NO20110626A1 - Framgangsmate og anordning for installering av et boreverktoy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt boring av brønner med en streng av foringsrør, og nærmere bestemt en framgangsmåte og et apparat for installasjon og uttrekking av et borelåsapparat og borkrone fra den nedre enden av foringsrøret.

Bakgrunn

De fleste olje- og gassbrønner bores ved bruk av borerør. Ved valgte dybder og ved sluttdybden, fjerner operatøren borerøret og borkrona for deretter å senke en streng med foringsrør inn i brønnhullet og sementere det på plass. Dersom operatøren trenger å skifte ut borkrona, kjører han borkrona ut fra brønnhullet sammen med borerøret, for deretter å kjøre borkrona tilbake inn i brønnhullet sammen med borerøret.

En annen tilnærming, betegnet som boring med foringsrør, involverer bruk av foringsrøret som borestreng i stedet for borerøret. Borkrona kan være festet til den nedre enden av foringsrøret og sementert på plass sammen med foringsrøret etter å ha nådd denønskede dybden. Alternativt kan operatøren bruke en uttrekkbar borkronemontasje. Boringen utføres ved å rotere foringsrøret med et toppdrevet rotasjonssystem i boreriggen. Boring kan også utføres ved bruk av en slammotor, som roterer borkrona i forhold til foringsrøret.

Med dagens teknikker blir uttrekkbare borkroner forbundet med en borelåsmontasje, som blir kjørt gjennom foringsrøret til en profilende "eng: profile sub" ved den nedre enden av foringsrøret. Borelåsmontasjen har et sett med stoppknaster som er vridd utover og lander på en skulder forsynt i profilenden. Borelåsmontasjen har også momentkiler som er vridd utover for å gripe inn med langsgående spor forsynt i profilenden. I tillegg har borelåsemontasjen en aksial låsmekanisme som beveges utover til inngrep med en profil i profilenden for å hindre oppadrettet bevegelse av borelåsmontasjen i profilenden. Borelåsmontasjen kan kjøres på en vaier, et borerør eller den kan pumpes inn og ut av foringsrøret. Dersom borelåsmontasjen skal kjøres av en vaier, brukes et vaiersetteverktøy for å senke borelåsmontasjen inn i profilenden, sette den og deretter frigjøres fra den for uttrekking tilbake til overflata.

For å trekke borelåsmontasjen med vaier, fester operatøren et uttrekkingsverktøy til vaieren, senker den til inngrep med borelåsmontasjen, frigjør borelåsmontasjen fra profilenden og trekker den til overflata. Dersom borerøret benyttes, brukes tilsvarende et uttrekkingsverktøy for uttrekking.

Generelt er borelåsmontasjen og setteverktøyene komplekse, har mange deler som må virke korrekt. Omgivelsene som borelåsmontasjen er lokalisert i er tøffe, med boreslam og borkaks som kan akkumuleres på toppen av borelåsmontasjen. Dessuten blir ofte tapt sirkulasjonsmateriale festet i slammet som brukes i boreoperasjoner med foringsrør i brønner med alvorlige problemer med tapt sirkulasjon. Det må gjøres foranstaltninger for uttrekking av borelåsmontasjen i tilfelle den setter seg fast og ikke kan trekkes ut ved å trekkes på vaieren.

Oppfinnelsen

Boreverktøyet kan i den foreliggende framgangsmåten være installert med et vaierverktøy ved å feste boreverktøyet til en borelåsmontasje. Et vaiersetteverktøy låses til borelåsmontasjen, og de kombinerte montasjene senkes inn i profilenden ved den nedre enden av strengen med foringsrør. Deretter setter operatøren fluidtrykk på det indre av strengen med foringsrør for å aktuere setteverktøyet, som igjen låser borelåsmontasjen til profilenden. Operatøren trekker deretter ut setteverktøyet.

Fortrinnsvis forårsaker også bruk av fluidtrykk at setteverktøyet frigjøres fra borelåsmontasjen uten behov for å trekkes oppover. Trinnet med å sette borelåsmontasjen kan medføre at et kamorgan blir slått aksialt fra en innkjøringsposisjon til en låst posisjon, som forårsaker at låsorganet strekker seg radielt utover til inngrep med profilenden. Fortrinnsvis smekkes et holdeorgan på plass straks kamorganet kommer fram til den låste posisjonen, og låser kamorganet i borelåsmontasjen i den låste posisjonen.

Fortrinnsvis medfører dessuten bevegelsen av kamorganet til den låste posisjonen at låsmekanismen mellom setteverktøyet og borelåsmontasjen frigjøres. Dersom kamorganet ikke skulle beveges helt til den låste posisjonen, kan operatøren anvende fluidtrykk på nytt til det indre av foringsrøret og ved et nivå større enn initialt for å frigjøre låsmekanismen mellom setteverktøyet og borelåsmontasjen.

Vaiersetteverktøyet har en setteverktøytetning som griper inn med den indre overflata av foringsrøret mens setteverktøyet senkes ned gjennom foringsrøret. Dannelse av en fluidtrykkforskjell over setteverktøyet forårsaker at en del av setteverktøyet beveges nedover etter at borelåsmontasjen har landet i profilenden.

Vaieruttrekkingsverktøyet kan også ha en tetning for inngrep med foringsrøret. Etter at uttrekkingsverktøyet lander i inngrep med borelåsmontasjen, settes fluidtrykk på foringsrøret som forårsaker at uttrekkingsverktøyet griper inn med borelåsmontasjen. Fortrinnsvis har uttrekkingsverktøyet en forankring på den nedre enden som griper inn med en profil i borelåsmontasjen når uttrekkingsverktøyet initialt lander på borelåsmontasjen. Nedadrettet bevegelse av den nedre husdelen av uttrekkingsverktøyet i respons av fluidtrykk, fester forankringen til profilen slik at montasjen kan løftes. Operatøren trekker oppover på uttrekkingsverktøyet etter at det er festet på borelåsmontasjen for å frigjøre borelåsmontasjen. Den oppadrettede trekkraften kan assisteres med hydrauliske rør montert med uttrekkingsverktøyet. Dersom borelåsmontasjen sitter fast, kan operatøren frigjøre vaieruttrekkingsverktøyet fra borelåsmontasjen ved igjen å sette fluidtrykk på setteverktøytetningen for å bevege den nedre husdelen forbi dens nedre posisjon, for derved å frigjøre forankringen fra borelåsmontasjen.

Et mekanisk uttrekkingsverktøy med en tilsvarende forankring kan også benyttes med borerøret. Forankringen hos det mekaniske uttrekkingsverktøyet vil gripe inn med borelåsmontasjen på samme måte som med vaieruttrekkingsverktøyet.

Kort beskrivelse av figurene

Figur IA og IB omfatter ei skjematisk tverrsnittskisse som viser en borelåsmontasje festet til en profilende ved den nedre enden av en streng med foringsrør, og et vaiersetteverktøy som trekkes ut. Figur 2A-2D omfatter ei snittskisse av setteverktøyet og borelåsmontasjen i figur IA og IB, før setting. Figur 3A-3D omfatter ei snittskisse tilsvarende figur 2A-2D, men viser et påfølgende trinn der en øvre del av setteverktøyet har beveget seg nedover i forhold til den nedre delen av setteverktøyet for å sette borelåsmontasjen. Figur 4A og 4B omfatter ei vertikal snittskisse av borelåsmontasjen som er vist i figur 3A-3D, men med setteverktøyet fjernet. Figur 5A-5D illustrerer et uttrekkingsverktøy i initialt inngrep med borelåsmontasjen i figur 4A og 4B og før uttrekking. Figur 6A-6C er ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 5A-5D men viser uttrekkingsverktøyet i et påfølgende trinn med uttrekking av borelåsmontasjen. Figur 7A-7D omfatter ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet og borelåsmontasjen i figur 5A-5C som viser et ytterligere trinn med uttrekking. Figur 8 er ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 7, og viser en nødfrigjøring av uttrekkingsverktøyet fra borelåsmontasjen. Figur 9 er ei skjematisk sideskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 8, og viser et sett med slagrør ("jar") forbundet inn i uttrekkingsverktøyet.

