NO177490B - Pneumatisk dekk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et pneumatisk dekk med et forbedret kjøreflatemønster og kvadratiske skuldre, hvor ujevn kjøreflateslitasje er redusert og hvor sideveisglidning og vandring forhindres for å forbedre kjøreegenskapene på snølagte veier.

For å forhindre støvforurensning, er piggfrie dekk for bruk på snølagte og isbelagte veier stadig blitt mer aktuelt for bruk på tyngre kjøretøyer som for eksempel lastebiler og busser, i stedet for piggdekk.

På de piggfrie dekk er blokkformede kjøreflatemønstere utstrakt brukt for å oppnå en stor trekkraft og en stor bremsekraft. Generelt for å forbedre trekkraften og bremsekraften, er kjøreflateblokkene a tilveiebragt med aksielle innsnitt s for å oppdele hver blokk i forholdsvis små uavhengige kjøreflateelementer, for eksempel som vist i figur 8A-C.

Resultatet er at de små kjøreflateelementene lett beveges under kjøring og det vil sannsynligvis skje en ujevn slitasje, samt at elementene kan bli avrevet.

På den andre siden, på snølagte veier, kan rette skuldre gi bedre sideveis veigrep enn innsnitt. Imidlertid er det en fare for at slike rette skuldre vil medføre at kjøretøyet vandrer under kjøring på veier med bra dekke, men med grunne hjulspor.

I figur 8A, for å redusere vandringen ved å øke kjørefla-testivheten, er den øvre sideveggdelen k tilveiebragt med en trang omgivende rille g. Denne rillen kan ikke forhindre sideveis glidning på isbelagte/snøbelagte veier.

I figur 8B, for å øke kjøreflateskulderstivheten, er antallet aksielle innsnitt s økt. I dette tilfellet, økes den ujevne slitasjen og avrivningen og sideveisglidning kan ikke forhindres.

Som vist i figur 8C, beskriver japansk patentpublikasjon KOKA I nr. 56-21905 et dekk med skulderblokker a tilveiebragt med to aksielle innsnitt s som strekker seg kontinuerlig over hele blokkens aksiale bredde og en smal rille g som strekker seg kontinuerlig over hele blokkens omkretslengde. I dette tilfellet, er det en fare for at kjøreflateelementene nær kjøreflatekanten e kan rives av og ujevn slitasje og sideveis glidning blir ikke fullt ut forhindret.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et pneumatisk dekk med rette skuldre, hvor det ved bruk av et diskontinuerlig innsnitt eller smal rille og deretter spesifikt definere posisjonen, størrelsen, antallet og lignende, reduseres sideveisglidning på snøbelagte veier og vandring på veier med godt dekke uten å ofre bestandig-heten mot ujevn slitasje og avrivningsmotstanden.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen innbefatter et pneumatisk dekk

en kjøreflatedel med et par kjøreflatekanter og

en avstiverdel som strekker seg radielt innover fra hver av kjøreflatekantene som utgjør en radiell ytre del av hver dekksidevegg,

kjøreflatedelen er tilveiebragt med

en aksielt ytterst ved rille (Gl) som strekker seg kontinuerlig i dekket i omkretsretningen og anordnet på hver side av dekkekvator i en avstand på 0.2 til 0.3 ganger kjøreflatebredden (TW) fra dekkets ekvator,

to trange perifeririller (G3 og G4) som strekker seg i dekkets omkretsretning og anordnet mellom den aksielt ytterste brede hovedperiferirillen og kjøreflatekanten (E), de to trange periferirillene (G3 og G4) er anordnet i et kjøreflatekantområde (M) definert mellom en aksielt ytre posisjon (P) i avstand fra kjøreflatekanten (E) i en avstand

på 3 til 6 mm og en aksielt indre posisjon (Q) i avstand fra kjøref latekanten (E) i en avstand på 0.04 til 0.1 ganger kjøreflatebredden (TW), og

aksielle riller (G2) i periferiavstand som strekker seg fra den aksielt ytre brede hovedperiferirillen til kjørefla-tekanten (E), som derved danner tre periferioppdelte rader av blokker i hver kjøreflateskulderdel (SH),

