NO322191B1 - Tarn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tårn, særlig et boretårn, innbefattende en tårnkonstruksjon, og løfteutstyr for en last, eksempelvis en borestreng, i tårnkonstruksjonen.

En vesentlig funksjon i et boretårn er vertikal forflytning av last, primært borestrengen og dens seksjoner, og nedsetting og opphenting av utstyr, eksempelvis en BOP ved hjelp av en rørstreng.

I konvensjonelle boretårn benyttes det heisespill, vaier og blokker. I nyere tid er det fremkommet boretårn hvor lasthåndteringen skjer ved hjelp av hydrauliske sylindre i kombinasjon med vaier og blokker. Det er også kjent forslag om å benytte drivverk med motor/motorer koplet til tannhjul som klatrer på vertikalt monterte tannstenger i tårnet.

Sistnevnte løsning har den fordel overfor vaier-systemer at man eliminerer vaieren som lastbærende element. En vater vil strekke seg under belastning. I dagens vaiersystemer i boretårn er det derfor nødvendig å overvåke vaierne og å skifte dem med jevne mellom-rom for å ivareta den ønskede nøyaktighet i løfteutstyret.

Et problem i forbindelse med den teknikk hvor man benytter drivverk med motorer/- girkasser koplet til tannhjul som går i inngrep med tannstenger, er at motorer med girkasser/tannhjul klatrer langs tannstangen, slik at krafttilførselen må tilveiebringes ved hjelp av fleksibel slange/kabel, og at i tillegg til den last som løftes også vekten av motorer/drivverk må løftes.

Sistnevnte ulempe kan unngås ved å utføre løfteutstyret slik at det ikke er drivverket som klatrer oppned langs tannstengene, men tannstengene som blir kjørt opp og ned av drivverket.

Det er kjent innretninger for bevegelse, særlig heising og låring av last, med et drivverk som innbefatter et tannhjul som er i inngrep med en tannstang som er delt i på hverandre følgende og innbyrdes hengselforbundne tannstangsegmenter som går i en løpebane, se eksempelvis US-PS 1.870.244, US-PS 1.916.517 og US-PS 2.170.595.

I disse kjente innretninger låses tannstangsegmentene i det rette, vertikale løftestrekk, og det dreier seg om løfteinnretninger som er beregnet for relativt korte løfte- eller jekke-lengder. Tannstangsegmentene lagres horisontalt.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en løfte/drivanordning som er beregnet på nær sagt uendelig lang vandring, samt nærmest ubegrenset kapasitet med henblikk på løpekraft og hastighet.

En særlig hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en løfteinnretning med tannstangsegmenter som kan kjøres opp og ned ved hjelp av et drivverk og hvor tannstang-segmentene i det vertikale, lastbærende strekk er hindret i knekking/utbøyning.

Det er også en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe tårn, særlig et boretårn, hvor den last som håndteres av løfteutstyret tas opp nede i tårnet.

Det er også en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et tårn, særlig et boretårn med en lettere og enklere konstruktiv oppbygging, hvor tåmkonstruksjonen primært dimensjoneres for horisontalkrefter.

En særlig hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et boretårn for bruk ombord i en flyter, eksempelvis et boreskip, hvilket boretårn har et tyngdepunkt som er radikalt senket i forhold til konvensjonelle boretårn.

En særlig hensikt med oppfinnelsen er også å tilveiebringe et boretårn hvor løfteutstyret ved behov kan benyttes for å trykke på borestrengen eller rørstrengen.

Det er også en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et tårn, særlig et boretårn, som kan forlenges etter behov på enkel måte.

Disse og andre hensikter med oppfinnelsen oppnås med et tårn, særlig et boretårn, innbefattende en tåmkonstruksjon, og løfteutstyr for en last, eksempelvis en borestreng, i tåmkonstruksjonen, hvilket tårn er kjennetegnet ved at løfteutstyret innbefatter innbyrdes parallelle, vertikale løpebaner som hver innbefatter en vertikal hovedføringsskinne, en dermed parallell lagerføringsskinne, og et i et nedre tårnparti anordnet overgangsføringsparti mellom de to nevnte skinner,

en tannstang glidbart anordnet i hver løpebane, hvilke tannstenger er delt i på hverandre følgende, fortrinnsvis innbyrdes leddforbundne tannstangsegmenter utformet for innbyrdes anlegg når tannstangen eller en del av denne befinner seg i den vertikale hovedføringsskinne, idet hovedføringsskinnen er innrettet for horisontal avstøtting av tannstangsegmentene,

et lastbæreåk båret av tannstengene i de respektive vertikale hovedføringsskinner, og et drivverk innbefattende drivtannhjul i drivinngrep med tannstengene i de respektive vertikale hovedføringsskinner.

