NO318215B1 - Ordner for optiske fibrer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår forskjellige komponenter for anvendelse i et fiberoptisk nettverk, særlig for skjøting, avslutning og oppsplitting.

Optiske fibrer er vanligvis meget små og skjøre og skades derfor lett, og som et resultat må det utvises stor forsiktighet ved installasjon og bruk av disse. For å unngå skade og lystap, må en fiber ikke bøyes for mye, og den må ikke utsettes for ugunstige omgivelsesforhold. Slik det er velkjent, har hver fiber en såkalt kritisk bøyningsradius under hvilken lys vil gå tapt fra fiberen. Et fiberoptisk system må derfor utformes slik at ingen av dettes fibrer bøyes med en bøyningsradius under denne kritiske verdi. Videre må fibrer under installasjon ikke en gang kortvarig bøyes under en mindre bøyningsradius ved hvilken permanent skade vil opptre. Disse krav legger tvangsmidler på konstruksjonen av komponenter for fiberoptiske nett.

Det er nødvendig at komponentene i et fiberoptisk system organiserer eller ordner kabler og disses inngående optiske fibrer ved for eksempel kabelavslutninger, kabel-skjøter og fibersplittere. Dette innebærer omhyggelig fiberdirigering, for eksempel for å tillate lettvint atkomst til hver av mange fiberskjøter, og lagring av reservelengder av fiber.

Mange forslag er blitt fremsatt for å tilfredsstille disse krav. For eksempel viser

US 4 840 449 (AT&T) en optisk-fiber-ordner og en skjøteanordning som tillater lagring av variable lengder av overskytende fiber. Ordneren har to atskilte sylindere som rager ut fra et første rektangulært avsnitt av en bunnplate,og et skjøtebrett med motsatte inngangssider for optisk fiber i et andre rektangulært avsnitt. Den overskytende fiber dirigeres rundt den ene eller begge sylindere og under skjøtebrettet gjennom et antall passasjer med forskjellig lenge, slik at de varierende lengder av optisk fiber lagres. Sløyfer med og mot urviseren og åttetallssløyfer benyttes, slik at hver optisk fiberende dirigeres til en forutbestemt inngangsside av skjøtebrettet uten å overtre fiberens bøyningsradiusbegrensning.

US 4 627 686 (Siecor) viser et skjøtebrett for optiske fibrer og fiberoptiske kabler omfattende tre elementer, nemlig en basis, et antall fiberoptiske lagringsanordninger som er knyttet til basisen, og en fiberoptisk mottaksanordning som er festet til basisen. Rundt omkretsen av basisen finnes et antall oppstående sideveggdeler hvis avslutningsparti

er buet innover mot sentrum av basisen.

WO-A-90/12334 beskriver en fiberoptisk bakveggplate som mater innkommende optiske fibrer til telefonsentralutstyr. En innkommende optisk fiber mates gjennom et støtterør inn på den bakre overflate av bakveggplaten, og ledes deretter gjennom en buet kanal og en sliss til frontsiden av bakveggplaten. Frontsiden av bakveggplaten omfatter et fiberlagringsområde, et optisk grensesnitt (for sammenkopling av innkomne fibrer med tilstedeværende fibrer), og et par sylindriske boss. Bossene benyttes blant annet til å lede de optiske fibrer til og fra det optiske grensesnitt.

Man har nå konstruert en ordner som er i stand til å ta seg av både lysførende

fiber (dvs. den fiber gjennom hvilken et signal skal overføres) og mørk fiber (dvs. en fri

fiberende som lagres for mulig fremtidig bruk), og et system for separat skjøting eller oppsplitting av lysførende fibrer som forlater ordneren.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en ordner for optiske fibrer ifølge patentkrav 1.

