NO180541B

NO180541B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 9-purinylfosfonsyrederivater og mellomprodukt for fremstilling derav

Info

Publication number: NO180541B
Application number: NO912606A
Authority: NO
Inventors: Serge Halazy; Charles Danzin
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1990-07-04
Filing date: 1991-07-03
Publication date: 1997-01-27
Also published as: KR920002622A; NO912606D0; TW199896B; CN1031713C; IE912329A1; US5538978A; AU643533B2; CA2045783C; NZ238774A; DK0465297T3; CA2045783A1; AU7941491A; HU208832B; ZA914978B; MX9203682A; HU912253D0; DE69116750D1; CN1058021A; US5527803A; GR3019793T3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye pyrinnukleosidfosforylaseinhibitorer og mellomprodukt for deres fremstilling. Forbindelsene kan anvendes som immunundertrykkende midler, antilymfomamidler, antileukemimidler, antivirale og antiprotozoale midler.

Purinnukleosidfosforylase (PNP) katalyserer under normale in vivo-betingelser den fosforolytiske spaltning av ribo- og deoxyribonukleosider av guanin og hypoxanthin til det tilsvarende sukkerfosfat og guanin eller hypoxanthin. I fra-vær av PNP er urinsyrekonsentrasjonen relativt lav, mens kon-sentrasjonen av visse nukleosidsubstrater av PNP slik som (dGuo) i plasma og urin, er forhøyet. dGuo er toksisk overfor lymfoblastere, imidlertid angripes T-celler meget mer enn B-celler. I pasienter med genetisk ervervet PNP-svekkelse er B-celle-immunoglobulinproduksjonen normal eller til og med for-høyet, men disse pasienter er leukopeniske, og den T-lymfo-cytiske funksjon mangler enten totalt eller er alvorlig redusert. Selv om ukontrollert PNP-mangel selvsagt er uønskelig, er det mange tilfeller hvor regulert undertrykkelse av immunsystemet, og i særdeleshet kontrollert undertrykkelse av T-celler, vil være meget ønskelig slik som ved behandling av T-celleleukemi, undertrykkelse av vert-vs-implantatrespons i organtransplantasjonsresipienter, og behandling av gikt. Søkeren har funnet en klasse av 9-purinylfosfonsyrederivater som er kraftige inhibitorer av PNP og er således anvendbare som immunundertrykkende midler.

Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formelen

de tautomere former derav, og farmasøytisk akseptable salter derav, hvori

R' er -CH2-Ar-Z-P(0) (0H)2, hvori Ar er en brogruppe til hvilken dens tilstøtende CH2-gruppe er bundet til ett ringcarbonatom, og Z-gruppen er bundet til et andre ringcarbonatom av en R9-substituert fenyl-, thiofen- eller furangruppe, Z er en av gruppene (a), (b), (c), (d) eller (e) hvori

forutsatt at når Z er en (b)-gruppe, er Ar forskjellig fra en furan- eller thiofengruppe, n er et helt tall fra 1 til 5 eller null,

Rx er -OH eller -SH,

R2 er H eller -NH2,

R3 er H; -NH2, -OH eller -NH-NH2,

R4 er H,

R'4 er H, OH eller F, eller R4 og R'4 danner sammen med carbonatomet til hvilket de er bundet, en ketongruppe, og hver av R7 og R8 er H, F eller C1.4<->alkyl,

R9 er H, Cl, Br, C^g-alkyl, C^-alkoxy, OH, NH2 eller CH3 forutsatt at når Ar er furan eller thiofen, er R9 forskjellig fra OH eller NH2,

X og Y er H, F eller Cl, forutsatt at når n er null, er X og Y begge H.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter" er beregnet på å gjelde hvilke som helst ikke-toksiske, organiske eller uorganiske syreaddisjonssalter av base-forbindelsene av formel 1. Eksempler på uorganiske syrer som danner egnede salter, innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og sure metallsalter slik som natriummonohydrogenorthofosfat og kaliumhydrogensulfat. Eksempler på organiske syrer som danner egnede salter, innbefatter mono-, di- og tricarboxylsyrene. Eksempler på slike syrer er eddiksyre, glycolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malon-syre, ravsyre, glutarsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroxymaleinsyre, benzosyre, hydroxybenzosyre, fenyleddiksyre, kanelsyre, sali-cylsyre og 2-fenoxybenzosyre. Andre organiske syrer som danner egnede salter, er sulfonsyrene slik som methansulfon-syre og 2-hydroxyethansulfonsyre. Enten mono- eller di-syresaltene kan dannes, og slike salter kan eksistere i enten en hydratisert eller hovedsakelig vannfri form. Syresaltene fremstilles ved standardteknikker slik som ved oppløsning av den frie base i vandig eller vandig-alkoholisk løsning eller annet egnet løsningsmiddel inneholdende den egnede syre, og isolering ved fordampning av løsningen, eller ved omsetning av den frie base i et organisk løsningsmiddel i hvilket tilfelle saltet separeres direkte eller kan erholdes ved konsentrer-ing av løsningen. Generelt er syreaddisjonssaltene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen krystallinske materialer som er løselige i vann og forskjellige hydrofile, organiske løs-ningsmidler, og som sammenlignet med de frie baseformer utviser høyere smeltepunkter og en økt stabilitet.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved en forbindelse av

formel

hvori R" er

bringes i kontakt med trimethylsilylbromid, og at de erholdte produkter hydrolyseres, og om ønsket omdannes til et farma-søytisk akseptabelt salt.

Fremstilling av forbindelsene av formel I kan generelt utføres ved en kondensasjonsreaksjon hvori et 6-klor-purin (2) behandles med et aktivert (-CH2-Ar-Z-)-substituert fosfonat (3), og det resulterende mellomprodukt av formel Ia omdannes til de egnede R-, Rx-, Rz-, R3-substituerte purin-derivater av formel I. Den generelle kondensasjonsreaksjon er vist i det etterfølgende reaksjonsskjerna.

hvori Rlf R2, R3, Ar og Z er som tidligere definert, bortsett fra at R' 4 som oppstår når Z er en gruppe av undertype (a), også kan være en silylether, Q er brom, jod eller hydroxy, og R5 og R6 er C1.6-alkyl.

I de tilfeller hvor det er ønskelig å bevirke en kondensasjon av 6-klorpurinmellomproduktet (2) med et fosfono-aryl (3) hvori Q er et halogenid, bevirkes kondensasjonen ved omsetning av et svakt overskudd (ca. 10%) av 6-Cl-purinreak-tanten (2) i nærvær av en base slik som natriumhydrid (NaH), kaliumcarbonat (K2C03) eller cesiumfluorid (CsF) (i mengder på ca. 2 ekvivalenter) i et ikke-reaktivt løsningsmiddel slik som dimethylformamid (DMF) innen et temperaturområde på fra 0 til 60°C, fortrinnsvis ved romtemperatur i fra 4 til 18 timer.

I det tilfelle hvori Q er OH, bevirkes kondensasjonen under mer nøytrale betingelser i henhold til Mitsunobu-type-reaksjonen under anvendelse av diethylazodicarboxylat (DEAD)

i nærvær av P(R')3 hvori R<1> fortrinnsvis er fenyl, men innbefattende methyl og isopropyl, hvilken reaksjon utføres i et egnet, ikke-reaktivt løsningsmiddel ved 0 til 60°C.

I hvert tilfelle i de reaksjoner hvori Ar-gruppen bærer en Rs-substituent som kan bli påvirket av reaksjons-betingelsene av disse kondensasjoner (eller modifikasjoner av purinbasen), modifiseres deretter selvsagt slike substituenter for å unngå enhver uønsket bivirkning, og ved et egnet trinn, omdannes tilbake til den ønskede form. Hvis f.eks. R9 er OH, kan et mellomproduktester- eller etherderivat dannes, og ved det egnede trinn kan esteren eller etheren hydrolyseres tilbake til alkoholen. Disse prinsipper er vel forstått innen faget og behøver ikke bli nærmere omtalt her.

I det spesielle tilfelle hvori R4, R1.*, X og Y av formel (3) alle er hydrogen, foretrekkes det å kondensere et brommethylderivat av fosfonylarylforbindelsen av formel

med purin (2) og hydrogenere de resulterende produkter, for-

trinnsvis under anvendelse av hydrogengass i nærvær av palladium på carbon (H2-Pd/C) i henhold til standardteknikker.

