NO313957B1 - Fremgangsmåte for bekjemping av sjöminer og innretning for bruk ved gjennomföring av fremgangsmåten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for bekjemping av sjøminer som angitt i krav 1 's innledning.

Oppfinnelsen vedrører også en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Skip er, særlig langs kysten, potensielt utsatt for miner, såsom drivminer. I akutte tilfeller har man ingen mineryddingsfartøyer til rådighet. Skip trenger derfor et eget forsvarsvåpen. Hittil har man ikke hatt noen effektiv løsning her. Bruk av kanoner vanskeliggjøres som følge av skipets relativbevegelse i forhold til minen og som følge av at minen dukker opp og ned i bølgene.

Fra DE-AI-42 43 444 er det kjent en innretning for ufarliggjøring av en sjømine. En fjernstyrt bærerfarkost har en ødeleggelsesladning. Med denne innretning bekjempes både oppankrede miner såvel som nedgravde miner. Denne innretning egner seg imidlertid ikke for bekjemping av drivminer og er også for dyr.

Fra EP 494092 er det kjent en fremgangsmåte og en anordning for beskjempelse av sjøminer, hvor et fjernstyrt fartøy utstyrt med drivverk og sprengladning droppes fra luften og fjernstyres mot minen og ødelegger denne.

Hensikten med oppfinnelsen er å foreslå en fremgangsmåte og en innretning for bekjemping av sjøminer, på en kostnadsgunstig, sikker og av en hver håndterbar måte.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med de trekk som er angitt i krav Ts karakteristikk. Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav 2-4. Ifølge oppfinnelsen blir en sjømine bare nedkjempet når den observeres indirekte eller direkte i fra utskytingsstedet, såsom et skip.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det også en innretning som angitt i krav 5, med fordelaktige videreutviklinger angitt i de tilknyttede uselvstendige innretningskrav.

Fra et utskytningsrør, som hviler på skulderen til en skytter eller ligger i et kardang-opphengt stativ, skytes det ut et prosjektil til i nærheten av minen. Røret, som er en våpenkomponent, er grovkalibret. Det anvendte våpenprinsipp - minevernrakett - svarer til en panservernrakett, dvs. at avfyringen er så godt som rekylfri og raketten kan, som allerede nevnt, på sikker måte avfyres av en person. Utskytingsstedet er sekundært, dvs. at utskytingsstedet eksempelvis kan være ombord i et skip eller i en gummibåt.

Etter at prosjektilet har forlatt røret og gått ned i vannet skilles omhyllingen fra prosjektilet og en gummibåt blåses opp. Under gummibåten henger det et stridshode med en virkningsladning.

Stridshodet har av vektårsaker ingen stålmantel; det er pakket med sprengstoff og sitter i en plastomhylling. I plastomhyllingen er det på hekksiden innskummet et drivaggregat. Stridshodet har et avstandsbrannrør, som ved anslag mot en drivmine tenner en pigg-eller prosjektildannende hulladning. Hulladningspiggen henholdsvis hulladnings-prosjektilet trenger gjennom drivminens mantel og tenner dens sprengladning.

En annen utførelsesform er et splintdannende stridshode med en splintdannende stålmantel lagret i en utstøtingsbéholder. Utstøtingsbeholderen henger under gummibåten. Et nærhetsbrannrør tenner en utstøtingsladning. Stridshodet går ut av utstøt-ingsbeholderen og slår gjennom drivminens mantel. Stridshodet detonerer i det indre av drivminen. Splintene og stridshodets detonerende sprengstoff fører til en eksplosjon av drivminen.

Båten har for bedre observering av dens innretting posisjonslys med ulike farger. Minst et posisjonslys er tilordnet stridshodets brannrør. På denne måten kan gummibåten styres visuelt helt til stridshodets brannrør får anslag mot minen.

Båten fjernstyres enten trådløst eller med tråd, direkte fra skytteren eller via monitor og drone. Båten kan også settes i en autonom tilstand, idet den da forsynes med tilsvarende sensorer, såsom infrarød, mikrobølgesensorer, ekkolodd, magnetsensorer eller video-kameraer.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen er vist på tegningene, hvor

Fig. 1-3 viser fasebilder av utskytninger av en beholder, frem til oppblåsingen av en gummibåt.

fig. 4 og 5 viser skjematisk en allerede aktivert innretning for bekjemping av en sjømine,

fig. 6 viser et splintdannende prosjektil for innretningen i fig. 5, og fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen 7-7 i fig. 6.

