NO321607B1 - Dyrefôr,fremgangsmate og fremstilling derav og anvendelse av korn for fremstilling av et dyrefôr. - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører dyrefor med forbedret kvalitet, forbedret resistens mot uønskede bakteriestammer og forbedret fordøyelighet, og en fremgangsmåte for fremstilling av dyrefor inneholdende korn og som involverer fermentering av korn for å fremstille et for.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører dyrefor og en fremgangsmåte for fremstilling av dyrefor som gir forbedret forkvalitet og fordøyelighet, samt anvendelse av kom for fremstilling av et dyrefor.

Karbohydrater og stivelse anvendes som forstoffer i landbruksindustrien, og i denne forbindelsen vil korn, slik som f.eks. havre anvendt som komponent i fiskefor i fiskeoppdrettsindustrien, være en velkjent karbohydratkilde for oppdrett av lakse-fisker. Studier har vist at laksefisk er i stand til å fordøye stivelse fra kom, og at kom kan blandes i fiskefor uten skadelige virkninger på fiskens fordøyelighet eller kvalitet. Generelt observeres imidlertid at jo høyere nivå av korn som er tilstede i fåret, jo lavere er fordøyelighetsnivået. Som et typisk eksempel vil en økning fra 10 til 30 vekt% av havre i fiskefor typisk redusere stivelsefordøyeligheten fra ca. 61% til ca. 33%. Det er således generelt et behov for å øke stivelsefordøyeligheten i fiskefor.

Inntil i dag er imidlertid små mengder korn blitt anvendt som komponent i fiskefor på grunn av vanskelighet med å ekstrudere fårblandinger til pellets. Konvensjonelle forpellets er også tilbøyelig til forurensning med bakteriestammer slik som Listeria monocytogenes. Dette representerer et signifikant problem i fiskeoppdrettsindustrien.

Vi har nå funnet at prefermentering av korn vil lette dannelsen av faste forpellets og gi et fdr som er mer fordøyelig enn konvensjonelt for som inneholder ikke-fermentert kom, og videre at der hvor prefermentering gjennomføres ved anvendelse av en bakteriocin-produserende stamme av melkesyrebakterier (lactobacilli), vil veksten av uønskede bakteriestammer slik som matbårne patogener eller mat-ødeleggelsesbakterier, (f.eks. arter av Listeria, f.eks. Listeria monocytogenes) under fremstillingen og lagringen av fåret bli undertrykket. Videre er fiskefdr inneholdende prefermentert kom også blitt funnet å ha en immunstimulerende effekt.

Bakteriociner er peptider eller proteiner som frigjøres av bakterier og som har baktericid eller bakteriostatisk aktivitet mot både den produserende stamme og/eller andre bakterier. Generelt vil bare bakterier som er nært beslektet med den produserende stamme bli inhibiert, selv om i noen tilfeller andre ikke beslektede bakterier, innbefattet visse patogener, også kan påvirkes.

På grunn av sin potensielle anvendelse som antibakterielle midler, har bakteriociner vært gjenstand for intensiv forskning. I senere år har det spesielt vært betydelig interesse for bakteriociner isolert fra melkesyrebakterier (LAB), med sikte pd deres potensielle anvendelighet i matvare- og byggeindustrien, spesielt for konservering av matvareprodukter.

Det er kjent at kortkjedede (1-3) p-glukaner har en immunstimulerende virkning på laks. Laks behandlet med kortkjedet (1-3) p-glukan er f.eks. blitt vist å ha øket resistens mot forskjellige typer av bakterier innbefattet Yersina ruckeri (enterisk rødmunnsykdom), Vibro anguillarum (klassisk vibrose) og Vibro salmonicidia (Hitra-sykdom) (se Robertsen B, Rørstad G, Engstad R og Raa J, Journal of fish diseases 13,1990, 391-400).

Ifølge ett aspekt av foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes et dyredr omfattende korn fermentert av melkesyrebakterier sammen med minst en dyrefdrkomponent, nevnte korn er valgt fra gruppen bestående av hvete, havre, rug og bygg, hvor nevnte fdr har blitt gjenstand for ekspansjon, kompresjon, ekstraksjon og/eller tørking.