de tre blokkradene er

en aksielt indre rad (LI) av indre skulderblokker (Bl) mellom den aksielt ytterste brede hovedperiferirillen (Gl) og den aksielt indre trange periferirillen (G3),

en midtre rad (LM) av midlere skulderblokker (BM) mellom de to trange periferirillene (G3 og G4) og

en aksielt ytre rad (LO) av ytre skulderblokker (BO) mellom en aksielt ytre trange periferirillen (G4) og kjøreflatekanten (E),

kjøreflatedelen er tilveiebragt med en konveks profil og den konvekse profilen strekker seg fra en kjøreflatekant til den andre kjøreflatekanten og har en krumningsradius (TR) på 450 til 800 mm,

avstiverdelen er tilveiebragt med en konkav profil som skjærer den konvekse profilen til kjøreflatedelen ved kjøreflatekanten (E) og danner en rettvinklet eller vinklet dekkskulder,

hver av de indre skulderblokkene (Bl) er tilveiebragt med aksielle innsnitt (S), hvilke aksielle innsnitt (S) innbefatter

et diskontinuerlig aksielt innsnitt (SM) som strekker seg diskontinuerlig i dekkets aksielle retning mellom den aksielt ytterste brede hovedperiferirillen (Gl) og den aksielt indre trange periferirillen (G3) og

et kontinuerlig aksielt innsnitt (SE) som strekker seg kontinuerlig fra den aksielt ytterste brede hovedperiferirillen (Gl) til den aksielt indre trange periferirillen (G3),

antallet aksielle innsnitt i hver av de indre skulderblokkene (Bl) er ikke mer enn fem, og

avstanden mellom de aksiell innsnittene er 8 til 16 mm.

Det vil nå bli beskrevet mer detaljert forskjellige utfø-relsesformer av foreliggende oppfinnelse med henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 viser kjøreflatedelen til et buss/lastebildekk i henhold til foreluiggende oppfinnelse.

Figur 2 viser et snitt langs linjen X-X i figur 1.

Figur 3 er en forstørret perspektivskisse som viser kjørefla-tens skulderområde. Figur 4 er et forstørret tverrsnitt som viser de trange periferirillene. Figur 5(A) - (C) viser andre eksempler på den trange periferirillen. Figur 6 er et perspektivsnitt av kjøreflateskulderområdet i en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 7(A) er en kurve som viser forholdet mellom kamtrykket og kamvinkelen. Figur 7(B) er en skisse som forklarer kamtrykket og kamvinkelen.

Figur 8(A) - (C) er perspektivskisser av kjent teknikk.

I figurene 1-4, har det pneumatiske dekket 1 en kjøreflate-del 12 og etpar vulstdeler 15 i aksiell avstand fra hverandre og etpar sideveggdeler 13 som strekker seg mellom kjøreflate-kantene E og vulstdelene 15.

Dekket 1 innbefatter etpar vulstkjerner 16 anordnet i hver av vulstdelene 15, en toroidal stamme 17 som strekker seg mellom vulstdelene og et belte 19 anordnet radielt på utsiden av stammen 17 og på innsiden av en gummikjøreflate.

Stammen 17 innbefatter minst et kordlag anordnet radielt ved 70 til 90 grader med hensyn til dekkets ekvator C, for å gi en radiell eller semiradiell stammestruktur.

For stammekordene kan stålkorder og korder av organiske fibre, for eksempel nylon, polyester, rayon, aromatisk polyamid og lignende brukes.

Beltet 19 i denne utførelsesformen innbefatter tre kordlag lagt på skrått i forhold til dekkets ekvator C, slik at hvert kordlag krysser de andre kordlagene.

For beltekordene kan stålkorder og korder av organiske fibre, for eksempel nylon, polyester, rayon, aromatisk polyamid og lignende, brukes.

Den nevnte kjøreflatedelen 12 er mellom kjøreflatekanten E forsynt med en konveks profil F med en enkel krumningsradius med senter på dekkets ekvatorialplan. Krumningsradien TR ligger i området på 450 til 800 mm.

For å danne en såkalt rett skulder for å gi bestandighet mot sideveis glidning på snø- og isbelagte veier, skjærer kjøreflateprofilen F ved en konkav profil W til avstiverdelen eller den øvre sideveggdelen ved kjøreflatekanten E.