Figur 10A-10B omfatter ei snittskisse av et uttrekkingsverktøy for bruk med borerør.

Figur 11A-11C omfatter ei snittskisse av uttrekkingsverktøyet i figur 10A-10B og viser en påfølgende sekvens.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til figur 1, er det vist et toppdrevet rotasjonssystem 11 på en borerigg. Det toppdrevne rotasjonssystemet 11 beveges oppover og nedover i en bom (ikke vist) og omfatter en roterende kraftkilde med en aksel 13 som roterer. En foringsrørholder 15 er festet til en aksel 13 for å rotere med denne. Foringsrørholderen 15 har gripeorgan (ikke vist) som griper inn enten med den indre diameteren eller ytre diameteren av det konvensjonelle foringsrøret 17. Foringsrøret 17 er vist ragende fra foringsrørholderen 15 gjennom et riggdekk 19 inn i et brønnhull 21 (figur IB).

Som vist i figur IB, er en borelåsmontasje (DLA) 23 illustrert festet til en profilende 25 lokalisert ved den nedre enden av foringsrøret 17. DLA 23 har et rørformet hus 27. Fjærbelastede stoppknaster 29 rager ut fra huset 27 og lander på ei oppadvendt skulder 31 formet i profilenden 25. DLA 23 har også et sett med momentkiler 33 for overføring av moment mellom profilenden 25 og DLA 23. Momentkiler 33 er også vridd utover av fjærer i denne utførelsesformen og griper inn med motsvarende langsgående uttak i profilenden 25.1 denne utførelsesformen har DLA 23 også et sett med aksiale låseorgan 35. Låseorganene 35 griper inn med formtilpassede uttak i profilenden 25 for å hindre oppadrettet bevegelse av DLA 23 i forhold til profilenden 25.

DLA 23 har en øvre tetning 37 på sin utvendige del arrangert for å hindre oppadrettet strøm av fluider nedenfra. I dette eksemplet er den øvre tetningen 37 en nedadvendt kragetetning. DLA 23 har også en eller flere nedre tetninger 39 (ikke vist) for å hindre at borefluid pumpes nedover ovenfra og flyter rundt utsiden av DLA 23.1 dette eksemplet er de nedre tetningene 39 også kragetetninger men vender oppover i stedet for nedover. Tetninger forskjellig fra kragetetninger kan benyttes for tetningene 37 og 39.

En boremontasje 41 festes til den nedre enden av DLA 23 og rager nedover forbi foringsrøret 17. Ei borkrone 43 utgjør en del av boremontasjen 41 og den har typisk ei ringborkrone 45 for å forstørre brønnhullet 21. Boremontasjen 41 kan ha andre verktøy, slik som måleinstrumenter og styreverktøy for retningsstyrt boring. Bunnhullmontasjen som omfatter DLA 23 og boremontasjen 41 er uttrekkbare fra foringsrøret 17.

DLA 23 kan være festet til profilenden 25 og senket inn i brønnhullet 21 med foringsrøret 17. For reparasjon eller utskiftning av komponenter fra bunnhullmontasjen, inkludert ringborkrona 43 eller andre måle- eller styreverktøy som er inkludert i boremontasjen 41, kan operatøren trekke ut DLA 23 på vaieren og reinstallere den på vaieren. Figur IA viser DLA 23 etter at den har blitt installert av et vaiersetteverktøy 47, som er vist frigjort fra DLA 23 og trukket tilbake til overflata. Setteverktøyet 47 har en øvre husmontasje med en tetning 50 som muliggjør at det kan settes fluidtrykk i foringsrøret 17 som virker på setteverktøyet 47 for å aktivere det. Pumping kan også om ønskelig utføres for å lede setteverktøyet 47 til bunnen av foringsrøret 17, eller så kan den nedadrettede bevegelse bare være forårsaket av gravitasjon. Setteverktøyet 47 har et sperrehakeorgan 51 som frigjørbart låser mot DLA 23. Setteverktøyet 47 har en sperrehakeforlengelse 53 som rager nedover fra sperrehakeorganet 51 for å aktivere de aksiale låseorganene 35 (figur IB).

Med henvisning til figur 2A-2D og figur 3A-3D, kan valgfritt setteverktøyet 47 som en del av sin øvre husmontasje ha en seteventil 49 med en ventilspindel 57. Ventilspindelen 57 er ei aksialt ragende stang som har en øvre gjenget ende 59 for tilkopling til den nedre enden av vaieren 55 (figur IA). Et seteventilelement 61 som omfatter en forstørret flens er lokalisert ved den nedre enden avseteventilspindelen 57. En strømningsinnsnevring 63 fører fra sideveggen av seteventilelementet 61 til den nedre enden av seteventilelementet 61. Seteventilspindelen 57 bæres inne i et seteventilhus 65 som har et flertall øvre omløpsporter 67 i sin sidevegg. Ei spiralfjær 69 omkranser ventilspindelen 57 og er komprimert mellom seteventilelementet 61 og den øvre enden av seteventilhuset 65. Spiralfjæra 69 vil normalt være i den sammentrukne posisjon i figur 3A mens montasjen senkes inn i brønnen grunnet vekten av bunnhullmontasjen. Spiralfjæra 69 beveges til den utstrakte posisjonen i figur 2A etter at DLA 23 (figur IB) har landet i profilenden 25.

Fremdeles med henvisning til figur 2A og 3A, er ei ventilhylse 71 festet med gjenger til den nedre enden av seteventilhuset 65. Ei ytre hylse 73 er montert rundt ventilhylsa 71. Et ventilhysebånd 77 på ventilhylsa 61 er i glidende inngrep med den indre diameter av den ytre hylsa 73. Den ytre hylsa 73 har en skulder 79 som vender nedover og er distansert over båndet 77 mens fjæra 69 er i den utstrakte posisjonen. Når komprimert, som vist i figur 3A, beveges den ytre hylsa 73 nedover i forhold til ventilhylsa 71, og skulderen 79 kontakter båndet 77.

Som vist i figur 2A og 2B, er et setefeste 81 festet med gjenger til den ytre hylsa 73. En oppadvendt tetning 50 er montert til setefestet 81, og tetningen 50 er ei kragetetning i denne utførelsesformen. Et nedre omløpsporthus 85 er festet med gjenger for å tette festet 81. Nedre omløpsporthus 85 har et flertall nedre omløpsporter 87. I den stengte posisjonen i figur 2B, blokkerer ventilhylsa 71 flyt inn eller ut av de nedre omløpsportene 87. Når den ytre hylsa 73 (figur 3A) beveges nedover i forhold til ventilhylsa 71, vil den bevege nedre omløpsorter 87 til en åpen posisjon som vist i figur 3B. Når de nedre omløpsportene 87 er åpne, er en omløpspassasje 88 gjennom det indre av ventilhylsa 71 åpen. De øvre omløpsportene 67 er alltid åpne, men når seteventilelementet 61 er i den nedre posisjonen i figur 2A, er flyten gjennom omløpspassasjen 88 begrenset fordi passasjen 63 har mindre strømningsareal enn det kumulative strømningsarealet i de øvre omløpsportene 67.