Dyreforet som tilveiebringes er fortrinnsvis et fiskefdr (f.eks. laksefor) eller fuglefdr (f.eks. kyllingfdr), omfattende et fermentert kornslag, fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av hvete, havre, rug og bygg, mer fortrinnsvis fra hvete, bygg og havre, sammen med minst en dyrefdrkomponent.

Ifølge et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av et dyrefdr som omfatter trinn for: (a) fermentering av korn med en melkesyrebakterie, hvor kornet er valgt fra hvete, bygg, rug og havre, (b) blanding av det fermenterte korn med minst ett dyrefdrstoff, og (c) prosessering av nevnte blanding ved ekspansjon, kompresjon, ekstrusjon og/eller tørking.

Fremgangsmåten for fremstilling av et dyrefdr kan foretrukket omfatte trinn for: (a) fermentering av et kornslag, fortrinnsvis med en lactobacillus-bakterie, spesielt fortrinnsvis med en bakteriocin-produserende lactobacillus-stamme, i særdeleshet spesielt fortrinnsvis en Sakacin A- eller Sakacin P-produserende lactobacillus-stamme; (b) tilblanding av det fermenterte kornslag med minst ett dyrefdrstoff; og eventuelt (c) danning av nevnte blanding til fdrenheter, f.eks. pelleter.

Ifølge et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en anvendelse av korn fermentert med melkesyrebakterier ved fremstilling av et dyrefor ifølge et hvilket som helst av kravene 1-26, for anvendelse til å redusere nivået av kolesterol i dyret som blir fåret med fåret.

Det anvendes et fermentert kom, fortrinnsvis et bakteriocin-holdig fermentert korn, som en komponent i bearbeidet dyrefor, fortrinnsvis i fisk eller fuglefor.

Det beskrives en fremgangsmåte for å oppnå en immunstimulatorisk respons i en dyrekropp ved administrering til denne av et dyrefdr som definert heri tidligere, og en fremgangsmåte for å redusere nivået av kolesterol i en dyrekropp ved administrering dertil av et dyrefor som definert heri tidligere sammen med en fordøyelig mengde av fibre som er i stand til å redusere kolesterolnivået i nevnte dyr.

Ifølge enda et ytterligere aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse anvendelse av korn fermentert med melkesyrebakerier til fremstilling av et dyrefdr ifølge et hvilket som helst av kravene 1-26, for anvendelse i en fremgangsmåte for å oppnå en immunstimulatorisk respons i en dyrekropp.

Fermentering av kom er blitt funnet å ha den fordel at det forandrer nivået av mono- og disakkarider som er tilstede i kornet og løseligheten av polysakkarider i kornet, slik at kornene tillates å svelle og delvis løse seg. Blandingen kan da lettere undergå ekstrudering og derved bli mer fordøyelig for fisken.

Dessuten vil fermentering i et får med en lavere pH enn identisk for inneholde ikke-fermentert korn. Dette er spesielt signifikant for fiskefor i betraktning av det faktum at de viktigste pigmenter som anvendes i laksefiskefår, astaksantiner, er kjent for å ha øket stabilitet under sure betingelser. pH-stabiliseringen av pigmenter (karotenoider) i pelletisert fiskefår er derfor en viktig fordel ifølge denne oppfinnelse, spesielt med sikte på de høye kostnader for pigmenter i får.

Videre er fermentering av kom blitt funnet å forbedre fastheten og nedsette vannløseligheten av fåret, som begge er svært fordelaktige egenskaper ved fdring av fisk som holdes i mærer i sjøen.

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten er at den frembringer dyrefdr som kan ha en øket immunstimulerende effekt i dyret som får dette for. I denne henseende er det blitt funnet at fiskefår inneholdende fermentert bygg har en immunstimulerende effekt i fisken som får dette fåret. Uten å ønske og være bundet av noen som helst teoretiske betraktninger, blir det antatt at denne effekt kan skyldes dannelsen av kortkjedet (1-3) p-glukan under kornfermenteringen ved nedbrytning av polysakkarider slik som p-glukan.