Det foretrekkes at ordneren omfatter en ytterligere andre ordnertrommel. I dette tilfelle kan tromlene være slik anbrakt i forhold til portene at a) en fiber som passerer fra den første port til den andre prot, tvangsstyres av en ytre overflate av den første trommel til den forlangte bøyningsradius, og b) en fiber som passerer fra den første til den tredje port eller fra den andre til den tredje port, tvangsstyres av ytre overflater av de første og andre tromler

til den forlangte bøyningsradius.

Tromlene er fortrinnsvis i hovedsaken sylindriske og har fortrinnsvis i hovedsaken sirkulært tverrsnitt, og de omfatter hver en buet vegg som rager opp fra ordnerens basis og omslutter et innelukket område. De kan imidlertid variere i størrelse eller form langs sin lengde, for eksempel kan de være innsnevret for å lokalisere den fiber som vikles rundt disse, i en viss posisjon rundt deres lengde. Tromlene trenger ikke å være fremstilt av platemateriale og kan i stedet bestå av en ramme: henvisninger til formen på tromlene refererer seg til deres innhylling, slik den ville bli fulgt av en fiber som vikles rundt disse.

Ordneren har minst to inngangsporter ved sin ene ende, og minst to utløpsporter ved en motsatt ende av denne. De to utløpsporter er fortrinnsvis anordnet én på hver side av ordneren, og en rekke på fortrinnsvis minst åtte innløpsporter er anordnet fra den ene side av ordneren til den andre.

Ordneren er fortrinnsvis i hovedsaken symmetrisk (særlig ved speilsymmetri) om et plan mellom de to tromler, slik at fiber fra hvilken som helst av inngangsportene kan forlate ordneren gjennom den ene eller den andre utløpsport.

Der hvor mer enn én trommel er anordnet, foretrekkes det at hver trommel er hul, da dette vil tillate større fleksibilitet ved lagringen av mørk fiber. Den hule trommel eller hver hul trommel kan ha et hull eller en sliss i en vegg av denne, gjennom hvilket/hvilken en fiber fra en av portene kan passere.

Minst én første port har en bøyningskontrollanordning, så som en buet vegg, nær opp til denne første port for å dirigere en fiber som passerer gjennom denne port, i retning mot en av tromlene med den forlangte bøyningsradius.

Ordneren kan være av enhetlig konstruksjon og er hensiktsmessig fremstilt ved støping av et passende plastmateriale.

Ordneren kan dessuten omfatte minst ett ordnerbrett som mates av fibrer fra hvilken som helst av portene.

Ordneren kan være forsynt med en gjennomgående port som strekker seg gjennom ordneren fra en første sideflate til en motsatt sideflate. Den gjennomgående port kan strekke seg fra et konvekst parti av den første sideflate i en vinkel med dens radiusvektor i dette parti, slik at en fiber som strekker seg gjennom den gjennomgående port og over denne konvekse overflate, tvangsstyres til en minimal bøyningsradius som er minst lik dens kritiske bøyningsradius.

Ordneren kan være forsynt med en avslutnings- eller utbrytingsinnretning for optiske fibrer som kan være avtakbart festet til denne, og som har en første passasje for fastholdelse av et større fiberrør, og en eller flere andre passasjer for fastholdelse av et antall mindre fiberrør eller fibrer, slik at fibrer kan passere mellom det større rør og hvert mindre rør uten vesentlig lystap.

Ifølge oppfinnelsen er det videre tilveiebrakt et system for ordning og separat skjøting eller oppsplitting av optiske fibrer, hvilket system omfatter

a) en ordner for optiske fibrer ifølge ett av kravene 1-12, og

b) en bunnplate for separat skjøting og/eller oppsplitting av optiske fibrer som

passerer ut av ordneren gjennom en eller flere av portene, hvilken bunnplate bærer et antall

optiske fiberskjøtebrett for opptakelse av skjøter mellom optiske fibrer som passerer ut av ordneren, og optiske fibrer som rommes på skjøtebrettene.

