NO320675B1

NO320675B1 - Innretning og fremgangsmate for separering av fibrin fra plasma.

Info

Publication number: NO320675B1
Application number: NO19972493A
Authority: NO
Inventors: Peter Andrew David Edwardson; Niels-Erik Holm
Original assignee: Vivolution As
Priority date: 1994-12-02
Filing date: 1997-05-30
Publication date: 2006-01-16
Also published as: FI972339A0; DE69535816D1; AU705790B2; EP0794824B1; NZ298284A; JPH11502502A; FI972339A; CN1083284C; ATE405335T1; CA2206599A1; CZ164797A3; PT794824E; ES2313722T3; HUT77766A; WO1996016714A1; DK0794824T3; CA2206599C; PL320511A1; AU4373096A; BR9509859A

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning og en fremgangsmåte for separering av fibrin fra plasma.

TEKNIKKENS STAND

EP-PS nr 592.242 beskriver metoder og blandinger for et fullstendig nytt fibrintetningsmiddel som innebærer at et ønsket sted bringes i kontakt med en blanding omfattende fibrinmonomer og denne monomer omdannes til en fibrinpolymer samtidig med kontakttrinnet. Betegnelsen «fibrin» er definert som fibrin I, fibrin II, og/eller des pp fibrin.

Videre er det fra EP 0654 669 kjent fremgangsmåter og innretninger for separering av en komponent, som fibrinmonomer fra blod. Slike fremgangsmåter for separering av komponentene i en væske inneholdende flere komponenter med varierende spesifikke vekter innebærer trinnene med at blodet samles i et første kammer i en innretning, idet kammeret er avgrenset av en hovedsakelig aksial symmetrisk ytre og indre vegg. Blodet underkastes en sentrifugering ved at innretningen roteres omkring symmetriaksen for kammeret, slik at det etableres en konsentrisk grenseflate mellom komponentene av blodet. Minst en av komponentene i blodet som for eksempel plasma overføres deretter til et annet kammer i innretningen foretrukket ved at volumet av det første kammer reduseres under en fortsatt sentrifugering av innretningen. Den hovedsakelig aksial symmetriske indre vegg er anordnet i det første kammer, slik at det sikres at alt blod underkastes en sentrifugal rotasjon nødvendig for separeringen. Denne indre vegg har en radius tilpasset den ønskede rotasjonshastighet, slik at en tilstrekkelig sentrifugalkraft tilveiebringes overalt i kammeret for å opprettholde denne konsentriske separering.

I det annet kammer separeres en fraksjon med ikke-tverrbundet fibrinpolymer fra plasmaet ved hjelp av et egnet enzym og oppløses deretter på nytt til fibrinmonomer og overføres til en sprøyte gjennom et filter ved å redusere volumet av det annet kammer.

Det viste seg imidlertid at separeringen av en komponent som fibrinmonomer fra blodet bare ved filtrering i en innretning av den ovennevnte type ikke gir et tilfredsstillende resultat. Dette skyldes hovedsakelig det faktum at det er vanskelig å sikre en tilfredsstillende separering av fraksjonen inneholdende fibrinmonomer i det andre kammer, og følgelig går en forholdsvis stor mengde av innholdet i blodet av fibrin tapt under den etterfølgende overføring av en væskefraksjon fra det annet kammer til det første kammer under det etterfølgende trinn i metoden.

I den tidligere fibrinmonomermetode frembrakte også den ovenfor beskrevne behandling av fibrinogen i plasmaet med et passende enzym den ikke-tverrbundne fibrinpolymer i form av en tykk gelmasse ved bunnen av det annet kammer. For å tilveiebringe den ønskede fibrinmonomeroppløsning var det nødvendig med en bety-delig mengde av gjenoppløsende buffer kombinert med kraftig omrøring. Dette result-erte i flere ulemper. For det første krever foretrukne fibrinmonomermetoder, for eksempel for bruk som et fibrintetningsmiddel som i EP 592.242, konsentrerte fibrin-monomeroppløsninger, og den store mengde av gjenoppløsende buffer eller løs-ningsmiddel nødvendig for å oppløse gelmassen ga fortynnede oppløsninger som ikke virket så bra. Videre kan den kraftige omrøring som er nødvendig for å oppløse gelmassen til en fibrinmonomeroppløsning bevirke skade på innretningen og selve fibrinet.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Et formål for oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte som tillater en forbedret separering av en komponent som fribrinmonomer fra blod.

Målene med oppfinnelsen oppnås ved en fremgangsmåte for separering av fibrin fra plasma, kjennetegnet ved et reaksjonskammer avgrenset av en ytre vegg, en toppvegg og en bunnvegg innrettet for å motta og sentrifugere plasmaet;

innretninger for i reaksjonskammeret å innføre et middel i stand til å omdanne fibrinogen i plasmaet i en ikke-tverrbundet fibrinpolymer;

innretning for å sentrifugere reaksjonskammeret, med plasmaet og midlet deri tilstrekkelig til å separere den ikke-tverrbundne fibrinpolymer fra plasmaet og avsette ikke-tverrbundet fibrinpolymer på den ytre vegg i reaksjonskammeret.

Foretrukne utførelsesformer av innretningen er videre utdypet i kravene 2 til og med 14.

Videre oppnås målene med foreliggende oppfinnelse ved en fremgangsmåte for separering av fibrin fra plasma, kjennetegnet ved trinnene: plasmaet tilføres i et reaksjonskammer avgrenset av en ytre vegg og en bunnvegg;

fibrinogen i plasmaet bringes i kontakt med et middel i stand til å omdanne fibrinogenet i en ikke-tverrbundet fibrinpolymer;

reaksjonskammeret, plasmaet og midlet underkastes tilstrekkelig sentrifugering under det nevnte kontakttrinn, slik at den ikke-tverrbundne fibrinpolymer separeres fra plasmaet og avsettes på den ytre vegg som en tynn gelfilm.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten er videre utdypet i kravene 16 til og med 40.

Ettersom behandlingen av plasmaet med enzymet gjennomføres under fortsatt sentrifugering vil sentrifugalkraften på den resulterende ikke-tverrnettede fibrinpolymer sørger for at den utfelles som en tynn gelfilm som hovedsakelig kleber til om-kretsveggene av kammeret. Den resterende plasmavæske avsettes ved bunnen av kammeret når sentrifugeringen stanses og kan fjernes ved hjelp av hvilke som helst passende midler. Den ønskede fribrinmonomeroppløsning erholdes deretter ved å innføre en passende gjenoppløsende bufferoppløsning i kammeret og underkaste bufferen i det gelbelagte kammer for sentrifugal omrøring. Denne metode frembyr fordeler i forhold til tidligere metode. For det første er gjenoppløsningen av den ikke-tverrbundne gel ved hjelp av bufferoppløsningen ytterst effektiv delvis på grunn av det større overflateareal av det samme volum av fibringel sammenlignet med fibrin-gelmassen tilveiebrakt ved tidligere metode. Følgelig kan gelen oppløses med små mengder av gjenoppløsende buffer som resulterer i en ønskelig konsentrert fibrin-monomeroppløsning. Videre er virkningen av sentrifugalomrøringen på bufferoppløs-ningen inne i det gelbelagte kammer en forholdsvis mild metode som ikke bevirker noen skade på utstyret ellerfibrinmonomerproduktet. Den resulterende fibrinmono-meroppløsning med høy konsentrasjon er i området 10-30 mg fibrinmonomer pr. ml oppløsning og foretrukket omtrent 25 mg/ml.