I det spesielle tilfelle hvori det er ønskelig å fremstille forbindelser av formel Ia hvori R4 er H og R'4 er OH, eller hvor RÆ og R'Æ danner en ketogruppe (som definert ovenfor), foretrekkes det å anvende en silylether (fortrinnsvis t-butyldimethylsilylether) for å beskytte hydroxygruppen av fosfonylhalogenidet, dvs. hvori

betegner en t-butyldimethylsilylether, og

etter kondensasjonen fjernes, som tidligere angitt, den silylbeskyttende gruppe ved syrehydrolyse. Hvis den resulterende alkohol skal oxyderes, kan alkoholen oxyderes til det ønskede keton under anvendelse av Swern-oxydasjonsreaksjonen. I prak-sis foretrekkes det å danne silyletheren før. aktivering av reaktantene av formel 3 som beskrevet i det etterfølgende.

De "Q-aktiverte" reaktanter av formel 3 kan fremstilles etter metoder velkjente innen faget, fortrinnsvis under anvendelse av mellomprodukter hvori OH-gruppene (hvis noen) er reaksjonsbeskyttet før aktivering med enten halogen-eller hydroxygruppene.

Fortrinnsvis bevirkes bromeringene med N-bromsuccinimid (NBS) eller andre egnede N-bromamider i nærvær av katalytiske mengder benzoylperoxyd, idet reaksjonen fortrinnsvis utføres i CCl* (carbontetraklorid) som løsningsmiddel. Fremstilling av reaktantene av formel 3 hvori Q er OH, kan bevirkes direkte fra (6) ved omsetning med CeAmN03 (cerium-ammoniumnitrat) eller ved omdannelse av benzylbromid (7) til dets acetat, etterfulgt av hydrolyse av acetatet med katalytiske mengder natriummethoxyd i methanol, hvilken reaksjon gjør bruk av standardprosedyrer velkjente innen faget.

hvori Ar, Z, Rs og R6 er som tidligere definert, bortsett fra at R'.» er en silylether (istedenfor OH), og at R9 er en be-skyttet hydroxygruppe snarere enn OH (om egnet).

Så snart kondensasjonen av 6-klorpurinbasen (2) er utført for å danne forbindelser av formel Ia, kan modifika-sjonene ved 8,6- og/eller 2-stillingene utføres på en trinn-vis måte for å produsere de ønskede Rx-, R2- og R3-grupper av formel I.

For å fremstille forbindelser av formel I hvori både Rs og R6 er H og Rx er OH, omsettes de tilsvarende fosfonat-di-estere av Ia (dvs. R5 og R6 er alkyl) suksessivt med trimethylsilylbromid (TMSBr) i CH2Cl2, vann i acetonitril og sluttelig i HCl (IN) ved 90°C. For å fremstille en monoester (Rs er H og R6 er alkyl) og Rx er OH, underkastes forbindelsene av formel Ia direkte HCl/H20-hydrolyse ved 90°C.

For å fremstille forbindelser av formel I hvori Rx er SH, omsettes forbindelser av formel Ia med thiourea i eddiksyre. Avethring av de resulterende 6-SH-produkter ved behandling med TMSBr og hydrolyse vil gi forbindelser hvori Rx er SH og R5 og R6 er H.

For å fremstille forbindelser av formel I hvori Rx er SH, R2 og R3 er som definert (formel I) og R<1>4 er H eller en silylether (-0-SiMe3), omsettes den tilsvarende 6-OH-analog med dimerisk fosforpentasulfid. De resulterende forbindelser hvori R' a er en silylether, kan omdannes til dens alkohol, og, om ønsket, kan alkoholen oxyderes til dens ketoanalog ved de her beskrevne metoder. De samme reaktanter (bortsett fra at R3 er H) kan anvendes for å fremstille forbindelser av formel I hvori R3 er NH2 eller -NH-NH2 ved halogenering (ved 8-still-ingen av puringruppen) under anvendelse av et bromerings-eller joderingsmiddel slik som brom i vann, et N-brom- eller N-jod-imid (f.eks. l,3-dibrom-5,5-dimethylhydantoin, 1,3-dijod-5,5-dimethylhydantoin, N-jodacetamid, fortrinnsvis NBS eller NIS, og helst N-bromacetamid (NBA). De således frem-stilte 8-halogenanaloger omsettes med hydrazin i et egnet løs-ningsmiddel (f.eks. vann, ether, THF, p-dioxan, lavere alkan-oler, ethylenglycol, klorerte hydrocarboner (CC14, CH2C12), DMF, HMPA eller DMSO ved temperaturer på 50-100°C, fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, under anvendelse av 2- til 3-dobbelt overskudd av hydrazin. De tilsvarende 8-NH2-forbindelser kan fremstilles ved redusering av hydrazinet under anvendelse av Raney-nikkel. 8-halogenanalogene anvendt for reaksjonen med hydrazin, kan anvendes for å fremstille forbindelser hvori R3 er OH, ved omsetning av 8-halogenforbind-elsen med et alkalimetalt eller jordalkalimetallsalt av en benzylalkohol (f.eks. benzylalkohol) etterfulgt av etterfølg-ende reduksjon av mellomprodukt med hydrogengass ved atmos-færetrykk i nærvær av en edelmetallkatalysator (f.eks. Pd/C).

For å synliggjøre begrepene vedrørende synteseruten og lettere illustrere de alternative veier ved hvilke forbindelsene av subtype (a) hvori R4 er H og R'* er OH, eller hvor R4 og R<1>* danner den definerte ketogruppe, er følgende reaksjonsskjerna vist. hvori

betegner t-butyldimethylsilyl og Ar, X, Y,

BtuNF, TMSBr er som tidligere definert.

Fremstilling av arylfosfonatene av formel 6 kan ut-føres under anvendelse av standardprosesser og -teknikker kjent innen faget, idet den bestemte synteserute selvsagt er avhengig av definisjonen av Z-gruppen.

I det tilfelle hvor det er ønskelig å fremstille mellomprodukter av formel 6 hvori Z er representert ved undertypen (a), dvs. forbindelser av formel

hvori Ar, R4, R'*, X, Y, Rs og R6 er som definert i formel I, er den spesifikke synteserute primært avhengig av de spesifikke definisjoner av R4, R'*, X og Y. I det tilfelle hvori R4 og R14, er hydrogen, er prosedyren skjematisk vist som følger:

hvori M er Li, Na, -ZnBr, MgBr (fortrinnsvis lithium), og X og Y er H, F eller Cl. I denne reaksjon kondenseres lithium-

derivatet (17) fremstilt ved omsetning av det egnede fosfonat med lithium-di-isopropylamin (LDA) eller butyllithium, under en inert atmosfære (argon) i et vannfritt løsningsmiddel (f.eks. THF) ved ca. -78°C, med arylbromidet (16) ved omsetning i 10-20 timer, og reaksjonen stanses med mettet, vandig ammoniumklorid (NIUCl). Kondensasjon av reaktantene (16 og 17) hvori M er -ZnBr, utføres fortrinnsvis i nærvær av katalytiske mengder av kobberbromid ved 20°C. Zn- og Mg-bromidderivatene kan også fremstilles ved standardprosesser.

I det tilfelle hvori R* er H og R'* er OH eller F, eller hvor R4 og R'4 danner en ketogruppe (som definert), fremstilles forbindelsene som skjematisk vist som følger:

Reaksjonen av aldehydene (18) med lithiumderi-vatet (19) utføres i THF ved -78°C under argon i ca. 3 timer, og reaksjonen stanses deretter med mettet, vandig NH*C1 ved

-78°C til -30°C under dannelse av forbindelsene (20). Ved behandling av forbindelsene (20) med DAST (diethylamino-

svoveltrifluorid) utføres reaksjonen i diklormethan ved ca. 0°C i ca. 15 til 25 timer, og reaksjonen stanses under anvendelse av overskudd av methanol. Alkoholene (20) kan også oxyderes til deres ketoformer ved anvendelse av Swern oxyda-sjonsreaksjon under anvendelse av oxalylklorid i DMSO, eller ved anvendelse av tetrapropylammoniumperruthenat og N-methyl-morfolin-N-oxyd. Alternativt kan ketonene dannes direkte fra omsetning av forbindelsene (19) (hvori M er Li eller -ZnBr) med forbindelser av formel

hvori X" er klor eller alkoxy.

Ved utførelse av sistnevnte reaksjon for å fremstille ketonene direkte, foretrekkes det spesielt at X" er alkoxy (f.eks. methoxy), og at M er lithium når både X og Y er H, og når både X og Y er F, er det spesielt foretrukket at X" er klor og M er -ZnBr.