Formålet med seteventilen 49 er å sette verktøy i stand til å pumpes nedover i ikke-vertikale brønner, typisk de som har nær horisontale seksjoner. Når brønnen har begrenset avvik, vil verktøyet trekkes inn av tyngdekraften og fjæra 69 på seteventilen presses sammen. En omløpskanal er åpen gjennom den nedre omløpsporten 87 siden ventilhylsa 71 blir igjen i sin øverste posisjon grunnet tyngdekrafta som trekker verktøyene festet til hylsa 73 nedover. I marginale scenarier kan fjæra 69 være komprimert, partielt komprimert eller i sin installerte lengde, slik at omløpsporten 67 ikke trenger å være åpen.

Dersom omløpsporten 67 er stengt, som skjer når tyngdekraft ikke er i stand til å trekke verktøy inn i brønnen og vaier 55 (figur IA) er slakket av, vil pumping ned foringsrøret 17 skape et trykkfall fra flyt som går gjennom innsnevringen 63, uansett posisjonen for ventilhylsa 71. Trykkfallet vil virke på tetningen 50 (figur 2B) og skyver på denne måten ventilhylsa 71 nedover og stenger den nedre omløpsporten 87. Påsatt fluidtrykk i foringsrøret 17 ovenfra vil nå virke over tetningen 50 og tillate at verktøyene pumpes inn.

Med henvisning til figur 2B, er en låsespindel 89 festet til det nedre omløpshuset 85 og rager nedover. Låseorganet 51 i setteverktøyet 47 er montert på låsespindelen 89 for frigjørbart inngrep med DLA 23. Låseorganet 51 omfatter i dette eksemplet en kragelås 91, som omfatter ei hylse med langsgående spor 93 for på denne måten å definere radielt føyelige kragefingre eller gripeorgan 95, som hver har spor på sin ytterside. Sporene kan omfatte en gjenge. Kragelåsen 91 er montert rundt en nedre del av låsespindelen 89. Låsespindelen 89 har en kragestøtteskulder 97 og en bunn 99.1 posisjonen i figur 2B, er bunnen 99 lokalisert inne i gripeorganene 95 og hindrer dem fra å bøyes innover. Kragelåsen 91 har en stoppehake eller låsering 101 i sin øvre ende, som er lokalisert over kragestøtteskulderen 97.

Låsespindelen 89 beveges nedover i forhold til kragelåsen 91 når fluidtrykk i foringsrøret 17 (figur 1) påsettes etter at DLA 23 har landet i profilenden 25 (figur IB). Figur 3B viser den nedadrettede bevegelsen av låsespindelen 89, som plasserer skulderen 97 i en nedre posisjon og låseringen 101 i inngrep med en låseringskulder 103. Når låsespindelbunnen 99 er i den øvre posisjonen i figur 3B, vil den være distansert under gripeorganene 95 i stedet for i støtteinngrep som i figur 3B. Denne nedre posisjonen tillater at gripeorganene 95 bøyes innover og frigjøres fra den rillede, fortrinnsvis gjengede, profilen 105 i det indre av DLA-huset 27. Trekking oppover på låsespindelen 89 etter at den er i posisjonen i figur 3B, vil forårsake at gripeorganene 95 beveges oppover fra DLA 23.

Fremdeles med henvisning til figur 2B, festes låsespindelforlengelsen 53 til låsespindelen 89 inne i låsespindelbunnen 99.1 dette eksemplet omfatter dette festet et første sett med faste skjærpinner 111 som er lokalisert inne i formtilpassede sirkulære hull. Et andre sett med flytende skjærpinner 113 rager mellom låsespindelen 89 inn i langstrakte hull 115. Skjærpinnene 111 og 113 vil brekke i en nødsituasjon i tilfelle DLA-hust 27 av en eller annen forhindres fra å beveges nedover en full slaglengde når fluidtrykket virker på den øvre tetningen 50 (figur 2B). Brekking tilrettelegges ved å øke fluidtrykket i foringsrøret 17, og straks bruddet er oppstått er låsespindelen 89 fri til å beveges nedover i forhold til låsespindelforlengelsen 53 for på denne måten å plassere sin bunn 99 under gripeorganene 95. Denne prosedyren tillater at gripeorganene 95 frigjøres fra innvendige gjenger 105 og muliggjør at setteverktøyet 47 kan trekkes mens DLA 23 blir igjen i brønnen. I stedet for å ha to sett med skjærpinner 111,113, kan det være nok med bare ett enkelt sett.

Med henvisning til figur 2C og 3C, har DLA 23 en øvre utjevningsport 117 som rager inn i hullet 119 i DLA-huset 27. Den øvre utjevningsporten 117 er lokalisert over DLA-tetninger 37 og 39 og er alltid åpen. En annen utjevningsport 121 rager gjennom sideveggen av DLA-huset 27 under den øvre utjevningsporten 117. Utjevningsporten 121 er lokalisert mellom den øvre DLA-tetningen 37 og nedre DLA-tetningene 39. Utjevningsportene 117 og 121 har en lukket posisjon, og i dette eksemplet håndteres lukking av en intern muffeventil 123. Muffeventilen 123 er festet med en skjærpinne 125 over den nedre utjevningsporten 121. DLA-huset 27 har en innvendig skulder 127 som vender oppover for mottak av muffeventilen 123 etter at den har blitt frigjort.

Fremdeles med henvisning til figur 2C, er en kamspindel ("eng: cam mandrel") 129 montert inne i DLA-huset 27 under den innvendige skulderen 127. Kamspindelen 129 har en oppadvendt innvendig skulder 131. Kamspindelen 129 har også en innvendig profil 133 som omfatter et sett med parallelle spor eller gjenger. Kamspindelen 129 holdes i den øvre posisjonen vist i figur 2C av skjærpinner (ikke vist) som griper inn med et ringformet uttak 136. Fjærspente skjærpinner 137 (bare en er vist) rager fra DLA-huset 27 innover over uttak 136.1 posisjonen vist i figur 2C, er skjærpinner 137 dreid mot en utvendig del av kamorganet 129, men ikke lokalisert i noen spor eller mottak, slik at de ikke utfører noen låsefunksjon mens kamspindelen 129 er i den øvre posisjonen. Kamorganet 129 kan beveges fra den øvre posisjonen eller innkjøringsposisjonen vist i figur 2C til den nedre eller låste posisjonen i figur 3C og D, og når dette finner sted, vil et spor 139 justeres inn med skjærpinnene 137. Fjærene på skjærpinnene 137 vil tvinge dem inn i sporet 139 for å holde kamspindelen 129 i den nedre posisjonen, som er vist i figur 3C og 3D.

Fremdeles med henvisning til figur 3C, har låsespindelen 53 en nedre ende 135 som vil kontakte den innvendige skulderen 131 på kamspindelen 129 og utøve en nedadrettet kraft for å skyve den nedover. Med henvisning til figur 2D og 3D, har kamspindelen 129 ei kamoverflate 145 som glir mot låseknaster 35 for å bevege dem radielt utover når kamspindelen 129 beveges nedover, som vist i figur 3D. Fjærer 143 tvinger låseknaster 35 radielt innover.

Figur 2D viser en nedre utjevningsport 147 som kommuniserer med en kanal 119, øvre utjevningsport 117 og utjevningsport 121 (figur 2C). Nedre utjevningsport 147 er under DLA-tetninger 39 og i dette eksemplet under låseknaster 35. Nedre utjevningsport 147 er lukket når kamspindelen 129 er i den nedre eller låste posisjonen eller innkjøringsposisjonen.

