NO323764B1 - Sekvensielt hydraulisk styresystem for bruk i underjordiske bronner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt operasjoner som utføres i forbindelse med underjordiske brønner, og i en utførelse som her er beskrevet, tilveiebringer mer bestemt et system til hydraulisk brønnstyring. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte, en aktuerihgsstyreinnretning, et brønnstyresystem som respektivt angitt i ingressen til kravene 1,4,7 og 9.

Det er mer fordelaktig å være i stand til uavhengig å styre brønnverktøy fra jordens overflate, eller et annet fjerntliggende sted. For eksempel kan produksjon fra en av flere soner som gjennomskjæres av en brønn stanses på grunn av vanninvasjon, mens produksjonen fortsetter fra andre soner. Alternativt kan en sone være i forbindelse med en produksjonsrørstreng, mens de andre sonene er stengt.

For å styre flere nedihulls brønnverktøy, har forskjellige systemer blir foreslått og brukt. En type system bruker elektriske signaler for å velge blant flere brønnverktøy for operasjon av det valgte verktøy eller de valgte verktøy. En annen type system benytter trykkpulser i hydrauliske ledninger, hvor pulsene blir telt av de individuelle verktøy, for å velge bestemte verktøy for operasjon av disse.

Uheldigvis er disse systemene forbundet med fundamentale ulemper. Systemene som bruker elektrisk kommunikasjon eller kraft for å velge eller aktuere et nedihullsverktøy har typisk temperaturbegrensninger eller er tilbøyelig til å ha ledningsproblemer eller isolasjonsproblemer, særlig der hvor det brukes integrerte kretser eller konnektorer er utsatt for brønnftuider. Systemene som bruker trykkpulser er typisk meget komplekse og derfor meget kostbare og mottagelige for feil.

Av tidligere kjent teknikk kan spesielt nevnes NO 161.698B, WO 99/47788A1 og US 5,887,654. I samtlige av disse publikasjoner beskrives anordninger og/eller fremgangsmåter for hydraulisk styring av brønnverktøy i en brønn ved bruk av aktueringsstyreinnretninger.

Av det foregående kan det sees at det ville være ganske ønskelig å tilveiebringe et brønnstyresystem som ikke bruker elektrisitet eller kompliserte trykkpulstelle-mekanismer, men som tilveiebringer en pålitelig, enkel og kostnadseffektiv anordning til styring av nedihullsverktøy. Det er følgelig en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et slikt brønnstyresystem og medførende fremgangsmåter til styring av brønnverktøy.

Ved utførelse av prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse, i samsvar med en utførelse av denne, er det tilveiebragt et brønnstyresystem som bruker hydrauliske ledninger for å velge ett eller flere brønnverktøy for operasjon av disse, og som bruker hydrauliske ledninger til å aktuere det eller de valgte verktøy. Bruken av elektrisitet nedi hullet er ikke nødvendig, heller ikke er bruken av kompliserte trykkpuls-dekodingsmekanismer nødvendig. Isteden benytter det digitale hydrauliske brønnstyresystem en sekvensiell kombinasjon av trykknivåer i de hydrauliske ledninger for å velge et brønnverktøy for aktuering av dette, og det brukes trykk i en eller flere hydrauliske ledninger for å aktuere verktøyet.

I ett aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte til hydraulisk styring av flere brønnverktøy i en brønn. Et sett av hydrauliske ledninger er forbundet til hvert av verktøyene. Minst ett av verktøyene er valgt for aktuering av dette ved generering av fluidtrykk i en kombinasjon av de hydrauliske ledninger i en forhåndsbestemt sekvens, hvor fluidtrykket påføres suksessivt på de utvalgte hydrauliske ledninger i kombinasjonen av hydrauliske ledninger.

Verktøyet er ikke valgt for operasjon av dette hvis enten trykket påføres på en av de hydrauliske ledninger som ikke passer, eller trykket påføres på de hydraualiske ledninger som passer, men i feil sekvens. Telling av trykkpulser brukes ikke.

De hydrauliske ledninger er forbundet til en akmerings-styreimuetning i en brønnverktøysammenstilling, hvilken også inkluderer en aktuator og et brønnverktøy som opereres av aktuatoren. Når en eller flere av styreinnretningene mottar den korrekte sekvens av trykk som er påført på den passende kombinasjon av de hydrauliske ledninger, tillater styreinnretningen fluidkommunikasjon mellom visse av de hydrauliske ledninger og aktuatoren. Fluidtrykk fra en eller flere av disse hydrauliske ledninger kan da brukes i aktuatoren for å operere verktøyet. Aktuatoren er fortrinnsvis trykkbalansert inntil disse hydrauliske ledningene plasseres i fluidkommunikasjon med aktuatoren.

Akmerings-styreinnretningen inkluderer en sekvensdetekterende mekanisme som setter en eller flere hydraualiske innganger til styreinnretningen i fluidkommunikasjon med en eller flere hydrauliske utganger av styreinnretningen når en passende sekvens av påførte trykk mottas ved de hydrauliske innganger. De hydrauliske utganger er fortrinnsvis i fluidkommunikasjon med hverandre inntil den passende sekvens av påførte trykk mottas.

I et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse kan akmerings-styreinnretningen også funksjonere som en aktuator. Den kan inkludere et aktuatorelement som forflyttes når den sekvensdetekterende mekanismen detekterer at en passende sekvens av påførte trykk er mottatt ved innretningens hydrauliske innganger.

Fremgangsmåten, aktueringsstyreinnretningen o, brønnstyresystemet og aktuatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1,4 og 7 og respektivt angitte trekk.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Disse og andre trekk, fordeler, nytte og hensikter ved den foreliggende oppfinnelse vil bli tydelig for en fagperson på området ved en grundig betraktning av den nedenfor angitte detaljerte beskrivelse av representative utførelser av oppfinnelsen og de ledsagende tegninger. Figur 1 er et skjematisk riss av en fremgangsmåte som virkeliggjør prinsippene for den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 viser et skjematisk tverrsnitt av et brønnverktøy som kan brukes i fremgangsmåten på figur 1; Figur 3 er et hydraulikkskjema av et første brønnstyresystem som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse; Figur 4 er et hydraulikkskjema av et annet brønnstyresystem som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse; Figur 5 er et hydraulikkskjema av et tredje brønnstyresystem som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse; Figur 6 er et hydraulikkskjema av et fjerde brønnstyresystem som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse; Figur 7 er et skjematisk riss, delvis vist i tverrsnitt, av en aktuerings-styreinnretning som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse; Figurene SA-C er et hydraulikkskjema av et femte brønnstyresystem som virkeliggjør prinsippene med den foreliggende oppfinnelse; og Figur 9A & B er skjematiske riss, delvis vist i snitt, av etter hverandre anordnede aksiale seksjoner av en annen aktuerings-styreinnretning som virkeliggjør prinsippene med den foreliggende oppfinnelse. Figur 1 viser representativt en fremgangsmåte 10 som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. I den følgende beskrivelse av fremgangsmåten 10 og andre anordninger og fremgangsmåter som her er beskrevet, blir retningsuttrykk, så som "ovenfor", "nedenfor", "øvre", "nedre", "høyre", "venstre", osv. kun brukt av beleilighetshensyn ved henvisning til de ledsagende tegninger. I tillegg skal det forstås at de forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse som her er beskrevet, kan brukes i forskjellige orienteringer, så som på skrå, vendt opp-ned, horisontalt, vertikalt, osv., og i forskjellige konfigurasjoner, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

I fremgangsmåten 10 som er vist på figur 1, er fire underjordiske soner 12,14,16,18 krysset av en brønnboring 20. Ved den følgende beskrivelse av fremgangsmåten 10 antas det at det er ønskelig å produsere fluid til jordens overflate fra en eller flere av sonene 12,14,16,18 via produksjonsrørstrengen 22. Det skal imidlertid klart forstås at prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til produksjonsbrønner, produksjon fra flere soner, eller noen av de spesifikke detaljer ved fremgangsmåten 10 som her er beskrevet. For eksempel kan prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse brukes i injeksjonsbrønner, i brønner hvor fluid strømmer fra eller inn i en enkel formasjon som skal styres, i fremgangsmåter hvor et annet aspekt av brønnen enn fluidstrøm skal styres, osv. Fremgangsmåten 10 som her er beskrevet, er således kun eksempel på det brede mangfold av bruk for prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Produksjonsrørstrengen 22 som er vist på figur 1 inkluderer fire brønnverktøysammen-stillinger 24,26,28,30. Produksjonsrørstrengen 22 inkluderer også pakninger 32,34, 36,38,40 som isolerer sonene 12,14,16,18 fra hverandre og fra partier av brønnboringen 20, i henhold til vanlig praksis. De viste verktøysammenstillingene 24, 26,28,30 er ventilsammenstillinger som brukes til å tillate eller forhindre fluidstrøm mellom sonene 12,14,16,18 og det indre av produksjonsrørstrengen 22, men det skal klart forstås at verktøysammenstillingene kunne inkludere andre typer brønnverktøy, så som strupeventiler, injektorer, instrumenter, osv.

For å tillate produksjon av fluid fra sone 12, åpnes ventilsammenstilling 24, hvilket tillater fluidkommunikasjon mellom produksjonsrørstrengen 22 og brønnboringen 20 mellom pakningene 32 og 34. For å forhindre produksjon av fluid fra sone 12 stenges ventilsammenstillingen 24, hvilket forhindrer fluidkommunikasjon mellom produksjonsrørstrengen 22 og brønnboringen 20 mellom pakningene 32 og 34. Tilsvarende kan de andre ventilsammenstillingene 26,28,30 brukes til å tillate eller forhindre produksjon av fluid fra de respektive soner 14,16,18.