Oppfinnelsen omtaler også en fremgangsmåte som innebærer tilførsel av blod, foretrukket i nærvær av et antikoagulerende middel, til et første ringformet kammer i en innretning hvor det ringformede kammer er avgrenset av en sylindrisk ytre vegg og en sylindrisk indre vegg, idet begge vegger strekker seg koaksialt omkring en felles akse, såvel som av en toppvegg og en bunnvegg, hvor toppveggen eller bunnveggen er tildannet av en stempelkropp som erforskyvbar inne i det første kammer, idet fremgangsmåten innebærer en sentrifugering av innretningen omkring den felles akse for i vesentlig grad å separere blod i en cellefraksjon og en plasmafraksjon etterfulgt av at den resulterende plasmafraksjon overføres under innvirkning av stempelkroppen til et andre kammer avgrenset av en ytre sylindrisk vegg som strekker seg koaksialt med den felles akse, hvorved en fraksjon med ikke-tverrbundet f ribrinpolymer bringes til å separeres i det andre kammer mens et passende enzym tilsettes. I henhold til oppfinnelsen er fremgangsmåten kjennetegnet ved at den fibrin-ogenholdige plasmafraksjon utsettes for enzymet under sentrifugering, slik at den resulterende ikke-tverrbundne fibrinpolymer avsettes på den sylindriske ytre vegg av det andre kammer, hvoretter væskefraksjonen samlet ved bunnen av det andre kammer overføres under innvirkning av stempelkroppen til det første kammer, og at fraksjonen med ikke-tverrbundet fibrinpolymer som er tilbake i det andre kammer, hovedsakelig avsatt på den sylindriske vegg bringes til oppløsning ved tilsetning av et løs-ningsmiddel og ved hjelp av sentrifugalomrøring. Deretter kan enzymet om ønsket fjernes, og den således fremstilte fibrinmonomeroppløsning overføres til en hvilken som helst ønsket mottaksbeholder.

Følgelig opprettholdes lett en aseptisk tilstand for å samle oppløsningen. Etter at fibrinmonomeren er blitt oppløst på nytt kan den overføres til en mottaksbeholder, som en sprøyte for videre bruk som beskrevet i forbindelse med kjent teknikk. Før overføringen kan enzymet fjernes ved hjelp av hvilke som helst passende midler.

En innretning for separering av komponenter fra en væske med sentrifugering omkring en sentral rotasjonsakse omfatter et første ringformet kammer avgrenset av en ytre sylindrisk vegg og en indre sylindrisk vegg, idet begge vegger er konsentrisk anordnet omkring rotasjonsaksen, såvel som av en toppvegg og en bunnvegg, hvor bunnveggen dannes av en stempelkropp som er forskyvbar inne i det første kammer. Innretningen omfatter videre et andre kammer som kommuniserer med det første kammer gjennom en første passasje hvor det andre kammer er avgrenset av en ytre sylindrisk vegg konsentrisk tilpasset omkring rotasjonsaksen og av stempelkroppen og en bunnvegg, hvor det andre kammer er innrettet til å være anbrakt under det første kammer under sentrifugeringen, og hvor innretningen også omfatter blodtilfør-selsinnretninger for tilførsel av blod til det første kammer og blandingstilførselsinn-retninger for tilførsel av en blanding som fremmer separeringen såvel som mottaks-innretninger for forbindelse med minst en væskemottakende beholder, hvor mottaks-innretningene kommuniserer med det andre kammer gjennom en andre passasje. Stempelstangen kan omfatte den indre vegg av det første kammer.

Den første passasje kan omfatte minst en kanal som strekker seg mellom en åpning ved toppveggen av det første kammer og en åpning ved bunnveggen av det andre kammer.

Som et resultat tilveiebringes en innretning som er forholdsvis enkel og som uavhengig av posisjonen av stemplet sikrer en lett og hurtig overføring av angjeldende fraksjoner fra et kammer til det andre kammer, og spesielt av væskefraksjonen fra det andre kammer til det første kammer etter separering av den fibrin-l-holdige fraksjon. Det siste skyldes særlig det forhold at væsken automatisk konsentreres ved bunnen av det andre kammer når sentrifugeringen stanses hvorved den lett kan overføres til det første kammer ved hjelp av at stempelet beveges, for eksempel ved sammentrykking av luft i det andre kammer, slik at væsken presses opp gjennom stempel (55)en.

Kanalen kan videre strekke seg gjennom det indre av den ytre sylindriske vegg i både det første og det andre kammer med det resultat at innretningen er særlig enkel og lett å produsere.

Åpningen av en eller flere kanaler ved bunnveggen av det andre kammer kan være anordnet sentralt i kammeret i forbindelse med en fordypning av bunnveggen. Som et resultat blir angjeldende væskefraksjon lett og hurtig ledet direkte til innløps-åpningen av kanalen.

Videre kan hver kanal være tildannet som et rør som strekker seg rettlinjet gjennom stempelkroppen og som er festet ved endene i toppveggen av det første kammer henholdsvis bunnveggen av det andre kammer hvor den kommuniserer med kanaldeler som ender i det respektive kammer.

Det første og andre kammer kan på en særlig enkel måte omfatte en felles ytre sylindrisk vegg formet av en ytre og en indre sylinder tettende tilpasset inne i hverandre og som mellom seg avgrenser en aksialt forløpende kanal, og sylinderne kan avsluttes ved en ende av en endevegg som omfatter en åpning som tillater passasje av en stempelstang forbundet til stempelkroppen, idet stempelkroppen danner bunnveggen av det første kammer og separerer det første kammer fra det andre kammer, og hvor kanalen strekker seg mellom endeveggene av sylinderne til en åpning umiddelbart inntil eller nær stempelstangen.

Fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse som beskrevet i det foregående vedrører forbedrede prosesser for separering og isolering av en individuell blodkomponent eller en oppløsning inneholdende en slik komponent. Den foreliggende fremgangsmåte er imidlertid egnet for en hvilken som helst prosedyre som kan tilpasses en sylindrisk sentrifuge, hvori en første oppløsning behandles med en katalysator eller middel under sentrifugeringen, slik at det avsettes en mellom-produktform av det ønskede produkt på sentrifugeveggene, og hvori mellomprodukt-formen deretter gjenoppløses med en passende gjenoppløsende oppløsning i nærvær av sentrifugalomrøring, slik at det tilveiebringes en ønsket konsentrasjon av det ønskede produkt i en slik gjenoppløsende oppløsning. Fremgangsmåten kan også omfatte en sentrifugalseparering av den første oppløsning fra en ytterligere oppløs-ning, d.v.s. plasma fra helblod. Andre blodprosedyrer som kunne nyttiggjøre en slik fremgangsmåte inkluderer, men er ikke begrenset til isolering av en hvilken som helst blodkomponent, som for eksempel

blodplaterikt plasma,

blodplaterikt konsentrat

cryoprecipitert fibrinogen,

andre proteiner i plasma som for eksempel trombin, fibronectin og lignende.

Foretrukket er blodet fra en enkelt giver og mest foretrukket er blodet fra den samme person til hvem blodkomponenten skal tilføres.

Mens den foreliggende fremgangsmåte er beskrevet i det følgende i forbindelse med å frembringe en fibrinmonomeroppløsning skal rammen for oppfinnelsen som forstått av de fagkyndige på området ikke være begrenset til dette.

Som anvendt heri refererer betegnelsen «sentrifugalomrøring» til den bevegelse av innretningen hvor den gjenoppløsende bufferoppløsning innføres for å gjenoppløse mellomproduktet, som for eksempel ikke-tverrbundet fibrin polymergel fra de ytre kammervegger. Slik bevegelse eller sentrifugalomrøring kan inkludere sentrifugering for å sikre at alt det blottlagte overflateareal av gelen utsettes for den gjenoppløsende oppløsning og inkluderer foretrukket en slik sentrifugering etterfulgt av stopp- og startrotasjoner i den samme omdreiningsretning og/eller stopp- og startrotasjoner i motsatte omdreiningsretninger. Typiske sentrifugalomrøringer inkluderer men er ikke begrenset til 5-30 sekunders rotasjoner, foretrukket 5-10 sekunders rotasjoner med 2 000-5 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover- bakoversykluser for en hvilken som helst ønsket tidsvarighet. I den foreliggende fremgangsmåte foretrekkes 5-10 sekunders rotasjoner med omtrent 3 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover- bakoversykluser i 1-2 minutter. Som nevnt i det foregående kan dette foregå ved en noe mer langvarig rotasjon, for eksempel 20 sekunder eller mer for initialt å fordele løsningsmidlet.

Betegnelsen «fibrin» som anvendt heri referer til fibrin I, fibrin II eller des

pp fibrin.

