NO315173B1 - Caisson for boring, produksjon, testing og lagring av olje - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår hovedsakelig konstruksjoner som benyttes ved boring etter og produksjon av hydrokarboner til havs, og mer bestemt angår oppfinnelsen flytende caissoner som benyttes i slike operasjoner.

Ved borevirksomhet til havs oppstår det mange driftsforhold og vanskeligheter som det må bli tatt hensyn til. Et vanlig undervannsstigerør til en stakk for utblåsningssikring (i det følgende kalt sikringsstakk) er stort og tungt og krever i alminnelighet syntaktisk skum for ytterligere oppdrift. Dette resulterer i en total diameter på mer enn 1 meter, noe som skaper et forholdsvis stort areal som lett blir påvirket av belastninger fra vann-strømmer, slik at det oppstår en betydelig forskyvning i tverretningen mellom overflaten og sjøbunnen. Stigerør for boring blir normalt understøttet på hydrauliske strekkanordninger med pneumatiske akkumulatorer for å sørge for en forholdsvis konstant strekk-variasjon ved lengdeøkninger. Disse strekkanordninger er kostbare og har begrenset kapasitet. Siden de er mekaniske og benytter ståltau, er det dessuten nødvendig at de blir 100% overdimensjonert. Boreoperasjoner til havs fra et flytende fartøy blir som regel utført med en undersjøisk sikringsstakk, i tilknytning til et stigerør som fører slam tilbake til overflaten. Som et alternativ er det blitt benyttet trykkstigerør sammen med sikringsstakken på overflaten uten noen avstengningsmekanisme på sjøbunnen. Den første utførelse krever anbringelse av komplisert og kostbart utstyr på sjøbunnen, mens den andre utførelse har den ulempe at det ikke finnes noen avstengningsmekanisme på sjøbunnen.

Oppfinnelsen gjelder de ovennevnte mangler ved det kjente utstyr. Det oppfinnelsen går ut på er en caisson for boring, produksjon, testing eller lagring av olje, til bruk ved brønnoperasjoner til havs på dypt vann. Oppfinnelsen innbefatter adskilte lavtrykks og høytrykks borestigerør som blir uavhengig understøttet på flytende moduler, der største-delen av disse befinner seg på overflaten. Flere bore- og produksjonsstigerør befinner seg i vannet og er forbundet med boreriggen og brønnen(ene) etter behov for å gjøre det unødvendig å heve og senke de forskjellige stigerør under de forskjellige arbeidstrinn som inngår ved begynnelse og fullførelse av brønner. En delt sikringsstakk benyttes der en sikringsstakk ved overflaten styrer brønnslag og andre normale brønnfunksjoner, mens en nedre sikringsstakk tjener som nødutstyr og har en siste funksjon som stenger av brønnen. Den enklere nedre sikringsstakk tillater bruk av en maritim kobling over den nedre sikringsstakk for å få til hurtig frakobling av stigerørene i caissonen, dersom det oppstår en nødtilstand. Anordninger til styring av akselerasjoner og hastigheten på borestigerørets oppdriftsmoduler, dersom et stigerør svikter, finnes i form av en kombi-nasjon av støtdemper og hydraulisk sylinder eller en skrivebrems. Et undersjøisk ventiltre med dobbelte hovedventiler opphever behovet for en vingventil, siden produksjonen går direkte gjennom et vertikalt produksjonsstigerør, dvs. en samleledning, til produk-sjonsgrenrøret på caissonen. Et produksjonsstigerør med snodde rør er dannet med tre strenger av rør som benyttes for samleledningen, ringrom og føring av styrelinjer.