Aktuering av ventilsammenstillingene 24,26,28,30 oppnås ved hjelp av hydrauliske ledninger 42 som er forbundet til hver av ventilsammenstillingene. De hydrauliske ledninger 42 strekker seg til jordens overflate, eller et annet fjerntliggende sted, hvor fluidtrykk i hver av ledningene kan styres ved bruk av konvensjonelle pumper, ventiler, akkumulatorer, datamaskinstyringer, osv. I et viktig aspekt av den foreliggende oppfinnelse kan en eller flere av ledningene 42 også brukes å velge en eller flere av ventilsammenstillingene 24,26,28,30 for aktuering av disse.

Hver av ventilsammenstillingene 24,26,28,30 inkluderer en adresserbar styreinnretning 44, en aktuator 46 og en ventil 48 eller et annet brønnverktøy. De hydraualiske ledninger 42 er forbundet til hver av styreinnretningene 44. Hver av styreinnretningene 44 har minst en adresse, og flere av styreinnretningene kan ha den samme adresse. Når en kombinasjon av trykkmvåer i visse av hydraulikkledningene 42 passer sammen med en adresse i en av styreinnretningene 44, velges den korresponderende ventilsammenstilling 24,26,28 og/eller 30 for aktuering av denne.

Når en ventilsammenstilling 24,26,28 og/eller 30 er valgt, kan fluidtrykk i en eller flere av hydraulikkledningene 42 deretter brukes til å aktuere den valgte sammenstilling eller de valgte sammenstillingene. Fremgangsmåten 10 fordrer således ikke bruk av elektrisitet nede i hullet for å velge eller aktuere noen av ventilsammenstillingene 24, 26,28 eller 30, og fordrer ikke dekoding av en serie av trykkpulser ved hver av sammenstillingene. Fremgangsmåten 10 utføres istedet beleilig og pålitelig kun ved generering av en kombinasjon av trykkmvåer i visse av hydraulikkledningene 42 for å adressere den eller de ønskede styreinnretning(er) 44, og det brukes fluidtrykk i en eller flere av hydraulikkledningene for å aktuere det eller de korresponderende valgte brønnverktøy 48. De spesifikke hydrauliske ledninger som brukes til å velge verktøy- sammenstillingen eller sammenstillingene for aktuering av disse, kan, men trenger ikke, også brukes til å aktuere den valgte sammenstilling eller de valgte sammenstillingene.

Det skal nå i tillegg vises til figur 2, hvor en ventilsammenstilling 50 er skjematisk og representativt vist. Ventilsammenstillingen 50 kan brukes for en av verktøysammen-stillingene 24,26,28,30 i fremgangsmåten 10. Andre ventilsammenstillinger og andre typer verktøysammenstillinger kan selvsagt brukes i fremgangsmåten 10, og ventilsammenstillingen 50 kan utformes på en annen måte enn det som er vist på figur 2, uten å avvike fra prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Ventilsammenstillingen 50 inkluderer et ventilparti 52 som er velkjent som en glidehylseventil for fagpersoner på området. Ventilpartiet 52 inkluderer således en innvendig hylse 54 som er forflyttet oppover eller nedover for derved å tillate eller forhindre fluidstrøm gjennom porter 56 tildannet radialt gjennom et utvendig hus 58. Huset 58 kan være innsatt i produksjonsrørstrengen 22 i fremgangsmåten 10 for eksempel ved at det er forsynt med passende konvensjonelle gjenger.

Hylsen 54 bringes til å forflyttes ved hjelp av fluidtrykk i et aktuatorparti 60 i ventilsammenstillingen 50. Aktuatorpartiet 60 inkluderer en del av hylsen 54 hvor det er dannet et utvidet stempel 62. Stemplet 62 går frem- og tilbake inne i en radialt utvidet boring 64 som er anordnet i huset 58. Stemplet 62 adskiller et øvre kammer 64 fra et nedre kammer 66, idet kamrene er dannet radialt mellom hylsen 54 og huset 58.

På den venstre side av figur 2 er ventilsammenstillingen 50 avbildet med hylsen 54 i sin oppover forskjøvne posisjon, hvilket tillater fluidstrøm gjennom portene 56. På høyre side av figur 2 er ventilsammenstillingen 50 avbildet med hylsen 54 i sin nedover forskjøvne posisjon, hvilket hindrer fluidstrøm gjennom portene 56. Det forstås lett av en fagperson på området at hylsen 54 presses til sin oppover forskjøvne posisjon ved at fluidtrykket i det nedre kammer 66 er større enn fluidtrykket i det øvre kammer 64. Tilsvarende presses hylsen 54 til sin nedover forskjøvne posisjon ved at fluidtrykket i det øvre kammer 64 er større enn fluidtrykket i det nedre kammer 66.

Fluidtrykket i kamrene 64,66 styres i det minste delvis av en adresserbar aktuerings-styreinnretning 68. Styreinnretningen 68 står i fluidforbindelse med kamrene 64,66 ved hjelp av passasjene 70. I tillegg er styreinnretningen 68 forbundet til eksterne hydraulikkledninger 72. Når den brukes i fremgangsmåten 10, kan ventilsammen stillingen 50 være en av flere brønnverktøysammenstillinger med korresponderende styreinnretninger 68 som er forbundet til hydraulikkledningene 72.

Styreinnretningen 68 funksjonerer slik at den tillater fluidkommunikasjon mellom passasjene 70 og visse av hydraualikkledningene 72 når en kode eller adresse er tilstede i hydraulikkledningene, hvilken kode korresponderer til en adresse i styreinnretningen. Uttrykket "kode" brukes her til å angi en kombinasjon av trykknivåer i et sett av hydrauliske ledninger. Det kan for eksempel være 6,89 MPa i visse av hydraulikkledningene 72, og 0 MPa i andre av hydraulikkledningene for derved å overføre en bestemt kode som tilsvarer en adresse i styreinnretningen 68.

Trykknivåene er fortrinnsvis statiske når koden genereres i hydraulikkledningene 72. Det forstås imidlertid at det på grunn av de lange avstander som kan være involvert ved posisjonering av brønnverktøy i brønner er en kjensgjerning at et ønsket fluidtrykk kanskje ikke umiddelbart genereres i en gitt hydraulikkledning osv., og at en tidsperiode er påkrevet for å generere koden i de hydrauliske ledninger. Deke desto mindre vil det lett forstås av en fagperson på området at denne fremgangsmåten til å overføre en kode eller adresse via de hydrauliske ledninger er vesensforskjellig, og langt enklere å utføre, sammenliknet med å påføre en serie av trykkpulser i en hydraulisk ledning. I det sistnevnte tilfellet, som eksempel, blir trykket i en hydraulisk ledning bevisst økt og redusert gjentatte ganger, og en kode eller adresse blir ikke generert i flere hydrauliske ledninger, men blir isteden generert i en enkelt hydraulisk ledning.

Det skal i tillegg nå vises til figur 3, hvor det representativt er vist et hydraulikkskjema for et brønnstyresystem. Skjemaet avbilder tre adresserbare aktuerings-styreinnretninger 74,76,78 som brukes til å styre aktuering av tre korresponderende brønnverktøy 80,82,84 via respektive aktuatorer 86,88,90. Brønnverktøyene 80,82, 84 kan være ventiler, så som ventilen 52 eller ventilene 48 i fremgangsmåten 10, eller det kan være en annen type brønnverktøy. Aktuatorene 86,88,90 kan tilsvare aktuatoren 60 i ventilsammenstillingen 50, og kan brukes som aktuatorer 46 i fremgangsmåten 10, eller de kan være utformet på en annen måte. Tilsvarende kan styreinnretningene 74,76,78 korrespondere til styreinnretningen 68 eller styreinnret-ningene 44 i fremgangsmåten 10.

Hydraulikkskjemaet som er vist på figur 3 er her beskrevet som et eksempel på hvordan prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer bekvem, enkel og pålitelig styring av operasjonen av flere brønnverktøysammenstillinger i en brønn. Det skal imidlertid klart forstås at prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan inkorporeres i andre fremgangsmåter til styring av brønnverktøy, og for å vise denne kjensgjerning, er alternative hydraulikkskjemaer vist på figur 4-6 og beskrevet nedenfor. Det kan derfor ses at beskrivelsene av de bestemte hydraulikkskjemaer som her er vist ikke må tas som begrensende for prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Hydraulikkskjemaet på figur 3 viser hvordan tre hydrauliske ledninger (merket A, B og C på skjemaet) kan brukes til å styre aktueringen av flere nedihulls brønnverktøy 80,82, 84. Av hensyn til dette eksemplet, har hver av styreinnretningene 74,76,78 blitt konfigurert til å ha to adresser. Styreinnretningen 74 har adressene 001 og 010, styreinnretningen 76 har adressene 011 og 100, og styreinnretningen 78 har adressene

101 og 110. Det vil lett forstås at disse adressene tilsvarer den type rotasjon som brukes innen digital elektronikk og enkelte ganger benevnes binærkode. I binærkode brukes 1-ere og 0-er til å vise til tilstedeværelse eller fravær av spenning, en ladningstilstand osv. på elementer i en elektronisk innretning. I den foreliggende beskrivelse av hydraulikkskjemaet, brukes 1-eme og 0-ene til å angi tilstedeværelse eller fravær av et forhåndsbestemt trykknivå i en hydraulisk ledning.

Ved bruk av en av adressene, 001, i styreinnretningen 74 som et eksempel, viser den første 0 til fravær av trykknivået i den hydrauliske ledning A. En andre 0 viser til fravær av trykknivå i den hydrauliske ledning B. 1 viser til tilstedeværelsen av trykknivå i den hydrauliske ledning C. Styreinnretningen 74 blir derfor adressert eller valgt for styring av aktuering av verktøyet 80 ved generering av koden 001 i de hydrauliske ledninger A, B, C (dvs. fravær av trykknivå i ledningene A og B, og tilstedeværelse av trykknivået i ledningen C).