Tannstengene kan med fordel ha tenner på to parallelle sider.

Et løfteutstyr ifølge oppfinnelsen kan i praksis utføres som en meget presis mekanisme. Lasten vil tas opp nede i tårnet, hvor drivverket befinner seg. Dette gir mulighet for en lettere (vektmessig) tårnkonstruksjon, hvor opptak av horisontalkrefter vektlegges.

Fordi lasten tas opp nede i tårnet, og fordi tårnet kan bygges lettere, vil tårnets tyngdepunkt senkes, noe som er viktig og representerer en stor fordel ved anvendelse ombord i flytere, eksempelvis boreskip.

Løfteutstyret kan også, når lastbæreåket forbindes med tannstengene, med fordel benyttes for å trykke på eksempelvis en rørstreng.

Løftehøyden vil i utgangspunktet være bestemt av antall tannstangsegmenter. De tannstangsegmenter som ikke inngår i den vertikale, bærende tannstang, vil være lagret i den vertikale lagerføringsskinne.

Tannstangsegmentene kan være utformet slik at de vil stå oppå hverandre på rette flater, og den horisontale avstøtting medfører at de hindres i knekking/utbøyning.

Tåmkonstruksjonen kan på enkel måte forlenges eller avkortes ved å sette til eller ta av et tårnsegment.

Ved behov kan ytterligere tannstangsegmenter legges inn i tannstangsegmenttoget, eventuelt tas ut.

Overgangsføringspartiet mellom hovedføringsskinnen og lagerføringsskinnen kan utformes som et krummet løpebaneparti, men særlig fordelaktig kan overgangs-føringspartiet innbefatte et om en horisontal akse dreibart opplagret vendehjul med en omkrets i kontakt med tannstangsegmentene som befinner seg i overgangsførings-partiet. Særlig fordelaktig kan vendehjulet ha et elastisk omkretsbelegg, eksempelvis av et egnet gummimateriale.

Et slikt vendehjul vil gi en gunstig transport av tannstangsegmentene i dette U-formede parti av løpebanen. Det elastiske omkretsbelegg gir myk kontakt mellom vendehjulet og tannstangsegmentene og tjener til å oppta mindre dimensjonsawik og vil hindre rykk og tendens til utsvingingsbevegelser i det segmenttog som tannstangsegmentene danner.

Særlig fordelaktig kan det enkelte tannstangsegment være utformet som en H-bjelke, med tenner på H-ens parallelle flenssider, hvorved det kan oppnås jevn drivpåvirkning av tannstangsementene ved hjelp av drivtannhjul som virker på begge sider av tannstangsegmentet.

Særlig fordelaktig ifølge oppfinnelsen kan det benyttes en synkronisering som innbefatter tannhjul som er i inngrep med tannstangen i lagerføringsskinnen og er drivkoplbare med tannhjul som har drivinngrep med et respektivt drivtannhjul i drivverket. Dette muliggjør en synkronisering av tannstangsegmentenes bevegelser i de to vertikale føringsskinner.

Ifølge oppfinnelsen kan det være anordnet en strammeanordning som tjener til stramming av tannstangsegmentene mot vendehjulet, slik at det kan oppnås et ønsket og gunstig anleggssamvirke mellom vendehjulets omkrets og tannstangsegmentene i dette parti av løpebanen.

Tannhjulet som er i inngrep med tannstangen i lagerføringsskinnen kan være stillingsregulerbart opplagret, for muliggjøring av en stramming av samvirket mellom tannstangsegmentene og vendehjulet, eller mer fordelaktig: vendehjulet kan være regulerbart opplagret for slik stramming.