For en videre forståelse av beskaffenheten og formålene med den foreliggende opp-finnelse vises til den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, der like deler har like henvisningstall, og der:

fig. 1 viser en caisson som innbefatter oppfinnelsen, sett fra siden,

fig. 2 viser i detalj en oppdriftsmodul for et borestigerør,

fig. 3 viser et snitt sett fra siden og i detalj anordningen for reduksjon av bøye påkjenninger på borestigerøret,

fig. 4 er et tverrsnitt gjennom caissonen som viser de flere stigerørspalter gjennom denne konstruksjon,

fig. 5 viser i detalj de øvre og nedre sikringsstakker,

fig. 6 er en detalj som viser en støtdemper festet til borestigerørets oppdriftsmodul,

fig. 7 er en detalj som viser en friksjonsbrems som er et alternativ til støtdemperen på fig. 6,

fig. 8 er et snitt tatt etter linjen 8-8 på fig. 7,

fig. 9 viser de snodde rør i produksjonsstigerør et og et neddykket ventiltre,

fig. 10 er et snitt tatt etter linjen 10-10 på fig. 9,

fig. 11 er et snitt som viser en plugg i et stigerør, og

fig. 12 og 13 viser et produksjonsstigerør med flere rør snodd og utstyrt med strekkavlastning.

På tegningenes fig. 1 er caissonen for boring, produksjon, testing og lagring av olje generelt angitt med henvisningstallet 10. Selv om grunnlaget for flytende caissoner er kjent som det som er beskrevet i US-patent nr. 4702321, er det her tatt med en generell beskrivelse av oppbygningen av caissonen 10 for oversiktens skyld. Caissonen 10 er selvflytende ved hjelp av oppdriftstanker 12 som kan ha et hvilket som helst egnet tverrsnitt og har ensartet tverrsnitt over hele sin lengde. Caissonen 10 har variabel ballast 14, rom 16 for lagring av olje, trimtanker og tanker 20 med fast ballast. Caissonen 10 holdes i stilling av fortøyninger 22 som løper gjennom fortøyningskryss 24. Caissonen 10 er utformet for å stikke så meget som 200 meter under vannflaten for å gi den nødvendige stabilitet. Boreriggen 26 er anbrakt på bevegelige trekkverk på toppen av caissonen 10 på en måte som er kjent på dette området, for å muliggjøre selektiv posisjonering av boreriggen i forhold til forskjellige brannområder på sjøbunnen. Caissonen 10 innbefatter et antall innslag som ikke gjenfinnes i kjente patenter. Flere borestigerør som har forskjellige trykkverdier er generelt angitt med henvisningstallene 28 og 30. Borestige-rørene er uavhengig understøttet med oppdriftsmoduler 32. Som vist på fig. 4, er caissonen 10 utstyrt med flere spalter gjennom lengden av caissonen, for å gi plass for de mange stigerør. Øvre og nedre sikringsstakker 34 og 36 er benyttet i motsetning til en enkel øvre og nedre sikringsstakk som anvendes i alminnelighet. En maritim kobling 38 finnes ved den nedre ende av hvert stigerør og den øvre ende av den nedre sikringsstakk 36, for oppnåelse av lett tilkobling og frakobling av stigerørene under forskjellige trinn i arbeidet på brønnene. Fig. 6-8 viser at det finnes innretninger for styring av akselerasjonen og hastigheten på borestigerørets oppdriftsmoduler 32 i tilfellet et stigerør svikter. Et produksjonsstigerør som er snodd av flere rør og er vist på fig. 9 og 10, kan benyttes for å skaffe større fleksibilitet. Fig. 9 viser også et neddykket tre som gir muligheter for en vertikal samleledning.

Borestigerørene som er vist på fig. 1, omfatter et lavtrykks stigerør 30 og et høytrykks stigerør 28. Lavtrykks borestigerøret 30 kan ha en nominell utvendig diameter på 53 cm og en innvendig diameter på 49 cm og være utformet for å tåle opp til 350 kg/cm<2> innvendig trykk. Høytrykks borestigerøret 28 kan ha en utvendig diameter på 38 cm og en innvendig diameter på 34,6 cm og være konstruert for å tåle opp til 700-1050 kg/cm<2 >innvendig trykk. Dette gjør det mulig å benytte lavtrykks borestigerøret 30 til boring av den øvre del av en brønn og høytrykks borestigerøret 28 til boring av den nedre del av brønnen ned til den fulle brønndybde. Løsningen med to stigerør byr på fordeler ved å ha borestigerør som blir mindre utsatt for belastning på grunn av tverrstrømmer som resultat av deres mindre tverrsnitt sammenlignet med det som normalt benyttes. Dette er av særlig betydning når flytende konstruksjoner, som for eksempel caissonen 10, benyttes på dypt vann som kan være 1700 m eller dypere. De diametre på borestige-rørene som er gitt over, er bare eksempler på størrelser som kan benyttes med det viktige innslag at flere borestigerør med forskjellige trykkverdier reduserer arealet av hvert stigerør som blir utsatt for belastninger fra vannstrømmer.