Ifølge oppfinnelsen er det enn videre tilveiebrakt en fremgangsmåte for ordning og separat lagring av lysførende og mørke optiske fibrer, for bruk med et system eller en ordner ifølge ett av kravene 1-13, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn

å innføre lysførende og mørke optiske fibrer gjennom minst én port i en ordner

for optiske fibrer,

å lede den lysførende fiber på den ytre overflate av en vegg av ordnerens fiberlagringsanordning, slik at den lysførende fiber tvangsstyres for å følge en bane rundt denne med en minimal bøyningsradius som er minst lik den kritiske bøyningsradius for denne fiber,

å lagre separat den mørke fiber inne i det omsluttede område som er dannet av

den nevnte vegg, ved å føre den mørke fiber gjennom den nevnte åpning i veggen og tvangsstyre fiberen i denne ved hjelp av veggens indre overflate med en minimal bøydningsradius som er større enn den ved hvilken den tar permanent skade, og

å føre den lysførende fiber ut gjennom minst én annen port i ordneren.

Oppfinnelsen skal illustreres ytterligere i forbindelse med de ledsagende tegninger, der

fig. 1 og 2 viser tidligere kjente ordnere for optiske fibrer,

fig. 3 viser et perspektivriss av en ordner ifølge oppfinnelsen,

fig. 4A til E viser forskjellige andre riss av ordneren,

fig. 5A til E viser forskjellige fiberruter gjennom ordneren,

fig. 6A til E viser en utbrytingsinnretning for optiske fibrer,

fig. 7 viser et kabelskjøthylster som omfatter ordneren for optiske fibrer, og fig. 8 viser en rekke ordnerbrett for bruk sammen med ordneren.

Fig. 1 viser en tidligere kjent ordner for optiske fibrer slik den er vist i US 4 840 449 (AT&T). En fiberoptisk kabel 1 som inneholder optiske fibrer 2, er festet til en optisk-fiber-ordner ved hjelp av en kabelfestesøyle 3. Fibrene passerer gjennom en innløpsport 4 og lagres rundt tromler 5 som rager ut fra en sideflate 6. De optiske fibrer passerer under et skjøtebrett 7 hvor en skjøt mellom fibrene sikres. Man kan merke seg at det ikke finnes noen anordning for individuell ordning av et antall innkommende kabler eller fibrer, det finnes ingen måte for å behandle en mørk fiber (dark fiber), og bare kabler som kommer inn i planet for sideflaten 6, kan behandles.

En tidligere kjent ordner for optiske fibrer som er vist i US 4 627 686 (Siecor),

er vist på fig. 2. Her anordnes innkommende kabler 1 side om side, og fibrene 2 som de inneholder, dirigeres ganske enkelt rundt ordnerens basis og holdes på plass av dens sidevegger. Kablene holdes på plass ved hjelp av et klammer 3. En fiberopptakende anord-

ning 7 omfatter en rekke slisser som kan fastholde fiberskjøter for forbindelse med den utgående kabel som er vist øverst til venstre på figuren. Selv om denne konstruksjon tillater flere innkommende kabler 1 å avsluttes, tillater konstruksjonen liten fleksibilitet med hensyn til dirigering eller lagring.

Fig. 3 viser en optisk-fiber-ordner med en første sideflate som er delvis avgrenset av første (øverst til venstre som vist) og andre (nederst til høyre som vist) motsatte kantpartier, idet den første sideflate (1) bærer et antall innløpsporter 8, 9 som er anordnet langs det første kantparti,

(2) bærer en utløpsport 10,11 på hver side av det andre kantparti,

(3) bærer to ordnertromler 13,14 som er anbrakt mellom de første og andre kantpartier, og (4) har en gjennomgående port 12 som strekker seg gjennom denne

sideflate til en motsatt sideflate av ordneren,

idet innløpsportene 8, 9 omfatter en rekke slisser for opptakelse av fiberrør-avslutningsinnretninger (fortrinnsvis fiberutbrytingsinnretningene på fig. 6A til E), og en rekke buede vegger 16, 17 for tvangsstyring av fibrer som forlater de nevnte rør, til en minimal bøyningsradius som er lik i det minste den kritiske bøyningsradius for fiberen.