Som drøftet i det foregående omfatter den foreliggende innretning minst en kanal som er i stand til å overføre væske fra bunnen av det andre kammer i en innretning som angitt heri til det første kammer. Dette trekk frembyr den distinkte fordel at den letter utførelsen av den foretrukne fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen. Den tidligere beskrevne innretning og fremgangsmåte krever at etter dannelse av den ikke-tverrbundne fibrinpolymergelmasse senkes stemplet for å presse den resterende plasmavæske opp gjennom en ledning som strekker seg gjennom stempel-platen og inn i det første kammer. Stemplet må komme i kontakt med væsken i den tidligere metode. Etter som gelen er avsatt på veggene i det andre kammer ved den foreliggende fremgangsmåte kan stemplet ikke senkes tilstrekkelig til å komme i kontakt med den resterende plasmavæske. Ved å anordne kanalen som strekker seg fra bunnen av det andre kammer til det første kammer og ved å anordne et atmos-færisk innløp i det andre kammer kan stemplet senkes bare litt og trykksette det andre kammer tilstrekkelig til å presse plasmavæsken opp gjennom kanalen og inn i det første kammer. Som drøftet i det foregående kan det anordnes en eller flere kanaler som kan strekke seg gjennom kammerene eller gjennom den ytre vegg. En foretrukket måte for å anordne en kanal i den ytre vegg er å tildanne innretningen av to sylindere, hvorav den ene innpasses på tettende måte i den andre. Ved å anvende ett eller flere spor i enten innsiden av en ytre sylinder eller utsiden av en indre sylinder tilveiebringes en eller flere kanaler.

Den foreliggende innretning er en lukket automatiserbar enkeltinnretning i stand til å omdanne helblod i ønskede blodkomponenter, foretrukket autologe komponenter nyttige for eksempel som fibrintetningsmidler.

Innretningen anvendes fordelaktig innenfor en drivenhet som kan sikre og innrette innretningen på linje, rotere innretningen omkring sin akse etter behov og bevege stempler og løftestenger for å lette bevegelsen av stemplet, etc. som det skal forstås fra beskrivelsen heri.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Foretrukne utførelsesformer av den foreliggende innretning og fremgangsmåter skal nå beskrives med henvisning tii tegningene, hvori: Fig. 1 er en aksial snitt-tegning gjennom en foretrukket utførelsesform av en innretning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 illustrerer en annen utførelsesform av innretningen i samsvar med oppfinnelsen, og Fig. 3 illustrerer en tredje utførelsesform av innretningen i samsvar med oppfinnelsen.

BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER AV OPPFINNELSEN

Innretningen i fig. 1 i samvar med oppfinnelsen er oppbygget av deler som i vesentlig grad fremviser rotasjonssymmetri og innebærer at innretningen kan anbringes i et sentrif ugeringsapparat på en enkel i og for seg kjent måte slik at den sentrifugeres omkring en sentral akse 1.1 fig. 1 omfatter en foretrukket utførelsesform av innretningen en ytre beholder 2 og en indre beholder 3 som er slik at de fullstendig passer inn i hverandre og overalt tettende butter mot det andre bortsett fra den del hvor en aksialt forløpende mellomliggende kanal 4 er anordnet. Kanalen 4 tilveiebringes av et spor tildannet i den indre beholder 3. De to beholdere 2 og 3 omfatter deres respektive toppdeler henholdsvis 5 og 6 som avgrenser en sentral åpning 7 som tillater passering av en stempelstang 8. Omkring åpningen 7 omfatter de to beholdere aksialt forløpende deler henholdsvis 9 og 10 som strekker seg nær inntil den hule stempelstang 8 i en retning bort fra det indre av beholderne. Den ytre beholder 2 butter mot den hule stempelstang langs en kort radialt forløpende flens 11 forsynt med en fordypning 12 som opptar en tetningsring 13.

Som illustrert i fig. 1 fortsetter kanalen 4 mellom den indre og den ytre beholder hele veien fra de ytre sylindriske vegger av den indre og den ytre beholder langs toppdelene 5, 6 og de aksiale deler 9 og 10 til åpningen umiddelbart under tetningsringen 13 i åpningen 7. Den aksiale del 10 av den indre beholder 3 som butter mot åpningen 7 er dimensjonert slik at en trang, men fri passasje til det indre av beholderne 2 og 3 består omkring den hule stempelstang 8.

Den ytre beholder 2 omfatter en sylindrisk del med ensartet diameter, jfr. fig. 1. Sett i retning nedover i forhold til tegningen fortsetter denne del over i en sylindrisk del 14 med en litt større diameter gjennom en kort overgangsdel 15 som danner en indre overflate 16 med avkortet kjegleform. Den indre beholder 3 ender på det sted hvor overgangsdelen 15 av den ytre beholder 2 fortsetter over i den sylindriske del 14 med en større diameter. Den nedre ende av den indre beholder 3 omfatter en ytre overflate 17 med avkortet kjegleform tilpasset formen av den avkortede kjegleform-ede overflate 16 på innsiden av den ytre beholder 2. En ytre og en indre ringformet skål 19 henholdsvis 20, er anordnet umiddelbart under den nedre ende av den indre beholder 3 som slutter i en radial overflate 18. Disse skåler butter tett til hverandre bortsett fra det faktum at de mellom seg definerer en kanal 21 som strekker seg i et aksialt plan fra en sentral åpning 22 og forover til den indre side av den ytre beholder 2, hvor kanalen 21 kommuniserer med kanalen 4 mellom den ytre beholder 2 og den indre beholder 3 gjennom en aksialt forløpende del 23. Kanalen 21 og den aksiale kanaldel 23 er passende tilveiebrakt ved hjelp av et spor i den side av den indre skål 20 som vender mot den ytre skål 19. De to skåler 19 og 20 er formet med et slikt skrånende forløp at de omfatter hovedsakelig indre og ytre overflater med avkortet kjegleform, jfr. fig. 1, og derved heller nedover mot den sentrale åpning 22. Fig. 1 viser også at den indre skål 20 omfatter en radial overflate 24 som butter mot den tilliggende radiale overflate 18 på den indre beholder 3. Den radiale overflate 24 av den indre skål 20 er forsynt med en fordypning 25 for å oppta en tetningsring 26.

De to skåler 19 og 20 holdes i posisjon buttende mot den radiale overflate 18 av den indre beholder 3 ved hjelp av et lokk 27 som lukker den ytre beholder i nedover-retningen. Dette lokk 27 omfatter en hylseformet omkretsdel 28 tilpasset til tett å butte mot innsiden av den ytre beholder 2 hvortil det er festet på en passende måte, for eksempel ved hjelp av sneppertvirkning ved inngrep mellom en omkretsribbe 29 på utsiden av hylsen 28 og et tilsvarende omkretsspor 30 på innsiden av den ytre beholder 2. En tettende forbindelse sikres ved hjelp av en tetningsring 31 i en om-kretsfordypning 30 ved den ytre periferi av den ytre skål 19. Lokket 27 omfatter videre en forholdsvis tynn vegg 32 tilpasset til å danne den nedre bunn av innretningen i posisjonen vist i fig. 1. Denne vegg 32 trekker seg hovedsakelig langs en kurs paral-lell med den ytre og den indre skål 19 og 20 på en slik måte at veggen 32 strekker seg fra innsiden av hylsen 28 i endel nærmere skålene 19 og 20 og nedover mot en del hovedsakelig i høyde med den nedre kant 33 av den ytre beholder 2. For å for-sterke denne forholdsvis tynne vegg 32 er det anordnet en forsterkende radial ribbe 34 med jevne mellomrom, idet bare enn av disse ribber er vist i fig. 1. Denne ribbe 34 er tildannet delvis med en del anbrakt utenfor veggen 32 og delvis med en del anbrakt innenfor veggen 32, jfr. fig. 1. Den siste del er gitt henvisningstall 35 og er formet slik at den butter mot undersiden av den ytre skål 19 med det resultat at den hjelper til med å opprettholde skålene 19 og 20 i en pålitelig stilling.

En delingsinnsats 36 er presset inn mellom den ytre skål 19 og lokket 27. Denne delingsinnsats 36 omfatter en sentral rø Hengde 37. Denne rørlengde er montert på en tapp 38 som rager aksialt innover og er tildannet i et stykke med veggen 32 av lokket 27. Denne rørlengde 37 er tildannet i et stykke med en perifer veggskål 39 som strekker seg utover fra rørlengden 37 på en slik måte at den til å begynne med heller noe nedover mot veggen 32 av lokket 27 hvoretter den strekker seg langs en kort aksial kurs, slik at den fortsetter i en kurs som strekker seg hovedsakelig parallelt med veggen 32 av lokket. Veggskålen 39 slutter i en kort radialt forløpende periferi 40 som hviler på en skulder 41 på ribbedelene 35 på lokket 27. En ringformet filterenhet 42 er presset inn mellom den ytre periferi 40 av veggskålen 39 og undersiden av den ytre skål 19. Denne ringformede filterenhet 42 butter mot en hovedsakelig radialt formet overflate 43 på den tilliggende utside av den ytre skål 19. En innretning og metode som anvender et slikt ringformet filter er gjenstand for en samtidig verserende patentansøkning inngitt samtidig hermed.

