NO333514B1 - Markbelegningselementer av kunstmateriale - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et markbelegningselement (2) av kunststeinmateriale med en grunnform som svarer til foreningen av flere kvadratiske grunnelementer (4, 6, 8), spesielt et vinkelformet belegningselement. Belegningselementet omfatter fremspring (16) og fordypninger (18) langs dets periferi, og profileringen (14) på alle periferiske sider av grunnelementet er, når sett fra midten av den respektive øvre flate på grunnelementet, hovedsakelig den samme og er hovedsakelig punktsymmetrisk i forhold til dens halveringspunkt. Belegningselementet utmerker seg i henhold til oppfinnelsen ved at profileringen består av tre fremspring og tre fordypninger.

Description

Oppfinnelsen vedrører et markbelegningselement av kunststeinmateriale med en grunnform svarer til en forening av flere kvadratiske grunnelementer, i særdeleshet et vinkelformet markbelegningselement, idet markbelegningselementet omfatter fremspring og fordypninger rundt hele dets omkrets, idet alle periferiske sider på grunnelementet - når sett fra midten av den respektive øvre side på grunnelementet - har hovedsakelig den samme profileringen som er hovedsakelig punktsymmetrisk med hensyn til dets halveringspunkt.

Grunnelementer av denne typen, altså vinkelformede markbelegningselementer, er kjen-te. WO 1993/016231 Al, US 4773790 A og EP 0927792 A2 viser bakgrunnsteknikk innenfor området. Nevnte dokumenter beskriver markbelegningselementer av kunststeinmateriale med en grunnform som kan sammenføyes av flere kvadratiske grunnelementer.

Det er formålet med oppfinnelsen målrettet å foreslå utforming av profileringen for å få et velegnet kompromiss mellom fortanningsvirkning i tilfelle av ikke fullstendig perfekt innbyrdes orientering av tilstøtende markbelegningselementer og fasthet i fortannings-inngrepet mellom tilstøtende markbelegningselementer.

For å oppfylle dette formålet er markbelegningselementet nevnt over kjennetegnet ved at denne profileringen består av tre fremspring og tre fordypninger; og at for profileringen er det midtre fremspring og den midtre fordypning respektive betydelig bredere enn de to andre fremspring, henholdsvis fordypninger.

Det vil videre forklares mer detaljert under, at utformingen av profileringen i henhold til foreliggende oppfinnelse, vil resultere i et optimalt kompromiss i forstand av det angitte grunnleggende formål, hvori kompromisset er nok engang forbedret sammenlignet med "profileringen består av tre fremspring og tre fordypninger, hvori fremspringene og fordypningene har lik brede".

Det "kunstige steinmaterialet" nevnt over er i de fleste tilfeller betong. Som en ytterligere foretrukket mulighet bør mursteinsliknende materialer nevnes. Generelt kommer også i betraktning alle materialer som innleiret i disse har tilslags- eller fyllstoffer i binde-midler (f.eks. også plast) som herder over tid, i særdeleshet polymerbetong. Uttrykket "hovedsakelig" ble tilføyd med overlegg, ettersom profileringen i de fleste tilfeller ikke er lik på alle periferiske sider av grunnelementet i streng forstand, og ettersom punktsymmetrien ikke iverksettes i streng forstand i de fleste tilfeller. Markbelegningsele menter av kunststeinmateriale tilvirkes med slike store tilvirkningstoleranser at dette i seg selv er tilstrekkelig for å hindre tilvirkningen av nøyaktig identiske profiler og nøy-aktig punktsymmetri. I tillegg til dette skjer det ganske ofte at mindre endringer i di-mensjon gjøres målrettet ved spesielle lokaliseringer på markbelegningselementet, f.eks. for å ta hensyn til et avskrånet hjørne eller en tilbaketrekning av et periferiparti for å frembringe fritt rom for en leggefuge, slik at uttrykket "hovedsakelig" fra dette synspunkt får betydning. Til sist kan det være fornuftig å gjøre f.eks. fremspringene svakt smalere (målt i forløpsretningen av siden på grunnelementet) enn fordypningene som danner komplementært anlegg, for således å bevirke en leggefuge mellom tilstøtende lagte markbelegningselementer. Ganske analoge synspunkter gjelder med hensyn til bruken av uttrykket "hovedsakelig" i den etterfølgende redegjørelse og i alle patentkravene.