(Disse slisser kan hensiktsmessig omtales som porter da deres funksjon er å lokalisere innkommende fibrer. Det skal imidlertid bemerkes at fibrene ikke passerer gjennom slissene.)

Tromlene 13, 14 er fortrinnsvis slik at en fiber som passerer mellom hvilken

som helst av veggene 16, 17 og utløpsportene 10, 11, tvangsstyres av en ytre overflate av den ene eller begge tromler 13, 14 til en minimal bøyningsradius som er minst lik fiberens kritiske bøyningsradius, idet tromlene 13, 14 fortrinnsvis er hule og tillater en fri fiberende å passere fra den ene av portene, vanligvis en av innløpsportene 8,9, til det indre av tromlene. Fibrene vil bli lagret i tromlene på en minimal bøyningsradius som er større enn den

bøyningsradius ved hvilken de tar permanent skade. Denne minimale bøyningsradius kan være større enn fiberens kritiske bøyningsradius da det er permanent skade snarere enn lystap som er til bekymring når det dreier seg om den mørke fiber.

Den gjennomgående port 12 strekker seg fra et konvekst parti 18 av ordnerens sideflate i en vinkel med dens vektorradius i dette parti (dvs. ikke radialt og fortrinnsvis nesten tangentialt), slik at en fiber som strekker seg gjennom porten 12 og over den konvekse overflate 18, er tvangsstyrt til en minimal bøyningsradius som er minst lik dens kritiske bøyningsradius.

Ordneren har fortrinnsvis sidevegger eller andre holdeanordninger 19, og tromlene har fortrinnsvis haker eller andre holdeanordninger 20 som hjelper til å styre fibrene.

Ytterligere riss av ordneren fremgår av fig. 4A til 4E. På f.eks. fig. 4A kan man se at vegger 12A av den gjennomgående port 12 krummer seg langs en bane i retning mot tromlene 13, 14. Denne krumning kan være et resultat av en gradvis utvidelse av tverrsnittsstørrelsen av den gjennomgående port 12 i retning mot den sideflate som er vist på fig. 4A. Som et resultat omfatter den gjennomgående port 12 en i hovedsaken rett passasje fra den ene sideflate til den motsatte sideflate, hvilket tillater lett innføring av optiske fibrer. Dette kan kanskje ses best på fig. 4B. Det kan derfor innses at en fiber som passerer gjennom det gjennomgående hull 12 i retning mot tromlene 13, 14, styres til en gitt minimal bøyningsradius.

Tromlene 13, 14 kan, særlig av fig. 3, ses å være hule og således tillater en fri fiberende å passere fra den ene av portene til det indre av tromlene hvor den kan lagres. De hule tromler har slisser 15 i sine vegger, gjennom hvilke en slik fiber kan passere.

Innløpsportene 8, 9 kan ses å ha bøyningskontrollanordninger i form av i hovedsaken innbyrdes konsentriske, buede vegger 16, 17. Den viste ordner har speilsymmetri om en linje A-A, og som et resultat er bøyningskontrollanordningene anordnet i to grupper 16,17 hvor veggene krummer seg i motsatte retninger.