Som vist i figur 2D, er stoppknaster 29 montert svingbart til DLA-huset 27 ved deres øvre ende. Fjærer 149 tvinger de nedre endene utover. Momentkilder 33 er montert under stoppknaster 29 for radiell bevegelse i denne utførelsesformen. Momentkilefjærer 151 tvinger momentkile 33 radielt utover. DLA-huset 27 har en gjenget nedre ende 155 for feste til boremontasjen 41. (figur

IB).

I setteoperasjonen i utførelsesformen i figur 2-4, festes låseorganet 51 (figur 2B) på setteverktøyet 47 til DLA-huset 27 ved å rotere setteverktøyet 47 slik at gripeorganenes 95 gjenger skrus inn i gjenger 105. Låsespindelen 89 vil være i den øvre posisjonen med sin bunn 99 gjenget inn i gjenger 105. Låsespindelen 89 vil være i den øvre posisjonen med sin bunn 99 som gir en reserve for gripeorganene 95 på kragelåsen 91. Muffeventilen 123 i figur 2C vil være stengt og blokkerer utjevningsportene 121. Kamspindelen 129 vil være i en øvre posisjon med låseknaster 35 trukket tilbake som vist i figur 2D. Operatøren fester DLA 23 til bunnhullmontasjen 41 og fester vaier 55 (figur IA) til øvre ende 59 av ventilspindelen 57. Vaier 55 (figur IA) vil passere gjennom konvensjonelle vaiertrykkreguleringssystem (ikke vist) på boreriggen.

Hele montasjen senkes ned i brønnen. Boremontasjen 41 (figur IB) vil passere gjennom profilenden 25 (figur IB) og stoppknaster 29 vil lande på skuldre 31. Figur 2A-D illustrerer setteverktøyet 47 og DLA 23 i denne posisjonen. Etter landing, vil operatøren slakke vaieren 55 og sette fluidtrykk på foringsrøret 17. Seteventilen 49 vil være i den stengte posisjonen på grunn av slakking av vaieren 55. Dersom en ikke er i en avviksdel av en brønn, vil omløpsporten 87 også være stengt. I en del av en brønn med stort avvik, vil flyt gjennom innsnevringspassasjen 63 i seteventilen 49 danne et trykkfall som vil skyve den nedre omløpsporten 87 stengt. Fluidtrykket på det indre av foringsrøret 17 virker på den øvre tetningen 50 (figur 2B) for å forårsake at låsespindelen 89 beveges nedover fra posisjonen vist i figur 2B til posisjonen vist i figur 3B. Denne bevegelsen er tilstrekkelig til å forårsake at låsespindelforlengelsen 53 brekker skjærpinnene som holder kamspindelen 129 i den øvre posisjonen. Kamspindelen 129 beveges fra den øvre posisjonen i figur 2C til den nedre posisjonen i figur 3C. Som vist i figur 3D, skyves låseknaster 35 utover til låsende inngrep med en profil i profilenden 25 (figur IB). Denne bevegelsen forårsaker også at fjærbelastede skjærpinner 137 innrettes og smekkes inn i sporet 139 som vist figur 3C, og låser kamspindelen 129 i den nedre posisjonen.

I tillegg vil den nedadrettede bevegelsen av låsespindelen 89 også forårsake at låsen 91 frigjøres, som det går fram ved sammenligning av figur 2B og 3B. Låsespindelbunnen 99 beveges under kragegripeorganene 95, og setter dem i stand til å bøyes tilbake radielt innover til en viss grad. Låseringen 101 griper inn med skulderen 103. Etter frigjøring, vil oppadrettet bevegelse av vaieren 55 (figur IA) trekke oppover på ventilspindelen 57, som vist i figur 3A, som igjen trekker oppover på låsespindelen 89 (figur 3B). Låsespindelen 89 er fri til å beveges oppover fordi kragen 91 også vil beveges oppover med samme. Forstørret bunn 99 kan på denne måten beveges oppover til støtteinngrep med kragegripeorganene 95. Mens operatøren trekker setteverktøyet 47 over borelåsmontasjen 23, vil borelåsmontasjen 23 framtre som vist i figurene 4A og 4B. Kamspindelen 129 vil være låst i sin nedre posisjon. Muffeventilen 123 vil fremdeles være i sin lukkede posisjon. Fjærbelastede skjærpinner 137 vil holde kamspindelen 129 i den nedre posisjonen.

I tilfelle vaiersetteverktøyet 47 ikke frigjøres fra DLA 23, kan det være på grunn av utilstrekkelig justering. Det vil si at låsespindelforlengeren 53 ikke har slått nedover en full slaglengde for setting av kamspindelen 129.1 dette tilfellet kan setteverktøyet 47 frigjøres fra DLA 23 ved å sette på fluidtrykk nok en gang på foringsrøret 17, men ved et nivå tilstrekkelig til å skyve låsespindelen 89 nedover i forhold til låsespindelforlengelsen 53 for å brekke skjærpinnene 111 og 113 (figur 2B). Dette nivået er høyere enn fluidtrykket som kreves for å brekke skjærpinnene som holder kamspindelen 129 i den øvre posisjonen. Straks skjærpinnene 111,113 har brukket, vil låsespindelbunnen 99 beveges under kragegripeorganene 95 og gjøre at setteverktøyet 47 kan trekkes ut mens DLA 23 blir igjen i huset 17. Skulderen 97 vil holde låsespindelforlengelsen 53 med låsespindelen 89. En inspeksjon av en operatør ved overflata vil vise at skjærpinnene 111 og 113 har brukket, som informerer operatøren at DLA 23 sannsynligvis ikke har blitt satt skikkelig. Operatøren kan dermed returnere med et uttrekkingsverktøy for å trekke ut DLA 23.

Når uttrekking av boremontasjen 41 (figur IB) erønskelig, vil i dette eksemplet operatøren på vaieren 55 senke et uttrekkingsverktøy 157, vist i figur 5A-5C. Uttrekkingsverktøyet 157 har en øvre husdel som kan være den samme som den øvre husdelen på setteverktøyet 47 (figur IA). Fellestrekkene kan omfatte en seteventilmontasje som har de samme komponentene, slik som seteventilelement 159 og en øvre omløpsport 161. Den øvre husdelen kan også omfatte ei ventilmuffe 163 og ei ytre muffe 165 på samme måte som setteverktøyet 47. Som vist i figur 5B, kan også uttrekkingsverktøyet 157 ha ei oppadvendt tetning 169 og en nedre omløpsport 167. Disse komponentene virker alle på samme måte som med setteverktøyet 47 og vil ikke bli diskutert i samme detalj. Faktisk kan en operatør bruke disse komponentene både for setting og uttrekking, og konvertere setteverktøyet til uttrekkingsverktøyet ved å fjerne låsespindelen 89 (figur 2B) og feste en nedre husdelkomponent 171.

Den nedre husdelen 171 er en rørformet montasje som rager nedover inn i DLA 23 når uttrekkingsverktøyet 157 lander. Som vist i figur 5C, har den nedre husdelen 171 en nedadvendt skulder 173 konfigurert til å lande på hylseventilen 123. Et gripeorgan 175 er festet til den nedre enden av den nedre husdelen 171. Gripeorganet 175 omfatter en indre rørformet kragestøtte 177 som en sylindrisk krage 179 er montert rundt. Kragen 179 har gripeorgan 181 formet av langsgående spalter som rager fra den nedre enden av kragen 179. Kragestøtten 177 har en støtteskulder 189 på sin nedre ende som kontakter den nedre enden av kragen 179. Kragen 179 er festet til kragestøtteorgan 177 med skjærpinner 191 som griper inn med langsgående spor. Kragen 179 har fortrinnsvis en låsering 193 lokalisert over skjærpinnene 191. Låseringen 193 er utformet for å gripe inn med et låseringmottak 195 dersom skjærpinnene 191 brekkes.