Drivkoplingen mellom det respektive tannhjul som er i inngrep med tannstangen i lagerføringsskinnen og det tannhjul som er i drivinngrep med et respektivt drivtannhjul, innbefatter fordelaktig en universalaksel og eventuelle akselkoplinger.

Særlig fordelaktig kan ifølge oppfinnelsen drivverket innbefatte en drivmotor for hvert drivtannhjul.

For å sikre synkron drift av drivmotorene kan fordelaktig rett overfor hverandre liggende motorer i drivverket være innbyrdes drivkoplet ved hjelp av en respektiv drivaksel.

For et boretårn som skal benyttes ombord i en flyter vil det være påkrevet med en hivkompensasjonsanordning i løfteutstyret. Slik hivkompensasjon kan ifølge oppfinnelsen oppnås ved å la hver tannstang være tilordnet minst et drivtannhjul som er drivkoplet med en elektromotor og minst et drivtannhjul som er drivkoplet med en hydraulisk motor, hvilken hydrauliske motor er tilkoplet en hydraulisk akkumulator tilkoblet et hydraulisk akkumulatorsystem med lavtrykks-fødepumpe. Arrangementet kan være utført slik at de hydrauliske motorer når en heislast går nedover virker som pumper og lader akkumulatorene og når heislasten går oppover virker som motorer idet kraft tas fra akkumulatorene.

Tannstengene vil ofte, eksempelvis i et boretårn, befinne seg i et krevende miljø og det vil derfor være fordelaktig å ha løpebaner som er avskjermet mot omgivelsene, samtidig som løpebanene er innrettet til avskjermet føring av lastbæreåket i hovedførings-skinnene.

Ifølge oppfinnelsen kan lastbæreåkets avskjerming innbefatte et respektivt av lastbæreåket påvirket dukelement hvori det er innleiret magnetisk påvirkbare partikler, idet det på hovedføringsskinnen er montert magneter som vil holde dukelementet på plass på hovedføringsskinnen slik at det dekker over løpebanen.

I en foretrukket utførelsesform er det på lastbæreåket anordnet ruller som samvirker med dukelementet og tvinger dette vekk fra løpebanen, henholdsvis legger det på plass igjen ved lastbæreåkets bevegelse langs løpebanen.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Figur 1 viser et oppriss av et tårn,

Figur 2 viser et sideriss av samme tårn,

Figur 3 viser et grunnriss(snitt) av tårnet, i større målestokk,

Figur 4 viser et utsnitt av vendehjulområdet i tårnet,

Figur S viser et horisontalt snitt gjennom en hovedføringsskinne med

drivtannhjul,

Figur 6 viser et vertikalsnitt gjennom et vendehjulområde,

Figur 7 viser et vertikalsnitt gjennom en lastbæreåkende og den tilordnede

løpebane,

Figur 8 viser et vertikalsnitt gjennom lastebæreåket og sett i retning av pilen VIII

i figur 7, og

Figur 9 viser tårnet i figur 1 i forenklet riss.

I figurene 1,2 og 3 er det vist et boretårn hvor oppfinnelsen er inkorporert. Det i figurene 1 og 2 viste boretårn 1 består i hovedsaken av to tårnstrukturer 2 og 3, begge på kjent måte bygget opp som fagverkstrukturer. Hver tårnstruktur 2,3 innbefatter en vertikal løpebane. Nedenfor skal i hovedsaken bare tåmstrukturen 2 og dens komponenter beskrives nærmere, da de to tårnstrukturer 2, 3 er like. I tåmstrukturen 2 innbefatter den vertikale løpebane en vertikal hovedføringsskinne 4, en dermed parallell lagerføringsskinne 5, og et i det nedre tårnparti anordnet overgangsføringsparti 6. Tilsvarende har tåmstrukturen 3 en vertikal løpebane som innbefatter en vertikal hovedføringsskinne 7, en dermed parallell lagerføringsskinne 8, og et i det nedre tårnparti anordnet overgangsføringsparti 9 mellom hovedføringsskinnen og lagerføringsskinnen.

I de respektive løpebaner 4 til 6,7 til 9 er det glidbart anordnet en respektiv tannstang 10,11. Dette er vist spesielt i den skjematiske figuren 9. Hver tannstang 10,11 består av på hverandre følgende tannstangsegmenter 12, 13.