Fig. 5A til E viser ordnerens fleksibilitet ved at den gir plass for forskjellige fiberkonfigurasjoner og fiberlengder. På fig. 5A kommer fibrer inn i ordneren fra det gjennomgående hull 12 og går ut gjennom utløpene 10 og 11. Også en eller annen mørk fiber forlater det gjennomgående hull 12 og lagres i trommelen 13. Ordneren er her ment å benyttes sammen med andre komponenter, så som optisk-fiber-skjøtebrett som gir rom for fiberskjøter og/eller fibersplittere. Ordneren vil bli innrettet med en bunnplate som bærer slike brett på hvis høyre side det kan være en kanal for å romme fibrer som kommer inn på skjøtebrettene, og på hvis venstre side det kan være en kanal som rommer fibrer som forlater skjøtebrettene. Disse passasjer kan vilkårlig omtales som en "inn-grøft" (in trench) og en "ut-grøft" (out trench), selv om dette ikke er ment å antyde noen lysbevegelsesretning.

På fig. 5B kommer fibrer inn gjennom innløpsportene 8 (av hvilke bare noen få er vist), passerer gjennom bøyningskontrollanordningene 16 og forlater ordneren via det gjennomgående hull 12. Fibrer kommer også inn gjennom innløpsportene 9, passerer gjennom bøyningskontrollanordningene 17 og går ut igjen via det gjennomgående hull 12.

På fig. 5C kommer fibrer inn gjennom innløpsportene 8 og går ut gjennom utløpsporten 10, og kommer inn gjennom innløpsportene 9 og går ut gjennom utløpsporten 11.

På fig. 5D kommer fibrer inn gjennom innløpsporten 8 og går ut gjennom ut-løpsporten 11.

På fig. 5E kommer fibrer inn gjennom innløpsporten 10 og går ut gjennom ut-løpsporten 11.

En utbrytingsinnretning for optiske fibrer er vist på fig. 6A til E. Den kan være løsbart fastgjort i for eksempel de slisser som utgjør innløpsportene 8,9 i ordneren på fig. 3. Dette kan gjøres ved hjelp av en fjærende hake som omfatter for eksempel de to viste ben av hvilke det ene er forsynt med en mothake for å danne inngrep med en nedre overflate av den vegg som danner slissen. Utbrytingsinnretningen kan ses å ha en første passasje for fastholdelse av et større fiberrør (vist stiplet på den øvre høyre side) og fire andre passasjer (ved den nedre venstre ende som vist) for fastholdelse av et antall mindre fiberrør. Fibrer i disse rør kan ses å være i stand til å passere mellom det større rør og hvert mindre rør uten bøyning som ville forårsake vesentlig lystap. I den viste utførelse omfatter de fire andre passasjer en eneste passasje som er delvis oppdelt ved hjelp av innadragende fremspring for fastholdelse av rørene i denne. Den nøyaktige form på slike fremspring er ikke kritisk, men i en foretrukket utførelse er fremspringene et resultat av at de andre passasjer har et tverrsnitt som i hovedsaken er lik tverrsnittet av et antall delvis overlappende sirkler. På denne måte fastholdes rørene ved hjelp av en presspasning. Selv om fire andre passasjer er vist, kan andre antall, for eksempel fra 2 til 6, være anordnet.

Fig. 7 viser en ordner 21 som ovenfor beskrevet som er forseglet inne i et skjøtinnelukke som er vist gjennomskåret for å avdekke ordneren 21. Skjøtinnelukket omfatter en basis eller bunndel 22 og et kuppelformet deksel 23. Bunndelen 22 bærer forskjellige sirkulære porter 24 og en oval port 25. Til bunndelen er det festet en ramme eller en annen støtte 26 til hvilken ordneren 21 er festet. Det er også anordnet en andre støtte eller ramme 27 som er atskilt fra rammen eller støtten 26 ved et mellomrom 28. Dette mellomrom 28 kan inneholde fibersløyfer fra innkommende og utgående kabler som ikke er skjøtet inne i innelukket og derfor går forbi ordneren 21. En andre ordner 21 kan være anordnet på baksiden av rammen eller støtten 27, og derfor ute av syne. De to ordnere kan da stå i forbindelse med hverandre via deres gjennomgående hull 12.1 rommet 29 kan det være anordnet ordnerbrett som bærer fiberskjøter og/eller fibersplittere. Således kan kabler som kommer inn gjennom porten 25, oppsplittes slik at noen av fibrene som de inneholder, går inn i ordneren 21 som vist på fig. 5A til 5E, og kan forlate ordneren 21 til skjøtebrett som er anbrakt i rommet 29. Der vil fibrene bli skjøtet eller oppsplittet, og de fibrer til hvilke de skjøtes eller i hvilke de oppsplittes, kan på nytt gå inn i ordneren 21 og til slutt forlate denne, igjen som vist på fig. 5A til 5E. Andre fibrer fra den innkommende kabel kan danne sløyfer i rommet 28 og deretter gå ut gjennom porten. Vanligvis vil dette bli gjort ved å ta en kabelsløyfe med en lengde på ca. 2 meter, hvilken sløyfe innføres i den ovale port 25. Noen av fibrene som utgjør denne sløyfe, vil ganske enkelt bli lagret i rommet 28, og andre vil bli