Oppdriftsmodulene 32 for borestigerørene 28, 30 er vist forstørret i detalj på fig. 2. Siden den strekkraft som er nødvendig for å bære borestigerørene er variabel på grunn av forandringer i slamvekt, er det nødvendig med innretninger for regulering av opp-driften av borestigerørene av hensyn til variasjoner i vekten. En rekke adskilte rom 40 er forsynt med hver sin pumpe 42 og en reguleringsventil 44. Bunnen av hvert rom kan være åpen mot sjøvannet 48. Hver pumpe 42 benyttes til å pumpe vann inn eller ut av det respektive rom 40 som den er tilknyttet. Som et alternativ kan hver reguleringsventil 44 benyttes til å innføre komprimert luft i eller slippe luft ut fra det respektive rom 40 ventilen er knyttet til for å drive vann ut av rommet eller la vann komme inn i dette. Pumpene 42 og ventilene 44 benyttes på denne måte for å variere strekkraften på bore-stigerøret av hensyn til den varierende vekt på boreslammet i borestigerøret.

Som et alternativ eller i tillegg til pumpene 42 og reguleringsventilene 44, kan en eller flere hydropneumatiske strekkanordninger 46 benyttes for å bære den variable last slammets vekt utgjør. Dette ville gjøre det mulig å benytte mindre kostbare strekkanordninger med lavere kapasitet i sammenligning med strekkanordninger som er nødven-dige for å bære hele vekten av borestrengen. Strekkanordningen 46 har en line festet til oppdriftsmodulen 32 og er tilsluttet strekkanordningen på en måte som er kjent på dette området.

Som vist på fig. 3, er en anordning for reduksjon av bøyepåkjenningene på borestige-rørene ved caissonens 10 kjøl dannet ved en forlengelse av den nedre stamme av oppdriftsmodulen 32, slik at denne passerer gjennom kjølens låsering 50 ved bunnen av caissonen 10. Den indre diameter av den nedre ende av oppdriftsmodulen 32 er forsynt med en bærering 52 som er festet til oppdriftsmodulen 32 på et bevegelig ledd 54 for å kunne bevege seg innen et begrenset område. Et hvilket som helst egnet ledd, f.eks. et universalledd, et elastomerisk ledd, et kuleledd eller slingreledd kan benyttes. En skulder 56 finnes på borestigerørene 28, 30 ved en strekkskjøt 58 på et borestigerør. Skulderen 56 hviler på bæreringen 52 og avlaster dermed det aksiale strekk i borestige-røret over skulderen 56. Dette tillater bøyning av borestigerøret over skulderen 56 der det aksiale strekk er nær null og dette vil i høy grad redusere stigerørets bøye påkjenninger. Bøyepåkjenningene kan også reduseres ytterligere ved å bruke et materiale med lav modul så som titan på en stigerørskjøt over skulderen 56. Selv om bæreringen 52, det bevegelige ledd 54 og skulderen 56 er beskrevet som et middel til reduksjon av bøyepåkjenninger på et borestigerør, skulle det være klart at den samme utforming også kan benyttes med et produksjonsstigerør og at en egen tegning over dette skulle være unødvendig, siden et snitt gjennom et produksjonsrør sett fra siden hovedsakelig vil være det samme som for borestigerøret.