I patentkravene og i beskrivelsen i den foreliggende patentpublikasjon gis det på flere steder i denne utsagn om geometriske forhold, f.eks. "kvadratisk grunnelement", "vinkelformet markbelegningselement", "fremspring", "fordypning", "profil", "bred", "trapesformet". Alle disse utsagnene vedrører en betraktning av markbelegningselementet i planriss, dvs. riss ovenfra mot brukssiden, henholdsvis oversiden av det respektive markbelegningselementet som, når dette var lagt på et underlag, med mindre noe annet uttrykkelig angis på det angjeldende sted. Markbelegningselementet i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis et markbelegningselement forutsatt å tildanne markbelegninger for "utendørs bruk", henholdsvis for belegning av flater i det fri. Et spesielt foretrukket anvendelsesområde for markebelegningselementet i henhold til oppfinnelsen er til tra-fikkarealer, i særdeleshet slike arealer utendørs, f.eks. arealer til motorkjøretøytrafikk, arealer til sykkeltrafikk, arealer til fotgjengertrafikk. Spesielt typiske og foretrukne er plasser, gårdsplasser, innkjøringer, veier, gater, fotgjengerarealer, lastesoner, terrasser, parkeringsområder til kjøretøy, bensinstasjoner, arealer til handelstrafikk, fabrikkplas-ser, containersteder.

Fortrinnsvis er fremspringene og fordypningene trapesformet, noe som enkelt kan tilvirkes og er gunstig for skjærfastheten av fremspringene. Som et alternativ foretrekkes

det at fremspringene og fordypningene respektive er begrenset med en i det minste delvis avrundet linje, f.eks. halvsirkelliknende med avrundet overgang mot venstre og mot høyre. Det skal generelt bemerkes at den geometriske utformingen av fremspringene og fordypningene gir et stort antall muligheter.

Fortrinnsvis er det midtre fremspringet og den midtre fordypningen i det minste 1,5 ganger bredere enn de andre fremspringene, henholdsvis fordypningene, respektive, enda mer foretrukket, i det minste 1,8 gang-er så brede, og enda mer foretrukket i det minste 2,0 ganger så brede.

Markbelegningselementet er fortrinnsvis forsynt med fremspring for avstandsholding på dets periferi, slik at disse fremspringene for avstandsholding ignoreres ved betraktningen av de geometriske forholdene drøftet i patentkravene. Det skal imidlertid påpekes at det også finnes utforminger, i hvilke de geometriske forholdene nevnt i patentkravene opprettholdes på tross av fremspringene for avstandsholding. På grunn av fremspringene for avstandsholding oppnås markbelegningselementer som kan legges på spesielt hensiktsmessig måte med lik bredde av leggefugen (målt på tvers av den generelle for-løpsretningen for den periferiske siden på grunnelementet).

Oppfinnelsen fremskaffer således et sett av markbelegningselementer, i hvilke de første markbelegningselementene og de andre markbelegningselementene kan legges tilstø-tende hverandre i innbyrdes vilkårlig orientering. Denne egenskapen kommer tilsyne på spesielt gunstig måte, enten ved grensen mellom den første del av en tildekning lagt med de første markbelegningselementer og en andre del av belegningen lagt med de andre markbelegningselementene, eller - som er mulig uten noe problem - i en tildekning med regelmessig veksling mellom et første markbelegningselement og et andre markbelegningselement.

Oppfinnelsen og foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil forklares i større detalj senere ved hjelp av utførelser vist på tegningene, i hvilke: Fig. 1 viser et vinkelformet markbelegningselement;

fig. 2a til d viser respektive i utsnitt anleggsområdet på to tilstøtende markbelegnings

elementer;

fig. 3 viser en andre utførelse av et markbelegningselement som er modifisert i forhold

til det på fig. 1, idet delområder er fjernet.