En annen fordel med dyrefor fremstilt ifølge fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse er at fermentering av komet tilveiebringer et fiskefor med forbedret fordøyelighet, spesielt med hensyn til fordøyelighet av stivelse. Dette vil i sin tur tillate tilstedeværelse av et høyere fiberinnhold i fåret enn det som ellers ville være mulig. Dette er viktig fordi fiber er et viktig diettkrav for dyr og er kjent for å ha en kolesterolnedsettende effekt. Typisk vil opptil 10 vekt% fibre være fordøyelige i fiskefår ifølge denne oppfinnelse sammenlignet med en øvre grense på 2,5% i konvensjonelt får. Fortrinnsvis vil fiberinnholdet være i området 4-10 vekt%.

Det får som fremstilles ifølge denne oppfinnelse kan bearbeides til hvilken som helst konvensjonell form, f.eks. ved ekspansjon, ekstrudering, oppvarming, tørking eller pelletering. Med pelleter menes hvilken som helst form av selvbærende forenhet, f.eks. tabletter, kaker, brikker osv. Pelleteringen kan gjennomføres ved kompresjon, men vil mest beleilig foregå ved ekstrudering. Selv om får i pelletform blir foretrukket, kan fortypene ifølge denne oppfinnelse være i andre former, f.eks. flak, eller pulvere.

Det kornslag som anvendes kan være hvilket som helst fårstoffkom. For fiskefår ifølge den foreliggende oppfinnelse blir imidlertid bygg, hvete og havre foretrukket, og havre og bygg blir spesielt foretrukket. Fordøyeligheten hos laksefiskene av kornstivelse som er tilstede i fiskefor fremstilt ifølge fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse blir forbedret, og det er blitt vist at for bygg vil økningen i fordøyelighet være signifikant (nesten 100%) og for hvete er den 20%.

Det fermenterte kom utgjør beleilig fra 1 til 95%, fortrinnsvis 10 tii 40 vekt% av dyreforet. De gjenværende komponenter kan være konvensjonelle dyreforstoffer og fårstofftilsetninger, slik som ikke-fermentert korn, fiskemel, bakteriociner, fett, vitaminer, mineraler, vann, fargemidler, smaksforbedringsmidler, terapeutiske midler, stabilisatorer, antioksydanter og pH-regulatorer. Komkomponentene kan være hele kom, komfragmenter, knuste kom eller malt kom (f.eks. mel).

Når det gjelder fiskefår vil det samlede kominnhold i foret fortrinnsvis være ikke mer enn ca. 40 vekt%, og av dette blir det foretrukket at mesteparten er prefermentert. Spesielt foretrukket bør i alt vesentlig hele kornkomponenten være prefermentert.

Bakteriocinene som er tilstede som komponenter av det fermenterte kom, kan fremstilles under fermentering som nevnt heri tidligere, men kan også fremstilles separat og tilsettes rent, eller i rå eller i delvis renset form, før bearbeidingen.

De anvendte bakteriociner kan ha ett eller flere inhiberingsspektra. Fortrinnsvis vil det bli anvendt bakteriocin som har inhiberende virkninger mot patogen-produserende bakterier (slik som Listeria) som finnes i forstoffer.

Fermenteringen av kornet gjennomføres fortrinnsvis ved anvendelse av en melkesyrebakterie og spesielt en bakteriocin-produserende /.actobac///us-stamme. Mange Lactobacilli er kjent og er kommersielt tilgjengelige, f.eks. for anvendelse i brødbaking, f.eks. fra Chr. Hanson, Danmark. Foretrukne fermenteringsmidler inkluderer de melkesyrebakterieholdige surdeigkultivarer.

For å inhibere bakteriestammer slik som Listeria monocytogenes i dyreforet kan det anvendes en bakteriocin-produserende lactobacillus-stamme. Flere slike stammer er kjent, f.eks. L. Sake-stammen Lb674 og Lb706 som produserer henholdsvis Sakacin P og Sakacin A (L. Sake Lb674 er tilgjengelig fra Dr. Lothar Krockel, Federal Institute of Meat Research, Kulmach, Tyskland og L. Sake Lb706 fra Matforsk, Norsk Matforskningsinstitutt, Osloveien, Norge).

Melkesyrebakterie-bacteriociner er vanligvis små peptider, som sjelden inneholder mer enn 60 aminosyrer. Mange bacteriociner fra melkesyrebakterier er nå beskrevet (for en oversikt se Nettles et al., 1993) og inkluderer mest bemerkelses-verdig det vel studerte nisin, (se f.eks. Gross et al., J. Am. Chem. Soc. 93:4634-4635,1971 og Hurst, Adv. Appl. Microbiol. 27: 85-123,1981).