For å sikre en stabilitet i delingsinnsatsen 36 er forsterkende radiale ribber med henvisningstallet 44 videre tilpasset mellom rørlengden 37 og veggskålen 39 i en foretrukket utførelse.

En kapsel som er gitt det generelle henvisningstall 45 er festet i enden av rør-lengden 37 av delingsinnsatsen 36 motsatt lokket 27. En slik kapsel er egnet for sel-ektiv frigivelse av midler inn i det andre kammer 75 og er gjenstand for en verserende samtidig inngitt patentansøkning. Denne kapsel omfatter en langstrakt rørlengde 46 tildannet i et stykke med en ringformet skive 47 og bærer to ytterligere radiale ringformede skiver 48 og 49. Disse radiale ringformede skiver 48 og 49 er festet ved hjelp av f riksjonspasning på hver sin side av den faststående ringformede skive 47. De løse ringformede skiver 48 og 49 er tilpasset ved deres respektive avstander fra den faststående ringformede skive 47 ved hjelp av henholdsvis omkretsskuldere 50 og 51 på rørlengden 46. De tre ringformede skiver 47, 48 og 49 har alle den samme ytre diameter og bærer langs sine respektive omkretser en omgivende forskyvbart montert hylse 52.

Som illustrert i tegningen butter den nedre ringformede skive 49 mot den øvre ende av rørlengden 37 av delingsinnsatsen 36, hvorved posisjonen av kapselen 45 i den aksiale retning bestemmes. Denne posisjon bestemmes videre på en slik måte at når den forskyves i aksial retning går den forskyvbare hylse 52 av kapselen inn i et tettende inngrep med sin nedre ende, jfr. tegningen, med den innerste kant 53 på den ytre skål 19 i dennes sentrale åpning 22.1 denne posisjon av hylsen 52 eksiste-rer det fremdeles en kommunikasjon mellom rommet inne i den indre skål 20, som omgir hylsen 52 og innløpsåpningen til kanalen 21 mellom den ytre skål 19 og den indre skål 20. Den aksiale lengde av den forskyvbare hylse 52 er tilpasset slik at inngrepet med den ytre skål 20 skjer før den øvre ende, jfr. tegningen, av hylsen 52 går ut av inngrep med den faststående ring 47 under den aksiale nedoverforskyvning av hylsen 52. Den indre diameter av hylsen 52 er også tilpasset den ytre diameter av den aksialt forløpende del av den omgivende veggskål 39 av delingsinnsatsen 36 på en slik måte at en fortsatt nedoverforskyvning av hylsen 52 mot lokket 27 bevirker at hylsen 52 fast går til inngrep med delingsinnsatsen 36 når den først har frigjort seg fra den ytre skål 19. Lengden av den aksiale del av delingsinnsatsen 36 tilsvarer og-så den aksiale lengde av hylsen 52 på en slik måte at hylsen 52 i sin laveste posisjon blir hovedsakelig fullstendig opptatt av delingsinnsatsen 36.

Som illustrert i tegningen omfatter den hule stempelstang 8 et omgivende stempel 55 inne i den ytre beholder 2 og den indre beholder 3, idet stemplet 55 er i tettende kontakt med innsiden av den indre beholder 3 ved hjelp av en tetningsring 56.

En Luer-kopling 57, eller andre egnede koplingsinnretninger er tildannet inne i den hule stempelstang for å motta en vanlig sprøyte 58 med en plugg 59 med stem-pelvirkning for å virke på innholdet i sprøyten 58. Koblingen 57 er tildannet hovedsakelig som en rørlengde som kommuniserer med en sentral åpning 61 i stemplet 55 gjennom en avkortet kjegledel 60. Lengden av røret 57 er utstyrt med et radialt inn-overstående steg 62 for å rette væsken som forlater sprøyten 58 bort fra en aksial bane og derved omkring lengden av røret 46 derunder inne i kapselen 45. Den sistnevnte rørlengde 46 har en slik lengde og slike dimensjoner at den tettende kan være i kontakt med lengden av røret 57 inne i den hule stempelstang 8 når stemplet 55 er i sin laveste posisjon nær lokket 27. For å fremme den ovennevnte tettende forbindelse er innsiden av rørlengden 57 tildannet med en gradvis minkende diameter ved enden inntil stemplet 55.

Et aksialt utstående skjørt 63 er tildannet i et stykke med stemplet 55 omkring den sentrale åpning 61 i stemplet. Dette skjørt 63 er tildannet med en slik diameter og en slik lengde at det ved en passende forskyvning av stemplet 55 kan aktivere den ovennevnte forskyvning av den forskyvbare hylse 52 av kapselen 45 inn i de nevnte posisjoner hvori den går i inngrep med den indre kant 53 av den sentrale åpning 22 gjennom de to skåler 19 og 20 etterfulgt av et inngrep med delingsinnsatsen 36.

En elastisk ringformet leppetetning 64 er som vist festet omkring det hule stempel ved toppen inne i beholderne 2 og 3, jfr. fig. 1. Denne leppetetning 64 er tilpasset til å hindre en uønsket passasje av væske fra det indre av beholderne 2 og 3 til kanalen 4, men den tillater passering av væske når en kraft utøves gjennom stemplet 55.

Som vist ved toppen av fig. 1 er det anordnet en forbindelse til en slange 65 gjennom en åpning 66 i den ytre henholdsvis den indre beholder 2 og 3. Denne forbindelse er kjent og derfor ikke vist mer detaljert, men den tillater en avbrytelse av forbindelsen til slangen når dette ønskes. I tillegg er det anordnet en åpning for unn-slipping av luft med et passende filter på en konvensjonell måte og derfor hverken vist eller beskrevet mer detaljert.

En passasje 69 er anordnet fra området mellom delingsinnsatsen 36 og lokket 27 og hele veien oppover gjennom det indre av lengden av rørlengden 37 av delingsinnsatsen 36 og gjennom det indre av lengden av rørlengden 46 av kapselen 45. Denne passasje 69 tillater en overføring av væske til sprøyten 58 fra det nevnte område når den sistnevnte rørlengde 46 koples til rørlengden 57 i det indre av stempelstangen 8. Passasjen 66 er anordnet i den nederste del av tappen 38 i lokket 27 ved at tappen 38 er tildannet med en plan aksial overflate, idet tappen ellers har et hovedsakelig sirkulært tverrsnitt. Som et resultat er det dannet et rom mellom tappen og den tilliggende del av innsiden av rørlengden 37. Et område 67 er anordnet umiddelbart over tappen 38 hvor delingsinnsatsen 36 har en litt redusert indre diameter. På denne måte er det mulig å anbringe et lite filter 68 umiddelbart over dette området, jfr. fig. 1, hvorved fluidet må passere dette filter før det går inn i rørlengden 46 av kapselen 45.

Den beskrevne innretning omfatter et første ringformet kammer 70 som også kan betegnes som et separasjonskammer, avgrenset innover av det hule stempel 8 som danner en sylindrisk indre vegg 71, og begrenset utover av en sylindrisk ytre vegg 72 tildannet av den ytre beholder 2 og den indre beholder 3. Når det er i vanlig bruksposisjon, jfr. fig. 1, er det ringformede kammer 70 oppover avgrenset av en toppvegg 73 dannet av bunnen 5 henholdsvis 6 av den ytre beholder 2 og den indre beholder 3. Nedover er det ringformede kammer 70 avgrenset av en bunnvegg 74 dannet av stemplet 55. Et andre kammer 75, som også kan betegnes som et reaksjonskammer, er avgrenset under stemplet 55, idet det andre kammer utover er avgrenset av den samme sylindriske ytre vegg 72, som det første kammer 70. Nedover er det andre kammer 75 avgrenset av en andre bunnvegg 76, dannet av den ytre skål 19 og den indre skål 20. Kapselen 45 er sentralt opptatt i det indre av det andre kammer 75. Et tredje kammer 77 er anordnet under den nevnte andre bunnvegg 76 og dette tredje kammer 77 er avgrenset av delingsinnsatsen 36 og den ringformede filterenhet 42.1 tillegg kommuniserer dette tredje kammer 77, som også kan betegnes som et filtreringskammer, med det andre kammer 75 gjennom passasjen dannet av den sentrale åpning 22 i den ytre skål 19 og den indre skål 20. Endelig er det anordnet et fjerde kammer 78 under delingsinnsatsen 36, idet det fjerde kammer 78 som også kan betegnes som et oppsamlingskammer, er avgrenset nedover av veggen 32 i lokket 27 og videre ved deler av hylsen 28 av lokket 27 og undersiden av den ytre skål 19.