Alle tegningene er planriss.

Fig. 1 viser et vinkelformet markbelegningselement 2.1 det etterfølgende vil uttrykket "belegningselement" gjennomgående brukes istedenfor "markbelegningselement" for korthets skyld. Alle viste belegningselementer består fortrinnsvis av betong.

Konfigurasjonen av belegningselementet 2 anskueliggjøres enkles dersom det først tales om en "grunnform". I tilfelle av belegningselementet 2 på fig. 1 utgjøres denne grunn-formen av foreningen av tre kvadratiske grunnelementer 4, 6, 8. Forbindelseslinjene 10 for de tre grunnelementene 4, 6, 8 illustreres med brutte linjer 10. Grunnelementet 4 har således tre periferiske sider 12 på grunnelementet, grunnelementet 6 har to periferiske sider 12 på grunnelementet og grunnelementet 8 har tre periferiske sider 12 på grunnelementet. I grunnelementet 8 illustreres de tre periferiske sidene 12 på grunnelementet i brutte linjer. Når det sees på kombinasjonen av disse tre periferiske sidene på grunnelementet og forbindelseslinjen 10, som hører til grunnelementet 8, vil grunnelementkvad-ratet umiddelbart bli tydelig.

Grunnelementet 8 skal betraktes mer detaljert i det etterfølgende:

På hver enkelt av de tre periferiske sidene 12 på grunnelementet er det tildannet en profilering 14 satt sammen av fremspring 16 og fordypninger 18. De respektive periferiske sider 12 på grunnelementet utgjør samtidig en nøytral linje, i forhold til hvilke fremspringene 16 stikker frem utover, og i forhold til hvilke fordypningene 18 er trukket tilbake innover.

Til å begynne med skal på fig. 1 den øvre, samlet sett horisontalt forløpende profilering 14 på grunnelementet 8 betraktes. Med utgangspunkt i enden mot venstre av den betraktede siden 12 på grunnelementet begynner profileringen 14 med et fremspring 16a, et-terfulgt av en fordypning 18a, deretter et fremspring 16b, etter dette en fordypning 18b, deretter et fremspring 16c, og etter dette en fordypning 18c som strekker seg til enden mot høyre av siden 12 på grunnelementet. Alle fremspringene 16a til c, og alle fordypningene 18a til c, har trapesform, dvs. de begynner med en svakt bredere basis ved siden 12 på grunnelementet og skråner henholdsvis mot den frie enden og mot basisen. Fremspringene 16 og fordypningene 18 følger hverandre uten mellomrom. Fremspringene 16a og 16c som er nærmere endene av siden 12 på grunnelementet og fordypningene 18a og 18c som er nærmere endene av siden 12 på grunnelementet, har alle hovedsakelig den samme innbyrdes bredde (målt ved siden 12 på grunnelementet = nøtrallinjen). Fremspringet 16b, som er lenger fra endene av siden 12 på grunnelementet, og fordypningen 18b, som er lenger fra endene av siden 12 på grunnelementet, har den samme innbyrdes bredde, og hvert enkelt er omtrent dobbelt så bred som hvilket som helst av de respektive fremspringene 16a og 16c, henholdsvis fordypningene 18a og 18c. Ut-trykkene "hovedsakelig" og "omtrent" er blitt bevisst brukt fordi - av grunner som skal forklares ytterligere i detalj under - de angitte måleforholdene ikke skal forstås å være nøyaktig slik. Fremspringet 16a er for eksempel faktisk noe bredere enn fremspringet 16c. På den annen side er faktisk fordypningen 18c noe bredere enn fordypningen 18a. Enn videre skråner hjørnet av belegningselementet 2 med en smal skråning ved enden mot høyre på fordypningen 18c. Til sist skal det påpekes at i tilfelle av betongprodukter liknende det illustrerte belegningselementet 2 skal måleangivelser og måleforhold ikke forstås som på noen måte nøyaktig, på grunn av toleransene for tilvirkningsformen, og på grunn av materialet som ikke gir noen spesielt jevne flater. Et spesielt relevant aspekt som resulterer fra en variasjon i bredde blant fremspringene 16 og fordypningene 18 er det faktum at på de periferiske sidene av belegningselementet 2, der et nabobelegnings-element er føyd sammen når flere belegningselementer 2 er lagt tilstøtende hverandre, opprettholdes en leggespalte, f.eks. med en bredde på 3 til 5 mm, mens det derimot ikke finnes noen leggespalte på forbindelseslinjen 10. For å bevirke en viss utlikning i dette henseendet er den mer eller mindre matematiske innledende utforming av profileringen 14 med hensyn til bredden av fremspringene 16 og fordypningene 18, og med hensyn til posisjoneringen av fremspringene 16 og fordypningene 18, svakt modifisert.