I figur 4 er det vist et utsnitt av vendehjulområdet 6 i løpebanen 4-6 i tåmstrukturen 2. Av figur 4 går det frem at tannstangen 10 består av innbyrdes leddforbundne 16 tannstangsegmenter 12. Disse tangstangsementer 12 er utformet for innbyrdes anlegg når tannstangen 10 eller en del av denne befinner seg i den vertikale hovedføringsskinne 4. Hovedføringsskinnen 4 er utformet og dimensjonert for horisontal avstøtting av tannstangsementene 12, slik at tannstangen 10 vil være sikret mot knekking/utbøyning i hovedføringsskinnen.

Det enkelte tannstangsegment 12 er utformet med H-formet tverrsnitt, se særlig figur S og 6. Hvert tannstangsegment 12 kan således sees på som en relativt kort H-bjelke, hvor det på bjelkeflensene er anordnet tannrader 17,18, slik at det enkelte tannsegmentet 12 og dermed også den av tannsegmentene bestående tannstang 10 har tenner på to parallelle sider.

I utførelseseksemplet er overføringspartiet 6 utført som et om en horisontal akse 19 dreibart opplagret vendehjul 20. Vendehjulet 20 har en omkrets som både radielt og sideveis har kontakt med tannstangsegmenter 12 som befinner seg i overgangsførings-partiet (figur 4 og figur 6). Vendehjulet 20 har et elastisk omkretsbelegg 21, som går mot steget i H-bjelken (tannstangsegmentet) 12. De to tannstengene 10,11 er som vist i figur 9 tilordnet et lastbæreåk 22. Lastbæreåket 22 hviler på tannstengene 10,11 i de to innbyrdes parallelle, vertikale hovedføringsskinner 4,5 ved hjelp av egnede langstrakte bæreelementer 23,24 og vil således kunne heves hhv. senkes ved tilsvarende bevegelse av de to tannstenger 10,11 i den respektive løpebane. For bevegelse av tannstengene 10, 11 er det anordnet et drivverk 25 innbefattende et antall drivmotorer med tilkoplede drivtannhjul som har inngrep med tennene 17,18 på tannstangsegmentene 12, 13. Drivverket 25 innbefatter totalt 16 drivmotorer - 8 drivmotorer for hver tannstang -, men for oversiktens skyld er i figur 4 og figur 9 bare de to nederste drivmotorer 14,15 på den ene siden av tannstangen 10 vist.

I figur 4 er det vist to drivmotorer 14, 15 som hver driver et drivtannhjul 26 hhv. 27 som har drivinngrep med tennene 18 på tannstangsementene 12 i tannstangen 10. Disse drivtannhjul 26, 27 virker altså på den ene lengdeside av tannstangen 10. Tilsvarende drivtannhjul 28 tilordnet ikke viste drivmotorer er anordnet på en motliggende vertikal side av tannstangen 10, i drivinngrep med tennene 17, slik det er vist i figur 5.

Et tannhjul 29 er opplagret for inngrep med drivtannhjulet 27. Dette tannhjul 29 er ved hjelp av en kardang-mellomaksel 30 drivkoplet med et tannhjul 31 som er opplagret for drivinngrep med tennene 18 på tannstangen 10 i lagerføringsskinnen 5.

Opplagringen av de respektive drivtannhjul og tannhjul er bare antydet i figur 4, men det er underforstått at disse drivtannhjul og tannhjul er opplagret på egnet måte i tåmstrukturen 2. Det samme gjelder naturligvis for de respektive drivmotorer i drivverket 25. Det er anordnet et tilsvarende tannhjul 29 og tannhjul 31 på den andre siden av tannstangen 10, i inngrep med et drivtannhjul hhv. tennene 17 på tannstangen 10.

Arrangementet med tannhjulene 29,31 og den mellomkoplede kardangaksel 30 tjener til synkronisert bevegelsesstyring av tannstangens tannstangsegmenter 12.