I det tilfelle hvori R* er H, R<1>-» er OH og R4 og R'4 danner det definerte keton, er det foretrukket at en silylether av forbindelse (20) anvendes (f.eks. et t-butyldimethyl-silyloxyderivat) som allerede beskrevet for kondensasjonen av reaktantene (2) og (3). Disse silylderivater fremstilles ved omsetning av forbindelser 19 med t-butyldimethylsilylklorid i nærvær av imidazol og de resulterende produkter aktivert med NBS. Selektiv fjerning av den silylbeskyttende gruppe ved et senere trinn utføres ved behandling med tetrabutylammoniumfluorid (Bu4NF) som spesielt vist ovenfor.

I det bestemte tilfelle hvori forbindelser av formel Ia fremstilles hvori R* og R1*, danner det definerte keton og X og Y er H, foretrekkes det å anvende følgende reaksjons-skj erna:

Det skal bemerkes at i det tilfelle hvori det er ønskelig å fremstille forbindelser av formel Ia hvori Z er en undertype (a) ved en kondensasjon hvori Q av formel 3 er OH, og hver av R*, R'*, X og Y er H, foretrekkes det å redusere mellomprodukter av undertype (c) under dannelse av de egnede reaktanter omfattet av generell formel 3.

I det tilfelle hvori det er ønskelig å fremstille mellomprodukter omfattet av formel 6 hvori Z er av undertype (b), dvs. forbindelser av formel

hvori Ar<1> er forskjellig fra en furan- eller thiofen-brogruppe, anvendes standardprosedyrer analogt kjent innen faget. Generelt fremstilles mellomproduktene i henhold til følgende reaksjonsskjerna:

hvori R1 a er som definert for R9 i formel I forskjellig fra OH, Q<1> er jod, brom, tosylat, mesylat eller triflat-forlat-ende grupper, og n er et helt tall fra 1 til 5. Kondensasjonen utføres i nærvær av en base (f.eks. NaH, K2C03 eller KH) i et ikke-vandig løsningsmiddel (f.eks. DMF, THF eller DMSO) under anvendelse av standardprosedyrer velkjente innen faget. I det spesielle tilfelle hvori n er 2, omsettes cresolene (dvs. o-, m- eller p-cresoler) med ethylencarbonat i nærvær av KF under dannelse av benzoxy-ethyl-l-ol-etheren som omdannes til dens 1-bromderivat ved omsetning med brom i nærvær av trifenylfosfin (Pø3) i benzen i nærvær av en base under dannelse av benzoxyethylbromid som ved standardprosedyrer omsettes med et lithiumderivat av formel (17) under dannelse av forbindelser (30a) hvori n er 2.

Når n er null og X og Y begge er H, er det selvsagt foretrukket å anvende fremgangsmåten hvori Q' er et tosylat (av forbindelser 29) under anvendelse av NaH som en base i

DMF.

I de tilfeller hvor det er ønskelig å fremstille forbindelser av formel 6 hvori Z er representert ved undertype (c), dvs. forbindelser av formel

hvori Ar, X, Y, R5 og R6 er som definert i formel I, kan angitte forbindelser fremstilles ved metoder og prosesser analogt kjent innen faget.

I det tilfelle hvori Y er H og X er H, F eller Cl, kondenseres et arylaldehyd (32) med et lithiumderivat av et X-substituert difosfonatderivat (33) i henhold til reaksjons-skj ema:

Reaksjonen utføres ved -78°C i THF, og før stansing tillates blandingen å oppvarmes til 20°C før hydrolyse med mettet, vandig NHaCI. Når Y er F og X er H, F eller Cl, ut-føres fremstillingen under anvendelse av en forbindelse av undertype (a) (dvs. forbindelse (35) hvori X<1> er F eller Cl) som behandles med en base, fortrinnsvis tBuOK, DBU eller DMAP, i et ikke-reaktivt løsningsmiddel (DMF eller DMSO) ved temperaturer på ca. 40 til 80°C. I denne reaksjon dannes dobbeltbindingen ved tap av HX<1>. Ved valg av de egnede analoger av forbindelser (35) og ved å etterfølge den foregående behandling med en base, kan de ønskede Y- og X-forbindelser (34a) fremstilles når enten HF eller HC1 avspaltes. Reaksjonen er vist som følger: I det tilfelle hvori det er ønskelig å fremstille mellomprodukter av formel 6 hvori Z er representert ved undertype (d), dvs. forbindelser av formel

fremstilles forbindelsene ved behandling av forbindelser av formel (24) med to ekvivalenter DAST ved 0 til 20°C i CH2C12

i 1 til 5 timer, og reaksjonen stanses med overskudd av methanol under dannelse av de ønskede produkter 36.

I de tilfeller hvor det er ønskelig å fremstille forbindelser av formel 6 hvori Z er representert ved undertype (e), dvs. forbindelser av formel

kan deres fremstilling utføres i en én-trinns eller to-trinns olefineringsprosess under anvendelse av forbindelser av formel 38 I én-trinnsprosessen anvendes en Wittig-type olefineringsprosess under anvendelse av et fosfoniumylid av formel som omsettes med en forbindelse av formel 38 (spesielt når X og Y er F); idet reaksjonen utføres i THF ved -78°C til 0°C under dannelse av dobbeltbindingen. Alternativt kan reaktant 39 erstattes med en reaktant (40) av formelen hvori Het er -SØ, SiMe3, Seø, -SMe eller SeMe, og når denne omsettes, vil den gi forbindelser av formel (41) I de tilfeller hvori Het er SiMe3, anvendes Peterson-olefinering under anvendelse av (a) behandling av 41 med NaH i DMF ved 0 til 60°C, eller (b) behandling av 41 med en syre, f.eks. PTSA (p-toluensulfonsyre) ved forhøyet temperatur. Når het er forskjellig fra SiMe3, behandles 41 med S0C12, P0C13 eller PI3, og med Et3N eller pyridin i CH2C12 ved temperaturer på fra -20 til 20°C. Oppfinnelsen angår også forbindelser for anvendelse som mellomprodukter ved fremstilling av forbindelsene av formel I, hvilke forbindelser er kjennetegnet ved at de har formelen hvori R" er

og Rlr R2, R9, Ar og Z har de ovenfor angitte betydninger.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Syntese av 1: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]-1, 1- difluorethyl] fosfonsyre

Fremstilling av IA: [ 2- f2- methylfenyl]- l, l- difluorethyl]-fosfonsyre- diethylester

5,64 g (30 mmol) diethyldifluormethanfosfonat oppløst i 30 ml vannfritt tetrahydrofuran (THF) ble langsomt tilsatt til en omrørt løsning av (LDA) lithiumdiisopropylamid (fremstilt ved 0°C fra 31 mmol n-butyllithium og 30 mmol diisopropylamin i 30 ml vannfritt THF) ved -78°C under argon. Etter 30 minutter ble 45 mmol (8,33 g) 2-brom-o-xylen tilsatt til

reaksjonsblandingen som ble omrørt ved -78°C i 15 timer og stanset ved tilsetning av 20 ml av en vandig, mettet løsning av ammoniumklorid. Den urene blanding ble fordampet til tørr-het, residuet ble suspendert i 50 ml vann og ekstrahert 3 ganger med 100 ml ethylacetat. De organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og fordampet under dannelse av tilnærmet 8 g urent produkt som ble renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 3,6 g IA (41% utbytte).

Fremstilling av IB: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 1, 1- difluorethyl] fosfonsyre-diethylester

0,53 g (3 mmol) N-bromsuccinimid og 5 mg benzoylperoxyd ble tilsatt til en løsning av 0,88 g (3 mmol) IA i 20 ml carbontetraklorid. Blandingen ble kokt under tilbake-løpskjøling ved oppvarming med en lampe i 90 minutter inntil alt succinimid var synlig. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne succinimid, og filtratet ble fordampet til tørr-het under dannelse av 1,1 g av en olje som deretter ble tilsatt til en omrørt løsning av natriumsaltet av 6-klorguanin (fremstilt i 5 ml DMF ved tilsetning av 3,2 mmol natriumhydrid til 3,9 mmol 6-klorguanin ved 20°C under argon). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 20°C i 20 timer, ble fordampet under redusert trykk og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 1,15 g av det forventede IB (42%).

Fremstilling av 1: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 1, 1- difluorethyl] fosfonsyre 4 mmol (0,5 ml) trimethylsilylbromid (TMSBr) ble tilsatt til en omrørt løsning av 1C (0,6 g, 1,3 mmol) i 5 ml vannfritt diklormethan ved 20°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, og 0,5 ml TMSBr ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter 20 timer ble reaksjonsblandingen fordampet, residuet ble oppløst i 3 ml acetonitril og ble tilsatt ca. 0,2 ml vann.