Under håndteringen av uttrekkingsverktøyet 157 fester operatøren verktøyet til vaieren 55 (figur IA) og senker den inn i DLA 23 inntil skulderen 173 kontakter muffeventilen 123 som vist i figur 5C. Omønskelig kan operatøren bistå den nedadrettede bevegelse av uttrekkingsverktøyet 157 ved å pumpe fluid ned foringsrøret. Etter kontakt med muffeventilen 123 og setting av fluidtrykk på det indre av foringsrøret 17 på uttrekkingsverktøyets tetning 169 (figur 5B), vil oppbrekking av skjærpinnene 125 (figur 5C) forårsake at uttrekkingsverktøyet 157 beveges nedover til posisjonen vist i figur 6B og 6C. Utjevningsporter 121 åpner og uttrekkingsverktøyet 157 beveges nedover til posisjonen i figur 7B. Den nedadrettede bevegelse plasserer gripeorganet 175 til inngrep med gjenger 133 inne i kamspindelen 129 som vist i figur 7C.

Operatøren trekker deretter oppover på vaieren 55 (figur IA), som trekker kamspindelen 129 til den øvre posisjonen vist i figur 7C. Gripeorganets skulder 189 beveges litt oppover i forhold til gripeorganene 181 og utøver en oppadrettet og utadrettet kraft på gripeorganene 181 som overføres til gjengene 133. Skjærpinner 137 brekkes fra den oppadrettede trekkingen eller fra aktivering av hydrauliske slagrør 197 (figur 9) lokalisert mellom nedre husdel 171 og nedre omløpshus 87. Den oppadrettede bevegelse av kamspindelen 129 forårsaker at låseknaster 35 trekkes tilbake og frigjør montasjen som skal trekkes til overflata, og åpning av nedre utjevningsporter 147. Mens montasjen trekkes til overflata, vil fluidet i foringsrøret 17 (figur IA) strømme forbi uttrekkingsverktøytetningen 169 (figur 7B) ved å strømme gjennom omløpspassasjer 161 (figur 5A) og 167 (figur 5B). Fluid strømmer også forbi DSA-tetninger 39 (figur 7C) via porter 147 i den nedre husdelen 171 til ringrommet.

I tilfelle DLA 23 kjøres fast i profilenden 25, som kan skje på grunn av akkumulering av borkaks, kan operatøren oppdage at styrken av vaieren 55 (figur IA) er utilstrekkelig til å frigjøre DLA 23. Dersom dette skjer, kan operatøren frigjøre uttrekkingsverktøyet 157 fra kamspindelen 129 ved å slakke vaieren 55 (figur IA) for å tillate at seteventilfjæra stenger seteventilelementet 159 (figur 7A). Operatøren setter deretter et høyere fluidtrykk på foringsrøret 17 enn trykket som brukes til å brekke skjærpinnene 125 på muffeventilen 123. Dette fluidtrykket virker på uttrekkingstetningen 169 (figur 5B) ved et trykk tilstrekkelig til å brekke skjærpinnene 191 (figur 7C). Som vist i figur 8, resulterer dette i at seteventilstøtten 177 beveges nedover i forhold til kragen 179 slik at skulderen 189 er under gripeorganene 181. Låseringen 193 vil også nå være lokalisert over låseringskulderen 195. Uten understøtting av skulderen 189, vil gripeorganene 189 frigjøres fra profilen 133 og tillate at hele uttrekkingsverktøyet 157 kan trekkes til overflata mens DLA 23 blir igjen nede i hullet.

Som vist i figur 9, kan deretter operatøren velge å feste et sett med hydrauliske slagrør 197 til uttrekkingsverktøyet 157 ved å skru av den nedre husdelen 171 (figur 7B) fra gjengene ved den nedre enden av tetningsstøtten for tetningen 169. Operatøren fester slagrør 197 på de samme gjengene, som plasserer slagrør 197 under seteventilmontasjen, den ytre muffa 165 og uttrekkingsverktøytetningen 169. Den nedre husdelen 171 ville vært festet til den nedre enden av slagrørene 197. Hydrauliske slagrør kan være enhver type konvensjonelle slagrør som skaper støt i respons av trekking av vaieren 55 (figur IA). Slagrør 197 spennes på nytt ved å slakke spenningen på vaieren 55 etter at støtet er levert.

Operatøren kan velge å trekke ut DLA 23 med en streng av borerør i stedet for vaier, enten DLA 23 er kjørt fast i profilenden 25 eller ikke. Figur 10A-10B og 11A-11C illustrer et slikt verktøy. Mekanisk uttrekkingsverktøy 199 har et øvre hus 201 og en låsespindel 203.1 dette eksemplet er de forbundet av skjærpinner 205. Låsespindelen 203 har en øvre forstørret ende som blokkerer omløpsport 206 i den øvre posisjonen vist i figur 10A og 11A. Skjærpinner 205 tillater at det øvre huset 201 beveges oppover i forhold til låsespindelen 203, som plasserer omløpsport 206 over den forstørrede øvre enden av låsespindelen 203 og åpner omløpsporten 206.

Et gripeorgan 207 er festet til den nedre enden av låsespindelen 203 som vist i figur 10B. Gripeorganet 207 kan være det samme som gripeorganet 175 (figur 5C). Gripeorganet 207 har et kragestøtteorgan 209 med en skulder 211 på sin nedre ende. En krage 213 bæres på kragestøtteorganet 209. Kragen 213 har gripeorgan 215 som er radielt fleksible. Skjærpinner 217 griper inn med langsgående spor 219 i kragestøtteorgan 209. En låsering 221 bæres av gripeorgan 207 og tvinges innover til kontakt med kragestøtteorganet 209 ved et punkt under et spor 221 under den normale innkjørings- og uttrekkingsoperasjonen.

I en uttrekkingsoperasjon ved bruk av mekanisk uttrekkingsverktøy 199, mens uttrekkingsverktøy 199 entrer DLA 23, vil det kontakte og bryte muffeventil 123. Den landede posisjonen vil posisjonere gripeorganet 207 inne i kamspindelen 129 som vist i figur 10B. Opp-plukking av borestrengen forårsaker at kragestøtten 209 beveges litt oppover og utøver en utadrettet kraft mot gripeorganene 215 og forårsake at de etablerer et tett inngrep med profilen 133 på kamspindelen 129. Denne oppadrettede bevegelsen brekker de fjærbelastede skjærpinnene 137 og beveger kamspindelen 129 til den øvre posisjonen vist i figur 11C. Fortsatt oppadrettet bevegelse brekker skjærpinnene 205 og tillater at det øvre huset 201 beveges oppover i forhold til den øvre forstørrede enden av låsespindelen 203 inntil den øvre forstørrede enden kontakter en oppadvendt skulder på det øvre huset 102. Denne oppadrettede bevegelsen åpner omløpsporter 206 mot der indre av låsespindelen 203. Åpning av omløpsportene 206 gir en strømningsvei for ringromfluid over de oppadvendte tetningene 39 for å beveges under og ut av portene 147 (figur 11C) mens DLA 23 trekkes ut.

Uttrekkingsverktøyet 199 har evnen til å vaske og rense området ved kamspindelen 129. Dersom det er påkrevet, kan fluid sirkuleres ved høye rater gjennom borestrengen og passasjen i uttrekkingsverktøyet 199. Når fluidet eksisterer, vil den nedre enden av uttrekkingsverktøyet 199 spyle og vaske faststoff fra passasjen i DLA 23 og på denne måten gjøre komponentene bevegelige som eller kunne tenkes å bli hemmet av faststoffavsetninger.