Bemerk at styreinnretningen 74 slik den er vist på figur 3 har to adresser, 001 og 010. Bruken av flere adresser i styreinnrentingen 74 gjør det mulig å aktivere verktøyet 80 på flere måter. For eksempel, hvis verktøyet 80 er en ventil, kan adressen 001 brukes til å åpne ventilen, og adressen 010 kan brukes til å stenge ventilen. Selvsagt kunne flere enn en av styreinnretningene 74,76,78 ha hatt samme adresse. For eksempel kunne hver av styreinnretningene 74,76, 78 ha hatt adressen 001, slik at hver av ventilene 80, 82,84 velges for aktuering på samme måte når denne koden genereres i de hydrauliske ledninger A, B, B. Hvis alle verktøyene 80,82,84 for eksempel er ventiler, kan koden 001 som er generert i de hydrauliske ledninger A, B, C velge hver av styreinnretningene 74,76,78, slik at alle ventilene stenges.

For beleilighets skyld i den videre beskrivelse av hydraulikkskjemaet vist på figur 3, antas verktøyene 80, 82,84 å være ventiler, og det forhåndsbestemte trykknivå som svarer til en "1" i styreinnretningenes adresser antas å være 6,89 MPa. Det skal imidlertid klart forstås at verktøyene 80,82,84 ikke nødvendigvis behøver å være ventiler, og at det forhåndsbestemte trykknivå kan være et annet enn 6,89 MPa uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Ved bruk av disse antagelsene og adressene vist på figur 3, gis den følgende tabell som et eksempel på hvordan aktueringen av ventilene 80,82,84 kan velges ved bruk av adressene:

Fra det ovenstående kan det lett forstås at alle ventilene 80,82,84 enkelt kan velges til aktuering til enten en stengt eller åpen konfigurasjon ved kun å generere et forhåndsbestemt trykknivå, så som 6,89 mPa, i visse av hydraulikkledningene A, B, C. Videre er hver av de ovenstående adresser unik, slik at kun en av ventilene velges for aktuering om gangen, hvilket tillater uavhengig styring av hver av ventilene 80, 82,84. Imidlertid, som bemerket ovenfor, kan det være ønskelig at flere av ventilene 80,82,84 velges for aktuering samtidig, i hvilket tilfelle de passende styreinnretningene vil konfigureres til å ha samme adresse.

Hydraulikkskjemaet på figur 3 viser grafisk en av fordelene ved den foreliggende fremgangsmåte i forhold til tidligere fremgangsmåter til hydraulisk styring. Det er at relativt få, enkle konvensjonelle hydrauliske komponenter brukes til å styre aktuering av flere brønnverktøy, uten behov for kompliserte, upålitelige mekanismer eller elektrisitet. Som vist på figur 3, brukes kun tilbakeslagsventiler, avlastningsventiler og pilotopererte ventiler, som er beskrevet i nærmere detalj nedenfor, i styreinnretningene 74,76, 78.

Styreinnretningen 74 inkluderer tilbakeslagsventiler 92,94, avlastningsventiler 96,98, og normalt åpne konvensjonelle pilotopererte ventiler 100,102,104,106. Stiplede linjer brukes på figur 3 for å angi forbindelser mellom de hydrauliske ledninger A, B, C og pilotinngangene til de pilotopererte ventiler. For eksempel er hydraulikkledning A forbundet til pilotinngangen på de pilotopererte ventilene 102 og 106. De pilotopererte ventilene 100,102,104,106 er konfigurert slik at ventilen opereres når det forhåndsbestemte trykknivået er i den korresponderende hydraulikkledningen som er forbundet til dens pilotinngang. Dermed, når det forhåndsbestemte trykknivået er i hydraulikkledningen A, åpner ventilene 102 og 106; når det forhåndsbestemte trykknivået er i hydraulikkledning B, åpner ventilen 100; og når det forhåndsbestemte trykknivået er i hydraulikkledningen C, åpner ventilen 104. Hvis en av ventilene 100,102,104,106 er en normalt åpen ventil, vil ventilen selvsagt stenge når det forhåndsbestemte trykknivået er ved dens pilotinngang.

For å velge ventilen 80 for aktuering til en åpen konfigurasjon, genereres koden 001 i de hydrauliske ledninger A, B, C ved å generere det forhåndsbestemte trykknivå på 6,89 mPa i den hydrauliske ledning C. Bemerk at de pilotopererte ventiler 100 og 102 forblir åpne, siden trykk ikke er påført hydraulikkledningene A og B, og at trykket i den hydrauliske ledning C overføres gjennom disse pilotopererte ventilene og gjennom tilbakeslagsventilen 92 til en passasje 108 som fører til aktuatoren 86.

Trykket i den hydrauliske ledning C blir således påført en side av stemplet i aktuatoren 86. Den andre siden av stemplet i aktuatoren 86 er via en passasje 110 forbundet til styreinnretningen 74. Bemerk at passasjene 108,110 tilsvarer passasjene 70 i ventilsammenstillingen 50 som er vist på figur 2.

Fluidtrykk i passasjen 110 blir imidlertid ikke overført gjennom styreinnretningen 74 til hydraulikkledningen B, med mindre trykket er stort nok til å overføres gjennom avlastningsventilen 98, hvilket skyldes den kjensgjerning at den pilotopererte ventil 104 er stengt (fordi det forhåndsbestemte fluidtrykket er i hydraulikkledningen C). Stemplet i aktuatoren 86 tillates derfor ikke å forflytte seg med mindre fluidtrykket i passasjen 110 er stort nok til å overføres gjennom avlastningsventilen 98. Avlastningsventilen 98 er fortrinnsvis konfigurert slik at den åpner ved et trykk som er større enn det forhåndsbestemte fluidtrykk som brukes til å overføre koden til styreinnretningene 74, ventil 126. Styreinnretningen 76 har adresser 011 og 100 for åpning og lukking av ventilen 82, og dens operasjon tilsvarer operasjonen av styreinnretningen 74 beskrevet ovenfor. Når koden 011 er til stede i hydraulikkledningene A, B, C (dvs. at det forhåndsbestemte trykknivået er i ledningene B og C, men ikke i ledning A), er de pilotopererte ventiler 120,126 åpne, hvilket tillater at fluidtrykk i den hydrauliske ledning overføres til aktuatoren 88. Når fluidtrykket overstiger åpningstrykket for avlastningsventilen 118 (eksempelvis 10,33 MPa), overføres det til hydraulikkledningen A og ventilen 82 åpnes. Når koden 100 er tilstede i hydraulikkledningene A, B, C, er de pilotopererte ventilene 122,124 åpne, hvilket tillater at fluidtrykk i hydraulikkledningen A overføres til aktuatoren 88. Når fluidtrykket overstiger åpningstrykket i avlastningsventilen 116, overføres det til hydraulikkledningen B og ventilen 82 stenges.

Styreinnretningen 78 inkluderer tilbakeslagsventiler 128,130, avlastningsventiler 132, 134, normalt åpne pilotopererte ventiler 136, 138 og normalt stengte pilotopererte ventiler 140,142. Styreinnretningen 78 har adresser 101 og 110 for åpning og stenging av ventilen 84. Når koden 101 er til stede i hydraulikkledningene A, B, C (dvs. at det forhåndsbestemte trykknivået er i ledningene A og C, men ikke i ledning B), er de pilotopererte ventilene 136, 140 åpne, hvilket tillater at fluidtrykk i hydraulikkledningen C overføres til aktuatoren 90. Når fluidtrykket overstiger åpningstrykket for avlastningsventilen 134 (eksempelvis 10,33 MPa), overføres det til hydraulikkledningen B og ventilen 84 åpnes. Når koden 110 er til stede i hydraulikkledningene A, B, C, er de pilotopererte ventilene 138,142 åpne, hvilket tillater at fluidtrykk i hydraulikkledningen B overføres til aktuatoren 90. Når fluidtrykket overstiger åpningstrykket for avlastningsventilen 132, overføres det til hydraulikkledningen C og ventilen 84 stenges.

Den ovenstående beskrivelse av utførelsen av brønnstyresystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse som er vist på figur 3, viser hvor enkelt flere verktøysammen-stillinger kan styres ved bruk av digital hydraulikk. I dette eksemplet er ventilene 80, 82,84 enten åpne eller stengt, i avhengighet av trykknivåene i hydraulikkledningene A, B, C. Det skal imidlertid klart forstås at prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan brukes til å utføre andre funksjoner, så som å regjere konfigurasjon av et brønnverktøy. For eksempel kunne ventilen 80 isteden være en nedihulls strupeventil, og trykknivået som påføres på strupeventilen via passasjene 180,110 kunne brukes til å regulere fluidstrømningsmengden gjennom strupeventilen.

Det skal nå i tillegg vises til figur 4, hvor et hydraulikkskjema for et annet brønnstyresystem som virkeliggjør prinsipper ved den foreliggende oppfinnelse 76,78. Hvis for eksempel det forhåndsbestemte fluidtrykket er 6,89 MPa, kan avlastningsventilen 98 konfigureres til å åpne ved 10,33 MPa. Overføringen av koden 001 til styreinnretningen 74 velger således ventilen 80 for aktuering av denne, men dette resulterer ikke i at ventilen blir aktuert.

For å aktuere ventilen 80 etter at koden 001 har blitt overført via hydraulikkledningene A, B, C til styreinnretningen 74, økes fluidtrykket i hydraulikkledningen C til over det forhåndsbestemte fluidtrykket. Det økte fluidtrykket overføres gjennom avlastningsventilen 98 og til hydraulikkledningen B, og det tillates derved forflytning av stemplet i aktuatoren 86. Forflytning av stemplet i aktuatoren 86 bevirker at ventilen 80 åpnes. Alternativt kan det økte fluidtrykket overføres gjennom avlastningsventilen 98 og avgis i brønnen.