Blandingen ble fordampet, og residuet ble oppvarmet i 7 ml IN HC1 til 100°C i 20 timer. Blandingen ble fordampet, og produktet ble erholdt etter 2 krystalliseringer fra varmt vann: 200 mg (38% utbytte; modervæskene inneholdt hovedsakelig rent produkt for etterfølgende isolering).

Syntese av 2: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]-1, 1- fluorethenyl] fosfonsyre Fremstilling av 2A: [ 2-[ 2- methylfenyl]- 1- fluorethenyl]-fosfonsyre- diethylester 20 mmol (6,72 g) bis-(diethylfosfonyl)fluormethan oppløst i 20 ml vannfritt THF, ble langsomt tilsatt til en -78°C løsning av lithiumdiisopropylamid (fremstilt ved tilsetning av 22 mmol n-butyllithium til en løsning av 22 mmol diisopropylamin i 16 ml THF ved 0°C). Etter 30 minutter ved -78°C ble en løsning av 30 mmol (3,5 ml) friskt destillert o-tolualdehyd i 20 ml THF tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved -78°C i 3 timer og ved 20°C i 5 timer, ble stanset med 20 ml vandig, mettet ammoniumklorid og fordampet til tørrhet. Residuet ble suspendert i 30 ml vann og ekstrahert tre ganger med 100 ml ethylacetat. De organiske lag ble vasket med saltvann, tørket over natriumsulfat, filtrert og fordampet under dannelse av 5 g urent materiale som ble renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 70 mmol (50%) av 2A. Fremstilling av 2D: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 1, 1- fluorethenyl] fosfonsyre-diethylester 10 mg benzoylperoxyd ble tilsatt til en suspensjon av NBS (10 mmol) og 2A (10 mmol) i 15 ml vannfritt carbontetraklorid. Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpskokning med en lampe inntil alt fast materiale fløt opp. Reaksjonsblandingen ble filtrert og fordampet under dannelse av 2C som en olje som deretter ble oppløst i 4 ml vannfritt DMF og ble tilsatt til en omrørt løsning av natriumsaltet av 6-klorguanin (fremstilt ved tilsetning av 10 mmol NaH (som en 60% løsning vekt/volum) til 10 mmol 6-klorguanin i 10 ml vannfritt DMF ved 20°C under argon. Etter 20 timer ved 20°C ble reaksjonsblandingen fordampet til tørrhet, og det urene residuum ble renset direkte ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 4 mmol av produkt 2D (40% utbytte).

Fremstilling av 2: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 1- fluorethenyl] fosfonsyre

Fremstillingen av 2 fra 2D ble utført under anvendelse av prosedyren som allerede er beskrevet for omdannelse av 1C til 1.

Syntese av 3: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl3 fenyl]-1, 1, 2- trifluorethyl] fosfonsyre Fremstilling av 3A: [ 2- hydroxy- 2-[ 2- methylfenyl]- 1- difluor-ethyl ] f osf onsyre- diethylester 42,5 mmol diethylfosfinyldifluormethan (8 g) oppløst i 42 ml vannfritt THF ble langsomt tilsatt til en omrørt løs-ning av friskt fremstilt lithiumdiisopropylamid (42,5 mmol) i 40 ml THF ved -78°C under argon. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved -78°C i 35 minutter, og 7,65 g o-tolualdehyd (63,75 mmol) oppløst i 42 ml THF ble tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved -78°C i 4 timer, reaksjonen ble stanset ved -78°C ved tilsetning av 40 ml mettet, vandig ammoniumklorid, og blandingen ble fordampet under redusert trykk. Residuet ble suspendert i vann og ekstrahert tre ganger med 200 ml porsjoner av ethylacetat. De organiske lag ble vasket med saltvann, tørket over natriumsulfat, filtrert og fordampet og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 10,67 g 3A som hvite krystaller (81% utbytte).

Fremstilling av 3B: [ 2- fluor- 2-[ 2- methylfenyl]- l, 1- difluor-ethyl ] fosfonsyre- diethylester

2,3 ml diethylaminosvoveltrifluorid (DAST) ble dråpevis tilsatt til en omrørt løsning av 3A (4,6 g; 15 mmol) i 20 ml vannfritt diklormethan ved 20°C under argon. Etter 2

timer ved 20°C ble reaksjonsblandingen langsomt stanset ved 0°C med 5 ml overskudd av methanol, fordampet til tørrhet og renset direkte ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 4,22 g produkt 3B (91% utbytte).

Fremstilling av 3C: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 1, 1, 2- trifluorethyl] fosfonsyre-diethylester

Bromeringsreaksjonen av 3B og etterfølgende kondensasjon med 6-klorguanin ble utført nøyaktig som beskrevet for fremstilling av 1C fra IB.

Fremstilling av 3: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]-!,!, 2- trifluorethyl] fosfonsyre

Fremstilling av sluttproduktet 3 ble isolert etter avbeskyttelse med TMSBr/CH2Cl2 og IN HCl i vann som beskrevet for fremstilling av 1 fra 1C.

Syntese av 4: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl] - 2- hydroxy- l, 1- difluorethyl] fosfonsyre

Fremstilling av 4A: [ 2-( t- butyldimethylsilyloxy)- 2-( 2-methylfenyl)- 1, 1- difluorethyl] fosfonsyre- diethylester

Diethylfosfinyldifluormethan (4,7 g, 25 mmol) opp-løst i 25 ml vannfritt THF, ble dråpevis tilsatt til en -78°C løsning av lithiumdiisopropylamid (LDA) (fremstilt ved omsetning av 25 mmol n-bu tyl lithium med 25 mmol diisopropylamin ved 0°C i 25 ml THF) under argon. Etter 35 minutter ved -78°C ble en løsning av o-tolualdehyd (30 mmol, 3,6 g) i 20 ml vannfritt THF tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter 3 timer ved -78°C ble 30 mmol t-butyldimethylsilylklorid tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved -20°C i 2 timer, ble tilsatt 10 ml vann, fordampet, ekstrahert tre ganger med 120 ml porsjoner av ethylacetat. De organiske lag ble samlet, tørket over natriumsulfat, filtrert, fordampet og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 8,8 g av produkt 4A (21 mmol, 84% utbytte).

Fremstilling av 4B: [ 2- [( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin-9- yl) methyl] fenyl]-[ 2-( t- butyldimethylsilyloxy)- 1, 1- difluor-ethyl ] fosfonsyre- diethylester

Fremstillingen av 4B fra 4A ble utført under anvendelse av prosedyren som allerede er beskrevet for omdannelsen av IA til 1C.

Fremstilling av 4C: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 2- hydroxy- l, 1- difluorethyl] - fosfonsyre- diethylester 12 mmol (3,85 g) tetrabutylammoniumfluorid ble tilsatt i én porsjon til en omrørt løsning av 4B (6 mmol) oppløst i 150 ml THF. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 20°C i 20 timer, ble fordampet til tørrhet og renset ved flashkromato-graf i på silicagel under dannelse av 4,8 mmol 4C (80% utbytte) .

Fremstilling av 4: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 2- hydroxy- l, 1- difluorethyl]-fosfonsyre

Forbindelse 4 ble erholdt fra 4C ved to kjemiske av-beskyttelsestrinn (TMSBr; H30-*-) som allerede er beskrevet.

Syntese av 5: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] f enyl ] - 2, 2- dihydroxy- l, 1- difluorethyl] fosfonsyre Fremstilling av 5A fra 4C: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6-oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 2- hydroxy- l, 1- difluorethyl] - fosfonsyre- diethylester 60 mmol (4,3 ml) DMSO oppløst i 25 ml vannfritt diklormethan, ble tilsatt dråpevis ved -65°C til en omrørt løsning av 30 mmol oxalylklorid (26 ml) i 25 ml vannfritt diklormethan under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -65°C i 5 minutter, og 20 mmol 4C oppløst i 25 ml CH2C12, ble tilsatt. Reaksjonskolben ble fjernet fra kjølebadet i noen få minutter, og blandingen ble omrørt igjen ved -65°C i 15 minutter. Ved dette tidspunkt ble 100 mmol (13,8 ml) triethylamin tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt i 10 minutter ved -65°C, ble tilsatt vandig sitronsyre, omrørt i noen få minutter ved 20°C, ekstrahert med diklormethan (3 ganger med 75 ml porsjoner), vasket med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert, fordampet og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 13,5 mmol av produkt 4C (67%).

Fremstilling av 5: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- 2, 2- dihydroxy- l, 1- difluorethyl]-fosfonsyre

Sluttprodukt 5 ble erholdt fra 5A ved de to avbe-skyttelsestrinn utført som angitt i fremstilling av 1 fra 1C.