Vendehjulet 20 er med sin aksel 19 dreibart opplagret i stillingsregulerbare lagre 32, slik at vendehjulet 20 kan justeres vertikalt, for dermed å oppnå ønsket stramming av tannstangsegmenttoget i overgangsføirngspartiet 6. Stillingsreguleringen av de to lagre 32 er her bare antydet, men kan på enkel måte gjennomføres ved hjelp av kjente skruer/mutter-strammere.

Ved hjelp av drivverket 25, dvs. ved hjelp av de viste motorene 14,15 og de andre ikke nærmere omtalte, tilsvarende motorer, kan således tannstengene 10,11 kjøres opp og

ned i den respektive hovedføringsskinne 4,7, for heving og senking av lastbæreåket 22 (figur 9). Lastbæreåket 22 kan eventuelt hvile direkte på tannstengene 10,11, altså uten de avlange bæreelementer 23,24, og lastbæreåket 22 kan hvile løst på tannstengene 10, 11, eller være forbundet med disse, slik at nedadrettet bevegelse av tannstengene 10,11 i hovedføringsskinnene 4, 7 kan utnyttes til f.eks. å trykke på en rørstreng ved hjelp av lastbæreåket.

Drivverket 25 innbefatter i utførelseseksemplet et antall hydrauliske motorer 50 (og de omtalte elektriske motorer 14,15). På denne måten kan det enkelt oppnås et hivkompenseringssystem, noe som er av betydning for flytere. Drivverkets 25 hydrauliske motorer 50 er på ikke vist måte tilknyttet et hydraulisk akkumulatorsystem som innbefatter en lavtrykks-fødepumpe. Systemet vil da virke slik at når en heislast (i lastbæreåket 22) går nedover, vil de hydrauliske motorer 50 virke som pumper og lade den/de ikke viste akkumulatorer. Når heislasten går oppover vil de hydrauliske motorer virke som sådanne for heising, idet kraften tas fra akkumulatorene. Når last låres kan de elektriske motorer 14,15 brukes som drivmotorer for å drive lastbæreåket 22 nedover og dermed lade akkumulatorene.

De to hovedføringsskinner 4,7 er, slik det er vist i figur 3, utformet som i tverrsnittet C-formede skinner, med åpning for lastbæreåkets ender, men i området nederst i tårnet, ved drivverket 25 og i overføringspartiene 6,13 er det foretatt en innkapsling, noe som går frem av figur 5 og 6.1 området ved drivtannhjulene 26, 27 er skinnen 4 utformet med egnede åpninger 33, 34 for drivtannhjulene, slik at de kan få drivinngrep med tennene 17,18 på tannstangsegmentene 12 i dette området. Tilsvarende gjelder for tannhjulene 31, i lagerføringsskinnene 5, 8.

Over drivverket 25 er som nevnt hovedføringsskinnene 4,7 C-formet i tverrsnittet, slik det er vist i figur 3, og slik det også er vist i figurene 7 og 8. Glideflatene i den respektive hovedføringsskinnen 4,7 samvirker med glideflater på tannstangsegmentene 12,13 og i de fleste tilfeller vil det være ønskelig å beskytte innerrommet i hoved-føringsskinnene, slik at glideflatene ikke unødig utsettes for påkjenninger fra det omgivende miljø.

Slik avskjærming av løpebanene kan utføres ved at det er anordnet dukelementer som dekker over de åpne føringsspor 35 i hovedføringsskinnene. Et slikt dukelement 36 er vist i figurene 7, 8. Dukelementet 36 har innleirede magnetiske partikler, og på hovedføringsskinnen 4 er det montert (ikke vist) magneter som vil holde dukelementet 36 på plass på hovedføringsskinnen 4 slik at dukelementet dekker over føringssporet eller spalten 35, som tjener til innføring av en respektiv ende av lastbæreåket 22 i skinnen 4, slik at lastbæreåket far styring i tårnet og kontakt med tannstengene 10,11. Lastbæreåkets 22 ende er i figur 7 og 8 betegnet med 37. På lastbæreåket er det som vist i figur 7 og 8 anordnet ruller 38,39, 40,41 som parvis samvirker med dukelementet 36 og tvinger dette vekk fra skinnen 4, hhv. legger det på plass igjen under lastbæreåkets 22 bevegelse langs skinnene 4. Rullene er som vist plassert slik at dukelementet 36 styres ut fra skinnen 4 og gjennom en spalte 42 i lastbæreåket 22. Over og under lastbæreåket vil dukelementet 36 ligge an mot skinnen 4 og tette for innerrommet i skinnen.