For å oppsummere sekvensen av trinn ved åpning av ventilen 80, genereres koden 001 i hydraulikkledningene A, B, C (det forhåndsbestemte fluidtrykket eksisterer kun i hydraulikkledningen C), og deretter økes fluidtrykket i hydraulikkledningen C for å åpne ventilen.

Prosedyren for å stenge ventilen 80 er meget lik. Koden 010 genereres i hydraulikkledningene A, B, C (det forhåndsbestemte fluidtrykket finnes kun i hydraulikkledningen B), hvilket stenger den pilotopererte ventilen 100, mens de pilotopererte ventilene 102, 104 og 106 forblir åpne, og deretter økes fluidtrykket i hydraulikkledningen B for å stenge ventilen. Ved stenging av ventilen 80 økes fluidtrykket i hydraulikkledningen B for å tillate at det overføres gjennom avlastningsventilen 96 til hydraulikkledningen C. Hydraulikkledningene A, B, C brukes således både til å velge ventilen 80 for aktuering av denne, og til å tilføre fluidtrykk for å utføre aktuering.

Bemerk at hvis noen andre koder er generert i hydraulikkledningene A, B, C, så velges ikke ventilen 80 for aktuering. Hvis for eksempel det forhåndsbestemte fluidtrykket genereres i hydraulikkledningen A, vil de pilotopererte ventilene 102 og 106 stenge, hvilket forhindrer forflytning av stemplet i aktuatoren 86. De pilotopererte ventilene 100,102, 104,106 er slik konfigurert, og deres pilotinnganger er slik forbundet til de passende hydraulikkledningene A, B, C, at ventilen 80 velges for aktuering av denne kun når den korrekte kode har blitt generert i ledningene.

Styreinnretningen 76 inkluderer tilbakeslagsventiler 112, 114, avlastningsventiler 116, 118, normalt åpne pilot opererte ventiler 120,122,124, og normalt stengt pilotoperert oppfinnelse er representativt vist. Hydraulikkskjemaet som er vist på figur 4 likner i mange henseende hydraulikkskjemaet som er vist på figur 3, men er forskjellig i minst to aspekter, idet det er syv aktuatorer 144,146, 148,150, 152,154, 156 som er styrt av respektive styreinnretninger 158,160,162, 164,166,168,170, og at det er fire hydraulikkledninger A, B, C, D isteden for tre. Bemerk at brønnverktøy som aktueres av aktuatorene 144,146,148,150,152,154,156 ikke er vist på figur 4, men det skal forstås at i en faktisk utførelse så er et brønnverktøy forbundet til hver av de ovenfor beskrevne aktuatorer.

Det vil lett forstås av en fagperson på området at bruken av en ekstra hydraulikkledning D tillater styring av ekstra brønnverktøy, eller bruk av ekstra funksjoner med færre brønnverktøy, på grunn av den kjensgjerning at ekstra distinkte digitale hydrauliske koder kan være i de hydrauliske ledningene. For eksemplet vist på figur 4, viser den følgende tabell hvordan aktuatorene 144,146,148, 150,152, 154,156 kan velges ved bruk av adressene:

Forflytning av stempelet i aktuatoren til høyre kan selvsagt brukes til å åpne en ventil og forflytning av et stempel i en aktuator til venstre kan brukes til å stenge en ventil, som beskrevet ovenfor, eller stempelforflytningene kan brukes til andre formål eller til å styre andre typer brønnverktøy. Merk i tillegg at hver styreinnretning 158, 160,162, 164,166,168,170 har to distinkte adresser, men i praksis kan mer enn en styreinnretning ha den samme adresse, en styreinnretning kan ha et antall adresser som er forskjellig fra to, osv.

Operasjon av brønnstyresystemet på figur 4 likner meget på operasjonen av brønnstyresystemet på figur 3 beskrevet ovenfor. Derfor vil kun operasjonen av styreinnretningen 158 bli beskrevet i detalj nedenfor, idet det forstås at de andre styreinnretningene 160,162,164,166,168,170 opereres på meget like måter, hvilket lett vil forstås av en fagperson på området.

Styreinnretningen 158 inkluderer tilbakeslagsventiler 172,174, avlastningsventiler 176, 178 og normalt åpne pilotopererte ventiler 180,182, 184,186,188,190.

Styreinnrentingen 158 har adresser 0101 og 0110 for operasjon av aktuatoren 144. Når koden 0101 er til stede i hydraulikkledningene A, B, C, D (dvs. at det forhåndsbestemte trykknivået er i linjene B & D, men ikke i linjene A eller C), er de pilotopererte ventiler 180, 182,184 åpne, hvilket tillater at fluidtrykk i hydraulikkledningen D overføres til aktuatoren 144. Når fluidtrykket overstiger åpningstrykket i avlastningsventilen 178 (eksempelvis 10,33 MPa), overføres det til hydraulikkledningen C og stempelet i aktuatoren 144 forflyttes mot høyre. Når koden 0110 er tilstede i hydraulikkledningene A, B, C, D, er de pilotopererte ventilene 186,188,190 åpne, hvilket tillater at fluidtrykk i hydraulikkledningen C overføres til aktuatoren 144. Når fluidtrykket overstiger åpningstrykket for avlastningsventilen 176, overføres det til hydraulikkledningen D og stempelet i aktuatoren 144 forflyttes til venstre.

Brønnstyresystemet på figur 4 viser således at ethvert antall hydrauliske ledninger kan brukes til å styre ethvert antall brønnverktøysammenstillinger, uten å avvike fra prinsippene for den foreliggende oppfinnelse.

Det skal nå i tillegg vises til figur 5, hvor et hydraulikkskjema for et annet brønnstyre-system er representativt vist. Brønnstyresystemet på figur 5 likner i mange henseende de som er vist på figur 3 og 4 og beskrevet ovenfor, men avviker i minst to vesentlige aspekter ved at hydraulikkledningene som brukes til å velge brønnverktøysammen-stillingene for aktuering av disse ikke er de samme som de hydraulikkledningene som brukes til å levere fluidtrykk til aktuatorene, og at hver styreinnretning kun har en adresse.

Brønnstyresystemet på figur 5 anvender tre hydrauliske ledninger A, B, C for å velge blant åtte styreinnretninger 192,194,196,198,200,202,204,206 for aktuering av åtte respektive aktuatorer 208,210,212,214, 216,218,220,222. Som ved brønnstyre-systemet på figur 4 beskrevet ovenfor, er brønnverktøy ikke vist på figur 5, idet det forstås at aktuatorene 208,210,212,214,216,218,220,222 i faktiske utførelser er forbundet til brønnverktøy.

Merk at styreinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 som er vist på figur 5, ikke inkluderer avlastningsventiler, og derfor er noe mindre komplekse sammenliknet med brønnstyresystemene på figur 3 og 4. Dette skyldes den kjensgjerning at det i styreinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 ikke er nødvendig å skjelne mellom det forhåndsbestemte trykknivået som er påkrevet for å adressere en eller flere av styreinnretningene og det trykknivå som er påkrevet for å operere aktuatorene 208, 210,212,214,216,218,220,222. Isteden leveres det forhåndsbestemte trykknivå som er påkrevet for å adressere styrinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 via en kilde (hydraulikklinjer A, B, C) som er forskjellig fra kilden (hydraulikkledningene D, E) for fluidtrykk som brukes til å operere aktuatorene 208,210,212,214,216,218, 220,222. Styreinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 har heller ikke tilbakeslagsventiler, siden det ikke er påkrevet å rette ftuidstrømmen gjennom avlastningsventiler.

Den følgende tabell viser hvordan trykkmvåer i hydraulikkledningene A, B, C, D, E kan brukes til å styre operasjonen av aktuatorene 208,210,212,214,216,218,220,222:

Merk at notasjonen som brukes i den ovenstående tabell er noe forskjellig fra de andre tabeller som er omtalt ovenfor med hensyn på figur 3 og 4. Som tidligere angir "1" og "0" i adressen til hydraulikkledningene A, B, C tilstedeværelse, henholdsvis fravær, av et forhåndsbestemt trykknivå i disse hydraulikkledningene. "1" og "0" for aktueringen av hydraulikklinjene D, E angir imidlertid høyere, henholdsvis lavere, trykknivåer, sammenliknet med hverandre. Når for eksempel hydraulikkledningen D har en "1"-angivelse og hydraulikkledningen E har en "CT-angivelse i tabellen ovenfor, betyr dette at trykknivået i hydraulikkledningen D er høyere enn trykknivået i hydraulikkledningen E. Omvendt, når hydraulikkledningen E har en "l"-angivelse og hydraulikkledningen E har en "0<*->angivelse, betyr dette at trykknivået i hydraulikkledningen E er høyere enn trykknivået i hydraulikkledningen D.

Når en bestemt styreinnretning 192,194,196,198,202,204 eller 206 har blitt valgt ved at dens tilhørende adresse har blitt generert i hydraulikkledningene A, B, C, brukes en forskjell i trykknivå mellom hydraulikkledningene D, E til å operere den korresponderende aktuator 208,210,212,214,216,218,220 eller 222. Forskjellen i trykknivå mellom hydraulikkledningene D, E opererer den korresponderende aktuator 208,210,212,214,216,218,220 eller 222, fordi en av hydraulikkledningene er forbundet til en side av aktuatorens stempel og den andre hydraulikkledningen er forbundet til den andre siden av aktuatorens stempel. Det er således ikke nødvendig at trykknivået i begge hydraulikkledningene D, E er det forhåndsbestemte trykknivå som brukes til å adressere styreinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 via hydraulikkledningene A, B, C, men trykknivået i begge hydraulikkledningene D, E kan være det forhåndsbestemte trykknivå, og dette kan i visse tilfeller være foretrukket, så som ved offshoreoperasjoner hvor kun ett enkelt trykknivå kan være tilgjengelig både for adressenngsfunksjoner og akmeringsfunksjoner med hydraulikkledningene.