Syntese av 6: [ 3-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor- 9H- purin- 9- yl) methyl] fen-oxy]- 1, 1- difluorpropyl] fosfonsyre

Fremstilling av 6A: 3-( 2- methylfenoxy)- l- propanol

300 mmol ortho-cresol, 334 mmol ethylencarbonat og 325 mmol kaliumfluorid ble tilsatt til 100 ml vannfritt DMF og ble omrørt ved 125°C i 50 timer under argon. 40 mmol ethylencarbonat og 40 mmol KF ble tilsatt til reaksjonsblandingen som deretter ble omrørt i ytterligere 24 timer ved 125°C.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 20°C, filtrert og fordampet. Residuet ble renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 38,6 g av det forventede produkt (85% utbytte).

Fremstilling av 6B: 3-( 2- methylfenoxy)- l- brompropan

10 g brom (62,5 mmol) oppløst i 30 ml benzen (eller acetonitril) ble langsomt tilsatt til en omrørt løsning av 64 mmol trifenylfosfin i 100 ml benzen (eller acetonitril). Etter 15 minutter ble 64 mmol triethylamin oppløst i 35 ml benzen (eller acetonitril) tilsatt til reaksjonsblandingen etterfulgt av tilsetning av 9,68 g (63,7 mmol) av utgangsmaterialet 6A oppløst i 50 ml benzen (eller acetonitril). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 20°C i 20 timer, ble filtrert (for å fjerne mesteparten av trifenylfosfinoxydet), fordampet og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 9,8 g av det forventede produkt.

Fremstilling av 6C: [ 3-( 2- methylfenoxy)- l, l- difluorpropyl3-fosfonsyre- diethylester

30 mmol (5,64 g) difIuormethyl-0,0-diethylfosfonat oppløst i 30 ml vannfritt THF, ble langsomt tilsatt til en omrørt løsning av 37 mmol LDA (fremstilt fra 31 mmol n-butyllithium og 31 mmol diisopropylamin i 30 ml THF) ved -78°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78°C i 30 minutter, og 20 mmol av utgangsmaterialet 6B oppløst i 10 ml vannfritt THF, ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Omrør-ingen ble fortsatt i 3 timer ved -78°C, temperaturen ble langsomt hevet til 20°C, og reaksjonsblandingen ble tilsatt mettet, vandig ammoniumklorid. Den urene blanding ble deretter fordampet og ekstrahert med ethylacetat. De organiske lag ble samlet, vasket med vann og saltvann, ble tørket over natriumsulfat, filtrert, fordampet og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 40% (16 mmol) av det forventede kondensasj onsprodukt. Fremstilling av 6D: [ 3-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenoxy ]- 1, 1- difluorpropyl] fosfonsyre-diethylester 6 mmol av utgangsmateriale 6C oppløst i 15 ml vannfritt carbontetraklorid, ble oppvarmet med en lampe med 6 mmol N-bromsuccinimid i noen få milligram benzoylperoxyd i løpet av 35 minutter. Den urene blanding ble filtrert for å fjerne succinimid, og filtratet ble fordampet til tørrhet, oppløst i 8 ml vannfritt DMF og omrørt ved 20°C under argon med 6,5 mmol 6-klorguanin og 13 mmol kaliumcarbonat i 24 timer. Blandingen ble deretter fordampet til tørrhet, og residuet ble suspendert 1 50 ml ethylacetat, vasket med ammoniumklorid og saltvann, tørket over natriumsulfat, filtrert, fordampet og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 3 mmol av det forventede produkt. Fremstilling av 6: [ 3-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenoxy]- 1, 1- difluorpropyl] fosfonsyre 9 mmol friskt destillert TMSBr ble langsomt tilsatt til en omrørt løsning av 3 mmol av utgangsmateriale 6D opp-løst i 10 ml vannfritt diklormethan ved 20°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 20°C i 20 timer og ble fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i 8 ml vannfri acetonitril og ble tilsatt 10 mmol vann. Et hvitt bunnfall ble dannet som ble fraskilt ved filtrering og oppsamlet under dannelse av det forventede produkt som ble anvendt uten ytterligere rensing i neste trin. 2 mmol av utgangsmateriale oppløst i 10 ml IN HC1 og 2 ml THF, ble oppvarmet til 90-100°C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 20°C, ble fordampet til tørrhet, oppløst i mettet, vandig triethylammoniumbicarbonat, filtrert og krystallisert ved tilsetning av IN HCl.

Det hvite, faste materiale ble oppsamlet, tørket under redusert trykk under dannelse av 1,7 mmol av det forventede produkt som hemihydrat.

Syntese av 7: [ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenoxy]-methylfosfonsyre

Fremstilling av 7A: 2- methylfenoxymethylfosfonsyre-diethylester

Natriumhydrid (8 mmol av en 60% suspensjon i olje) ble tilsatt til en omrørt løsning av o-cresol (8 mmol, 864 mg) i 10 ml vannfritt DMF ved 20°C under argon. Etter 45 minutter ble 0,0-diethylmethylfosfonattosylatderivatet (8 mmol, 2,54 g) oppløst i 3 ml DMF, tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved 60°C i 20 timer, fordampet under redusert trykk og renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 1,1 g produkt (69% utbytte).

Fremstilling av 7B: [ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenoxy] methylfosfonsyre- diethylester

Fosfonatet 7A (1,03 g, 4 mmol), N-bromsuccinimid (4,2 mmol, 743 mg) og noen få milligram benzoylperoxyd i 10 ml CC1A ble oppvarmet til tilbakeløpskokning under en varmelampe. Etter 35 minutter ble reaksjonsblandingen filtrert og fordampet under dannelse av 1,3 g av en olje som ble oppløst i 3 ml vannfritt DMF og tilsatt til en omrørt suspensjon av 6-klorguanin (4,4 mmol, 745 mg) og kaliumcarbonat (10 mmol, 1,38

g) i 6 ml vannfritt DMF ved 20°C under argon. Etter 40 timer ble reaksjonsblandingen fordampet under redusert trykk og

renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 1,25 g av det forventede produkt (74% utbytte).

Fremstilling av 7: [ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenoxy] methylfosfonsyre

Ved kjemisk avbeskyttelse under anvendelse av TMSBr og deretter vandig hydrolyse utført som allerede beskrevet, ble tittelforbindelsen erholdt.

Syntese av 8: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl ] - 1, 1- difluor- 2- propenyl] fosfonsyre Fremstilling av 8A: [ 2-[ 2- methylfenyl] 1, 1- difluoroxoethyl]-fosfonsyre- diethylester 50 mmol (13,35 g) 0,0-diethylbromdifluormethan-fosfonat oppløst i 50 ml dimethoxyethan (DME), ble langsomt tilsatt til en omrørt suspensjon av 55 mmol friskt aktivert sink i 15 ml DME ved en slik hastighet at en forsiktig til-bakeløpskokning ble opprettholdt. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved 20°C i 2 timer, og 60 mmol o-toluensyreklorid (25 g) oppløst i 15 ml DME, ble tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved 20°C i 20 timer. Det urene materiale ble filtrert over celitt, og filtratet ble fordampet til tørrhet og direkte renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 30 mmol av produkt 8A (60%). Fremstilling av 8B: [ 2-[ 2- methylfenyl] 1, 1- difluor- 2-propanyl] fosfonsyre- diethylester 35 mmol n-butyllithium (21,8 ml av en 1,6N løsning i hexen) ble langsomt tilsatt til en omrørt suspensjon av 35 mmol methyltrifenylfosfoniumbromid i 50 ml THF ved -78°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved 0°C, og 30 mmol av forbindelse 8A oppløst i 30 ml THF, ble tilsatt til denne reaksjonsblanding ved -78°C. Etter omrøring ved -78°C i 2 timer og ved 0°C i 2 timer ble reaksjonsblandingen hydrolysert med mettet, vandig ammoniumklorid. Det urene produkt ble fordampet under redusert trykk og ekstrahert tre ganger med 100 ml ethylacetat. Vanlig opparbeidelse og rensing ved flashkromatografi på silicagel ga 18 mmol 8B (60% utbytte).

Fremstilling av 8C: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl] 1, 1- difluor- 2- propenyl]-fosfonsyre- diethylester

Bromeringsreaksjonen av 8B og etterfølgende kondensasjon med 6-klorguanin ble utført nøyaktig som beskrevet for fremstilling av 1C fra IB.