Som beskrevet i det foregående er innretningen primært egnet for separering av en komponent, som for eksempel fibrinmonomer fra blod, og for dette formål blir det annet kammer 75 og foretrukket det øvre kammer 80 i kapselen 46 på forhånd fylt med et egnet enzym, som for eksempel batroxobin. Som det forstås fra EP-PS nr 592.242, kan et hvilket som helst trombin-lignende enzym anvendes. Slike enzymer inkluderer trombin i seg selv eller et hvilket som helst annet material med en lignende aktivitet, som for eksempel «Ancrod», «Acutin», «Venyyme», «asperase» , botropase», «crotabase», «flavorxobin» og »gabonase» samt det foretrukne «batroxobin». Batroxobin kan kjemisk bindes til biotin som er en syntetisk substans som tillater at batroxobinet kan opptas på en vanlig kjent måte ved hjelp av avidin i en avidin-aga-rosesammensetning. Følgelig finnes avidin-agarose i det nederste kammer 81 i kapselen. Både biotinbatroxobinsammensetningen og avidinagarosesammensetningen fylles forholdsvis lett inn i de respektive kammere 80 og 81 inne i kapselen 45 før denne kapsel anbringes inne i innretningen.

Til slutt anordnes en sprøyte 58 inneholdende en gjenoppløsende oppløsning, for eksempel en pH-4 buffer fremstilt fra et acetat fortynnet med eddiksyre. Sprøyten 58 anvendes senere for å motta den ønskede fibrinmonomeroppløsning.

En ytterligere buffer kjent fra teknikkens stand kan også anvendes. Det gjen-oppløsende buffermiddel kan være en hvilken som helst sur bufferoppløsning foretrukket slike som har pH mellom 1 og 5. Egnede eksempler inkluderer eddiksyre, ravsyre, glucuronsyre, cysteinsyre, crotonsyre, itakonsyre, glukonsyre, maursyre, as-parginsyre, adipinsyre og salter av hvilke som helst av disse syrer. Ravsyre, asparaginsyre, adipinsyre og salter av eddiksyre, for eksempel natriumacetat foretrekkes. Oppløseliggjøringen kan også gjennomføres ved en nøytral pH ved hjelp av et chaotropt middel. Egnede midler inkluderer urea, natriumbromid, guanidinhydroklorid, KCNS, kaliumjodid og kaliumbromid. Konsentrasjoner og volum av slik syrebuffer og slikt chaotropisk middel er som beskrevet i EP-PS nr 592.242.

Under eller umiddelbart etter tilførsel av blod skyves stempelstangen 8 så langt inn i det indre av innretningen at den forskyvbare hylse 52 av kapselen 45 beveges nedover til et tettende inngrep i den gjennomgående passasje gjennom bunnveggen 76 og til det andre kammer 77. Som et resultat åpnes samtidig adgang til biotinbatroxobinsammensetningen inne i det øverste kammer 80 i kapselen. Alter-nativt kan det øverste kammer 80 åpnes etter at plasmafraksjonen er blitt overført til det andre kammer.

Når innretningen er ferdig for bruk mates en blodprøve inn i det første kammer gjennom en nål (ikke vist) og slangen 65 på en konvensjonell måte, idet blodprøven på en konvensjonell måte også er blitt tilblandet et antikoagulerende middel. Under tilførselen av blodet gjennom slangen 65 og åpningen 66 inn i det indre av det første kammer 70 fjernes luft fra kammeret på en konvensjonell måte. Etter tilførselen av blod fjernes slangen 65 og åpningen 66 lukkes tett. Deretter anbringes innretningen med blodet i en sentrifuge som blant annet fremmer den tettende sammenpressing av de forskjellige deler. Sentrifugen bringer innretningen til å rotere omkring rotasjonsaksen 1. Som et resultat av sentrifugeringen separeres blodet i det første kammer 70 i en plasmafraksjon som avsettes innenfor den resterende del av blodet, idet den resterende del inneholdende de røde og de hvite blodceller. Som beskrevet i EP-PS nr 592.242 kan blodplatene være tilstede i den ene eller den annen fraksjon etter ønske ved at hastighet og tid for sentrifugeringen varieres. Sentrifugerings-hastigheter under bruk av den foreliggende innretning er typisk i området 2 000 -10 000 omdreininger pr. minutt og kan varieres etter behov ved forskjellige tidspunkter innenfor prosessen og som beskrevet heri og i EP 654 669.

Når grenseflaten mellom plasmaet og den resterende del av blodet er blitt stabilisert, d.v.s. når separeringen er fullstendig, igangsettes en reduksjon av volumet av det første kammer 70 ved hjelp av stempelstangen 8 og følgelig trekkes stemplet 55 ut mens rotasjonen fortsettes. Som et resultat passerer først et mulig indre lag av luft gjennom kanalene 4 og 21 inn i det andre kammer 75 og en ytterligere bevegelse av stemplet 55 medfører at plasmaet også passerer til det andre kammer 75. Bevegelsen av stemplet 55 stanses når hele laget av plasma er blitt presset inn i det andre kammer 75, d.v.s. når grenseflaten mellom plasmafraksjonen og den resterende del av blodet har nådd den indre vegg 71 i det første kammer 70. Hvis det øverste kammer 80 ikke allerede er blitt åpnet bør dette nå gjøres slik at batroxobinet frigis.

I det andre kammer 75 kommer plasmafraksjonen i kontakt med enzymet batroxobin med det resultat at fibrinmonomer, som umiddelbart polymeriseres til en ikke-tverrbundet fibrinpolymer, frigis fra plasmafraksjonen. Denne prosess gjennom-føres mens innretningen sentrifugeres kontinuerlig med det resultat at fibrinpolymer separeres effektivt fra den resterende del av plasmafraksjonen, idet fibrinpolymeren dannes ved reaksjonen med biotin-batroxobinsammensetningen og avsettes som et viskøst lag langs den sylindriske ytre vegg 72. Når denne separering er fullført stanses sentrifugeringen hvorved den resterende forholdsvis flytende del av plasmafraksjonen lett kan presses tilbake inn i det første kammer 70 ved hjelp av at stemplet 55 først løftes for overføring av luft fra det første kammer 70 til det andre kammer 75 etterfulgt av at stemplet 55 presses ned. Fibrinpolymeren kan forbli på den ytre vegg eller kan begynne å gli ned, men i dette tilfelle glir polymeren mye saktere ned enn overskuddsvæsken. Overføringen av fluid kan således gjennomføres forholdsvis lett og hurtig før det viskøse lag med fibrinpolymer når åpningen til kanalen 21. Ytterligere forholdsregler kan eventuelt tas for å forhindre at det viskøse lag når innløpet av kanalen 21 for hurtig, for eksempel ved å anordne en ring av oppstående tenner 82 vist ved stiplede linjer ved bunnen 76. Denne sentrifugeringsVtømme-prosedyre kan gjennomføres to eller flere ganger etter behov for å få så mye som mulig av det flytende plasma ut fra fibrinpolymeren.