Siden operasjonen av styreinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 i de fleste henseende tilsvarer operasjonen av styreinnretningene i brønnstyresystemene på figur 3 og 4 beskrevet ovenfor, vil kun operasjonen av en av styreinnretningene 200 bli beskrevet nedenfor, idet det forstås at de andre styreinnretningene 192,194,196,198, 200,202,204,206 opereres på meget like måter, hvilket lett vil forstås av fagperson på området.

Styreinnretningen 200 inkluderer normalt åpne pilotopererte ventiler 224,226,228,230 og normalt stengte pilotopererte ventiler 232,234. Styreinnretningen 200 har adressen 100 for operasjon av aktuatoren 216. Når koden 100 er til stede i hydraulikkledningene A, B, C (dvs. at det forhåndsbestemte trykknivå er tilstede i ledning A, men ikke i ledning B eller C), er de pilotopererte ventiler 224,228,232 åpne, hvilket tillater at et trykknivå i hydraulikkledningen D overføres til aktuatoren 216. De pilotopererte ventiler 226,230,234 er også åpne, hvilket tillater at et trykknivå i hydraulikkledningen E overføres til aktuatoren 216. Hvis trykknivået i hydraulikkledningen D er høyere enn trykknivået i hydraulikkledningen E, forflyttes stemplet i aktuatoren 216 til høyre, og hvis trykknivået i hydraulikkledningen E er større enn trykknivået i hydraulikkledningen D, forflyttes stemplet i aktuatoren 216 til venstre.

Brønnstyresystemet på figur 5 viser således at forskjellige hydraulikkledninger kan brukes ved adressering av styreinnretningene 192,194,196,198,200,202,204,206 og operasjon av aktuatorene 208,210,212,214,216,218,220,222, og at styreinnret-ningene ikke nødvendigvis må ha to adresser hver. Det vil også lett forstas av en fagperson på området at hydraulikkledningene D, E tilsvarer styre- og balanserings-ledninger som brukes til å styre aktuering av eksempelvis undervannstestventiler. Det vil si at hydraulikkledningene D, E er forbundet til motstående arealer av et stempel, og at fluidtrykk som påføres i en av ledningene vil resultere i at fluid blir forflyttet i den andre ledningen (når ledningene er operativt forbundet til en aktuator), slik at fluid strømmer i "U-rør" i ledningene. Det skal imidlertid klart forstås at det ikke er nødvendig for aktueringen at hydraulikkledningene danner "U-rør" på denne måte. For eksempel kan fluid fra aktuatorene 208,210,212,214,216,218,220,222 avgis i brønnen, som beskrevet ovenfor.

Det skal nå i tillegg vises til figur 6, hvor et hydraulikkskjema for et annet brønnstyresystem er representativt vist. Brønnstyresystemet på figur 6 tilsvarer i mange henseende brønnstyresystemet på figur 5, men er forskjellig i minst ett henseende ved at fluidtrykk som brukes til å operere en aktuator leveres fra kun en hydraulikkledning D, idet de andre hydraulikkledningene A, B, C brukes til å velge blant styreinnretningene og til å tilveiebringe en balanseringslinje for operasjon av den valgte aktuator. Brønnstyresystemet på figur 6 inkluderer tre styreinnretninger 238,240,242 og tre korresponderende aktuatorer 244,246,248. Som med brønnstyrestystemet på figur 4 og S beskrevet ovenfor, er aktuatorene 244,246,248 vist uten resten av deres respektive brønnverktøysammenstillinger, men det skal forstås at i en faktisk utførelse er hver av aktuatorene fortrinnsvis forbundet til et brønnverktøy, så som en ventil.

Hver av styreinnretningene 238,240,242 har to adresser. Det er selvsagt ikke nødvendig at hver av styreinnretningene 238,240,242 har to adresser, eller at hver adresse er forskjellig fra den andre adressen som brukes. Den følgende tabell lister opp adressene som brukes i brønnstyresystemet på figur 5, og den korresponderende operasjonsmodus for den valgte aktuator:

Merk at hydraulikkledningen D ikke er opplistet i den ovenstående tabell. Hydraulikkledningen D tilfører fluidtrykk for operasjon av en valgt aktuator av aktuatorene 244,246,248 når aktuatoren har blitt valgt for operasjon. Hvis koden 001 genereres i hydraulikkledningene A, B, C, velges således aktuatoren 244, og fluidtrykk i hydraulikkledningen D brukes til å forflytte aktuatorens stempel. Det vil derfor lett forstås at forflytningene av aktuatorstemplene som er opplistet i den ovenstående tabell faktisk ikke skjer med mindre det forefinnes et fluidtrykk i hydraulikkledningen D. Fluidtrykket i hydraulikkledningen D som brukes til å forflytte et aktuatorstempel kan være eller ikke være det samme som det forhåndsbestemte trykknivå i hydraulikkledningene A, B og/eller C som brukes til å velge blant styreinnretningene 238,240, 242 for operasjon av den korresponderende aktuator 244, 246 og/eller 248.

Siden hydraulikkskjemaet på figur 6 i mange henseende tilsvarer de hydraulikkskjemaer som er beskrevet ovenfor, vil kun operasjonen av en av styreinnretningene 242 bli beskrevet nedenfor, idet det forstås at de andre styreinnretningene 238,240 opereres på svært like måter, hvilket lett vil forstås av en fagperson på området.

Styreinnretningen 242 inkluderer tilbakeslagsventiler 250,252, normalt åpne pilotopererte ventiler 256,260 og normalt stengte pilotopererte ventiler 254,258,262, 264. Når adressen 101 genereres i hydraulikkledningene A, B, C er de pilotopererte ventilene 254,256,258 åpne, hvilket tillater fluidkommunikasjon mellom hydraulikkledningen D og venstre side av stemplet i aktuatoren 248. Den høyre side av stemplet i aktuatoren 248 er i fluidkommunikasjon med hydraulikkledningen B via tilbakeslagsventilen 252. Merk at de pilotopererte ventilene 260,262 ved dette punkt er stengt, hvilket forhindrer fluidkommunikasjon mellom hydraulikkledningen D og høyre side av stemplet i aktuatoren 248. Fluidtrykk i hydraulikkledningen D kan nå brukes til å forflytte stemplet i aktuatoren 248 til høyre.

Når adressen 110 genereres i hydraulikkledningene A, B, C er de pilotopererte ventilene 260,262,264 åpne, hvilket tillater fluidkommunikasjon mellom hydraulikkledningen D og den høyre side av stemplet i aktuatoren 248. Den venstre side av stemplet i aktuatoren 248 er i fluidkommunikasjon med hydraulikkledningen C via tilbakeslagsventilen 250. Merk at de pilotopererte ventilene 254,256 ved dette punkt er stengt, hvilket forhindrer fluidkommunikasjon mellom hydraulikkledningen D og venstre side av stemplet i aktuatoren 248. Fluidtrykk i hydraulikkledningen D kan nå brukes til å forflytte stemplet i aktuatoren 248 til venstre.

Brønnstyresystemet på figur 6 viser således at selv om det kan brukes en separat hydraulisk aktueringsledning for å operere en aktuator, kan den hydrauliske aktueringsledning være anordnet i 'U-rør" eller balanseres via en av de hydrauliske adresserings-ledninger som brukes til å velge en styreinnretning for operasjon av aktuatoren.

Det skal nå i tillegg vises til figur 7, hvor en aktuerings-styreinnretning 300 som virkeliggjør prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse er representativt og skjematisk vist. Styreinnretningen 300 er vesensforskjellig fra styreinnretningene som er beskrevet ovenfor i minst ett henseende ved at den inkluderer en sekvensdetektor-mekanisme 300 som tillater fluidkommunikasjon mellom en hydraulisk inngang 304 på innretningen og en hydraulisk utgang 306 på innretningen kun når et forhåndsbestemt fluidtrykk genereres i en forhåndsbestemt sekvens ved portene 308,310,312 på innretningen. Det vil si at fluidtrykk som genereres i visse av portene 308,310,312 etter hverandre i en passende orden vil tillate fluidkommunikasjon mellom inngangsporten 304 og utgangsporten 306, men ellers er slik fluidkommunikasjon ikke tillatt.

En tilbakeslagsventil 314 forhindrer fluidstrøm fra inngangen 304 til utgangen 306, og en avlastningsventil 316 forhindrer fluidstrøm fra utgangen til inngangen, som vist på figur 7. Når et stempel 318 som er forbundet med porten 312 forflyttes til høyre, hvilket sees på figur 7, mot spennkraften som utføres av en stabel tallerkenfjærer 320, blir imidlertid en langstrakt arm 322 også forflyttet til høyre, hvilket skyver tilbakeslagsventilen 314 bort fra setet, og dermed tillates fluidstrøm fra inngangen 304 til utgangen 306, så lenge fluidtrykket ved inngangen er større enn fluidtrykket ved utgangen med en størrelse som er tilstrekkelig til å åpne avlastningsventilen 316.

Stemplet 318 forflyttes til høyre kun når det forhåndsbestemte fluidtrykk påføres de korrekte av portene 308, 310,312 i korrekt sekvens. Som vist på figur 7 er den korrekte sekvens å påføre det forhåndsbestemte fluidtrykk på porten 312 før påføring av fluidtrykket på porten 310. Videre, hvis fluidtrykk påføres på porten 308 før påføring av fluidtrykk på enten porten 310 eller porten 312, forhindrer sekvensdetektoren 302 forflytning av stemplet 318, selv om det forhåndsbestemte fluidtrykket deretter påføres porten 312 før påføring av fluidtrykket på porten 310.