Den betraktede profileringen 14 er hovedsakelig punktsymmetrisk med hensyn til dens halveringspunkt 20, dvs. den er, når halvdelen av profileringen mot venstre roteres med 180° i tegningsplanet for fig. 1, identisk med halvdelen av profileringen mot høyre, uttrykket "hovedsakelig" ble tilføyd av de analoge grunner som de angitt over.

Det betones at den omtalte profileringen 14 også kunne tilformes "omvendt", dvs. bret-tes med 180°, og med en halveringslinje lokalisert i tegningsplanet, dvs. venstreenden og høyreenden byttes om. Profileringen 14 kunne da begynne med en første fordypning på siden mot venstre.

De angitte bredder av fremspringene 16 og fordypningene 18 måles på nøytrallinjen 12. Dette er som regel det mest hensiktsmessige sted for belegningselementet 2 i henhold til oppfinnelsen.

Det påpekes at trapesformen av fremspringene 16 og fordypningene 18 kun utgjør en av tallrike mulige utførelser. I stedet for denne kunne det velges for eksempel en rektangu-lærform (noe so imidlertid er vanskeligere å tilvirke) eller en lengre fremstikkende eller lengre tilbaketrukket form, f.eks. en lav trekant. Profileringen 14 er, sett fra midten 22 av det spesielle grunnelementet, samme på hver enkelt av de tre periferiske sidene 12 på grunnelementet, dvs. når den betraktede øvre profileringen 14 først dreies med urviserne med 90° om midten 22, sammenfaller den hovedsakelig med høyreprofileringen 14 på fig. 1 som strekker seg i sin helhet i vertikal retning, og når den øvre profileringen 14 roteres med 180° om midten 22, sammenfaller den hovedsakelig med den nedre profileringen 14 på fig. 1 i det spesielle grunnelementet for å strekke seg i sin helhet i horison-tal retning. For tilføyelsen av uttrykket "hovedsakelig" vises det til utsagnene over. På grunn av den angitte punktsymmetrien for hver enkelt profilering 14 med hensyn til halveringspunktet 20 er den nedre profilering 14 hovedsakelig en parallellforskyvning av den øvre profilering 14.

Alle utsagn gjort tidligere med hensyn til profileringene 14 gjelder analogt for grunnelementene 4 og 6, idet grunnelementet 6 selvsagt kun har to periferiske sider på grunnelementet og således kun to profileringer 14 som strekker seg så å si rettvinklet i forhold til hverandre.

Den omtalte geometri av profileringene 14 tillater at tilstøtende belegningselementer plasseres tilstøtende belegningselementet 2 illustrert på fig. 1, begge i den samme orientering eller i en orientering rotert med 90° (med urviserne eller mot urviserne) eller en orientering rotert med 180°. Profileringene 14 på tilstøtende belegningselementer 2 pas-ser alltid sammen på en komplementær måte (med noe "luft" mellom disse); de er i innbyrdes fortanning eller forankring med de tilstøtende belegningselementer 2 i tillegg til den innbyrdes forankring av tilstøtende belegningselementer i den lagte tilstanden som oppnås med den vinkelformede konfigurasjon av det illustrerte belegningselementet 2.