Fremstilling av 8: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] 1, 1- difluor- 2- propenyl] fosfonsyre

Sluttprodukt 8 ble isolert fra 8C etter avbeskyttelse med TMSBr/CH2Cl2 og IN HC1 i vann som beskrevet for fremstilling av 1 fra 1C.

Syntese av 9: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl ]-ethynyl] fosfonsyre Fremstilling av 9A; [ 2-[ 2- methylfenyl]- 2- oxoethan]-fosfonsyre- diethylester 100 mmol n-butyllithium ble langsomt tilsatt til en omrørt løsning av 100 mmol methylfosfonsyre-diethylester opp-løst i 100 ml THF ved -78°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78°C i 2 timer, og 50 mmol o-toluensyre-methylester oppløst i 50 ml THF, ble tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved -78°C i 20 timer og deretter ved 0°C i 2 timer før den ble hydrolysert med mettet, vandig ammoniumklorid. Vanlig opparbeidelse og flashkromatografi på silicagel ga 45 mmol (90% utbytte) av produkt 9A. Fremstilling av 9B: [ 2-[ 2- methylfenyl] ethynyl] fosfonsyre-diethylester 61 mmol (8 ml) diethylaminosvoveltrifluorid (DAST) ble langsomt tilsatt til en løsning av 30 mmol 9A i 50 ml vannfritt diklormethan ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 20°C i 30 timer og ble deretter langsomt tilsatt 5 ml overskudd av methanol ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble fordampet til tørrhet og ble direkte renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 24 mmol av produkt 9B (80% utbytte).

Fremstilling av 9C: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]- ethynyl] fosfonsyre- diethyl-

ester

Bromeringsreaksjonen av 9B og etterfølgende kondensasjon med 6-klorguanin ble utført nøyaktig som beskrevet for fremstilling av 1C fra IB.

Fremstilling av 9: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl] ethynyl] fosfonsyre

20 mmol (2,5 ml) TMSBr ble tilsatt til en omrørt løsning av 5 mmol 9C i 25 ml vannfritt diklormethan ved 20°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer og fordampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 20 ml acetonitril, og et hvitt, fast materiale ble utfelt ved tilsetning av 0,5 ml vann. Det hvite, faste materiale ble oppsamlet ved filtrering og ble oppløst i en blanding av 15 ml 0,2N HC1 og 6 ml THF. Denne løsning ble oppvarmet til 60°C i 8 timer, og sluttprodukt 9 ble erholdt etter krystallisering ved avkjøling (1,4 mmol, 28% utbytte).

Syntese av 10: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo- 9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl]-ethenyl] fosfonsyre Fremstilling av 10A: [ 2-[ 2- methylfenyl] ethenyl] fosfonsyre-diethylester 38 mmol (10,95 g) bis-(diethylfosfonyl)methan oppløst i 25 ml vannfritt tetrahydrofuran, ble langsomt tilsatt til en suspensjon av 42 mmol NaH i 20 ml vannfritt tetrahydrofuran ved -15°C under argon. Etter 45 minutter ble 38 mmol (4,6 g) o-tolualdehyd oppløst i 40 ml tetrahydrofuran, tilsatt til reaksjonsblandingen ved 0°C. Etter omrøring ved 20°C i 18 timer ble den urene reaksjonsblanding tilsatt 20 ml vandig, mettet natriumklorid og ble fordampet til tørrhet. Residuet ble suspendert i 35 ml vann og ekstrahert tre ganger med 100 ml ethylacetat. De organiske lag ble vasket med saltvann, tørket over natriumsulfat, filtrert og fordampet under dannelse av 11 g urent materiale som ble renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 7,53 g produkt 10A (75% utbytte). Fremstilling av 10B: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- klor-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl] ethenyl] fosfonsyre- diethylester 20 mg benzoylperoxyd ble tilsatt til en suspensjon av 20 mmol N-bromsuccinimid og 20 mmol [2-[2-methylfenyl]-ethenyl]fosfonsyre-diethylester i 15 ml vannfritt carbontetraklorid. Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstempera-turen med en lampe inntil alt fast materiale fløt opp. Reaksjonsblandingen ble filtrert og fordampet under dannelse av en olje som deretter ble oppløst i 10 ml vannfritt dimethylformamid og ble tilsatt til en omrørt løsning av natriumsaltet av 6-klorguanin (fremstilt ved tilsetning av 20 mmol NaH til 20 mmol 6-klorguanin) i 10 ml vannfritt dimethylformamid ved 20°C under argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer ved 20°C, fordampet til tørrhet, og det urene residuum ble direkte renset ved flashkromatografi på silicagel under dannelse av 12 mmol av produkt 10B (60% utytte).

Fremstilling av 10: [ 2-[ 2-[( 2- amino- l, 6- dihydro- 6- oxo-9H- purin- 9- yl) methyl] fenyl] ethenyl] fosfonsyre

Fremstilling av 10 fra 10B ble utført under anvendelse av prosedyren som allerede er beskrevet for omdannelse av IB til 1 i syntese 1.

BIOLOGISK ANVENDELIGHET

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsens evne til å virke som immunundertrykkende midler, antilymfomamidler, anti-leukemiske midler, antivirale midler og antiprotozoale midler og som midler anvendbare ved behandling av gikt, psoriasis og autoimmunsykdommer, kan demonstreres ved deres evne til å inhibere purinnukleosidfosforylase (PNP). Purinnukleosidfosforylase (PNP)-inhiberende aktivitet kan bestemmes ved den koblede xanthinoxydasemetode ifølge Kalckar under anvendelse av inosin som substrat [H.M. Kalckar, J. Biol. Chem. 167, 429-443 (1947)]. Tilsynelatende dissosiasjonskonstanter (Ki) ble målt ved 1 mM uorganisk fosfat under anvendelse av 0,1 M HEPES-buffer (pH 7,4), fire konsentrasjoner av inosin som varierer fra 0,05 mM til 0,15 mM og forskjellige konsentrasjoner av inhibitor. Kj. for representative medlemmer av forbindelsene av formel 1 er oppført i tabell 1 og er sammenlignet med KM-verdiene av substratet inosin under anvendelse av PNP fra forskjellige kilder. Enn videre har forbindelsene

vist seg å være effektive mot lymfomaer

(humane MoLT-4-celler) og har således antilymfomisk og anti-leukemisk aktivitet. Nærvær av 2<1->deoxyguanosin (ca. 1-10 \ iM), en naturlig metabolitt, synes å være viktig for aktivitet mot lymfomaceller i kultur.

Som anvendt her, angir uttrykket pasient i forbindelse med undertrykkelsen av immunsystemet, pattedyr slik som mus, rotter, katter, hunder, kveg, sauer, griser og primater innbefattende mennesker. Uttrykket pasient i forbindelse med behandling av parasittiske infeksjoner innbefatter ikke bare pattedyr, men også andre varmblodige dyr slik som fugler, innbefattende kyllinger og kalkuner.

Uttrykket protozoa er beregnet på å innbefatte med-lemmene av subphyla Sarcomastigophora og Sprozoa av phylum Protozoa. Nærmere bestemt er uttrykket protozoa som anvendt her, beregnet på å innbefatte de slekter av parasittiske protozoa som er viktige for mennesker fordi de enten forår-saker sykdom hos mennesker eller husdyr. Disse slekter er for det meste klassifisert i superklassen av Mastigophora av subphylum Sarcomastigophora og klassen av Telosporea av subphylum Sporozoa i klassifiseringen i henhold til Baker (1969). Illus-trative slekter av disse parasittiske protozoa innbefatter Histomonas, Trypanosoma, Giardia, Trichomonas, Eimeria, Iso-pora, Toxoplasma og Plasmodium.

Forbindelsene kan anvendes som antiproto-

zoale midler ved behandling av intestinal coccidia i kommer-sielt fjærkre. Intestinale coccidia-infeksjoner er ansvarlige for mangfoldige millioner dollartap for fjærkreindustrien i USA hvert år. På grunn av den hurtige utvikling av legemiddelresistens av coccidia og på grunn av den relativt høye toksi-sitet av enkelte av legemidlene anvendt ved behandling av coccidiosis, er det et behov for effektive coccidiostater som er ikke-toksiske og overfor hvilke intestinal coccidia ikke utvikler hurtig legemiddelresistens.

Selv om immunsystemet er et hovedforsvar mot sub-stanser som kan forårsake sykdom, kan det ikke skjelne mellom hjelpsomme og skadelige fremmedsubstanser og ødelegger begge. Det vil således i mange tilfeller være ønskelig å ha midler for regulering av immunsystemet uten å skade individet. Forbindelsene utviser slike modulerende

eller regulerende effekter og har potensial for bruk ved behandling av forskjellige immunsykdommer slik som reumatoid artritt og lupus erythromatus.