Fortrinnsvis bør en bakteriocin-produserende stamme samtidig utføre melke-syrefermentering og produsere bateriocin. Ettersom bakteriociner er peptider, kan de dekomponeres og inaktiveres av proteinaser i melet. I slike tilfeller kan det være å foretrekke og tilsette bakteriocin før bearbeiding, eller å forvarme melet for å inaktivere eventuelle slike proteinaser. Dersom bakterioctnet er ute av stand til å overleve bearbeidingen (f.eks. ekstrudering) kan ytterligere bakteriocin eller bakteriocin-produserende stammer tilsettes etter bearbeidingen.

Fermenteringstrinnet i fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse gjennom-føres beleilig i et vandig medium, vanligvis vann, inneholdende 40-60 vekt% korn, fortrinnsvis i form av finmalt mel av hele kom, for et tidsrom på 10 til 48 timer, fortrinnsvis ca. 24-48 timer, inntil det oppnås en sur pH, f.eks. en pH på 1-6, spesielt 3-5, og ved omgivende eller over omgivende temperatur, f.eks. 25 til 35°C, spesielt omkring 30°C.

I fermenteringstrinnet kan det anvendes en starterkultur, eller alternativt kan man anvende en spontankultur oppnådd fra det anvendte kom, eventuelt en som er laget på forhånd. Ved anvendelse av en starterkultur vil fermenteringsperioden typisk være 10 til 16 timer, mens det med spontanfermentering kanskje kan anvendes et lengre tidsrom på 24 til 48 timer. Fermenteringen vil vanligvis ikke gjennomføres ved anvendelse av et til og begynne med surt medium. Den sure pH utvikles som resultat av syrefermentering under fermenteringen.

Følgende eksempler er ment å illustrere denne oppfinnelse.

EKSEMPEL 1

Råmaterialene som anvendes til å utføre følgende eksperimenter var:

(a) Hvete - hvetemel av helkom; (b) Havre - finmalt mel av hele havrekorn; (c) Fiskemel - Norseamink, norsk fiskemel med antioksydant,

Egersund Sildoljefabrikk, Norge.

Fire blandinger ble fremstilt ved å blande fiskemel sammen med følgende ubehandlede eller forbehandlede kornslag:

(1) Ubehandlet hvete (15%)

(2) Ubehandlet havre (15%)

(3) Fermentert havre (surdeig) - (basert på 15% melvekt)

(4) Skåldet havre (basert på 15% melvekt)

Fiskeforblandinger inneholdende korn (1) og (2) ble fremstilt ved manuelt å blande det ubehandlede hvete- eller havremel (15%) med fiskemel. Vanninnholdet for begge blandinger var 8,1 %.

For forbehandlingen av fiskeforblandingen inneholdende (3), ble fermenteringen utført ved å tilsette like mengder av havremel og vann til en ekvivalent mengde av melkesyrebakterie (surdeig)-kultur. Blandingen (20°C, pH 4,6) ble fermentert i 24 timer ved 30°C for å frembringe en forkultur. Forkulturen ble oppfrisket regulært med havremel og vann før ekstrudering en uke senere. pH av den endelige fermenteringsblanding var 4,0, og blandet med fiskemel ga den en blanding med et vanninnhold på 19,9%.

For forbehandling av fiskeforblandingen inneholdende (4), ble kokende vann tilsatt til havremelet i et forhold på 1:1. Kort etter tilsetning var temperaturen 76°C, og avkjøling til 30°C førte til et vekttap på 3%. Blandingen av skåldet mel og vann ble tilsatt til fiskemel og ga en blanding med et vanninnhold på 19,9%.

Ekstrudering ble utført på en Werner & Pleider, Continua 37 ekstruder. Temperaturen av ekstruderen var i området 130-15OC, og vann ble tilsatt med en hastighet på mellom 2 og 7,5 l/t.. Ytterligere varianter inkluderte den roterende skrue (280-320 o/min.), melets matehastighet (1,2-2,4 g/min.) og matetemperaturen (130-145°C). Under ekstruderingsprosessen varierte trykket mellom 10 og 25 bar.