Et stempel 324 er forbundet med porten 308, og et annet stempel 326 er forbundet med porten 310. En kule 328, så som en kulelagerkule, er anordnet i et hulrom som er dannet i et hus 330 i innretningen 300 mellom stemplene 324,326. Som vist på figur 7, er kulen 328 mottatt i et radialt redusert parti 332 av stemplet 326.

Hvis fluidtrykk påføres på porten 310, vil stemplet 326 tillates å forflyttes til høyre, siden kulen 328 kan forflyttes via hulrommet i huset 330 og mottas i et annet radialt redusert parti 334 som er dannet på stemplet 324. Det vil imidlertid lett forstås at hvis fluidtrykk først påføres på porten 308, vil stemplet 324 forflyttes til høyre mot spennkraften som utøves av en stabel av tallerkenfjærer 336, og stemplet 324 vil hindre kulen 328 i å forflyttes gjennom hulrommet, hvilket hindrer stemplet 326 i å forflytte seg til høyre. Merk at stemplet 326 også kan ha en stabel av tallerkenfjærer, så som fjærene 320,336, som er forbundet med stemplet 326 for å presse stemplet 326 mot venstre, slik at et forhåndsbestemt fluidtrykk ved porten 310 er nødvendig for å forflytte stemplet 326 til høyre.

En noe liknende situasjon er presentert av en kule 338 som er mottatt i et radialt redusert parti 340 som er dannet på stemplet 318. Som vist på figur 7, forhindrer stemplet 326 kulen 338 i å forflyttes gjennom et hulrom i huset 330 mellom stemplene 318,326. Kun når stemplet 326 har blitt forflyttet en avstand til høyre som er tilstrekkelig til å tillate at kulen 338 kan mottas i et radialt redusert parti 342, vil stemplet 318 tillates å forflyttes til høyre. Merk at, hvis stemplet 326 forflyttes til høyre før fluidtrykk ved porten 312 overvinner spennkraften fra fjærene 320, så vil stemplet 326 tillates å forflyttes en avstand til høyre som er tilstrekkelig til at partiet 342 ikke innrettes med kulen 338. (Dvs. at stemplet 326 vil "bevege seg for langt", slik at partiet 342 forflyttes forbi kulen 338), og forflytning av stemplet 318 til høyre vil bli forhindret.

Den korrekte sekvens for å påføre fluidtrykk på portene 310,312 er derfor først å påføre fluidtrykk på porten 312, hvilket presser stemplet 318 til høyre og tvinger kulen 338 mot stemplet 326, og deretter påføre fluidtrykk på porten 310, hvilket forflytter stemplet 326 mot høyre, og innretter kulen 338 med partiet 342. Med kulen 338 innrettet med partiet 342, er stemplet 318 fritt til å forflyttes til høyre. Ikke noe fluidtrykk påfører på porten 308 i sekvensen.

Hvis fluidtrykk som er tilstrekkelig til å forflytte stemplet 324 til høyre påføres porten 308 før påføring av trykk på porten 310, detekteres en feil sekvens av sekvensdetektoren 302, og tilbakeslagsventilen 314 kan ikke åpnes. Likeledes, hvis trykk som er tilstrekkelig til å forflytte stemplet 326 til høyre påføres porten 310 før påføring av trykk på porten 312, detekteres en feil sekvens av sekvensdetektoren 302 og tilbakeslagsventilen 314 kan ikke åpnes.

Tilbakeslagsventilen 314 kan således kun åpnes ved at stemplet 318 flytter seg til høyre hvis trykk først påføres porten 312 og deretter på porten 310. Trykk kan deretter påføres porten 308, men et slikt trykk vil ikke ha noen effekt på sekvensdetektoren 302, siden kulen 328 som ligger an mot stemplet 326 (som allerede ville ha blitt forflyttet til høyre) ville forhindre enhver vesentlig forflytning av stemplet 324 til høyre, og posisjonen til stemplet 318 ville bli upåvirket.

Det kan gjøres mange modifikasjoner med den representativt viste styreinnretningen 300 uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan kulene 328,338 erstattes med tapper, haker, spennhylser eller enhver annen type inngrepskonstruksjon for sammen med et tilhørende stempel å danne en sperremeka- nisme for selektivt å tillate og forhindre forflytning av stemplet 318. Armen 322 og tilbakeslagsventilen 314 kunne erstattes av en annen type ventilinnretning, så som en pilotventil som ble aktuert når stemplet 318 ble forflyttet til høyre. Tallerkenfjærene 320,336 kunne erstattes av et annet spennelement eller -innretning, så som en gassfjær. Det kunne være flere porter og stempler for å frembringe en mer omfattende sekvens av trykkpåføringer,osv.

Det vil lett forstås at forflytning av stemplet 318 kan brukes til å utføre andre funksjoner enn åpning av tilbakeslagsventilen 314. I så henseende vil det også forstås at sekvensdetektoren 302 i seg selv kan anses som en aktuator. For eksempel kan armen 322 isteden være en hylse i en ventil, så som hylsen 54 beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 2, slik at når stemplet 318 forflyttes, forflyttes hylsen og ventilen åpnes eller stenges. Sekvensdetektoren 302 kan således konfigureres som en aktuator for å operere enhver i et stort mangfold av innretninger.

Portene 308,310,312 kan være forbundet til hydraulikkledninger i et brønnstyresystem. Hvis portene 308,310,312 er forbundet til hydraulikkledningene, henholdsvis A, B, C, kan den passende sekvenskode for valg av styreinnretningen 300 uttrykkes som 01"1 0 angir at trykk ikke skal påføres i hydraulikkledningen A. 1" angir at trykk skal påføres i hydraulikkledningen B (etter at trykk er påført på porten 312). 1' angir at trykk først skalpåføres i hydraulikkledningen C (førtrykk påføres påporten 310).

Hvis portene 308,310, 312 imidlertid er forskjellig tilkoplet til hydraulikkledningene A, B, C, kan det frembringes forskjellige sekvenskoder. Hvis for eksempel porten 308 er forbundet til hydraulikkledningen B, porten 310 er forbundet til hydraulikkledningen C og porten 312 er forbundet til hydraulikkledningen A, så vil den passende sekvenskode for å velge styreinnretningen 300 bli angitt som 1 '01", hvilket betyr at trykket først skal påføres i hydraulikkledningen A, deretter i hydraulikkledningen C, og at ikke noe trykk skal påføres i hydraulikkledningen B. På denne måte, kun ved å bruke styreinnretningen 300 tilkoplet til hydraulikkledninger i forskjellige konfigurasjoner, kan det passende frembringes mange unike sekvenskoder.

Det skal nå i tillegg vises til figurene 8A-C, hvor et hydraulikkskjema for et brønnstyresystem som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse representativt er vist. Dette hydraulikkskjemaet benytter aktuerings-styreinnretninger 346,348,350,352, 354,356,358,360,362,364,366,368 for å styre forflytning av stempler i aktuatorer henholdsvis 370,372,374,376,378,380. Aktuatorene 370,372, 374, 376,378,380 er vist uten deres respektive brønnverktøysammenstillinger.

Hver av styreinnretningene 346,348,350,352, 354,356,358,360,362,364,366,368 inkluderer en sekvensdetektor 382, som tilsvarer sekvensdetektoren 302 beskrevet ovenfor, og som er skjematisk vist som en serie av tre stempler på figur 8A-C. Et av stemplene i hver sekvensdetektor 382 har en arm 384 som brukes til å åpne en tilbakeslagsventil 386, på en måte som tilsvarer hvordan tilbakeslagsventilen 314 åpnes av armen 322 beskrevet ovenfor. En avlastningsventil 388, som tilsvarer avlastningsventilen 316 beskrevet ovenfor, er forbundet til den respektive tilbakeslagsventit 386 i hver styreinnretning 346, 348,350,352,354,356,358,360,362, 364,366,368. I tillegg inkluderer hver styreinnretning 346,348,350,352,354,356,358,360,362,364, 366,368 en annen tilbakeslagsventil 390 som er innkoplet over avlastningsventilen 388, slik at det tillates strøm gjennom tilbakeslagsventilen i samme retning som det tillates strøm gjennom tilbakeslagsventilen 386 før noen av styreinnretningene er valgt. Formålet med tilbakeslagsventilene 390 vil forstås av den videre beskrivelse av hydraulikkskjemaet som er fremsatt nedenfor.

Ved først å betrakte styreinnretningen 346, ses det av figur 8 A at den korrekte sekvenskode for valg av styreinnretningen er 01 "r, dvs. at trykk ikke skal påføres i hydraulikkledningen A, trykk skal påføres i hydraulikkledningen B som nr. to, og trykk skal påføres i hydraulikkledningen C først. Trykkene som påføres i hydraulikkledningene B og C bør være tilstrekkelig stort til å forflytte de tilsvarende stempler i sekvensdetektoren 382, og følgelig forflytte armen 384 for å åpne tilbakeslagsventilen 386.

Merk at hydraulikkledningen B er forbundet til avlastningsventilen 388. Hvis trykket i hydraulikkledningen B er tilstrekkelig til å åpne avlastningsventilen 388, så vil hydraulikkledningen B således, når tilbakeslagsventilen 386 er åpnet av armen 384, settes i fluidkommunikasjon med aktuatoren 370, og stemplet i aktuatoren 370 vil bli presset til høyre, som det ses på figur 8A.