avkuttet og tilført til ordneren 21. Denne kabelsløyfe kan utgjøre en del av en ring eller avgrening (spur) i et fiberoptisk nettverk. De fibrer som forlater de sirkulære porter 24 etter å

ha blitt skjøtet til de avkuttede fibrer av denne sløyfe, kan passere til abonnenter eller kan benyttes til å danne en ytterligere avgrening.

Fig. 8 illustrerer brett for optiske fibrer som kan være anbrakt i rommet 29 eller benyttes på annen måte i forbindelse med ordneren 21.

Den på fig. 8 viste modul 30, som kan være forhåndsinstallert med fibrer, omfatter en rekke brett 31 som er hengslet til en monteringsanordning 32 som på sin side er festet til en basis 33. Brettene 31 kan ses å ha anordninger for lagring av sløyfer av fibrer og for fastgjøring av fiberskjøter eller fibersplittere. Denne modul kan smekkpasses eller fastgjøres på annen måte i rommet 29 på fig. 7, og de fibrer som den inneholder, kan deretter skjøtes til de som forlater ordneren 21.

For unngåelse av tvil skal det bemerkes at oppfinnelsen tilveiebringer forskjellige komponenter, montasjer, systemer og metoder for ordning, lagring og beskyttelse av optiske fibrer. Hvilken som helst av de forskjellige komponenter som er vist og beskrevet,

kan benyttes sammen med hvilken som helst eller flere andre slike komponenter.

Claims (14)

1. Ordner (21) for optiske fibrer, omfattende en i hovedsaken plan understøttelse (18) på hvilken det er anbrakt flere første porter (8) og minst én andre port (10, 11) for passering av optiske fibrer derigjennom, hvor de første og andre porter er anbrakt på motsatte sider av den plane understøttelse, idet det mellom de første og andre porter (8, 10) er anbrakt minst én fiberlagringsanordning som omfatter en buet vegg (13, 14) som rager opp fra understøttelsen og omslutter et innelukket område, og rundt yttersiden av hvilken en optisk fiber (2) kan ledes fra en første port til den andre port for å følge en bane med en minimal bøyningsradius som er minst lik den kritiske bøyningsradius for denne fiber, og en bøyningskontrollanordning (16, 17) nær minst én første port for å dirigere fibrer i sin bane mellom den minst ene første port og den andre port, karakterisert ved at den buede vegg (13,14) er anbrakt slik i forhold til de første og andre porter at den sammen med disse og med bøyningskontrollanordningen danner en bane for fibrer for å passere i en gitt retning utenfor den buede vegg i retning mot den andre port mellom den buede vegg og den ene kant av den plane understøttelse nær hvilken den andre port er beliggende, og at den nevnte vegg (13, 14) har en åpning (15) som avbryter veggens frie kant for å tillate en optisk fiber å passere inn i det nevnte område som er omsluttet av veggen (13,14), og å tvangsstyres i dette av veggens (13,14) indre overflate på den samme sideflate som fibrene ledes utenfor veggen med en minimal bøyningsradius som er større enn den ved hvilken fiberen tar permanent skade, slik at veggen (13, 14) kan lede en optisk fiber både på sin utvendige og sin innvendige sideflate.