Pelletene fikk avkjøle seg og tørke ved omgivende temperatur, og ble deretter pakket i lukkede fat. For hvert eksperiment ble det tatt prøver av minst to fraksjoner, og resultatene derfra er sammenfattet i tabellene 1 og 2 nedenfor.

Prosent tørrstoff for hver prøve ble bestemt kort etter produksjonen og igjen etter 24 timer i luft ved omgivende temperatur. pH ble også målt. Brudd og knuse-styrke ble målt i en Kramer-celle i en Instron Universal testemaskin. Bruddstyrken ble målt perpendikulært på lengden av pelleten og var gjennomsnitt av 12 pelleter. Bredden og lengden av hver pellet ble målt sammen med deres vannløselighet og synkehastighet. Som anvendt heri skal betegnelsen løselighet referere til den vekt% av pelleter som løses i vann i løpet av et bestemt tidsrom neddykket i vann.

Resultatene av prøvene utført på de fire typer av fiskeforblanding er gjengitt i

tabellene 1 og 2 nedenfor.

Det kan sees av resultatene i tabell 1 at tørking i 24 timer ved omgivende temperatur førte til en 8 til 12,1% økning i tørrstoffinnholdet, med den mest utstrakte tørking observert i den fermenterte havre. Alle pelletene viste seg å være stabile mot muggvekst eller hvilken som helst annen synlig forringelse i løpet av et tidsrom på 12 måneder. Pelleter inneholdende fermentert havre hadde dessuten en lavere pH enn de andre pellet-typene.

Selv om bruddstyrken ikke viste noen signifikant variasjon blant pellet-typene, ble det krevet en større kraft til å knuse de hveteholdige pelleter enn noen av de havreholdige pelleter.

Vannløseligheten ble bestemt ut ifra den tid det tar for pelletene å synke i vann. Alle pellet-typer behøvde flere timer for å synke, men når de endelig var fuktet steg løseligheten.

EKSEMPEL 2

Eksperimenter med atlantisk laks foret med for inneholdende forskjellige mengder av fermentert og ikke-fermentert hvete eller byggmel

Det følgende beskriver anvendeligheten av dyrefdr fremstilt ved fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse. Forsammensetningen er angitt sammen med fordøyelighetsresultater, karbohydratanalyse og immunstimulerende effekter på laks. I alle eksperimenter oppførte laksen seg bra.

Råmaterialene som ble anvendt til å utføre følgende eksperimenter var:

(a) Hvete - hvetemel av helkorn, finmalt;

(b) Bygg - byggmel av helkorn, grovmalt.

Åtte blandinger ble fremstilt ved å blande fiskemel sammen med følgende forbehandlede (fermenterte) eller ikke-behandlede (ikke-fermenterte) kornslag:

Fårblandingene ble valgt slik at de gir like høyt energinivå og er vist i tabell 3. Ekstruderingsbetingelsene var som beskrevet ovenfor i eksempel 1.

Foret ble fåret ad iibitum til atlantisk laks som veide 0,5 kg. Etter en tilpasningsperiode på 9 dager varte eksperimentperioden i 3 uker. Avføringen ble oppsamlet på dag 8 og dag 16 ifølge fremgangsmåten til Austreng, E. (se Aquaculture, 13:265-272,1978). Avføringen ble frysetørket før analyse.

Kjemisk sammensetning av foret

Den kjemiske sammensetning av fåret som bestemt ved analyse, er gitt i tabell 4.

Effekt av fermentering på fordøyelighet

Fordøyeligheten (som %) av proten, fett, stivelse og energi ble beregnet ut ifra kjemisk analyse av for og avføring oppsamlet fra fisken. Resultatene er gitt i tabell 5.

For protein var det en tendens til øket fordøyelighet med økende mengder av fermentert hvete- eller byggmel i fiskeforet. For for inneholdende bygg var det en noe høyere proteinfordøyelighet når melet var fermentert (85,7%) sammenlignet med ikke-fermentert for (84,6%). Disse fortyper var begge formulert med 24% byggmel.

For fett kunne det ikke sees noen systematisk variasjon i prosent fordøyelig-het på grunn av karbohydratnivået eller behandling.