Fluid i aktuatoren 370 til høyre for aktuatorens stempel vil bli fortrengt ut av aktuatoren, gjennom tilbakeslagsventilene 386,390 i styreinnretningen 384 og til hydraulikkledningen A. Det minnes om at det ikke bør være påført trykk i hydraulikkledningen A når styreinnretningen 346 er valgt. Stemplet i aktuatoren 370 kan således forflyttes til høyre ved kun å påføre et første forhåndsbestemt trykk i hydraulikkledningen C, deretter i hydraulikkledningen B, og hvis det første forhåndsbestemte trykket ikke er tilstrekkelig stort til å åpne avlastningsventilen 388 i styreinnretningen 346, ved å øke trykket i hydraulikkledningen B til et annet forhåndsbestemt trykk.

Det første forhåndsbestemte trykk for hver av styreinnretningene 346,348,350,352, 354, 356,358,360,362,364,366,368 er fortrinnsvis mindre enn det trykket som er påkrevet for å åpne dens tilhørende avlastningsventil 388, slik at trykkene i hydraulikkledningene A, B, C kan tillates å stabilisere før operasjon av noen av aktuatorene 370, 372,374,376,378,380. På denne måte vil en falsk sekvenskode som er generert på grunn av fluktasjoner i trykkene i hydraulikkledningene, forsinkelser ved mottak av trykkene ved styreinnrentingene 346,348,350,352, 354,356,358,360,362,364,366, 368 osv. ikke forårsake at noen av aktuatorene 370, 372,374, 376,378,380 blir operert.

For å forflytte stemplet i aktuatoren 370 mot venstre, som det ses på figur 8 A, velges

styreinnretningen 348 ved å generere sekvensekoden r'01'i hydraulikkledningene A, B, C, dvs. at trykk først påføres i hydraulikkledningen C, deretter i hydraulikkledningen A, og ikke i hydraulikkledningen B. Ved mottak av den passende sekvenskode åpner armen 384 tilbakeslagsventilen 386. Et økt trykk blir da påført i hydraulikkledningen A, hvilket trykk overføres gjennom avlastningsventilen 388 og den åpne tilbakeslagsventilen 386 til høyre side av stemplet i aktuatoren 370.

Når stemplet i aktuatoren 370 forflytter seg til venstre, forflyttes fluid på venstre side av stemplet gjennom tilbakeslagsventilene 386,390 i styreinnretningen 346, til hydraulikkledningen B. Det minnes om at det ikke bør være påført noe trykk i hydraulikkledningen B når styreinnretningen 348 er valgt. Stemplet i aktuatoren 370 kan således forflyttes til venstre kun ved å påføre et første forhåndsbestemt trykk i hydraulikkledningen C, deretter i hydraulikkledningen A, og hvis det første forhåndsbestemte trykket ikke er tilstrekkelig stort til å åpne avlastningsventilen 388 i styreinnretningen 348, ved å øke trykket i hydraulikkledningen A til et andre forhåndsbestemt trykk.

Valg av gjenværende styreinnretninger 350,352,354,356,358,360,362, 364,366,368 vil her ikke bli videre beskrevet, siden slike valg tilsvarer hvordan styreinnret-ningene 346,348 velges som beskrevet ovenfor. Den følgende tabell lister imidlertid opp de sekvenskoder som brukes i brønnstyresystemet på figur 8A - C, og den korresponderende operasjonsmodus for den valgte aktuator:

I den ovenstående tabell angir "p" i hver sekvenskode den hydraulikkledning hvor et økt trykk skal påføres for å åpne avlastningsventilen 388 i den valgte styreinnretning 346, 348,350,352,354,356,358,360,362,364,366,368. Merk at utenom angivelsen av "p", er sekvenskodene for styreinnretningene 346,358 de samme. Begge styreinnret-ningene 346, 358 velges således når sekvenskoden 0 1" 1<*>genereres i hydraulikkledningene A, B, C, men ingen av stemplene i aktuatorene 370, 376 forflyttes inntil det økte trykket påføres for å åpne avlastningsventilen 388 i en av de valgte styreinnret-ningene.

På samme måte brukes hver av de andre sekvenskodene to ganger, idet det økte trykket som påføres en annen hydraulikkledning brukes til å skjelne mellom de to. Hvis imidlertid et økt trykk ikke ble brukt til å bevirke operasjon av en aktuator etter valg av en styreinnretning, ville antallet tilgjengelige sekvenskoder bli halvert.

Merk at flere enn de tre hydraulikkledningene A, B, C kan brukes i brønnstyresystemet på figur 8A - C. For eksempel kan det brukes en fjerde hydraulikkledning D, og den kan tilkoples isteden for en av hydraulikkledningene A, B, C for ytterligere styreinnretninger, hvilket tilveiebringer enda flere mulige sekvenskoder.

Det skal nå i tillegg vises til figur 9A og B, hvor en annen aktueringsstyreinnretning 394 som virkeliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse representativt er vist. Styreinnretningen 394 er vist skjematisk forbundet til en aktuator 396 uten en brønnverktøysammenstilling, idet det forstås at aktuatoren kan brukes i enhver brønnverktøysammenstilling, så som en ventilsammenstilling, osv.

Styreinnretningen 394 tilsvarer i mange henseende styreinnretningen 300 beskrevet ovenfor, ved at en passende sekvens av trykk som suksessivt påføres portene 398,400, 402 brukes til å velge styreinnretningen 394 for operasjon av aktuatoren 396. Styreinnretningen 394 er imidlertid vesensforskjellig fra styremmetningen 300 i minst ett henseende ved at portene 398,400 som brukes til å velge styreinnretningen også brukes til å tilføre trykk til utgangsportene 404,405 når styreinnretningen er valgt.

Trykk på inngangsporten 398 presser et indre stempel 406 til høyre, hvilket ses på figur 9A, mot en spennkraft som utøves av en indre fjær 408. Trykk på inngangsporten 400 presser et ytre ringformet stempel 410 til høyre, mot en spennkraft som utøves av en ytre fjær 412. En langstrakt arm 414 strekker seg til høyre fira det indre stempel 406 og er representativt utformet som en del av det indre stempel.

Når det indre stempel 406 forflyttes til høyre, går armen 414 i inngrep med og åpner en tilbakeslagsventil 416. Tilbakeslagsventilen 416 forhindrer fluidstrøm fra inngangsporten 400 til utgangsporten 404, inntil tilbakeslagsventilen åpnes. Et stengeelement 418 i tilbakeslagsventilen 416 har en langstrakt arm 420 som er tildannet på denne og som strekker seg til høyre. Når tilbakeslagsventilen 416 åpnes, forflyttes armen 420 til høyre, og går i inngrep med og åpner en annen tilbakeslagsventil 422. Tilbakeslagsventilen 422 forhindrer fluidstrøm fra inngangsporten 398 til utgangsporten 405, inntil tilbakeslagsventilen åpnes.

Merk at stengeelementet 418 i tilbakeslagsventilen 416 forflyttes en betydelig avstand (ca. 3,81 - 5,08mm) fra et sete 424 i tilbakeslagsventilen når armen 414 åpner den. Dette er en betydelig fordel ved styreinnretningen 394, siden det vesentlig reduserer muligheten for at tilbakeslagsventilen 416 blir kontaminert av avfall som samler seg mellom dens sete 424 og stengeelement 418. Et stengeelement 426 i tilbakeslagsventilen 422 blir også forflyttet en betydelig avstand (ca. 2,54 - 3,81mm) fra et sete 428 i tilbakeslagsventilen når armen 420 åpner den. Tilbakeslagsventilen 422 er således også bestandig overfor kontaminering av avfall mellom dens sete 428 og stengeelement 426.

Det indre stemplet 406 vil kun forflyttes til høyre som respons på at trykk påføres inngangsporten 398før trykket påføres inngangsporten 400. Dette skyldes den kjens gjerning at en serie av kuler 430 er mottatt i et radialt redusert parti 432 i det indre stempel 406 gjennom åpninger i en hylse 434 som er posisjonert radialt mellom det indre og ytre stempel 406,410. Det ytre stempel 410 holder kulene 430 i inngrep i det radialt reduserte parti 432, som vist på figur 9A.

For å tillate høyrerettet forflytning av det indre stempel 406, må et innvendig spor 436 som er tildannet i det ytre stempel 410 innrettes med kulene 430, slik at kulene kan mottas i sporet, hvilket frigjør det indre stemplet. Kulene 430, hylsen 434 og det ytre stempel 410 danner således en sperre for selektivt å tillate og forhindre forflytning av det indre stempel 406. Dette tilsvarer i visse henseende hvordan stemplet 426 og kulen 383 danner en sperreinnretning for selektivt å tillate og forhindre forflytning av stemplet 318 i den ovenfor beskrevne styreinnretning 300.

Hvis det ytre stempel 410 imidlertid forflyttes til høyre ved hjelp av trykk som påføres på inngangsporten 400 før trykk påføres på inngangsporten 398, vil det ytre stempel 410 "bevege seg for langt", dvs. at sporet 436 vil forflyttes til høyre for kulene 430, og det ytre stemplet vil fortsette å forhindre kulene i å frigjøre seg fra det indre stemplet 406. Trykk må således først påføres inngangsporten 398, og deretter på inngangsporten 400, slik at når det ytre stemplet 410 forflyttes til høyre, vil det indre stemplet 406 presse kulene 430 utover, inn i sporet 436.

Den gjenværende inngangsporten 402 er i fluidkommunikasjon med de høyre sider av stemplene 406,410, som vist på figur 9A. Hvis trykket påføres inngangsporten 402, forhindres derfor begge stemplene 406,410 i å forflytte seg til høyre. Kombinasjonen av trykk på inngangsporten 402 og den tilknyttede venstrerettede spennkraft fra de respektive fjærer 408,412 vil forhindre enhver høyrerettet forflytning av stemplene 406, 410. Trykket må således ikke påføres inngangsporten 402 når styreinnretningen 394 er valgt.