Sirkulerende antistoffer og cellulære immunresponser spiller en rolle ved avstøtning av transplantert vev og organer. Med mindre giveren er den identiske tvilling til mottageren eller er individet selv, gjenkjenner mottagerens lymfocytter transplantatet som "ikke eget" og svarer umiddel-bart for å ødelegge det. Unntakene til denne situasjon er transplantater til ikke-vaskulariserte områder (priviligerte seter), slik som øyets kornea hvor lymfocytter ikke sirkulerer og som derfor ikke er sensibiliserte og ikke utviser en immun-respons. Det er for tiden vanskelig å undertrykke immunreak-sjonen for å forhindre avstøtelse av transplantatet uten å skade pasienten alvorlig på andre måter. Pasienten må også gis massive doser av antibiotika fordi hans eget forsvar mot infeksjon er blitt undertrykket. Forbindelsene vil være verdifulle ved å etablere toleranse overfor transplantat via kontrollert modulering av immunsystemet. I tillegg utviser disse forbindelser antiviral aktivitet.

Mengden av aktiv bestanddel som skal administreres, kan variere vidt i henhold til den bestemte doseringsenhet som anvendes, behandlingsperioden, alder og kjønn til den behand-lede pasient, og arten og graden av sykdommen som skal behandles. Den totale mengde av aktiv bestanddel som skal administreres, vil generelt variere fra 1 mg/kg til 100 mg/kg, og fortrinnsvis fra 3 mg/kg til 25 mg/kg. En enhetsdose kan inneholde fra 25 til 500 mg aktiv bestanddel og kan tas én eller flere ganger pr. dag. Den aktive forbindelse av formel 1 kan administreres med en farmasøytisk bærer under anvendelse av konvensjonelle doseringsenhetsformer enten oralt, paren-teralt eller topisk. Ved en foretrukket måte vil 2-deoxyguanosin bli administrert sammen med en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen. En hvilken som helst effektiv, ikke-toksisk dose av 2-deoxyguanosin kan anvendes, typisk fra ca. 0,5 til ca. 50 mg/kg pr. dag. Ved samtidig administrering tas det i betraktning ikke bare de doseringsformer som inneholder både 2-deoxyguanosin og en forbindelse av formel 1, men også separate doseringsformer. Forbindelsene kan også administreres i separate doseringsenheter.

Den foretrukne administreringsrute er oral administrering. For oral administrering kan forbindelsene formuleres i faste eller flytende preparater slik som kapsler, piller,

tabletter, pastiller, smelter, pulvere, løsninger, suspen-sjoner eller emulsjoner. De faste enhetsdoseringsformer kan være en kapsel som kan være av vanlig hard- eller myk-skallet gelatintype inneholdende f.eks. overflateaktive midler, smøremidler og inerte fyllstoffer slik som lactose, sucrose, kalsiumfosfat og maisstivelse. I en annen utførelsesform kan forbindelsene tabletteres med konvensjon-

elle tablettbaser slik som lactose, sucrose og maisstivelse, i kombinasjon med bindemidler slik som acacia, maisstivelse eller gelatin, oppbrytende midler beregnet på å medhjelpe til oppbrytning og oppløsning av tabletten etter administrering, slik som potetstivelse, alginsyre, maisstivelse og guar-gummi, smøremidler beregnet på å forbedre strømningen av

tablettgranuleringer og forhindre adhesjon av tablettmateri-ale til overflatene av tablettdyser og stempler, f.eks. talkum, stearinsyre eller magnesium, kalsium eller sink-stearat, fargestoffer og smaksgivende midler beregnet på å øke de estetiske kvaliteter av tablettene og gjøre dem mer

akseptable for pasienten. Egnede eksipienser for anvendelse i orale væskedoseringsformer innbefatter fortynningsmidler slik som vann og alkoholer, f.eks. ethanol, benzylalkohol og poly-ethylenalkoholer, enten med eller uten tilsetning av et

farmasøytisk akseptabelt, overflateaktivt middel, suspender-ingsmiddel eller emulgeringsmiddel.

Forbindelsene kan også administreres parent-eralt, dvs. subkutant, intravenøst, intramuskulært eller intraperitonealt, som injiserbare doser av forbindelsen i et fysiologisk akseptabelt fortynningsmiddel med en farmasøytisk bærer som kan være en steril væske eller blanding av væsker slik som vann, saltvann, vandig dextrose og beslektede sukkerløsninger, en alkohol slik som ethanol, isopropanol eller hexadecylalkohol, glycoler slik som propylenglycol eller polyethylenglycol, glycerolketaler slik som 2,2-dimethyl-l,3-dioxolan-4-methanol, ethere slik som poly-(ethylenglycol) 400, en olje, en fettsyre, en fettsyreester eller glycerid, eller et acetylert fettsyreglycerid med eller uten tilsetning av et farmasøytisk akseptabelt, overflateaktivt middel slik som en såpe eller detergent, suspender-ingsmidler slik som pectin, carbomerer, methylcellulose, hydroxypropylmethylcellulose eller carboxymethylcellulose, eller emulgerende middel og andre farmasøytiske adjuvanser. Eksempler på oljer som kan anvendes i de parenterale formuleringer er petroleumsoljer og de av ani-

malsk, vegetabilsk eller syntetisk opprinnelse, f.eks. peanøttolje, soyabønneolje, sesamolje, bomullsfrøolje, mais-olje, olivenolje, petrolatum og mineralolje. Egnede fettsyrer innbefatter oljesyre, stearinsyre og isostearinsyre. Egnede fettsyreestere er f.eks. ethyloleat og isopropylmyristat. Egnede såper innbefatter fettalkalimetall, ammonium og tri-ethanolaminsalter, og egnede detergenter innbefatter kation-iske detergenter, f.eks. dimethyldialkylammoniumhalogenider, alkylpyridiniumhalogenider og alkylaminacetater; anioniske detergenter, f.eks. alkyl, aryl og olefinsulfonater, alkyl, olefin, ether og monoglyceridsulfater, og sulfosuccinater; ikke-ioniske detergenter, f.eks. fettaminoxyder, fettsyre-alkanolamider og polyoxyethylenpolypropylen-copolymerer; og amfotere detergenter, f.eks. alkyl-beta-aminopropionater og 2-alkylimidazolin kvarternære ammoniumsalter, såvel som blandinger derav. De parenterale preparater

vil typisk inneholde fra 0,5 til 25 vekt% aktiv be-

standdel i oppløsning. Konserveringsmidler og buffere kan med fordel anvendes. For å minimere eller eliminere irritasjon ved injeksjonsstedet kan slike preparater inneholde et ikke-ionisk, overflateaktivt midd'el med en hydrofil-lipofil balanse (HLB) på ca. 12 til ca. 17. Mengden av overflateaktivt middel i slike formuleringer varierer fra 5 til 15 vekt%. Det overflateaktive middel kan være en enkel komponent med den ovenfor angitte HLB eller kan være en blanding av to eller flere komponenter med den ønskede HLB. Eksempler på overflateaktive midler anvendt i parenterale formuleringer, er klassen av polyethylensorbitanfettsyreestere, f.eks. sorbitanmonoleat og høymolekylære addukter av ethylenoxyd med

en hydrofob base dannet ved kondensasjon av propylenoxyd med propylenglycol.

Aerosol- eller spraypreparater inneholdende forbindelsene kan påføres huden eller slim-

hinner. Slike preparater kan inneholde et mikronisert, fast materiale eller en løsning av en forbindelse av formel I, og kan også inneholde løsningsmidler, buffere, overflateaktive midler, parfymer, antimikrobielle midler, antioxydanter og drivmidler. Slike preparater kan påføres ved hjelp av et drivmiddel under trykk, eller kan påføres ved hjelp av en sammenpressbar plast sprayflaske, en forstøver med eller uten anvendelse av et gassformig drivmiddel. Et foretrukket aerosol- eller spraypreparat er en nasalspray.