Som vist på fig. 4, er caissonen 10 innrettet til å håndtere flere stigerør som er i vannet samtidig ved hjelp av en rekke stigerørspalter 60 gjennom lengden av caissonen, der spaltene er dimensjonert for å gi plass for produksjonsstigerør eller borestigerør. Dette gjør det mulig at de forskjellige typer stigerør som benyttes ved forskjellige trinn av brønnarbeidet, boring, fullførelse og produksjon, holdes i den utsatte stilling mens boreriggen forskyves over den nødvendige spalte i den øvre ende av caissonen 10. Dette resulterer i besparelse av tid, siden det ikke lenger er nødvendig å trekke opp flere tusen meter av en type stigerør før utsetning av en annen type stigerør. Det skulle være klart at fig. 4 er et snitt gjennom caissonen 10, slik det vil fremkomme omtrent 74-170 m under vannflaten, og skal betraktes som en generell oversikt over spaltene og ikke angi den eksakte konstruksjon av bæreanordninger over lengden av caissonen 10. For eksempel kan en nedre del av caissonen omfatte en radiell ramme som innbefatter sirkulære spalter, der disse er koaksiale med spaltene i forskjellige nivåer i caissonen 10. De forskjellige utførelser som danner stigerørspaltene 60, er beregnet på å gi sidestøtte til de utsatte stigerør. Avstanden mellom stigerørspaltene 60 vil avhenge av dimensjonene på caissonen 10. For en caisson med en diameter på 30-33 m kan som eksempel stige-rørspaltene stå i avstander på 5-8,3 m fra hverandre. Dette må ikke oppfattes som en angivelse av at de forskjellige brønnposisjoner på sjøbunnen er begrenset til horisontale avstander som svarer nøyaktig til avstandene mellom stigerørspaltene i caissonen. For-skyvningen av brønnene fra bunnen av caissonen er direkte knyttet til vanndybden og tillatte bøyepåkjenninger på stigerørene. Som et eksempel vil for en vanndybde på 1700 m og en tillatt tverrbevegelse på 5% ved toppen av stigerøret, en sirkel med en diameter på 83 m være mulig for brennpunkter på sjøbunnen. Dette gjelder hver stigerørspalte som så resulterer i et område på sjøbunnen med en større diameter enn 83 m avhengig av avstanden mellom stigerørspaltene i caissonen.

Caissonen 10 har også en forholdsvis stor rektangulær spalte 62 sammenlignet med

stigerørspaltene 60. For en caisson av den størrelse som er omtalt over, kan den rektangulære spalte 62 være 4 m x 13 m. Den rektangulære spalte 62 er nyttig ved nedsenking av utstyr på sjøbunnen når dette utstyret er større enn diameteren av stigerørspaltene 60. Straks dette utstyr er senket ned i stilling, kan det tilhørende stigerør kobles til utstyret.

Fig. 5 viser de øvre og nedre sikringsstakker 34 og 36 med lavtrykks borestigerøret 30. Oppdelingen av sikringsstakkene gjør det mulig å plassere kvele- og strupeanordningene 61,63 i den nedre del av sikringsstakken 34 på overflaten. Dette gjør det unødvendig å føre kvele- og strupeledninger ned langs siden av sidene av stigerøret, og det mulig å utstyre stigerørene bare med enkle gjengede forbindelser. Dette fører også til en enklere nedre sikringsstakk 36 som ikke krever de mer avanserte og kompliserte styringer som finnes for sikringsstakken på overflaten. Den nedre sikringsstakk 36 omfatter skjærven-tiler 64, rørventiler 66 og siveledning 68. Styremekanismen 70 benyttes for å sette den maritime kobling 38 i stand til ved fjernstyring å tilkoble eller frakoble borestigerøret 30 fra den nedre sikringsstakk 36. Skjærventilene 64 og rørventilene 66 er benyttet for å stenge og kutte røret under den maritime kobling 38, dersom en nødtilstand krever frakobling av borestigerøret 30. Ved ny tilkobling etter en frakobling med vanskeligheter vil siveledningen 68 la fluidtrykket under ventilene 64,66 bli utlignet med stigeled-ningstrykket med en kontrollert hastighet. Hastigheten på trykkutligningen styres av en strømbegrenser 74 og ventilen 76 i siveledningen 68.