2. Ordner (21) ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte vegg (13, 14) er kontinuerlig buet i fonn av en hul trommel.

3. Ordner (21) ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter to buede vegger som danner to separate hule tromler (13,14).

4. Ordner (21) ifølge krav 3, karakterisert ved at den er i hovedsaken symmetrisk om et plan mellom de to tromler (13, 14).

5. Ordner (21) ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at veggen eller hver vegg (13, 14) er i hovedsaken sirkulær.

6. Ordner (21) ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at veggen eller hver vegg (13, 14) varierer i størrelse eller form langs sin lengde for å bistå ved fiberlokalisering.

7. Ordner (21) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter minst to andre porter (10, 11).

8. Ordner (21) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at flere første porter (8, 9) har bøyningskontrollanordninger (16, 17) nær disse for å dirigere fibrer som passerer gjennom disse porter, mot en ytre overflate av den buede vegg (13, 14) med en minimal bøyningsradius som er minst lik den kritiske bøyningsradius for disse fibrer.

9. Ordner (21) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den har en enhetlig konstruksjon.

10. Ordner (21) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den er forsynt med en tredje port (12) som strekker seg gjennom ordnerens (21) i hovedsaken plane understøttelse fra den første sideflate av denne til en motsatt sideflate.

11. Ordner (21) ifølge krav 10, karakterisert ved at den tredje port (12) strekker seg fra et konvekst parti av den første sideflate i en vinkel med dens radiusvektor i dette parti, slik at en fiber som strekker seg gjennom den tredje port og over denne konvekse overflate, tvangsstyres til en minimal bøyningsradius som er minst lik dens kritiske bøyningsradius.

12. Ordner (21) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at ordneren har en avslutnings- eller utbrytingsinnretning som er avtakbart festet til denne, og som har en første passasje for fastholdelse av et større fiberrør, og en eller flere andre passasjer for fastholdelse av et antall mindre fiberrør eller fibrer, slik at fibrer kan passere mellom det større rør og hvert mindre rør uten vesentlig lystap.

13. System for ordning og separat skjøting eller oppsplitting av optiske fibrer, karakterisert ved at det omfatter a) en ordner (21) for optiske fibrer ifølge ett av de foregående krav, og b) en bunnplate (33) for separat skjøting og /eller oppsplitting av optiske fibrer som passerer ut av ordneren gjennom en eller flere av portene, hvilken bunnplate (33) bærer et antall optiske fiberskjøtebrett (31) for opptakelse av skjøter mellom optiske fibrer som passerer ut av ordneren (21), og optiske fibrer som rommes på skjøtebrettene (31).

14. Fremgangsmåte for ordning og separat lagring av lysførende og mørke optiske fibrer, for bruk med et system eller en ordner ifølge ett av de foregående krav, hvor fremgangsmåten omfatter de trinn å innføre lysførende og mørke optiske fibrer gjennom minst én port i en ordner for optiske fibrer, å lede den lysførende fiber på den ytre overflate av en vegg (13, 14) av ordnerens fiberlagringsanordning, slik at den lysførende fiber tvangsstyres for å følge en bane rundt denne med en minimal bøyningsradius som er minst lik den kritiske bøyningsradius for denne fiber, å lagre separat den mørke fiber inne i det omsluttede område som er dannet av den nevnte vegg, ved å føre den mørke fiber gjennom den nevnte åpning i veggen og tvangsstyre fiberen i denne ved hjelp av veggens indre overflate med en minimal bøyningsradius som er større enn den ved hvilken den tar permanent skade, og å føre den lysførende fiber ut gjennom minst én annen port i ordneren.