Claims (14)

1. Tårn, særlig et boretårn, innbefattende en tåmkonstruksjon og løfteutstyr for en tast, eksempelvis en borestreng, i tåmkonstruksjonen, karakterisert ved at løfteutstyret innbefatter innbyrdes parallelle løpebaner som hver innbefatter en vertikal hovedføringsskinne (4,7), en dermed parallell lagerførings-skinne (S, 8), og et i et nedre tårnparti anordnet overgangsføringsparti (6,9) mellom de to nevnte skinner, en tannstang (10,11) glidbart anordnet i hver løpebane, hvilke tangstenger (10,11) er delt i påhverandre følgende, fortrinnsvis innbyrdes ledd-forbundne tannstangsegmenter (12,13) utformet for innbyrdes anlegg når tannstangen (10,11) eller når en del av denne befinner seg i den vertikale hovedføringsskinnen (4, 7), idet hovedføringsskinnen (4,7) er innrettet for horisontal avstøtting av tannstang-segmentene (12,13), et lastbæreåk (22) båret av tannstengene (10,11) i de respektive vertikale hovedføringsskinner (4,7), og et drivverk (25) innbefattende et drivtannhjul (26,27,28) i drivinngrep med tannstengene (12,13) i de respektive vertikale overføringsskinner (4,7).

2. Tåm ifølge krav 1, karakterisert ved at tannstang-elementene (12,13) har tenner (17,18) på to parallelle sider.

3. Tårn ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert overføringsparti (6,9) innbefatter et om en horisontal akse (19) dreibart opplagret vendehjul (20) med en omkrets i kontakt med tannstangelementer (12,13) som befinner seg i overgangsføirngspartiet.

4. Tårn ifølge krav 3, karakterisert ved at vendehjulet (20) har et elastisk omkretsbelegg (21).

5. Tårn ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved tannhjul (31) som er i inngrep med tannstangen (10,11) i de to lagerføringsskinner (5,8) og er drivkoplet (30) med tannhjul (29) t drivinngrep med et respektivt drivtannhjul (27).

6. Tårn ifølge krav S, karakterisert ved at det er anordnet en strammeanordning for stramming av tannstangsegmentene (12,13) relativt under hjulet (20).

7. Tårn ifølge krav 6, karakterisert ved at vendehjulet (20) er stillingsregulerbart opplagret for stramming av tannstangsegmentene relativt ved endehjulet.

8. Tårn ifølge krav 1 til 7, karakterisert ved at drivverket (25) innbefatter en drivmotor (14, 15) for hver drivtannhjul (26,27,28).

9. Tårn ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at rett overfor hverandre liggende drivmotorer for de to tannstenger (10,11) er innbyrdes drivkoplet.

10. Tårn ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hver tannstang (10,11) er tilordnet minst et drivtannhjul som er drivkoplet med en elektromotor og minst et drivtannhjul som er drivkoplet med en hydraulisk motor, hvilken hydraulisk motor er tilkoplet en hydraulisk akkumulator.

11. Tårn ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at løpebanene er avskjærmet mot omgivelsene og er innrettet til avskjærmet føring av lastbæreåket (22) i hovedføringsskinnene (4,7).

12. Tårn ifølge krav 11, karakterisert ved at lastbæreåkets (22) avskjærming innbefatter et respektivt av lastbæreåket (22) påvirket dukelement (36) hvori det er innleiret magnetiske partikler, idet det på hovedføringsskinnen (4) er montert magneter som vil holde dukelementet (36) på plass på hovedføringsskinnen slik at det dekker over løpebanen.

13. Tåm ifølge krav 12, karakterisert ved at det på lastbæreåket (22) er anordnet ruller (38-41) som samvirker med dukelementet (36) og tvinger dette vekk fra hovedføringsskinnen (4), hhv. legger det på plass igjen ved lastbæreåkets (22) bevegelse langs hovedføringsskinnen (4).

14. Tårn ifølge er av de foregående krav, karakterisert ved at drivverket er utformet som et hivkompensasjonssystem.