Anordninger til styring av akselerasjon og hastighet på borestigerørets oppdriftsmoduler 32, dersom et stigerør skulle svikte, er vist på fig. 6. En støtdemper 78 har en sylinder 80 som er festet til caissonen 10, og stenger 82 som hver ved en ende er festet til bore-stigerørets oppdriftsmodul 32. Et stempel 84 er festet til de motstående ender av stengene 82, slik at stempelet 84 er bevegelig i sylinderen 80. Sylinderen 80 har to omledningsdyser 86 nær hver tilstøtende ende av sylinderen. En fluidledning 88 er ved hver ende tilkoblet omledningsdysene 86. Fluidledningen 88 har en stengeventil 90 ved hver ende og en strømningsbegrener 92 mellom de to stengeventiler 90. Dersom et bore-stigerør svikter, vil oppdriftsmodulen 32 bevirke en mulig skadende vertikal akselerasjon av borestigerøret og dette kan føre til at utstyret skades. Med stengene 82 forbundet med oppdriftsmodulen 32 vil disse bevege seg sammen med oppdriftsmodulen 32 og føre til en tilsvarende bevegelse av stempelet 84. Fluidet i sylinderen 80, for eksempel hydraulisk væske, blir drevet inn i fluidledningen 88 til den motstående side av stempelet 94. Strømningsbegrenseren 92 styrer hastigheten på fluidstrømmen for å begrense bevegelsen av oppdriftsmodulen 32 og den gjenværende del av borestigerøret til en på forhånd valgt hastighet. Når stempelet 84 passerer den ene eller den andre av omledningsdysene 86, vil et avsmalnet spor 94 ved hver ende av sylinderen la fluid strømme forbi stempelet med en kontrollert nedbremsing. Avsteng-ningsventilene 90 er normalt åpne under rutineoperasjoner, men kan lukkes for å sperre for bevegelse av oppdriftsmodulen 32 og dens tilhørende borestigerør under installasjon, demontering eller ved-likeholdsarbeider. Selv om bare en støtdemperanordning er vist for å gjøre illustrasjonen enkel, skal det påpekes at flere støtdemperanordninger kan benyttes. Fig. 7 og 8 viser et alternativ til bruk av støtdemperanordningene som er beskrevet over. Fig. 7 viser generelt en friksjonsbremseanordning 96 mellom oppdriftsmodulen 32 og caissonen 10. To horisontale staver 98 er anbrakt i avstand fra hverandre i vertikal-retningen og er ved en ende festet til oppdriftsmodulen 32. De motstående ender av stavene 98 er festet til bremsestaver 100 som utvider seg fra senteret. Faste bremse-klosser 102 er anbrakt på hver side av bremsestaven og i avstand fra denne, slik at det fremkommer et uhindret område for normal vertikal bevegelse av oppdriftsmodulen 32. Dersom imidlertid et stigerør svikter, vil bremseklossene 102 danne anlegg mot bremsestaven og føre til en gradvis nedbremsing av oppdriftsmodulen, for å hindre skade på utstyr. Friksjonsbremseanordningen kan lages av et hvilket som helst materiale som vil yte den nødvendige progressive bremsekraft og tåle elementene når de raser. Et hvilket som helst antall friksjonsbremseanordninger 96 kan benyttes, alt etter størrelsen på oppdriftsmodulen.

Fig. 9 og 10 viser et produksjonsstigerør 104 med snodde rør bygget opp med tre rør-strenger som dreies når rørene kjøres ut, for å sno de tre rør sammen på en snorlignende måte som danner en stabil snodd del. Dette oppnås ved at endene av rørene festes i den maritime kobling 38 og ved dreining av hvert rør 106,108, 110 idet de kjøres samtidig fra overflaten. Denne "snoing" får den sammensatte streng til å virke som en samlet enhet, og vil derved være mer fleksibel enn en konsentrisk streng. Denne økede fleksi-blitet vil redusere bøyemomentet ved forbindelsen på sjøbunnen og vil også redusere påkjenninger i området ved kjølen på caissonen. Vanlige produksjonsstigerør blir som

regel bygget opp med konsentriske strenger, der kabler for styrefunksjon er spent fast på utsiden eller surret til røret. Med det snodde produksjonsstigerør 104 kan en streng tjene som strømningsledning, den andre streng kan tjene som ringrommet og den tredje streng kan føre styreledningene. Dette byr på den fordel at det blir mulig å føre inn og ta ut

styreledninger etter behov gjennom den streng som er bestemt for dette, uten at det er nødvendig å bringe alle rør opp til overflaten. Det skulle være klart at det snodde produksjonsstigerør 104 ikke er begrenset til en flytende caisson, men kan benyttes sammen med en hvilken som helst fralandskonstruksjon som er beregnet på å bore etter og produsere hydrokarboner.