I fig. 1 blir det fra et vannfartøy 1 skutt ut en beholder 2. Utskytingen skjer ved hjelp av et av skytteren 3 holdt utskytingsrør 4 henholdsvis ved hjelp av en minevernrakett 4.1, og beholderen lander i nærheten av en observert drivmine 5.

Etter nedslag 6 i vannet løsgjøres omhyllingsdelene 15 såvel som ogivalen 16, som antydet i fig. 2. Dette kan eksempelvis skje ved hjelp av en ikke nærmere vist, i beholderen 2 anordnet gassgenerator.

Denne gassgenerator blåser så opp gummibåten, se fig. 3, og aktiverer en mottager 17 med antenne 18. Så snart gummibåten 20 er dukket opp, som antydet med pilen 10, kan nedkjempingen av drivminen 5 begynne.

Gummibåten 20 (fig. 4) har under sin bunn 21 en bekjempings- og drivenhet 19. Denne består av et ved hjelp av holdere 22 festet stridshode 25 med termalbatteri og integrert sikrings- og tenninnretning 26 og av en elektromotor 27 med en svingbar propell 28. Er propellen 28 ikke svingbar, så anordnes det ror 29.

Stridshodet 25 har i den ene enden et avstandsbrannrør 30 og en stråledannende hulladning 31 med en tilhørende, ikke vist sikrings- og tenninnretning.

Over radio kjøres gummibåten 20 mot drivminen 5. For orientering og retting av gummibåten 20 relativt drivminen 5 tjener til stridshodet 25 tilordnede posisjonslys 23,24 som har ulike farger. Posisjonslyset 23 er anordnet direkte over hulladningen 31 henholdsvis anslagsbrannrøret 30, mens posisjonslyset 24 er tilordnet propellen 28.

Hulladningen 31 initieres når avstandsbrannrøret 30 treffer minen 5 på stedet 32. En hulladningsstråle 33 penetrerer drivminens 5 mantel 7 og tenner det i minen lagrede sprengstoff 8.

Istedenfor den i forbindelse med fig. 4 beskrevne hulladning 31 kan stridshodet 50 som vist i fig. 5 innbefatte en bekjempings- og drivenhet 19 i en utstøtingsbeholder 51, med utstøtingslading 52 med integrert tenninnretning 54, en splintladning 35 med et anslags-brannrør 36 og en virkningsladning 37. Utstøtingsbeholderen 51 er lukket vanntett ved hjelp av en opprivbar folie 53.1 fig. 6 er en tenn- og sikringsinnretning for virkningsladningen 37 betegnet med 38. Bueformede avsnitt 41, som i DE-B1-34 01 249 vil ved detoneringen av virkningsladningen 27 gi skjæreladningseffekter, som initierer sprengstoffet 8 i drivminen sammen med trykkvirkningen (detonasjonsskytrykket), eller - dersom drivminen 5 er intert - bevirker en mekanisk ødeleggelse og senking av drivminen 5. Drivminens 5 sprengstoff 8 kan ha tapt sin sprengevne som følge av miljøpåvirkninger.

For vesentlig å øke splintladningens 35 treffsannsynlighet er de i sirkelform anordnede bueformede avsnitt 41 anordnet i tre forskjøvne lag 42. Anordningen kan også være enkel eller et multiplum.

Gummibåten 20 kjøres mot drivminen 5 helt til nærhetsbrannrøret 36 reagerer. Dette brannrør 36 kan også virke som avstandsbrannrør 30 med anslagsfunksjon og/eller på basis av andre kriterier. Eksempelvis kan det benyttes ekkolodd- eller magnetpirnsipper.

Brannrøret 36 aktiverer tennirinretningen 54. Denne initierer utstøtingsladningen 52.