I tilfellet DLA 23 kjøres fast, kan det påsettes vekt på uttrekkingsverktøyet 199 av borerøret. Tilstrekkelig vekt vil brekke skjærpinnen 217 og tillate at kragestøtten 209 beveges nedover i forhold til kragen 213, som frigjør gripeorganene 215 fra profilen 139 i DLA 23. Denne nedadrettede bevegelsen forårsaker også at låseringen 221 smettes inn i spor 223, og holder kragen 215 i en posisjon over skulderen 211. Oppadrettet trekking vil dermed løfte uttrekkingsverktøyet 199 og forlate DLA 23 på plass.

DLA 23 kunne også være installert ved bruk av borerør i stedet for vaier. For å gjøre dette, vil operatøren fjerne den øvre delen av vaiersetteverktøyet 47 (figur 2B) over låsespindelen 89. Delene som er fjernet inkluderer seteventil 47 og øvre tetning 50. Operatøren installerer en adapter (ikke vist) på borerøret og kobler adapteren til den øvre enden av låsespindelen 89 ved punktet der nedre omløpsporthus 85 er tilkoblet. Til forskjell fra vaiersetteoperasjonen, trenger ikke operatøren pumpe fluid ned i foringsrøret for å forårsake at DLA 23 settes og setteverktøyet til å frigjøres fra DLA 23. Etter landing av DLA 23 i profilenden 25, senker i stedet operatøren borerøret en kort distanse for å forårsake at den nedre enden 135 (figur 2C) skyver kamspindelen 129 nedover til den satte posisjonen i figur 3C og 3D. Den nedadrettede bevegelsen beveger samtidig låsespindelbunnen 99 under gripeorganet 95 (figur 3B) for å tillate at den frigjøres fra sporprofilen 105. Operatøren løfter deretter borerøret.

Mens oppfinnelsen har blitt vist i bare noen få av dens utførelsesformer, bør det være åpenbart for den fagkyndige at den ikke er begrenset til dette men kan underlegges ulike forandringer uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (38)

1. Framgangsmåte for installering av et boreverktøy ved en nedre ende av et foringsrør som henger i et borehull,karakterisert vedat den omfatter trinnene med (a) å feste boreverktøyet til en borelåsmontasje; (b) å låse et vaiersetteverktøy til borelåsmontasjen, senke borelåsmontasjen ned langs strengen med foringsrør på vaieren og lande borelåsmontasjen i en profilende ved den nedre enden av strengen med foringsrør; (c) å sette fluidtrykk på det indre av strengen med foringsrør for å aktuere setteverktøyet; som igjen låser borelåsmontasjen til profilenden slik at moment kan overføres mellom profilenden og borelåsmontasjen; og (d) å trekke ut setteverktøyet.

2. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat settingen av fluidtrykk i trinn (c) også forårsaker at setteverktøyet frigjøres fra borelåsmontasjen.

3. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (c) omfatter trinnet med å slå et kamorgan aksialt fra en innkjøringsposisjon til en låst posisjon, og forårsake at et låseorgan rager radielt utover til inngrep med profilenden; og låse kamorganet i den låste posisjonen.

4. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (c) omfatter trinnet med å slå et kamorgan aksielt fra en innkjøringsposisjon til en låst posisjon, og forårsake at et låseorgan rager radielt utover til inngrep med profilenden; hvorved bevegelsen av kamorganet til den låste posisjonen også frigjør en låsmekanisme mellom setteverktøyet og borelåsmontasjen; og at det dersom kamorganet ikke beveges helt fram til den låste posisjonen, settes fluidtrykk på nytt til det indre av foringsrøret og ved et nivå høyere enn i trinn (c) for å frigjøre låsmekanismen mellom setteverktøyet og borelåsmontasjen.

5. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat vaierverktøyet har en setteverktøytetning som griper inn med en indre diameteroverflate av foringsrøret mens vaierverktøyet senkes ned i foringsrøret; og at trinn (c) omfatter påsetting av fluidtrykk på setteverktøytetningen.

6. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat setteverktøyet har en setteverktøytetning som griper inn med en indre diameteroverflate av foringsrøret mens setteverktøyet senkes ned foringsrøret; trinn (c) omfatter påsetting av fluidtrykk på setteverktøytetningen og forårsaker at den beveges nedover etter at borelåsmontasjen har landet i profilenden; og at trinn (c) omfatter åpning av en omløpspassasje som rager fra under setteverktøytetningen til over setteverktøytetningen mens borelåsmontasjen låses til profilenden, og tillate at fluid i strengen med foringsrør over setteverktøytetningen kommuniserer med fluid i strengen med foringsrør under setteverktøytetningen.

7. Framgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat uttrekking borelåsmontasjen og setteverktøyet etter trinn (e) omfatter: senking av et uttrekkingsverktøy på vaieren til et låsende inngrep med borelåsmontasjen; sette fluidtrykk på det indre av strengen med foringsrør for å aktuere uttrekkingsverktøyet for å frigjøre borelåsmontasjen fra profilenden; og deretter trekke ut uttrekkingsverktøyet sammen med borelåsmontasjen.

8. Apparat for installering av et boreverktøy i en profilende ved en nedre ende av en streng med foringsrør som henger i et borehull,karakterisert vedat det omfatter: en borelåsmontasje som omfatter: en gjenget nedre ende for festing til et boreverktøy; i det minste en momentkile som griper inn med profilenden for overføring av moment; og et aksialt låseorgan som er bevegbart radielt fra en forsenket posisjon til en inngrepsposisjon for låsing av borelåsmontasjen aksielt til profilenden; et vaiersetteverktøy som er frigjørbart koblet til låseprofilen på borelåsmontasjen for å senke borelåsmontasjen ned langs strengen med foringsrør på vaieren og lande borelåsmontasjen i profilenden, hvorved setteverktøyet omfatter: en setteverktøytetning som griper inn med det indre av strengen med foringsrør mens setteverktøyet og borelåsmontasjen senkes inn i strengen med foringsrør; og en låsespindel som beveges fra en øvre posisjon til en nedre posisjon i respons av fluidtrykk i strengen med foringsrør som virker på setteverktøytetningen etter at borelåsmontasjen har landet i profilenden, som igjen forårsaker at låseorganet beveges til inngrepsposisjonen.

9. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat borelåsmontasjen i tillegg omfatter en låseprofil og at setteverktøyet i tillegg omfatter: et låseorgan som frigjørbart kobles til låseprofilen, hvorved låseorganet frigjøres fra låseprofilen i respons av bevegelsen av låsespindelen fra den øvre posisjonen til den nedre posisjonen.

10. Apparat ifølge krav 8,karakterisert vedat borelåsmontasjen omfatter: et kamorgan i inngrep med låsespindelen og låseorganet, hvorved kamorganet er bevegbart fra en øvre posisjon til en nedre posisjon i respons av bevegelsen av låsespindelen fra sin øvre posisjon til sin nedre posisjon, og tvinger låseorganet til å beveges til inngrepsposisjonen; et fjærdreid holdeorgan som griper inn med kamorganet mens kamorganet er i sin nedre posisjon for å holde kamorganet i den nedre posisjonen; og at holdeorganet kan brekkes i respons av en valgt oppadrettet kraft for å trekke ut borelåsmontasjen.

11. Apparat ifølge krav 8,karakterisert vedat borelåsmontasjen omfatter et mottak med en rillet innvendig profil og at setteverktøyet omfatter: et krageorgan montert på låsespindelen, hvorved krageorganet har gripeorgan med en utvendig profil som frigjørbart koples til den innvendige profilen av mottaket; en utvidet diameterdel på en utvendig del av låsespindelen som er lokalisert inne i gripeorganene for å hindre at gripeorganene bøyes innover og frigjøres fra mottaket mens setteverktøyet og borelåsmontasjen senkes inn i strengen med foringsrør; og hvorved den nedadrettede bevegelsen av låsespindelen i respons av fluidtrykk som virker på setteverktøytetningen beveger den utvidete delen ut fra gripeorganene og tillater at kragen frigjøres fra mottaket.