Som vist på fig. 12 og 13, kan også det snodde produksjonsstigerør 104 utstyres med strekkavlastning som beskrevet over i forbindelse med borestigerørene 28, 30. Den nedre stamme 120 på oppdriftsmodulen 122 for det snodde produksjonsstigerør 104 er forsynt med en bærering 52 og et bevegelig ledd 54. Som beskrevet over, stilles oppdriftsmodulen 122 opp med en begrenset vertikal bevegelse i caissonen 10 og vil uavhengig bære det snodde produksjonsstigerør 104. Skulderen 124 på hvert rør 106, 108 og 110 bæres av bæreringen 52 som beskrevet tidligere. Det skal påpekes at selv om ledningen 110 ikke er vist av hensyn til illustrasjonen, er den inkludert som en del av den viste anordning til strekkavlastning.

Fig. 9 viser også et neddykket ventiltre 112 som tillater bruk av en vertikal strømnings-linje i motsetning til horisontale strømningslinjer som normalt blir benyttet. Det neddykkede tre 112 tilfredsstiller kravene til en strømningslinje ved at den har dobbelte hovedventiler 114 og en ringromventil 116 så vel som styrefunksjoner. Behovet for en vingeventil er opphevet, siden produksjonen går direkte gjennom det vertikale stigerør til produksjonsgrenrøret på overflaten. Et ytterligere tre benyttes på overflaten for de egentlige kontrollfunksjoner med fluidstrømmen så som struping av brønnen, utførelse av operasjoner gjennom rør etc. Det skal påpekes at det neddykkede tre 112 og den resulterende strømningslinje ikke er begrenset til en flytende caisson, men kan benyttes sammen med en hvilken som helst fralandsanordning som er beregnet på å bore etter og produsere hydrokarboner.

Under forskjellige trinn ved klargjøring av en brønn, boring og produksjon vil det være nødvendig å frakoble en type stigerør fra et brønnhode og koble til en annen type stige-rør, for eksempel ved veksling av lavtrykks borestigerør med høytrykks borestigerør. Siden et av formålene ved bruk av flere stigerør er å spare tid ved å oppheve behovet for å ta stigerør som i øyeblikket ikke er i bruk opp til overflaten, ville det være nødvendig å plugge bunnen av det eller de ubrukte stigerør for å holde tilbake boreslam og/eller holde sand og sjøvann ute av stigerøret. Dette gjøres ved bruk av en plugg 118 som vist på fig. 11. Plugger av denne type er vanlig kjent på området og har omledningsporter og en sentral omledningsplugg som lar slam i stigerøret strømme gjennom pluggen 118 når denne beveges gjennom stigerøret. Den øvre del av omledningspluggen innbefatter en vanlig oppstikkende del som lar et verktøy, når dette føres ned gjennom stigerøret, gripe og åpne omledningspluggen og trekke pluggen 118 opp gjennom stigerøret 30.

Et alternativ til to adskilte borestigerør med forskjellige tillatte trykkverdier i vannet samtidig er å føre høytrykks borestigerøret 28 gjennom lavtrykks borestigerøret 30, slik at de to stigerør står konsentrisk med hverandre. Dette gjør det mulig å bære begge stigerør med en oppdriftsmodul 32.

Claims (12)

1. Caisson for boring, produksjon, testing og lagring av olje til bruk ved fralands brønn-operasjoner på dypt vann, idet et borestigerør eller produksjonsstigerør strekker seg ned til sjøbunnen og er festet til et brønnhode, idet borestigerøret er utformet for å oppta en gjennomgående borestreng, idet caissonen er selvflytende på slik måte at en del av caissonen stikker over vannflaten, og idet caissonen er holdt i stilling med fortøyningsliner og caissonen har en borerigg anbrakt ved den øvre ende på slik måte at boreriggen er bevegelig på tvers i forhold til caissonen, karakterisert ved kombinasjonen av: a. minst to borestigerør som strekker seg ned gjennom caissonen og er dimensjonert for å føre en borestreng gjennom borestigerørene, hvilke borestigerør har forskjellige trykkgrenser, og b. en oppdriftsmodul festet til hvert av borestigerørene, slik at hvert av bore-stigerørene er uavhengig understøttet av oppdriftsmodulen med hver oppdriftsmodul fastholdt i caissonen med en begrenset vertikal bevegelse.

2. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved utstyr til endring av oppdriftsmodulenes oppdrift.

3. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved flere spalter som strekker seg gjennom lengden av caissonen og er dimensjonert for innføring og understøttelse i tverretningen av et borestigerør eller et produksjonsstigerør.

4. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved følgende innslag: a. et bevegelig ledd ved den nedre ende av oppdriftsmodulen; b. en bærering festet til det bevegelige ledd; og c. en ringformet skulder på borestigerøret, hvilken skulder er dimensjonert og anbrakt for å hvile på bæreringen.

5. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved følgende innslag: a. en overflatestakk for utblåsningssikring, hvilken overflatestakk er i stand til å styre alle funksjoner som er nødvendige for å styre en brønn, og b. en nedre stakk for utblåsningssikring anbrakt ved sjøbunnen, hvilken nedre stakk er begrenset til nødstengning av brønnen.

6. Caisson som angitt i krav 4, karakterisert ved en avtappingsledning som står i fluidforbindelse med den nedre stakken og brønnen for utligning av trykk mellom brønnen og borestigerøret.

7. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved utstyr tilsluttet borestigerørets oppdriftsmodul og caissonen for styring av akselerasjonen og hastigheten på oppdriftsmodulen i tilfellet et borestigerør svikter.

8. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved utstyr festet til borestigerørets oppdriftsmodul og caissonen for selektiv låsing av borestigerørets oppdriftsmodul på plass.

9. Caisson som angitt i krav 1, karakterisert ved følgende innslag: a. en oppdriftsmodul festet til produksjonsstigerøret på slik måte at produksjonsstigerøret er uavhengig understøttet på oppdriftsmodulen med oppdriftsmodulen fastholdt for begrenset vertikal bevegelse i caissonen; b. et bevegelig ledd anordnet ved den nedre ende av produksjonsstigerørets oppdriftsmodul; c. en bærering festet til det bevegelige ledd; og d. en ringformet skulder på produksjonsstigerøret, hvilken skulder er dimensjonert og plassert for å hvile på bæreringen.

10. Caisson for boring, produksjon, testing og lagring av olje som angitt i krav 1, karakterisert ved et vridd produksjonsstigerør omfatt-ende flere rør som er slik rotert under installasjon at rørene vris på en snodd måte, idet hvert av rørene er tildelt forskjellige funksjoner.

11. Caisson for boring, produksjon, testing og lagring av olje som angitt i krav 10, karakterisert ved følgende innslag: a. en oppdriftsmodul festet til produksjonsstigerøret av snodde rør slik at produksjonsstigerøret av snodde rør er uavhengig understøttet av oppdriftsmodulen, hvilken oppdriftsmodul er fastholdt med begrenset vertikal bevegelse i caissonen; b. et bevegelig ledd anordnet ved den nedre ende av oppdriftsmodulen; c. en bærering festet til det bevegelige ledd; og d. en ringformet skulder på hvert rør i produksjonsstigerøret av snodde rør, hvilken skulder er dimensjonert og anbrakt for å hvile på bæreringen.

12. Caisson for boring, produksjon, testing og lagring av olje til bruk ved fralands brønn-operasjoner på dypt vann, idet et borestigerør eller produksjonsstigerør strekker seg ned til sjøbunnen og er festet til et brønnhode, idet borestigerøret er utformet for å oppta en gjennomgående borestreng, idet caissonen er selvflytende på slik måte at en del av caissonen stikker over vannflaten, og idet caissonen er holdt i stilling med fortøyningsliner og caissonen har en borerigg anbrakt ved den øvre ende på slik måte at boreriggen er bevegelig på tvers i forhold til caissonen, karakterisert ved kombinasjonen av: a. et lavtrykks borestigerør som strekker seg ned gjennom caissonen og er dimensjonert for å føre en borestreng eller et høytrykks borestigerør gjennom lavtrykks borestigerøret, og b. en oppdriftsmodul festet til lavtrykks borestigerøret slik at lavtrykks borestigerøret er uavhengig understøttet med oppdriftsmodulen, hvilken oppdriftsmodul er fastholdt med begrenset vertikal bevegelse i caissonen.