Et annet distinktivt særtrekk ved styreinnretningen 394 er en balanseringsventil 438 som er forbundet med det indre stempel 406. Balanseringsventilen 438 inkluderer et konisk ytre parti 440 som er dannet på det indre stempel 406, og et tilsvarende konisk sete 442. Når det indre stempel 406 befinner seg i sin venstre posisjon som vist på figur 9A, er balanseringsventilen 438 åpen, hvilket tillater fluidkommunikasjon mellom utgangsportene 404,405, og derved holder aktuatoren 396 i en trykkbalansert tilstand. Når det indre stempel 406 forflyttes mot høyre, er imidlertid balanseringsventilen 438 stengt, hvilket forhindrer fluidkommunikasjon mellom utgangsportene 404,405, og muliggjør dannelse av en trykkdifferanse mellom utgangsportene for forflytning av stemplet i aktuatoren 396.

For å operere aktuatoren 396, blir derfor trykk som er tilstrekkelig til å overvinne spennkraften fra fjæren 408 først påført på inngangsporten 398, og deretter blir trykk som er tilstrekkelig til å overvinne spennkraften fra den ytre fjæren 412 påført inngangsporten 400. Trykk blir ikke påført inngangsporten 402.

Trykket som påføres inngangsporten 398 presser det innvendige stempel 406 til høyre. Trykket som påføres inngangsporten 400 forflytter det utvendige stemplet 410 til høyre. Når sporet 436 er innrettet med kulene 430, presses de utover, og det indre stemplet 406 forflyttes til høyre.

Høyrerettet forflytning av det indre stempel 406 åpner tilbakeslagsventilene 416,422 og stenger balanseringsventilen 438. Ved dette punkt er inngangsporten 398 satt i fluidkommunikasjon med utgangsporten 405, og inngangsporten 400 er satt i fluidkommunikasjon med utgangsporten 404, og fluidkommunikasjon mellom utgangsportene er forhindret av den stengte balanseringsventilen 438. Trykket kan nå økes på inngangsporten 398 for å flytte stemplet i aktuatoren 396 til høyre, eller trykket kan økes på inngangsporten 400 for å flytte stemplet i aktuatoren til venstre.

Fluid som fortrenges fra aktuatoren 396 når dens stempel flyttes til høyre, mottas i utgangsporten 404 og overføres gjennom styreinnretningen 394 til inngangsporten 400. Fluid som fortrenges fra aktuatoren 396 når dens stempel flyttes til venstre mottas i utgangsporten 405 og overføres gjennom styreinnretningen 394 til inngangsporten 398.

Når aktuatoren 396 opereres, overføres således fluid til og fra aktuatoren i "U-rør" mellom inngangsportene 398,400. Fluidet som mottas fra aktuatoren 396 overføres ikke til inngangsporten 402 hvor det ikke er påført noe trykk, hvilket er ulike hvordan fluidet som mottas fra aktuatoren 370 overføres til den ikke-trykksatte port i styreinnretningen 346 i brønnstyresystemet på figur 8A - C beskrevet ovenfor.

Styreinnretningen 394 kan nå forbindes til tre hydrauliske ledninger A, B, C ved inngangsportene 398,400,402, hvilket tilsvarer hvordan styreinnretningene 346,348, 350, 352,354,356,360,362,364,366,368 er forbundet til hydraulikkledningene i brønnstyresystemet på figur 8A - C. Det vil si at hydraulikkledningene A, B, C kan forbindes til inngangsportene 398,400,402 for å frembringe forskjellige sekvenskoder. For eksempel, hvis inngangsporten 398 er forbundet til hydraulikkledningen A, inngangsporten 400 er forbundet til hydraulikkledningen B, og inngangsporten 402 er forbundet til hydraulikkledningen C, ville den resulterende sekvensen bli 1'1"0. Hvis inngangsporten 398 er forbundet til hydraulikkledningen C, inngangsporten 400 er forbundet til hydraulikkledningen B, og inngangsporten 402 er forbundet til hydraulikkledningen A, vil den resulterende sekvensen bli 01 "1<*>.

En annen vesentlig forskjell mellom styreinnretningen 394 og styreinnretningen 346,

348,350, 352,354,356,358,360,362,364, 366,368 i brønnstyresystemet på figur 8A - C er at kun en av styreinnretningene 394 er nødvendig for å velge en aktuator 396 for operasjon av denne. Således er kun halvparten så mange sekvenskoder nødvendig for å styre operasjon av det samme antall aktuatorer.

Selvsagt vil en fagperson på området ved en grundig betraktning av den ovenstående beskrivelse av representative utførelser av oppfinnelsen lett forstå at mange modifikasjoner, tillegg, erstatninger, utelatelser og andre endringer kan gjøres ved disse bestemte utførelser, og slike endringer anses å være innenfor prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse. For eksempel har ovenstående eksempler på utførelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kun benyttet et forhåndsbestemt trykknivå ved valg av en eller flere styreinnretninger for aktuering av et korresponderende brønnverktøy, men det vil lett forstås at flere forhåndsbestemte trykkmvåer kan brukes til å velge en styreinnretning, eksempelvis ved å bruke pilotopererte ventiler som opererer som respons på forskjellige fluidtrykk på deres pilotinnganger. Den foregående detaljerte beskrivelse skal følgelig klart forstås som kun å være gitt som en illustrasjon og et eksempel, idet idéen og rammen for den foreliggende oppfinnelse kun er begrenset av de ledsagende krav.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte tit hydraulisk styring av flere brønnverktøy i en brønn, hvilken fremgangsmåte erkarakterisert vedfølgende trinn: forbindelse av en flerhet av hydraulikkledninger (A, B, C) til hvert av verktøyene (80, 82, 84); og valg av et første av verktøyene for aktuering av dette ved generering av et første forhåndsbestemt trykk i en første kombinasjon av hydraulikkledningene, idet det første trykk genereres i den første kombinasjon av hydraulikkledningene i en første forhåndsbestemt sekvens hvor det første trykk påføres suksessivt på valgte hydraulikkledninger i den første kombinasjon av hydraulikkledninger.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter et trinn med valg av et andre av verktøyene for aktuering av dette ved generering av det første forhåndsbestemte trykk i den første kombinasjon av hydraulikkledninger, idet det første trykk genereres i den første kombinasjon av hydraulikkledninger i en andre forhåndsbestemt sekvens.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter et trinn med valg av et andre av verktøyene for aktuering av dette ved generering av det første forhåndsbestemte trykk i en andre kombinasjon av hydraulikkledningene, idet det første trykk genereres i en andre kombimasjon av hydraulikkledningene i en andre forhåndsbestemt sekvens.

4. Aktuerings-styreinnretning (300) til bruk i en underjordisk brønn,karakterisert vedat den omfatter: første og andre hydraulikkinnganger (304); første og andre hydraulikkutganger (306); og en sekvensdetekteirngsmekanisme (302), hvilken mekanisme setter den første hydraulikkinngang i fluidkommunikasjon med den første hydraulikkutgang, og setter den andre hydraulikkinngang i fluidkommunikasjon med den andre hydraulikkutgang kun når det genereres fluidtrykk ved den første hydraulikkinngang før det genereres fluidtrykk ved den andre hydraulikkinngang.

5. Innretning ifølge krav 4,karakterisert vedat den videre omfatter en tredje hydraulikkinngang, og ved at sekvensdetekteringsmekanismen forhindrer fluidkommunikasjon mellom den første hydraulikkinngang og den første hydraulikkutgang, og forhindrer fluidkommunikasjon mellom den andre hydraulikkinngang og den andre hydraulikkutgang når fluidtrykk blir generert ved den tredje hydraulikkinngang.

6. Innretning ifølge krav 4,karakterisert vedat mekanismen tillater fluidkommunikasjon mellom den første og andre hydraulikkutgang kun når fluidtrykk ikke har blitt generert ved den første hydraulikkinngang før fluidtrykk har blitt generert ved den andre hydraulikkinngang.

7. Brønnstyresystem,karakterisert vedat det omfatter: en første ventilsammenstilling som inkluderer en første akmerings-styreinnretning (44), en første aktuator (46) og en første ventil (48); og første og andre hydraulikkledninger (42) som er forbundet til den første aktuerings-styre-innretning, idet den første aktuerings-styreinnretning reagerer på en første sekvens av et første forhåndsbestemt fluidtrykk som genereres i den første hydraulikkledning, og deretter et andre forhåndsbestemt fluidtrykk som genereres i den andre hydraulikkledning, for å tillate fluidkommunikasjon mellom den første aktuator og i det minste en av den første og andre hydraulikkledning for operasjon av den første ventil.

8. Brønnstyresystem ifølge krav 7,karakterisert vedat det første forhåndsbestemte fluidtrykk hovedsakelig er likt det andre forhåndsbestemte fluidtrykk.

9. Aktuator (370) til bruk i en underjordisk brønn,karakterisertved at den omfatter: et aktuatorelement som er konfigurert til aktuering av et brønnverktøy ved forflytning av aktuatorelementet; første og andre hydraulikkinnganger (C, B); og en sekvensdetekteringsmekanisme (382), hvilken mekanisme tillater forflytning av aktuatorelementet kun når det genereres fluidtrykk ved den første hyciraulikkinngang (C) før det genereres fluidtrykk ved den andre hydraulikkinngang (B).

10. Aktuator ifølge krav 9,karakterisert vedat den videre omfatter en tredje hydraulikkinngang, og ved at sekvensdetekteringsmekanismen forhindrer forflytning av aktuatorelementet når det genereres fluidtrykk ved den tredje hydraulikkinngang.