12. Apparat ifølge krav 11,karakterisert vedat låsespindelen har en øvre del som inneholder den utvidete diameterdelen og en nedre del festet med et brekkbart element til den øvre delen, slik at i tilfelle fluidtrykket feiler i å bevege låsespindelen nedover i tilstrekkelig grad til å frigjøre krageorganet, vil et økt fluidtrykk som virker på setteverktøyet brekke det brekkbare elementet for å tillate at den øvre delen av låsespindelen beveges nedover i forhold til den nedre delen av låsespindelen.

13. Apparat ifølge krav 8,karakterisert vedat setteverktøyet omfatter: en omløpspassasje i setteverktøyet, med en nedre port på utsiden av setteverktøyet under setteverktøytetningen og en øvre port på utsiden av setteverktøyet over setteverktøytetningen; og en omløpsventil som blokkerer flyt gjennom omløpspassasjen mens låsespindelen er i den øvre posisjonen og tillater flyt gjennom omløpspassasjen mens låsespindelen er i den nedre posisjonen.

14. Framgangsmåte for uttrekking av en borelåsmontasje på vaier, hvorved montasjen er lokalisert ved en nedre ende av en streng med foringsrør og med et boreverktøy festet til samme, hvorved borelåsmontasjen har en ventil holdt i en lukket posisjon av et brekkbart element,karakterisert ved(a) å framskaffe et uttrekkingsverktøy med en øvre husmontasje og en nedre husmontasje, hvorved den nedre husmontasjen er bevegbar nedover fra en øvre posisjon til en nedre posisjon, hvorved husmontasjen har en uttrekkingsverktøytetning som griper inn med en indre diameteroverflate av foringsrøret og har et gripeorgan; (b) å feste den øvre husmontasjen til et vaieruttrekkingsverktøy og senke uttrekkingsverktøyet inn i foringsrøret og til inngrep med borelåsmontasjen, hvorved den nedre husmontasjen lander på ventilen i borelåsmontasjen; (c) å sette fluidtrykk på det indre av strengen med foringsrør for å virke på tetningen og bevege den nedre husmontasjen til den nedre posisjonen, for derved å brekke det brekkbare elementet for å åpne ventilen; og (d) å etablere inngrep mellom holdeorganet og borelåsmontasjen og løfte uttrekkingsverktøyet for å trekke ut borelåsmontasjen.

15. Framgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat borelåsmontasjen har en borelåsmontasjetetning som griper inn med en indre diameteroverflate av foringsrøret og en borelåsutjevningspassasje som rager fra under borelåsmontasjetetningen til over, hvorved borelåsutjevningspassasjen stenges av ventilen før inngrep med uttrekkingsverktøyet; og at åpningen av ventilen i trinn (c) åpner borelåsutjevningspassasjen for å tillate at fluid i strengen med foringsrør over borelåsmontasjetetningen kommuniserer med fluid i strengen med foringsrør under borelåsmontasjetetningen.

16. Framgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat trinn (a) omfatter montering av et sett med slagrør mellom den nedre husmontasjen og den øvre husmontasjen; og aktuering av slagrørene ved å trekke vaieren oppover for å bevirke frigjøring av borelåsmontasjen fra profilenden.

17. Framgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat det i tilfelle boremontasjen feiler i å beveges oppover i trinn (d) igjen settes fluidtrykk på det indre av foringsrøret for å virke mot setteverktøytetningen for å bevege den nedre husmontasjen forbi sin nedre posisjon og frigjøre gripeorganet fra borelåsmontasjen; og deretter trekke ut uttrekkingsverktøyet på vaieren uten å trekke ut borelåsmontasjen.

18. Vaieruttrekkingsverktøy for uttrekking av en borelåsmontasje som et setteverktøy er forbundet med,karakterisert vedat borelåsmontasjen er lokalisert på en nedre ende av en streng med foringsrør og at uttrekkingsverktøyet omfatter: en øvre husmontasje for å festes på en vaier; en nedre husmontasje som rager nedover fra den øvre husmontasjen, hvorved den nedre husmontasjen er bevegbar i forhold til den øvre husmontasjen fra en øvre posisjon til en nedre posisjon; et gripeorgan på den nedre husmontasjen for inngrep med en profil i borelåsmontasjen; og en tetning på den nedre husmontasjen for inngrep med en innvendig del av foringsrørstrengen, slik at setting av fluidtrykk på det indre av strengen med foringsrør mens den øvre husdelmontasjen vil virke stasjonært på tetningen for å bevege den nedre husmontasjen til den nedre posisjonen.

19. Uttrekkingsverktøy ifølge krav 18,karakterisert vedat det omfatter: en omløpspassasje i den øvre husmontasjen, med en nedre port på utsiden av den øvre husmontasjen under den øvre husmontasjetetningen og en øvre port på utsiden av den øvre husmontasjen over den øvre husmontasjetetningen; og en omløpsventil som blokkerer flyt gjennom omløpspassasjen mens den nedre husmontasjen er i den øvre posisjonen og tillater flyt gjennom omløpspassasjen mens den nedre husmontasjen er i den nedre posisjonen.

20. Uttrekkingsverktøy ifølge krav 18,karakterisert vedat gripeorganet omfatter en øvre og en nedre utadvendt skulder på den nedre husmontasjen; og et gripeorgan med en utvendig profil for inngrep med en innvendig profil i borelåsmontasjen, hvorved gripeorganet bæres på skulderen og er radielt ekspanderbar av skulderen i respons av oppadrettet bevegelse av den nedre husmontasjen og skulderen etter at gripeorganet har kontaktet profilen i borelåsmontasjen.

21. Uttrekkingsverktøy ifølge krav 18,karakterisert vedat gripeorganet omfatter en nedre del av en krage, og at uttrekkingsverktøyet videre omfatter: et brekkbart organ som rager mellom kragen og den nedre husmontasjen, som setter en operatør i stand til å sette fluidtrykk på tetningen for å bevege den nedre husmontasjen over skulderen for å tillate at gripeorganet trekkes fra profilen i tilfelle borelåsmontasjen feiler i å beveges oppover; og en stopphake på kragen som holder gripeorganet i en øvre posisjon i forhold til skulderen.

22. Uttrekkingsverktøy ifølge krav 18,karakterisert vedat det omfatter et sett med hydrauliske slagrør lokalisert mellom den øvre husmontasjen og den nedre husmontasjen.

23. Borelåsmontasje for uttrekkbar utplassering i en profilende ved en nedre ende av en streng med foringsrør,karakterisert vedat den omfatter et rørformet hus med en boring, en øvre del med et mottak som oppviser en profil for inngrep med et setteverktøy, og en nedre del for inngrep med et boreverktøy; i det minste en fjærbelastet momentkile montert på huset for inngrep med profilenden for overføring av moment mellom disse; i det minste ett låseorgan montert til huset, hvorved låseorganene er radielt bevegbare fra en tilbaketrukket posisjon til en inngrepsposisjon i inngrep med profilenden; et bevegbart kamorgan i huset i inngrep med låseorganene, hvorved kamorganet er bevegbart aksialt fra en ulåst posisjon til en låst posisjon, for derved å skyve låseorganene fra den tilbaketrukne posisjonen til inngrepsposisjonen; og et holdeorgan montert mellom kamorganet og huset som holder kamorganet tilbake i den låste posisjonen.

