprengplatesammenstilling kan være lokalisert inne i stammen 31 for initialt å isolere tilbakeslagsventilsammenstillingen 92 fra trykk i den sentrale passasje i produk-sjonsrøret.

Andre variasjoner er mulige og er innenfor omfanget av de vedføyde krav. For eksempel, i samsvar med andre utførelser av oppfinnelsen, kan et annet iso-lasjonselement enn en sprengplate brukes til initialt å isolere ventilelementet i gassløfteventilen. Mer spesifikt, i samsvar med andre utførelser av oppfinnelsen, kan en hylseventil brukes til initialt å isolere ventilelementet i en gassløfteventil. I dette henseende kan en hylseventil inkludere en hylse som for eksempel er mon-tert på utsiden av stammen 31 for initialt å dekke og stenge av kommunikasjon gjennom de radiale porter 38. Ved påføring av tilstrekkelig trykk i brønnens ring-rom eller produksjonsrørets boring, blir denne hylsen permanent forflyttet for å blottlegge de radiale porter 38, og således åpne kommunikasjon mellom brøn-nens ringrom og ventilelementet i gassløfteventilen. Tilsvarende, en ventil, så som en hylseventil, kan brukes til initialt å isolere porten(e) 52, porten(e) 36, osv. Mange variasjoner er således mulig og er innenfor omfanget av de vedføyde krav.

I samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen brukes en sugekraft for det formål å hjelpe operasjon av et ventilelement, så som for eksempel tilbakeslagsventilelementet i en gassløfteventil. Mer spesifikt, med henvisning til fig. 9, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, en teknikk 350 for å operere en tilbakeslagsventilsammenstilling i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen inkluderer dannelse av (blokk 352) et sugestrømningsløp i en tilbakeslagsventil som respons på åpning av tilbakeslagsventilelementet. Suget brukes (blokk 354) til å utøve en kraft på ventilelementet for hjelp ved åpning av elementet.

For ytterligere å illustrere teknikken 350, viser fig. 10 generelt en ventil 500 i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen. Ventilen 500 inkluderer et rørformet hus 510, med en nedre ende som danner et sete 520 for ventilen 500. Som vist på fig. 10 kan et venturihus 502 som inkluderer en øvre åpning 503 (for eksempel i kommunikasjon med et brønnringrom) være innfestet til den øvre en-de av huset 510 i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen. Fluidkommunikasjon gjennom ventilsetet 520 reguleres ved hjelp av en tilbakeslagsventilsammenstilling 514 som er innfestet til den nedre ende av huset 510.

Som vist på fig. 10 inkluderer tilbakeslagsventilsammenstillingen 514 et dartformet legeme 515, som er innfestet til den nedre ende av huset 510. Legemet 515 inkluderer et sylindrisk forsenket parti 530, som generelt er konsentrisk med legemet 515, og som mottar et ventilelement 521. Et topparti 523 av ventilelementet 521 er domformet, slik at når ventilelementet 521 strekker seg opp-over, kommer de domformede parti 523 inn i ventilsetet 520 for å danne en fluid-tett tetning for å blokkere av fluidstrøm gjennom ventilen 500. En skruefjær 526 er anordnet inne i det forsenkede parti 530 for det formål å utøve en oppoverrettet kraft på ventilelementet 521 for å forbelaste ventilen 500 til stengt posisjon.

Når et tilstrekkelig trykk utøves av fluidet som kommer inn i åpningen 503, presser trykket ventilelementet 521 nedover for å forårsake at ventilelementet 521 trekker seg tilbake fra ventilsetet 520 for å åpne ventilen 500. Fig. 10 viser således ventilen 500 i sin åpne tilstand.

Legemet 515 inkluderer langsgående passasjer 540 som generelt er parallelle med den langsgående akse i ventilen 500, og som kan ha regelmessig inn-byrdes avstand rundt den langsgående akse i legemet 515. Hver langsgående passasje 540 strekker seg fra et område av legemet 515 nær ventilsetet 520 til et nedre utløp 541 hvor brønnfluidet forlater ventilen 500.

I samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen inkluderer legemet 515 også sugestrømningsløp, for det formål å utøve en kraft på det domformede parti 521 for å bistå ved åpning i ventilelementet 521.

Mer spesifikt, med henvisning også til fig. 11 og 12, i samsvar med enkelte utførelser av oppfinnelsen, inkluderer legemet 515 ett eller flere sugestrømnings-løp, idet hvert av disse ved sin nedre åpning 550 er åpne mot én av de langsgående passasjer 541. Med henvisning også til fig. 12, nær hver åpning 550, er su-gestrømningsløpet ortogonalt på det langsgående strømningsløp 540. Som det også kan sees av fig. 12, hvert sugestrømningsløp dreier seg i en rett vinkel mot det forsenkede parti 530 som mottar ventilelementet 521. Hvert sugestrømnings-løp inkluderer således også et langsgående parti som generelt er parallelt med de langsgående passasjer 541.

På grunn av dette arrangement, når ventilelementet 521 begynner å trekke seg tilbake og bevege seg ut av ventilsetet 520, etableres en strøm gjennom de langsgående passasjer 540. Denne strømmen danner i sin tur sug i hvert av

sugestrømningsløpene. Suget overføres således under det domformede parti 523 av ventilelementet 521 for å utøve en kraft på ventilelementet 521 for ytterligere å trekke elementet 521 tilbake. Sugestrømningsløpene frembringer derfor en åp-ningskraft for tilbakeslagsventilsammenstillingen 514.

I den foregående beskrivelse kan retningsuttrykk så som «øvre», «nedre», «vertikal», «horisontal», osv., blitt brukt av praktiske årsaker for å beskrive gass-løfteventilen og dens tilknyttede komponenter. Slike orienteringer er imidlertid ikke nødvendige for å praktisere oppfinnelsen, og andre orienteringer er således mulige i andre utførelser av oppfinnelsen. For eksempel kan gassløfteventilen og dens tilknyttede komponenter i enkelte utførelser av oppfinnelsen være dreiet ca. 90° i enkelte utførelser, eller 180° i andre utførelser, til de orienteringer som er vist på figurene.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte som kan benyttes med en brønn, omfattende: å tilveiebringe en gassløfteventil (50) som omfatter et tilbakeslagsventilelement (94) for å styre kommunikasjon mellom et ring-rom i brønnen, og en rørformet passasje av brønnen som reaksjon på et trykk,karakterisert vedat tilbakeslagsventilelementet (94) er tilpasset for selektivt å tillate en strømning gjennom tilbakeslagsventilelementet (94) fra en innløpsside av tilbakeslagsventilelement (94) til en utløpsside av tilbakeslagsventilelementet (94) og er for-belastet for å hindre en lekkasjestrøm gjennom tilbakeslagsventilelementet (94) fra utløpet til innløpet; å hindre lekkasjestrøm gjennom tilbakeslagsventilelementet (94) før gass-løfteventilen (50) skal opereres, hindringen omfatter å tilveiebringe et isolasjonsorgan som, i en første tilstand, isolere utløps-siden til tilbakeslagsventilelementet (94) fra fluidtrykket; å reagere dersom en størrelsesorden av fluidtrykket overskrider en terskel, ved å bringe isolasjonsorganet over i en andre tilstand, i hvilken isolasjonsorganet tillater kommunikasjon av fluidtrykk gjennom isolasjonsorganet, uavhengig av størrelsen av fluidtrykket; og å orientere tilbakeslagsventilen (94) slik at isolasjonsorganet er plassert på utløps-siden av tilbakeslagsventilen (94).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det å isolere omfatter: å tilveiebringe et isolasjonsorgan for å isolere trykk fra minst ett av ringrommet og den rørformede passasjen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å bryte isolasjonsorganet for å muliggjøre påfølgende operasjon av tilbakeslagsventilelementet (94).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det å isolere omfatter: å tilveiebringe en brudd-plate (134) for å isolere trykk fra minst ett av ringrommet og den rørformede passasje.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å fjerne isolasjonen for å muliggjøre operasjonen av gassløfteventilen.