For stivelsefordøyelighet ble det oppnådd signifikante positive effekter av fermentering for både hvete- og byggholdige fortyper. I for inneholdende 24% fermentert hvetemel var stivelsefordøyeligheten 57,2% sammenlignet med 47,9% for ikke-fermentert for. Dette tilsvarer en økning i stivelsefordøyelighet på 19%.

For bygg var effekten av stivelsefordøyelighet på grunn av fermentering enda mer uttalt; ikke-fermentert for med 24% mel hadde en fordøyelighet på bare 33,2%, mens den for det fermenterte for var 63,2%. Dette er en økning i stivelse-fordøyelighet på mer enn 90%.

Som det er kjent fra tidligere forskning vil stivelsefordøyeligheten avta med øket nivå av korn. Dette ble også sett i de foreliggende eksperimenter. For bygg kompenserte fermenteringsprosessen imidlertid for dette, slik at stivelsefordøyelig-heten av for inneholdende 36% fermentert bygg (48,0%) var høyere enn fordøyelig-heten av for inneholdende det lavere nivå av 24% ikke-fermentert bygg (33,2%).

Den økede fordøyelighet av stivelse på grunn av fermentering, ble under-støttet av resultatene for energifordøyelighet. Den økede fordøyelighet av fermenterte prøver forårsaket høyere energifordøyelighet enn de ikke-fermenterte prøver. For hvete inneholdende 24% mel var fordøyeligheten 81,6% og 79,8% for henholdsvis fermentert og ikke-fermentert for. For bygg vår de tilsvarende tall 81,1% og 80,2%.

Effekter av fermentering på fiskens yteevne

Laksen oppførte seg bra under den eksperimentelle periode uten problemer med appetitten hos fisken. Avføringen var av normal konsistens endog ved høyere karbohydratnivå. Dette reflekteres i normalt tø rrstof f innhold i avføringen, uten noen tegn til diaré (tørrstoff under 12).

Effekt av fermentering på karbohydratsammensetning

Løseligheten av karbohydrater i foret ble påvirket av fermenteringsprosessen. Innholdet av vannløselig karbohydrat i hvete og byggmel før og etter fermentering er gitt t tabell 6.

Som disse resultater viser gikk maltoseinnholdet betydelig ned, mens innholdet av glukose øket under fermentering. Mengden av mono- og di-sakkarider var nesten halvparten av den for det ikke-fermenterte mel for både hvete og bygg. Også mengden av vannløselige polysakkarider gikk ned under fermenteringsprosessen. Ca. halvparten så mye vannløselig polymere forbindelser ble påvist etter fermenteringen. Nedgangen i løselige polysakkarider var mest utstrakt i byggmel, hvor det opprinnelige nivå på 11,5% ble nedsatt til 4,8%, en reduksjon på 59%.

Immunstimulerende effekter

Eksperimentelt fiskefor ble foret til laks i 16 dager, og blodprøver ble testet for serum lysozymaktivitet og anvendt til å evaluere den immunstimulerende effekt i blodet. Resultatene er vist i tabell 7.

Serumlysozymaktivitet ble bestemt ved Micrococcus lysoplateanalysen.

I denne fremgangsmåte plasseres prøven i en liten brønn stampet ut i en agarosegel inneholdende bakterien Mikcrococcus lysodeicticus. Etter inkubering blir agarose-gelen farget og avfarget, og diameteren av de lysede soner blir mål. Resultatene sammenlignes med diameteren av et referanseserum (100%) kjent for å inneholde lysozymaktivitet, og gitt som en prosent av diameteren av referansen. Aktuelt nivå av lysozymer kan variere mellom grupper av fisk på grunn av helsestatus, alder osv. Effekten i et spesielt forsøk blir evaluert som de relative lysozymaktiviteter av fisk innenfor dette forsøk.

Lysozym er et enzym som hydrolyserer celleveggkomponenter i bakteriene. Ved nedbrytning av celleveggene inhiberes veksten av bakteriene. Høy lysozymaktivitet kan derfor gi øket resistens mot patogene bakterier og derved forbedret helse til dyret.

Resultatene viser klart et øket nivå av lysozymaktivitet i laks foret med fermentert bygg sammenlignet med laks foret med ikke-fermentert for. Lysozym-aktiviteten var signifikant høyere i laks foret med 24% fermentert bygg (32,85%) sammenlignet med laks foret med den samme mengde av ikke-fermentert bygg (23,00%).