Den aktive bestanddel kan også administreres ved hjelp av et system med forlenget frigivelse hvorved forbindelsen av formel I gradvis frigis i en kontrollert, ensartet hastighet fra en inert eller bionedbrytbar bærer ved hjelp av diffusjon, osmose eller oppbrytning av bæreren under behandlingsperioden. Utleveringssystemer med kontrollert frigivelse av legemiddel kan være i form av et plaster eller en bandasje påført huden, eller på de buccale, sublingvale eller intra-nasale membraner, en okular innføyning anbrakt i øyets cul de sac, eller en gradvis eroderende tablett eller kapsel eller et gastrointestinalt reservoar administrert oralt. Administrering ved hjelp av slike utleveringssystemer med forlenget frigivelse muliggjør at kroppsvevet blir eksponert konstant over en forlenget tidsperiode overfor en terapeutisk eller pro-fylaktisk effektiv dose av en forbindelse av formel I. Enhets-dosen av forbindelsen administrert ved hjelp av et system med forlenget frigivelse, vil tilnærmet være mengden av en effektiv daglig dose multiplisert med det maksimale antall dager hvorunder bæreren skal forbli i kroppen til verten. Bæreren for den forlengede frigivelse kan være i form av en fast eller porøs matriks eller et reservoar og kan være dannet fra én eller flere naturlige eller syntetiske polymerer, innbefattende modifisert eller umodifisert cellulose, stivelse, gelatin, kollagen, gummi, polyolefiner, polyamider, polyacrylater, polyalkoholer, polyethere, polyestere, polyurethaner, poly-sulfoner, polysiloxaner og polyimider, såvel som blandinger og copolymerer av disse polymerer. Forbindelsene av formel I kan inkorporeres i en bærer med forlenget frigivelse i en ren form, eller kan oppløses i en hvilken som helst egnet væske eller fast bærer, innbefattende polymeren fra hvilken bæreren med forlenget frigivelse er dannet.

Purinnukleosidfosforylaseinhibitorer av formel I kan anvendes i konjuktiv terapi for å potensiere effekten av antivirale nukleosidanaloger som ellers vil bli gjenstand for den enzymatiske virkning av purinnukleosidfosforylase.

En forbindelse av formel I kan således anvendes i ledsagende terapi for behandling av retrovirale infeksjoner, spesielt i mennesker, i særdeleshet humant immunsvekkende virus. Særlig foretrukne 2',3'-dideoxypurinnukleosider er 2',3'-dideoxydenosin, 2',3'-dideoxyguanosin, 2' , 3'-dideoxy-thioinosin og 2',3'-dideoxyinosin.

Potensieringen av den anti-retrovirale effekt av et dideoxypurinnukleosid, f.eks. av formel I, av en PNP-inhibitor, kan bestemmes f.eks. i cellekulturer (f.eks. H9-celler, ATH8-celler) eksponert for et retrovirus (f.eks. HIV) i henhold til metoder velkjente innen faget, slik som beskrevet i Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 83, 1911 (1986). Potensieringen kan også bestemmes in vivo (f.eks. i rotter) ved måling av økningen i plasmanivå av dideoxypurinnukleosidet som oppnås ved forutgående eller samtidig administrering av den bestemte PNP-inhibitor, i henhold til metoder velkjente innen faget.

De to aktive bestanddeler (2',3'-dideoxypurinnukleosid og PNP-inhibitorer) kan administreres samtidig ved de samme eller forskjellige administreringsmåter, i de samme eller forskjellige formuleringer, eller kan administreres ved adskilte tidspunkter forutsatt at det er en effektiv PNP-inhibering når 2',3'-dideoxypurinnukleosidet er til stede.

I hvilken grad denne tidsseparering av de administrerte, aktive midler kan utføres, avhenger av mengden av tilgjengelig PNP og i hvilken grad PNP-inhibitoren nedbrytes i seg selv.

Av disse årsaker er den foretrukne dose oppdelt i doser to

til fire ganger pr. dag, mest fordelaktig hvor begge midler administreres samtidig.

Det er kjent at purinnukleosidderivater administrert som antivirale midler, er gjenstand for purinnukleosidfosfor-ylasekatalyse som uønsket forandrer effektiviteten av slike midler. Katalysen kan føre til uønskede bivirkninger. Det er også kjent at antivirale forbindelser som per se ikke underkastes purinnukleosidfosforylase, vil (enten ved mekanismer som er godt forstått, f.eks. enzymatisk virkning av adenosindeaminase eller ved mekanismer som ikke er fullt ut forstått) bli gjenstand for aktivering av purinnukleosidfosforylase, og således vil den antivirale effektivitet av denne type av forbindelser på lignende måte bli forandret.

Uttrykket "antiviral" innbefatter behandling av virus og sykdommer forårsaket derav - vanligvis kjent for å være anvendbare for behandling med nukleosidanaloger, slik som f.eks. HIV-virus som er antatt å være de forårsakende faktorer for AIDS, hepatitt B-virus og herpes.

Spesielle, antivirale midler av interesse for hvilke en forbedret, antiviral effektivitet vil kunne oppnås med en ledsagende behandling med PNPase-inhibitorer, er slike forbindelser som

(a) dideoxynukleosider av formelen

hvori

De tre sistnevnte forbindelser er først substrater av adenosindeaminase,

(b) dideoxydehydronukleosider av formelen

hvori (c) dioxolanpurinderivater av formelen

hvori variasjonene av Ri og R2 hvori Ri er OH, eller NH2 og R2 er H eller NH2, hvilke forbindelser er mål for HIV og HBV (dvs. hepatitt B), og

(d) oxetantype derivater av formelen

hvori Ri er OH eller NH2 og R2 er H eller NH2. Målvirusene er

HIV.

Det skal bemerkes at de for tiden to beste antivirale midler for hepatitt B (HBV) er dideoxyguanosin (ddGuo) og 2,6-diiminodideoxypurinribosid som er et "prolegemiddel" av dideoxyguanosin.

Særlig foretrukne forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl )-methyl]fenyl]-1,1-difluorethyl]fosfonsyre,

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-1-fluorethenyl]fosfonsyre,

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-1,1,2-trifluorethyl]fosfonsyre,

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-2-hydroxy-l,1-difluorethyl]fosfonsyre,

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl )-methyl]fenyl]-2,2-dihydroxy-l,1-difluorethyl]fosfonsyre,

[3-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-klor-9H-purin-9-yl )-methyl]fenoxy]-1,1-difluorpropyl]fosfonsyre,

[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl )methyl] - fenoxy]methylfosfonsyre,

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl )-methyl]fenyl]-1,1-difluor-2-propenyl]fosfonsyre,

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl )-methyl]fenyl]ethynyl]fosfonsyre, og

[2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]ethenyl]fosfonsyre.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formelen

de tautomere former derav, og farmasøytisk akseptable salter derav, hvori R' er -CH2-Ar-Z-P( 0) (0H)2, hvori Ar er en brogruppe til hvilken dens tilstøtende CH2-gruppe er bundet til ett ringcarbonatom, og Z-gruppen er bundet til et andre ringcarbonatom av en R9-substituert fenyl-, thiofen- eller furangruppe, Z er en av gruppene (a), (b), (c), (d) eller (e) hvori - C = C -, og (e) er forutsatt at når Z er en (b)-gruppe, er Ar forskjellig fra en furan- eller thiofengruppe, n er et helt tall fra 1 til 5 eller null, Rx er -OH eller -SH, R2 er H eller -NH2, R3 er H; -NH2, -OH eller -NH-NH2, R4 er H, R'4 er H, OH eller F, eller R4 og R'4 danner sammen med carbonatomet til hvilket de er bundet, en ketongruppe, og hver av R7 og R8 er H, F eller C1.4-alkyl, R9 er H, Cl, Br, C^-alkyl, C^-alkoxy, OH, NH2 eller CH3 forutsatt at når Ar er furan eller thiofen, er R9 forskjellig fra OH eller NH2, X og Y er H, F eller Cl, forutsatt at når n er null, er X og Y begge H, karakterisert ved at en forbindelse av formel hvori R" er bringes i kontakt med trimethylsilylbromid, og at de erholdte produkter hydrolyseres, og om ønsket omdannes til et farma-søytisk akseptabelt salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-1,1-difluorethyl]fosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-1-fluorethenyl]fosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-1,1,2-trifluorethyl]fosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-2-hydroxy-l,1-difluorethyl]fosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-2,2-dihydroxy-l,1-difluorethyl]fosfonsyre, [3-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-klor-9H-purin-9-yl)-methyl]fenoxy]-1,1-difluorpropyl]fosfonsyre, [2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)methyl]-fenoxy]methylfosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]-1,1-difluor-2-propenyl]fosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]ethynyl]fosfonsyre, [2-[2-[(2-amino-l,6-dihydro-6-oxo-9H-purin-9-yl)-methyl]fenyl]ethenyl]fosfonsyre,karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

3. Forbindelser for anvendelse som mellomprodukter ved fremgangsmåten ifølge krav 1,karakterisert ved at de har formelen hvori R" er °9 Ri, R2, R9, Ar og Z har de ovenfor angitte betydninger.