Det skal påpekes at belegningselementer 2 i henhold til oppfinnelsen faktisk forutsettes å ha en grunnform som svarer til foreningen av flere kvadratiske grunnelementer, men at antallet av grunnelementene og orienteringen av foreningen kan velges. Det ville være mulig å forene for eksempel tre grunnelementer 4, 6, 8 (eller også to grunnelementer eller fire grunnelementer) i en rett serie, eller å tildanne ved tilføyelsen av et ytterligere grunnelement på høyresiden av grunnelementet 8 et L-formet belegningselement 2, eller å tildanne ved tilføyelsen av et ytterligere grunnelement til den øvre siden av det midtre grunnelementet 6 et T-formet belegningselement 2, eller å tildanne ved tilføyel-sen av et ytterligere grunnelement til den øvre siden av det midtre grunnelementet 6 og tilføyelsen av et ytterligere grunnelement til venstresiden av det midtre grunnelementet 6 et korsformet belegningselement 2 etc.

Det fremheves uttrykkelig at oppfinnelsen som et alternativ også tildanner et markbelegningselement hvis grunnform består av kun et kvadratisk grunnelement, men ellers har de obligatoriske omtalte innslag i den foreliggende patentpublikasjon og valgfritt ytterligere foretrukne innslag.

Det illustreres ved hjelp av fig. 2a til d hvorfor utformingen i henhold til oppfinnelsen med fremspringer og fordypninger sørger for spesielt gode resultater. Grunnelementene som vist i fig. 2a til 2c er ikke ifølge den foreliggende patentpublikasjon, mens grunnelementene som vist i fig. 2d er ifølge den foreliggende patentpublikasjon. I hver enkelt av delfigurene a til d illustreres skjematisk en profilering 14 ved en periferisk side 12 på grunnelementet. I fig. la er siden på grunnelementet delt opp i åtte fremspring 16 og åtte fordypninger 18, som alle har den samme innbyrdes bredde. I utsnittet på fig. lb er siden på grunnelementet delt opp i tre fremspring 16 og tre fordypninger 18, som alle har den samme innbyrdes bredde. I utsnittet på fig. 2c er siden på grunnelementet delt opp i to fremspring 16 og to fordypninger 18, som alle har den samme innbyrdes bredde. Alternativet med kun ett fremspring og en fordypning illustreres ikke, ettersom det resulterer i ufullstendig fortanning mellom to belegningselementer.

Hver enkelt av sidene 12 på grunnelementet i to tilstøtende belegningselementer 2a og 2b strekker seg ikke parallelt med hverandre (som ønsket for perfekt legging), men strekker seg ved en vinkel 24 i forhold til hverandre, idet vinkelen 24 er den samme i alle utsnitt på fig. 2a til d.

Dersom to tilstøtende belegningselementer 2a og 2b er anordnet ved siden av hverandre med feilinnretning i forstand av den angitte vinkelen 24, noe som kan skje ved unøyak-tig leggearbeid eller ved forskyvning av individuelle belegningselementer 2 ved trafikk-belastninger i den lagte tilstand, opprettholdes i tilfelle av fig. 2a fortsatt en restfortanning ved det siste fremspring 16 ved høyreenden av siden 12 på grunnelementet i det ene belegningselementet 2a og en fordypning 18 ved den tilsvarende enden av siden 12 på grunnelementet i det andre belegningselementet 2b. Ved belegningselementene 2a og 2b på fig. 2b har trapessiden mot venstre på fremspringet 16c lengst til høyre på belegningselementet 2a, og trapessiden mot venstre på fordypningen 18c lengst mot høyre på belegningselementet 2b, vandret en viss distanse mot venstre, men i denne situasjonen etterlates det kun en restfortanning mellom dette fremspringet 16c og denne fordypningen 18c (selv med mindre dybde for positivt inngrep). Ved belegningselementene 2a og 2b i henhold til fig. 2c finnes det ingen etterlatt restfortanning i denne situasjonen. Konklusjonen som trekkes av dette er at virkningen fra restfortanningen i tilfelle av vin kelmessig feilinnretning mellom tilstøtende belegningselementer er bedre desto større antallet er av fremspring og fordypninger over en gitt lengde av siden på grunnelementet.