Claims (28)

1. Dyrefdr omfattende kom fermentert av melkesyrebakterier sammen med minst en dyrefdrkomponent, nevnte korn er valgt fra gruppen bestående av hvete, havre, rug og bygg, hvor nevnte for har blitt gjenstand for ekspansjon, kompresjon, ekstraksjon og/eller tørking.

2. Fdr ifølge krav 1, hvor nevnte kom er komfragmenter, knust korn eller malt korn.

3. Fdr ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte korn er havre eller bygg.

4. Fdr ifølge hvilket som helst av de foregående krav, som har forbedret fordøyelighet sammenlignet med sin ikke-fermenterte kom-inneholdende dyrefdranalog.

5. Fdr ifølge krav 4, som har forbedret stivelsesfordøyelighet sammenlignet med sin ikke-fermenterte korn-inneholdende dyrefdranalog.

6. Fdr som krevet i et hvilket som helst foregående krav, hvor dyrefdrkomponenten er valgt fra ikke-fermentert kom, bakteriocin, fiskemel og pigment.

7. Fdr ifølge hvilket som helst av de foregående krav, omfattende ett eller flere bakteriociner.

8. Fdr som krevet i krav 7, hvor bakteriocinet har en inhiberende virkning mot patogenproduserende bakterier.

9. Fdr ifølge krav 8, hvor nevnte bakterie er en art av listeria.

10. Fdr ifølge hvilket som helst av de foregående krav, omfattende en mengde av kortkjedet (1-3) B-glukan som er i stand til å oppnå en immunstimulatorisk respons.

11. For ifølge hvilket som helst av de foregående krav, omfattende en mengde av fibre som er i stand til å ha en kolesterolreduserende effekt.

12. For som krevet i et hvilket som helst foregående krav, hvor nevnte for er i form av tabletter, kaker, brikker, pellets, flak eller pulvere.

13. For som krevet i et hvilket som helst foregående krav, hvor fermenteringen utføres i et vandig medium inneholdende 40-60 vekt% korn.

14. For som krevet i et hvilket som helst foregående krav, hvor fermenteringen utføres i 10-48 timer.

15. For som krevet i et hvilket som helst foregående krav, hvor fermenteringen utføres ved en temperatur på 25-30°C.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av et dyrefor som omfatter trinn for: (a) fermentering av korn med en melkesyrebakterie, hvor kornet er valgt fra hvete, bygg, rug og havre, (b) blanding av det fermenterte korn med minst ett dyrefdrstoff, og (c) prosessering av nevnte blanding ved ekspansjon, kompresjon, ekstrusjon og/eller tørking.

17. Fremgangsmåte som krevet i krav 16, hvor foret er i form av tabletter, kaker, brikker, pellets, flak eller pulvere.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17, hvor nevnte melkesyrebakterie er en bakteriocinproduserende stamme av lactobacillusbakterie.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor nevnte bakteriocinproduserende lactobacillusstamme er en Sakacin A- eller Sakacin P-produserende lactobacillus-stamme.

20. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 16-19, hvor bakteriociner eller bakteriocinproduserende bakteriestammer blir tilsatt i et ytterligere trinn.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor bakteriociner blir tilsatt til blandingen før eller etter trinn (b).

22. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 18-21, hvor bakteriocinet har en inhiberende effekt mot patogenproduserende bakterier.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, hvor nevnte bakterie er av arten listeria.

24. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 16-23, hvor fermenteringen utføres i et vandig medium inneholdende 40-60 vekt% korn.

25. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 16-24, hvor fermenteringen utføres i 10-48 timer.

26. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 16-25, hvor fermenteringen utføres ved en temperatur på 25-35°C.

27. Anvendelse av kom fermentert med melkesyrebakterier ved fremstilling av et dyrefdr ifølge et hvilket som helst av kravene 1-26, for anvendelse til å redusere nivået av kolesterol i dyret som blir foret med foret.

28. Anvendelse av kom fermentert med melkesyrebakerier til fremstilling av et dyrefdr ifølge et hvilket som helst av kravene 1-26, for anvendelse i en fremgangsmåte for å oppnå en immunstimulatorisk respons i en dyrekropp.