Derved drives stridshodet 50 ut med stor energi og slår gjennom drivminens 5 mantel 7. Stridshodet 50 har en nødvendig anløpsstrekning 55 slik at dets hastighet vil være større enn penetrasjonshastigheten. I samsvar med en innstilt tidsforsinkelse vil stridshodet 50 detonere i drivminen 5. Den gjennomgående, sentrale tenningskanal 43 i virkningsladningen 37 sikrer en optimal splintvirkning. De høyenergiske splinter 41 og/eller virk-ningsladningens 27 trykkvirkning vil initiere drivminens 5 sprengstoff 8 og ødelegge minen.

I fredstider vil ved den krevede avstand på ca. 1000 meter en detektering av minen kvasi parallelt med vannoverflaten 9 være så godt som utelukket i praksis. Man kan da benytte en "Zeppelin" (oppblåsbar drone med propell og elektromotor) som er knyttet til skipet 1 og flyr foran dette. Dette "luftskip" vil avsøke vannoverflaten ved hjelp av et video-kamera med stor oppløsning. Informasjonen går via forbindelseslinen til en monitor ombord i skipet 1. Forbindelseslinen tjener også til overføring av energi fra skipet til! dronens elektromotor.

Er drivminen 5 detektert, så skyter man ved hjelp av minevernrakettkasteren 4.1 ut gummibåten 20 til i nærheten av drivminen 5, og man kan så, med overvåking på monitoren, styre gummibåten mot målet.

Da samtlige komponenter arbeider relativt langsomt, og også kan vente, vil en suksessrik bekjemping av drivminen 5 være meget sannsynlig. Når "Zeppelineren" er bygget opp med flere separate gassceller, vil den overleve treff av splinter 41 fra minedetoneringen uten å styrte i havet, særlig når luftskipet har et såkalt selvtettende veggmateriale.

Istedenfor radiostyringen av gummibåten 20 er det også mulig å bruke en linestyring.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for bekjemping av sjøminer (5), idet det fra et moderfartøy (1) sendes ut et fartøy (20) som har en drivanordning (26-28) og en sprengladning (25), hvilket fartøy (20) fjernstyres mot en sjømine (5) og ødelegger denne sjømine (5) ved hjelp av sprengladningen (25),karakterisert vedat en beholder (2), inneholdene en sammelagt gummibåt (20) som fartøy (20), skytes ut fra moderfartøyet (1) i nærheten av sjøminen (5), gummibåten (20) blåses opp med en gassgenerator og dens drivanordning (26-28) aktiveres, hvoretter gummibåten (20) styres mot sjøminen (5) fra moderfartøyet (1) eller autonomt og sprengladningen (25) tennes i nærheten av eller ved sjøminen (5).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengladningen (25) bare tennes ved anslag av et brannrør (30) mot sjøminen (5).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat sjøminen (5) ødelegges ved hjelp av en hulladningsstråle (33) fra sprengladningen (25).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengladningen (50) støtes ut fra en utstøtingsbeholder (51), trenger inn i sjøminen (5) og tennes, hvorved sprengstoffet (8) i sjøminen tennes av store og hurtige splinter (35, 4.1) og/eller som følge av en trykkvirkning, henholdsvis at sjøminens mantel (7) rives opp slik at sjøminens (5) svømmedyktighet ødelegges, når sjøminen inneholder et inert sprengstoff (8).

5. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1-4, innbefattende et utsendbart, fjemstyrbart fartøy (20) som har en drivanordning (26-28) og en sprengladning (25),karakterisert vedat den innbefatter en utskytbar beholder (2) som inneholder fartøyet (20) i form av en med en gassgenerator oppblåsbar gummibåt (20) med radiostyring 817, 18) og med forskjellig farvede posisjonslys (23, 24), hvilken gummibåt (20) er tilordnet en bekjempings- og drivenhet (19) hvor sprengladningen (25) og drivanordningen (26 til 28) er plassert.

6. Innretning ifølge krav 5,karakterisert vedat sprengladningen (25,50) har et anslagsplanrør (30) og/eller nærhetsbrannrør (36), og at drivanordningen innbefatter en styrbar drivmotor (27) med drivverk (28) og en energi-blokk (26).

7. Innretning ifølge krav 6,karakterisert vedat sprengladningen (25,50) er en hulladning (31) eller er anordnet i et splintdannende, ut fra en utstøtingsbeholder (51) avfyrbart prosjektil (49).