Et annet synspunkt er fastheten, henholdsvis belastningsevnen til fortanningen mellom to tilstøtende lagte belegningselementer 2a og 2b i den korrekt lagte tilstand, dvs. med innbyrdes parallelle sider 12a på grunnelementet med så lite mellomrom mellom hverandre som svarer til den vanlige leggefugen. Her avtar skjærfastheten, dvs. belegningselementene 2a og 2b har krefter påført de motsatte retninger på disse i retningen parallelt med sidene 12 på grunnelementet, med økende antall av fremspring 16 og fordypninger 18 på en gitt lengde av siden 12 på grunnelementet. Det samlede skjærarealet oppsummert av de individuelle fremspring 16 blir på en side stadig mindre med økende antall av fremspring (ettersom leggefugeavsnittene mellom de skrå trapesformede sider ikke bidrar til det samlede skjærarealet, og ettersom et tap i samlet skjærareal forårsakes ved at tverrsnittsarealet for skjærkraft på et stort antall av fremspringene ikke er lokalisert ved bunnen av fremspringet, men i fremspringspartiet som skråner sammenliknet med dette). Med et større antall fremspring fås på den annen side virkningen at det langt ifra er hele antallet fremspring som gir bærevirkningen mot skjærkraft, men mindre enn halvparten av disse i henhold til erfaringen. Synspunktet for skjærfasthet taler således for å gjøre antallet fremspring og fordypninger så lite som mulig for en gitt lengde av siden på grunnelementet.

Ved betraktning av disse synspunkter har oppfinnerne således kommet til konklusjonen at antallet med tre fremspring og tre fordypninger utgjør det optimale kompromiss mellom virkningen fra restfortanning i tilfelle av en vinkelmessig feilinnretning og stor skjærfasthet, og at dette kompromisset forsterkes enda mer når parene med fremspring 16a og fordypning 18a, og fremspring 16c og fordypning 18c, nærmest i respektive en-der av siden på grunnelementet har mindre bredde enn paret med fremspring 16b og fordypning 18b anordnet mellom disse, se fig. 2d.

Utførelsen av et belegningselement 2 i henhold til fig. 3 skiller seg fra utførelsen i henhold til fig. 1 ved at rette falske fuger 26 strekker seg ved de lokaliseringer, der forbindelseslinjene 10 ble illustrert på fig. 1. Falske fuger er fuger som strekker seg fra den øvre siden nedover i belegningselementet 2 til en spesiell dybde på for eksempel kun 5 mm. De falske fugene 26 sørger for en synsmessig oppdeling av belegningselementet 2 i tre delbelegningselementer som, bortsett fra profileringene 14 svarer til de tre grunnelementer 4, 6, 8. De falske spaltene 26 har, målt på tvers av deres forløpsretning, en bredde som svarer hovedsakelig til høyden av fremspringet 16, målt fra bunnen av fordypningen 18 og i tillegg bredden av leggefugen nevnt foran (idet den sistnevnte er målt på tvers i forhold til den generelle forløpsretning av profileringen 14). Det er mulig, ikke bare med utførelsen i henhold til fig. 3, men med alle utførelser, at de øvre sider av fremspringene 16 er svakt senket i forhold til den resterende øvre side av belegningselementet 2, for eksempel med 4 til 8 mm. Konsekvensen av dette er at fortanningen mellom to tilstøtende profileringer 14 er synsmessig mindre synlig i den lagte belegning av flere belegningselementer 2. De falske fugene 26 utgjør så å si en synsmessig fortset-telse av sporet tilformet med de to tilstøtende profileringer 14 og leggefugen mellom disse.