Når først den resterende del av plasmafraksjonen er blitt trykket ut fra det andre kammer 75 blir den forskyvbare hylse 52 av kapselen 45 forskjøvet videre nedover på en slik måte at det skaffes adkomst til det laveste kammer 81. Samtidig eller i forbindelse med den sistnevnte forskyvning av hylsen presses pluggen 59 i sprøyten 58 helt ned ved hjelp av en spindel som virker fra utsiden på en slik måte at pH-4 bufferen overføres til det andre kammer 75, noe som kan gjøres mens en sen-trifugalomrøring igangsettes. Tilsetningen av pH-4 bufferen medfører at fibrinpolymer oppløses deri, og nærværet av avidin-agarosesammensetningen i det nedre kammer 81 inne i kapselen 45 sikrer at biotinbatroxobinsammensetningen bindes på en konvensjonell måte av avidinet. En fortsatt forskyvning av stemplet 55 bevirker at den forskyvbare hylse 52 på kapselen 45 kommer i inngrep med delingsinnsatsen 36 og går ut av inngrep med bunnveggen 76 med det resultat at det etableres fri adgang til det tredje kammer 77. Som et resultat kan innholdet i det andre kammer 75 flyte fritt nedover inn i det tredje kammer 77. Foretrukket gjennomføres gjenoppløsningen under sentrifugalomrøring som innebærer sentrifugering og en serie av stopp- og start av forover/bakover omrøringsbevegelser som definert i det foregående.

En fortsatt sentrifugering medfører at fibrinmonomeroppløsningen kan separeres i det tredje kammer gjennom den ringformede filterenhet 42 som holder tilbake de forholdsvis store partikler av agarose og batroxobinet bundet dertil via biotin-avidinopptakningssystemet. Når fibrinmonomeroppløsningen har passert inn i det nederste fjerde kammer 78 som et resultat av den ovennevnte sentrifugering stanses denne sentrifugering og fibrinmonomeroppløsningen overføres lett til sprøyten 58 ved hjelp av en fornyet tilbaketrekking av pluggen 59 hvor da den øverste ende av rør-lengden 46 av kapselen 45 kommer i kontakt med rørlengden 47 som danner forbindelsen med sprøyten 58.

Etter som fibrinpolymer separeres fra plasmafraksjonen i det andre kammer 75 under en fortsatt sentrifugering og etter som fibrinmonomeroppløsningen separeres i det tredje kammer 77 ved at den sentrifugeres, er det mulig å oppnå et forholdsvis høyt utbytte av fibrinmonomer fra angjeldende blodprøve.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet med henvisning til en foretrukket utførelses-form. Mange modifikasjoner kan imidlertid gjøres uten at oppfinnelsens ramme fra-vikes.

Fig. 2 illustrerer eksempler på noen utførelsesformer hvori en andre utførel-sesform av oppfinnelsen som mer eller mindre tilsvarer utførelsesformen av oppfinnelsen vist i fig. 1 er vist. Utførelsesformen i fig. 2 omfatter et første kammer 90, og et andre kammer 91 separert ved hjelp av et stempel 92, som omfatter en hul stempelstang 93 som avgrenser det første kammer innover. Utover avgrenses de to kamre av en del av et hovedsakelig rørformet element 94 som danner en ytre sylindrisk vegg 95 for de to kamre 90 og 91. Oppover avgrenses det første kammer 90 av en toppvegg 85 som i sin tur dannes av et topplokk festet til det rørformede element 94 ved hjelp av en ring 86 som er skrudd inn i det rørformede element 94. Toppveggen 85 avgrenser en gjennomgående åpning for passasje av den hule stempelstang 93. Nedover avgrenses det andre kammer 91 av en bunnvegg 96 dannet av en perifer indre flens i det rørformede element 94. På siden inntil det andre kammer 91 omfatter det rørformede element 94 en avkortet kjegleoverflate 97 som heller bort fra stemplet 92 mot midten av det andre kammer 91. Bunnveggen 96 avgrenser en sentral gjennomgående passasje 98 til et tredje kammer 99. Det tredje kammer 99 avgrenses av en delingsinnsats 100 og en ringformet filterenhet 101 som er satt inn mellom bunnveggen 96 og delingsinnsatsen 100 og fører til et fjerde ringformet kammer 102. Det fjerde kammer 102 er avgrenset mellom et koppformet lokk 103 festet til det rørform-ede element 94 ved hjelp av gjenger. Lokket 103 holder ved hjelp av mellomliggende ribber på 103 delingsinnsatsen 100 i sentral posisjon inne i det rørformede element 94 under sammenpressing av den ringformede filterenhet 101.

En kapsel 105 er festet på en sentral og oppoverstående tapp 104 på delingsinnsatsen 100. Kapselen 105 omfatter en rørformet del 106 med skiveformede ringer 107,108 løst festet derpå, og som avgrenser kammeret for de nevnte enzymer an-tydet ved bokstavene BB henholdsvis AA, ved hjelp av en forskyvbart anordnet hylse. De skiveformede ringer er festet i de ønskede gjensidige avstander på rørlengden 106 ved hjelp av skuldre formet derpå ved at den ytre periferi av det rørformede element 106 har minskende diameter nedenfra og oppover.

Gjennomgående kanaler 115 og 116 er anordnet fra toppen av det første kammer 90 til bunnen av det andre kammer 91. Disse kanaler er tilveiebrakt ved de respektive bestemte lengder av røret 117 henholdsvis 118 som strekker seg parallelt med rotasjonsaksen for innretningen og er festet ved endene i tilhørende åpninger i toppveggen 95 og bunnveggen 96. Kanalforbindelsen mellom disse respektive rørlengder og kammerene tilveiebringes av passende boringer og plugger festet deri. Rørlengdene 117 og 118 strekker seg gjennom deres respektive åpning i stemplet 92. Tetningsringer er anordnet overalt for å forhindre lekkasje.

En kopling 120 er festet sentralt inne i stemplet 92 for kopling til en sprøyte 121 inne i den hule stempelstang 93 og til den øvre ende av rørlengden 106 i kapselen 105. Koplingen 120 bærer et skjørt 122 som står ut i det andre kammer 91 og påvirker den forskyvbare hylse 110 på kapselen 105. Som illustrert er den ytre diameter av denne hylse 110 tilpasset diameteren av den gjennomgående passasje 98 nedover til det tredje kammer 99 på en slik måte at hylsen 110 styres og avgrenses av bunnveggen 96 i en hvilken som helst posisjon og følgelig også i en laveste posisjon hvori kapselen 105 ikke er i inngrep med den nederste skiveformede ring 109 i kapselen og tillater passasje av fluid fra det andre kammer 91 nedover i det tredje kammer 99. En kanal 123 strekker seg fra det fjerde kammer 102 og passerer sentralt oppover gjennom tappen 104 på delingsinnsatsen 100 og videre oppover gjennom det rørformede element 106 av kapselen 105 hvorved fluid tillates å komme inn i sprøyten 121 derfra.

Innretningen i fig. 2 anvendes på fullstendig den samme måte som innretningen i fig. 1 hvorved midler selvfølgelig også er anordnet for tilkopling av en slange for blodtilførselen.

En ytterligere utførelsesform er vist i fig. 3 som har mange av de samme grunnleggende elementer som fig. 1 og 2. Stempel (55)en 4 for fluid er foretrukket tildannet av en spalte som er tildannet inne i den ene eller den andre av indre og ytre beholdere 2, 3 hvor den ene passer inn i den andre. Som vist i fig. 3 strekker kanalen 4 seg oppover mellom de respektive toppdeler 5 og 6 og åpner seg inn i et skulder-areal 300 og fortsetter ikke mellom de aksialt forløpende deler 9 og 10 (som i fig. 1). Den elastiske leppetetning 64 ligger direkte inntil skulderarealet 300 som besørger at det ønskede fluid (for eksempel plasma) som skal overføres forbi leppetetningen 64 går direkte inn i åpningen av kanalen 4 mellom toppdelene 5 og 6 uten å måtte føres mellom stempelstangen 8 og den indre aksialt forløpende del 10.

Ved en ytterligere utførelsesform avbildet i fig. 3 er tennene 82 vist i fig. 1 erstattet med et «fibrinfilter» 310 som er et sett av tenner eller takker anordnet på en sirkulær måte (for eksempel på en ramme eller sirkulær ring) omkring kapselen 45 nær bunnen av det andre kammer 70. Filteret 310 er forbundet på ett eller flere ste-der til bunnveggen 76, en er i det vesentlige åpen nær bunnveggen 76, slik at overskuddsvæske kan mer effektivt renne ned. Denne anordning hjelper til å avhjelpe situasjoner under anvendelse av innretningen i fig. 1 hvor fibrinpolymer som ønsket tilbakeholdes av tennene 82, men hvor overskuddsvæske også kan være fanget bak fibrinpolymeren.