24. Borelåsmontasje ifølge krav 23,karakterisert vedat holdeorganet omfatter en fjærbelastet tapp.

25. Borelåsmontasje ifølge krav 23,karakterisert vedat holderorganet er brekkbart for uttrekking av borelåsmontasjen.

26. Uttrekkingsverktøy for uttrekking av en borelåsmontasje som et boreverktøy er forbundet med, hvorved borelåsmontasjen er lokalisert ved en nedre ende av en streng med foringsrør,karakterisert vedat uttrekkingsverktøyet omfatter: en øvre husmontasje for å festes til en streng med foringsrør; en spindel som rager nedover fra den øvre husmontasjen for innføring i borelåsmontasjen; en oppadvendt og utadvendt skulder på spindelen; og et gripeorgan med en utvendig profil for inngrep med en innvendig profil i borelåsmontasjen, hvorved gripeorganet bæres på skulderen og er radielt ekspanderbar av skulderen i respons av en oppadrettet bevegelse av spindelen og skulderen etter at gripeorganet har kontaktet profilen i borelåsmontasjen.

27. Uttrekkingsverktøy ifølge krav 26,karakterisert vedat den øvre husdelen er aksialt bevegbar i forhold til spindelen fra en nedre posisjon til en øvre posisjon, og at uttrekkingsverktøyet omfatter: et holdeorgan koblet mellom spindelen og den øvre husdelmontasjen for frigjørbart å holde den øvre husmontasjen i den nedre posisjonen; en omløpsport på en utvendig del av den øvre husmontasjen; en forstørret del på spindelen som blokkerer omløpsporten mens den øvre husmontasjen er i den nedre posisjonen; og oppadrettet bevegelse av den øvre husmontasjen etter at gripeorganet har kommet i inngrep med profilen i borelåsmontasjen, frigjør holdeorganet for å tillate av den øvre husmontasjen beveges til den øvre posisjonen, som åpner omløpsporten for å tillate at fluid kan strømme inn i en passasje i spindelen.

28. Framgangsmåte for installering av et boreverktøy ved en nedre ende av en streng med foringsrør som henger i et borehull,karakterisert vedå (a) framskaffe en borelåsmontasje med en aksial partiell låsmontasje; (b) feste et boreverktøy til borelåsmontasjen og borelåsmontasjen til et setteverktøy og senke borelåsmontasjen inn i en profilende i strengen med foringsrør; (c) aktuere setteverktøyet for å forårsake at den partielle låsmontasjen beveges til en inngrepsposisjon i inngrep med profilenden; (d) sette et holdeorgan for å holde den partielle låsmontasjen i inngrepsposisjonen; og (e) frigjøre setteverktøyet fra borelåsmontasjen og trekke ut setteverktøyet.

29. Framgangsmåte ifølge krav 28,karakterisert vedat den partielle låsmontasjen i trinn (a) omfatter et aksialt bevegbart kamorgan som griper inn med et radialt bevegbart låseorgan; at trinn (c) omfatter bevegelse av kamorganet aksialt med setteverktøyet; at trinn (d) omfatter etablering av inngrep av et fjærbelastet element med en formtilpasset profil når kamorganet har nådd en fullstendig slagposisjon.

30. Framgangsmåte ifølge krav 29,karakterisert vedat borelåsmontasjen trekkes ut etter trinn (e) ved å kjøre et uttrekkingsverktøy nedover til inngrep med kamorganet og trekke oppover, brekke det fjærspente elementet og tillate at den partielle låsmontasjen trekkes tilbake.

31. Framgangsmåte ifølge krav 30,karakterisert vedat kamorganet har en innvendig profil og at kjøringen av uttrekkingsverktøyet omfatter festing av et gripeorgan til setteverktøyet og etablering av inngrep mellom gripeorganet og den indreprofilen ved rett nedarettet bevegelse av setteverktøyet i forhold til borelåsmontasjen.

32. Framgangsmåte for installering av et boreverktøy ved en nedre ende av en streng med foringsrør som henger i et brønnhull,karakterisert ved(a) å feste boreverktøyet til en borelåsmontasje som oppviser et aksialt låseorgan, et kamorgan i inngrep med det aksiale låseorganet, og en låseprofil; (b) å framskaffe et setteverktøy med et låseorgan og en spindel som rager gjennom låseorganet, føre spindelen inn i borelåsmontasjen og låse låsorganet til låsprofilen på borelåsmontasjen; (c) å senke setteverktøyet og borelåsmontasjen ned langs strengen med foringsrør og lande borelåsmontasjen i en profilende ved den nedre enden av strengen med foringsrør; (d) å bevege spindelen nedover i forhold til låseorganet, for derved å skyve kamorganet nedover og forårsake at det aksiale låseorganet rager radialt utover til inngrep med profilenden; og hvorved (e) den nedadrettede bevegelse av spindelen også frigjør låseorganet på setteverktøyet fra låsprofilen i borelåsmontasjen og muliggjøre at setteverktøyet kan trekkes ut.

33. Framgangsmåte ifølge krav 32,karakterisert vedat trinn (c) omfatter festing av setteverktøyet til en vaier og senking av setteverktøyet og borelåsmontasjen på vaieren.

34. Framgangsmåte ifølge krav 32,karakterisert vedat trinn (c) omfatter festing av setteverktøyet til en streng med rør og senking av setteverktøyet og borelåsmontasjen på rørstrengen.

35. Apparat for installering av et boreverktøy i en profilende ved en nedre ende av et foringsrør som henger i et borehull,karakterisert vedat det omfatter: en borelåsmontasje som omfatter: en låsprofil, en gjenget nedre ende for festing til et boreverktøy; i det minste en momentkile for å gripe inn med profilenden for overføring av moment; et aksialt bevegbart kamorgan i inngrep med det aksiale låsorganet og et aksialt låsorgan som er bevegbart radialt fra en tilbaketrukket posisjon til en inngrepsposisjon med profilenden i respons av nedadrettede bevegelse av kamorganet for å låse borelåsmontasjen aksialt til profilenden; et setteverktøy med et låsorgan som er frigjørbart koblet til låsprofilen på borelåsmontasjen for senking av borelåsmontasjen ned langs strengen med foringsrør og senke borelåsmontasjen i profilenden, hvorved setteverktøyet omfatter: en låsespindel som rager inn i borelåsmontasjen i inngrep med kamorganet, hvorved låsespindelen er bevegbar nedover i forhold til låsorganet etter at borelåsmontasjen har landet i profilenden, som igjen beveger kamorganet nedover og forårsaker at det aksiale låsorganet beveges til inngrepsposisjonen; og hvorved den nedadrettede bevegelsen av låsespindelen også frigjør låsorganet på setteverktøyet fra inngrep med låsprofilen på borelåsmontasjen for å muliggjøre at setteverktøyet kan trekkes ut.

36. Apparat ifølge krav 35,karakterisert vedat setteverktøyet er tilpasset for å kobles til en vaier for senking og uttrekking av setteverktøyet.

37. Apparat ifølge krav 35,karakterisert vedat setteverktøyet er tilpasset for å kobles til en rørstreng for senking og uttrekking av setteverktøyet.

38. Apparat ifølge krav 35,karakterisert vedat låsorganet på setteverktøyet omfatter: et kamorgan montert på spindelen, hvorved kamorganet har gripeorgan med en utvendig profil som frigjørbart kobles til låsprofilen på borelåsmontasjen; en forstørret diameterdel på en utvendig del av spindelen som er lokalisert inne i gripeorganene for å hindre at gripeorganene bøyes innover og frigjøres fra låsprofilen mens setteverktøyet og borelåsmontasjen senkes inn i strengen med foringsrør, og hvorved nedadrettet bevegelse av spindelen i forhold til kamorganet tillater at kamorganet frigjøres fra mottaket.