Enn videre illustrerer fig. 3 muligheten for tildannelse av fremspring 28 for avstandsholding fordelt over periferien av belegningselementet 2.1 den illustrerte utførelse har det respektive fremspring 28 for avstandsholding halvsirkelformet tverrsnitt, og de respektive er tildannet på - sett fra midten 22 av den respektive øvre side på grunnelementet - fremspringet 16 lengst mot venstre på den tilsvarende profilering 14. På fig. 3 vises størrelsen av fremspringene 28 for avstandsholding i forstørret form sammenliknet med deres naturlige størrelse, for i det hele tatt å gjøre fremspringene for avstandsholding klart synlige. Fermspringene 28 for avstandsholding underletter legging av belegningselementene 2, ettersom det tilstøtende belegningselementet 2 som skal legges der-nest simpelthen kan plasseres i fysisk berøring mellom fremspringene 28 for avstandsholding på belegningselementet 2 som allerede er lagt, og fremspringene 28 for avstandsholding på det nye belegningselementet 2 som skal legges. På denne måte frem-bringes en leggespalte med ensartet bredde. Det fremheves at fremspringene for avstandsholding kan velges med annen tverrsnittsgeometri og lokaliseres på andre lokaliseringer enn de vist på fig. 3. Det foretrekkes at fremspringene for avstandsholding begynner kun en viss avstand under den øvre siden på belegningselementet og strekker seg derfra nøyaktig til den nedre siden av belegningselementet 2. Fremspringene 28 for avstandsholding er tilformet integrert med det resterende av belegningselementet 2 tilvir-ket av betong.

Til sist illustrerer fig. 3 muligheten for begrensning av fremspringene 16 og fordypningene 18 respektive med en avrundet linje (gjennomgående avrundet eller stykkevis avrundet og stykkevis rett).

Enn videre betones det at innslagene "falske fuger 26" og "fremspring 28 for avstandsholding" ikke nødvendigvis må iverksettes i kombinasjon, men at det er mulig å forsyne belegningselementer 2 med i det minste en falsk fuge 26 og/eller med fremspring 28 for avstandsholding. Det er mulig å tildanne kun en falsk fuge 26 eller flere enn to falske fuger 26, f.eks. for synsmessig å dele opp foreningen av grunnelementene 6 og 8 i tre deler ved hjelp av to falske fuger 26. Enn videre er det mulig å tildanne en eller flere ikke-lineære falske fuger som for eksempel strekker seg tilsvarende forløpet av profileringen 14.

Claims (6)

1. Markbelegningselement (2) av kunststeinmateriale med en grunnform som svarer til en forening av flere kvadratiske grunnelementer (4; 6; 8), i særdeleshet et vinkelformet markbelegningselement (2) som oppviser fremspring (16) og fordypninger (18) rundt hele dets periferi, idet alle periferiske sider (12) på grunnelementet - her sett fra midten (22) av den angjeldende øvre side på grunnelementet - har hovedsakelig den samme profilering (14) som er hovedsakelig punktsymmetrisk i forhold til dens halveringspunkt(20),karakterisert vedat profileringen (14) består av tre fremspring (16) og tre fordypninger (18), og at for profileringen (14) er det midtre fremspring (16b) og den midtre fordypning (18b) respektive betydelig bredere enn de to andre fremspring (16a, 16c), henholdsvis fordypninger (18a, 18c).

2. Markbelegningselement ifølge krav 1,karakterisertv e d at fremspringene (16) og fordypningene (18) er trapesformet.

3. Markbelegningselement (2) ifølge krav 1,karakterisertved at fremspringene (16) og fordypningene (18) respektive er avgrenset av idet minste en delvis avrundet linje.

4. Markbelegningselement (2) ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det midtre fremspring (16b) og den midtre fordypning (18b) er i det minste 1,5 ganger så brede som de to andre fremspring (16a, 16c), henholdsvis fordypninger (18a, 18c), foretrukket i det minste 1,8 ganger så brede som de to andre fremspring (16a, 16c), henholdsvis fordypninger (18a, 18c), og mer foretrukket i det minste 2,0 ganger så brede som de to andre fremspring (16a, 16c), henholdsvis fordypninger (18a, 18c).

5. Markbelegningselement (2) ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedfremspring (28) for avstandsholding på dets periferi, idet disse fremspring (28) for avstandsholding ignoreres ved betraktningen av de geometriske forholdene angitt i krav 1 til 4.

6. Markbelegningselement (2) ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedi det minste en falsk fuge (26) på dets øvre side, hvilken fuge grovt sagt strekker seg fortrinnsvis i samsvar med forbindelseslinjen for forening av to tilstøtende grunnelementer (4; 6; 8).