Ytterligere modifikasjoner er illustrert i fig. 3, særlig med hensyn til sprøyten 50 hvor det kan ses at en beskyttende holder 320 vesentlig omgir sprøyten 58. Holderen 320 er foretrukket sylindrisk eller tilsvarer generelt formen av sprøyten 58. Et holder-lokk 322 er løsbart festet til sprøyten 58 ved toppen av holderen 320 og tilveiebringer et håndtak for lett å fjerne sprøyten 58 og holderen 320 fra innretningen etter at behandlingen for å gi det ønskede produkt (for eksempel fibrinmonomeroppløsning) i sprøyten er fullført. Holderen 320 kan fremstilles av plast eller stivt polymermateriale, slik at sprøyten 58 beskyttes under håndteringen. Videre, etter som sprøyten ikke direkte berøres av operatøren kan den overføres til en ytterligere bruksstasjon uten forurensning. Et løsbart bunnlokk (ikke vist) for holderen 220 kan også anvendes, særlig hvor den forhåndssteriliserte sprøyte 58 med holder 320 og som inneholder den nødvendige sure bufferoppløsning er anordnet som en komponent i et sett for den foreliggende innretning. I fig. 3 er også en sprøytekobltngsinnretning 324 vist aksialt glidbar inne i lokket 320 under innvirkning av for eksempel en oppover og nedover bevegbar stang (ikke vist) som kan være en del av en drivenhet for innretningen. Pluggen 59 er innrettet til å motta koplingsinnretningen 324 på både en låsende og en ikke-låsende måte. Dette kan for eksempel oppnås ved å anordne en fordypning 326 forbi en jevn mottakende del 328 i det indre av pluggen 59 og et tilsvarende utspring 330 på skaftet av koplingen 324. Størrelsene og formene for disse elementer er valgt slik at koplingen 324 kan skyves nedover med en minimal kraft for å bevege pluggen 59 nedover uten å presse utspringet 330 forbi den jevne del 320. På denne måte kan koplingen 324 beveges tilbake igjen uten å endre posisjonen av pluggen 59. Hvis en noe større nedoverrettet kraft utøves på koplingen 324 når pluggen 59 beveges vil utspringet 330 låses inn i fordypningen 326 og sikre at pluggen 59 nå vil bevege seg i stilling sammen med koplingen 324.

Også i fig. 3 er det aksialt utstående skjørt 63 vist å være en egen komponent med trang pasning inne i bunnen av stemplet 55.

De beskrevne deler som danner en del av de forskjellige innretninger fremstilles lett fra egnede plastmaterialer ved hjelp av sprøytestøping og de angjeldende innretninger er også forholdsvis billige og egnet for å kastes etter bruk.

Følgelig kan hvilke som helst ønskede materialer anvendes. Foretrukket anvendes gammabestrålbare stabile polymerer som kjent innen den medisinske appa-ratindustri. I en foretrukket utførelsesform er den ytre beholder og stemplet av poly-karbonat, sprøyteholderen og lokkene og stempelstangen er av polypropylen, filteret er av polyetylen, sprøyten er av glass, O-ringene er av silikon og de andre deler er av styrenakrylonitrilplast.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet med henvisning til foretrukne utførelsesformer av innretningen. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan imidlertid lett gjen-nomføres i et laboratorium under aseptiske betingelser ved hjelp av en kopp som kan lukkes av et lokk. Plasma og enzym fylles inn i koppen og ved blanding og etter sentrifugering separeres den ikke-tverrbundne fibrinpolymer på bunnen eller veggen av koppen som beskrevet i det foregående. Etter å ha fjernet den resterende plasmafraksjon oppløses den ikke-tverrbundne fibrinpolymer på nytt ved tilsetning av et løsningsmiddel såvel som ved sentrifugalomrøring som beskrevet i det foregående.

EKSEMPEL

140 ml helblod og 20 ml natriumnitrat antikoaguleringsmiddel (USP) ble innført i det første kammer 70 i innretningen beskrevet i det foregående. Denne kombinasjon ble sentrifugert i 2 minutter med omtrent 6 000 omdreininger pr. minutt for å tilveiebringe en separering av plasma og blodceller. Under fortsatt sentrifugering for å opprettholde separasjonen ble stemplet hevet slik at den innerste fase, d.v.s. plasmaet, ble overført i det andre kammer 75. Omtrent 60 ml plasma ble overført. Dette ble behandlet med 30 enheter av biotinulert batroxobin som ble innført i det andre kammer 75 via det øvre kammer 80 i kapselen 45 som tidligere beskrevet. Plasmaet og abroxobinet ble blandet ved en lavere hastighet, for eksempel omtrent 2 000 til 3 000 omdreininger pr. minutter og deretter sentrifugert i 9 minutter ved 9 000 omdreininger pr. minutt.

Den ikke-tverrbundne fibrinpolymergel ble utfelt som et tynt gellag på sylinder-veggene og rotasjonen ble stanset. Det resterende plasmafluid (serum) ble så ført tilbake i det første kammer 70. Dette ble etterfulgt av to ytterligere 1 minutters sentrifugering ved 9 000 omdreininger pr. minutt for å fjerne så mye som mulig av ser-umet i gelen. Etter hver slik 1 minutts sentrifugering ble overskudd av serum overført til det første kammer 70.

Deretter ble en bufferoppløsning omfattende 3,5 ml av en 0,2 M natriumacetat (pH 4,0) oppløsning inneholdende 24 mm kalsiumklorid innført i det annet kammer 75 via sprøyten 58. Ved dette tidspunkt ble det gjennomført en sentrifugalomrøring bestående av 5 -10 sekunders roteringer hver ved omtrent 3 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover/bakover sykluser i 2 minutter for å oppløse fibrinpolymer-gelen og tilveiebringe en fibrinmonomerholdig oppløsning. Til den således fremstilte oppløsning ble avidinagarose tilsatt via det nedre kammer 71 i kapselen 45. Dette ble etterfulgt av en ytterligere sentrifugalomrøring bestående av 5 -10 sekunders rotasjoner ved hver omtrent 3 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover/bakover sykluser i 5 minutter. Den resulterende oppløsning inneholdt fibrinmonomer pluss et kompleks av avidin-agarose: biotin-batroxobin.

Denne oppløsning ble overført i det tredje kammer 77 og sentrifugalfiltrert gjennom et 20 um «Porex» ringfilter i 1 minutt ved 9 000 omdreininger pr. minutt. Den resulterende fibrinmonomeroppløsning ble samlet i sprøyten 58 som tidligere beskrevet og inneholdt omkring 25 mg/ml fibrinmonomer.

Den såldes dannede fibrinmonomeroppløsning (fibrin I i dette tilfelle) ble re-polymerisert til et fibrtn-tetningsmiddel ved påføring på et punkt som trengte slikt setningsmiddel sammen med en 0,75 M natriumkarbonat/bikarbonatbuffer i et forhold fibrin I:buffer på 5:1.

Claims

1. Innretning for separering av fibrin fra plasma, karakterisert ved et reaksjonskammer (75) avgrenset av en ytre vegg (72), en toppvegg og en bunnvegg (76) innrettet for å motta og sentrifugere plasmaet; innretninger for i reaksjonskammeret (75) å innføre et middel i stand til å omdanne fibrinogen i plasmaet i en ikke-tverrbundet fibrinpolymer; innretning for å sentrifugere reaksjonskammeret (75), med plasmaet og midlet deri tilstrekkelig til å separere den ikke-tverrbundne fibrinpolymer fra plasmaet og avsette ikke-tverrbundet fibrinpolymer på den ytre vegg (72) i reaksjonskammeret (75).

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved innretninger for å innføre tilstrekkelig løsningsmiddel i reaksjonskammeret (75) til å oppløse den ikke-tverrbundne fibrinpolymer avsatt på den ytre vegg, slik at det tilveiebringes en fibrinmonomeroppløsning omfattende fibrinmonomer i løsningsmidlet.

3. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved innretninger for fra reaksjonskammeret (75) å overføre plasmavæske som er tilbake etter dannelse av den ikke-tverrbundne fibrinpolymer.

4. Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at innretningene for væskeoverf øring omfatter én eller flere overføringskanaler (4) som hver har en åpning ved bunnen av reaksjonskammeret (75).

5. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: blodtilførselsinnretninger for å tilføre blod i et separasjonskammer (70); et sylindrisk separasjonskammer (70) avgrenset av en toppvegg, en ytre vegg og et bevegelig stempel (55) som en bunnvegg; et sylindrisk reaksjonskammer (75) under separasjonskammeret og som har en felles akse med separasjonskammeret (70) og som har en felles ytre vegg (72) og hvori det bevegelige stempel (55) er toppveggen av reaksjonskammeret (75); midler for i reaksjonskammeret (75) å innføre et middel i stand til å omdanne fibrinogen til en ikke-tverrbundet fibrinpolymer; overføringskanalinnretninger som strekker seg fra bunnen av reaksjonskammeret (75) inn i separasjonskammeret (70), slik at overføring av væsker besørges mellom de to kammere ved innvirkning av stemplet; midler for å rotere innretningen tilstrekkelig omkring aksen til å besørge den konsentriske sentrifugalseparering av plasma og blod i separasjonskammeret (70) og deretter tilstrekkelig til å sikre at en ikke-tverrbundet fibrinpolymer dannet i reaksjonskammeret (75) avsettes på den ytre vegg (72) av reaksjonskammeret (75).

6. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at overføringskanalen (4) strekker seg til toppveggen av separasjonskammeret (70).

7. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at overføringsinnretningene omfatter en eller flere kanaler som strekker seg gjennom de ytre vegger av de to kammere.

8. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at overføringsinnretningene omfatter en eller flere rørformede kanaler som strekker seg rettlinjet gjennom kammerne.

9. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved at innretningen omfatter en indre sylindrisk beholder trangt innpasset i en ytre sylindrisk beholder (2) og hvor et spor i en eller begge beholdere danner overføringskanalen (4) i den ytre vegg.

10. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at en skål er anordnet i tett kontakt i den ytre beholder mot en bunnvegg av den indre beholder (3), idet skålen inneholder en kanal for å tilveiebringe en forlengelse av overføringskanalen (4) fra den ytre vegg (72) av reaksjonskammeret (75) til et punkt ved eller nær midten av bunnveggen i reaksjonskammeret (75).

11. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at stemplet (55) omfatter en stempelstang (8) i et stykke med stemplet som strekker seg oppover gjennom midten av separasjonskammeret (70) og gjennom en åpning i toppveggen i separasjonskammeret (70), slik at separasjonskammeret (70) blir ringformet.

12. Innretning som angitt i krav 11, karakterisert ved at stempelstangen (8) er hul og inneholder innretninger for å avgi et løsningsmiddel hvori stemplet, stempelstangen og innretningene er tilpasset for å avgi løsningsmidlet i reaksjonskammeret (75).

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at innretningene for avgivelse av et løsningsmiddel er en sprøytepatron i væskeforbindelse med en andre væskeoverføringsinnretning i stemplet.

14. Innretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at de avgivende midler er tilpasset til å motta og oppsamle en fibrinmonomeroppløsning oppnådd fra oppløsningen av den ikke-tverrbundne fibrinpolymer med oppløsningsmidlet. .

15. Fremgangsmåte for separering av fibrin fra plasma karakterisert ved trinnene: plasmaet tilføres i et reaksjonskammer (75) avgrenset av en ytre vegg (72) og en bunnvegg; fibrinogen i plasmaet bringes i kontakt med et middel i stand til å omdanne fibrinogenet i en ikke-tverrbundet fibrinpolymer; reaksjonskammeret (75), plasmaet og midlet underkastes tilstrekkelig sentrifugering under det nevnte kontakttrinn, slik at den ikke-tverrbundne fibrinpolymer separeres fra plasmaet og avsettes på den ytre vegg (72) som en tynn gelfilm.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, for separering av fibrinmonomer fra plasma, karakterisert ved at den ikke-tverrbundne fibrinpolymer oppløses ved å tilsette et løsningsmiddel til reaksjonskammeret (75) med den ikke-tverrbundne polymergel på den ytre vegg, slik at en fibrinmonomeroppløsning tilveiebringes.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at plasma tilstede i reaksjonskammeret (75) etter kontakttrinnet og sentrifugeringstrinnet fjernes fra reaksjonskammeret (75) før den ikke tverrbundne fibrinpolymer oppløses.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at plasmaet fjernes uten å forstyrre den ikke-tverrbundne fibrinpolymer avsatt på den ytre vegg.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at plasmaet fjernes via en overføringskanal (4) som er en åpning i bunnen av reaksjonskammeret (75).

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at luft i reaksjonskammeret (75) trykksettes tilstrekkelig til å presse plasmaet ut av kammeret og gjennom overføringskanalen (4) underfjern-elsestrinnet.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved: en bevegelig toppvegg på reaksjonskammeret (75), og at toppveggen beveges nedover for å redusere volumet i reaksjonskammeret (75) for å trykksette luften i reaksjonskammeret (75) tilstrekkelig til å presse plasmaet ut av reaksjonskammeret (75) og gjennom overføringskanalen (4).

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at fibrinet er fibrin I, fibrin II eller des PP fibrin.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at midlet er et trombinlignende enzym valgt fra gruppen bestående av trombin, eller «ancrod», «acutin», «venyyme», «asperase», «botropase», «crotabase», «flavorxobin» og «gabonase».

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at løsningsmidlet er en sur bufferoppløsning.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at den sure bufferoppløsning har en ph mellom 1 og 5.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at den sure bufferoppløsning er valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, ravsyre, glucuronsyre, cysteinsyre, crotonsyre, itaconsyre, glukonsyre, maursyre, asparaginsyre, adipinsyre og salter av hvilke som helst av disse syrer.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at løsningsmidlet er et pH-nøytralt chaotropt middel valgt fra gruppen bestående av urea, natriumbromid, guanidinhydroklorid, KCNS, kaliumiodid og kaliumbromid.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at i reaksjonskammeret (75) underkastes, ikke-tverrbundet fibrinpolymer og løsningsmidlet sentrifugalomrøring.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at fibrinmonomeroppløsningen har en konsentrasjon mellom 10 og 30 mg fibrinmonomer/ml oppløsning.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved trinnene: blod tilføres i et separasjonskammer (70); separasjonskammeret (70) utsettes for en sentrifugalkraft tilstrekkelig til å besørge den konsentriske separering av en mer tung blodcellefase og en mindre tung plasmafase; og sentrifugalkraften opprettholdes under tilføringen av plasmaet inn i reaksjonskammeret (75).

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at separasjonskammeret (70) har et antikoagulerende middel deri.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at separeringskammeret (70) og reaksjonskammeret (75) er anordnet på linje omkring en felles akse i en enhetlig innretning.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakterisert ved at et bevegelig stempel (55) separerer kammerne (70, 75) og utgjør en toppvegg i reaksjonskammeret (75) og en bunnvegg i separasjonskammeret (70).

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at midlet er tilstede i reaksjonskammeret (75) før tilfør-ingen av plasmaet.

35. Fremgangsmåte som angitt i 15, karakterisert ved at midlet innføres i reaksjonskammeret (75) etter tilføring av plasmaet.

36. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at plasmavæske som er tilbake i reaksjonskammeret (75) etter dannelsen av den ikke-tverrbundne fibrinpolymer overføres til separasjonskammeret (70) før oppløsningen av den ikke-tverrbundne fibrinpolymer med løs-ningsmidlet.

37. Fremgangsmåte som angitt i krav 36, karakterisert ved at plasmavæske tilbake i reaksjonskammeret (75) etter dannelsen av den ikke-tverrbundne fibrinpolymer overføres til separasjonskammeret (70) via en eller flere overføringskanaler (4) som strekker seg fra bunnen av reaksjonskammeret (75) inn i separasjonskammeret (70).

38. Fremgangsmåte som angitt i krav 37, karakterisert ved at en eller flere overføringskanaler (4) strekker seg fra bunnen av reaksjonskammeret (75) til toppen av separasjonskammeret (70).

39. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 og 30 for separering av hvilken som helst polymeriserbar eller precipiterbar komponent fra blod eller plasma, karakterisert ved at midlet er i stand til å omdanne en substans i blodet eller plasmaet i den nevnte komponent.

40. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 eller 30, karakterisert ved at løsningsmidlet er i stand til å oppløse komponenten til å gi en oppløsning derav.