Skjaeringsvinkelen er bestemt slik at kjøref latekantens E vinkel er ca. 90 til 140 grader.

Kjøreflatedelen 12 er tilveiebragt med et mangfold av brede hovedperifeririller Gl og GM som strekker seg kontinuerlig rundt dekket, hvilke riller innbefatter et par aksielt ytterste riller Gl som hver er plassert på hver side av dekkets ekvator C og en midtre rille GM plassert på dekkets ekvator C.

Videre mellom hver aksielt ytterste brede hovedperiferirille Gl og hver kjøref latekant E, er det tilveiebragt kun to trange perifeririller G3 og G4 som strekker seg rundt dekket.

Ved de tre brede perif eririllene Gl, GM og fire trange perifeririller G3, G4, er kjøreflatedelen 12 oppdels i åtte aksielle deler.

Kjøreflatedelen 12 er ytterligere tilveiebragt med aksielle riller. De aksielle rillene innbefatter

aksielle kroneriller GP som strekker seg fra den midtre hovedperiferirillen GM til den nærliggende ytre hovedperiferirillen Gl og

aksielle skulderriller G2 som strekker seg fra den aksielt ytterste hovedperiferirillen &1 til den nærliggende kjørefla-tekanten og krysser de trange periferirillene G3 og G4.

De ovennevnte åtte aksielle delene er derfor oppdelt langs omkretsen av aksielle riller i åtte blokkrader: to rader LC av midtre blokker BC, hver mellom den midtre periferirillen GM og hver av de ytterste periferirillene Gl;

to rader LI av indre skulderblokker BI, hver mellom hver av de aksielt ytterste brede hovedperiferirillene Gl og den nærliggende aksielt indre trange periferirillen G3;

to rader LM av midlere skulderblokker BM, hver mellom hver av de aksielt indre smale periferirillene G3 og den nærliggende aksielt ytre smale periferirillen G4 og

to rader LO av ytre skulderblokker BO, hver mellom hver av de aksielt ytre smale periferirillene G4 og den nærliggende kjøreflatekanten E.

Det dannes derved et kjøreflatemønster av en blokktype. En kjøreflatedel mellom de to aksielt ytre brede hovedperiferirillene kalles kjøreflatekronen og en kjøreflatedel mellom den aksielt ytre brede hovedperiferirillen og kjøreflatekanten kalles kjøreflateskulderen.

I denne utførelsesformen har de aksielle rillene G2 og GP samme rilledybde som den maksimale dybden DO til de brede hovedperiferirillene Gl og GM.

Imidlertid kan dybdene til de aksielle rillene være forskjellig fra dybdene til de brede hovedperiferirillene. Videre kan dybden til de aksielle rillene GP være forskjellig fra dybdene til de aksielle rillene G2. For eksempel kan de aksielt indre aksielle rillene være utformet grunnere enn de aksielt ytre aksielle rillene, slik at blokkene blir en kontinuerlig ribbe i midten av kjøreflaten.

Videre kan dybden til de aksielle rillene GP være null, d.v.s. utelatt.

Den aksielle avstanden mellom den aksielt ytre brede hovedperiferirillen Gl og dekkets ekvator C er 0.2 til 0.3 ganger kjøreflatebredden TW som er definert som den aksielle avstanden mellom kjøreflatekantene E og E.

De smale periferirillene G3 og G4 er i dette eksemplet utformet rette, men de kan ogsp ha en sikksakk utforming, en bølgeutforming og lignende.

De smale periferirillene G3 og G4 er utformet i et område M mellom punktene P og 0. Her er punktet P anordnet aksielt innenfor kjøreflatekanten E i en aksiell avstand W3 på 3 til 6 mm, og punkt Q er anordnet aksielt innenfor punktet P og ved en aksiell avstand W2 som er 0.004 til 0.1 ganger kjøreflatebredden TW fra kjøreflatekanten E, noe som betyr at avstanden fra kjøreflatekanten E til den aksielt ytre smale periferirillen G4 er 3 til 6 mm, og avstanden fra kjøreflate-kanten E til den indre skulderblokken BI er 0.04 til 0.1 ganger kjøreflatebredden TW.

Fortrinnsvis har hver smal periferirille G3, G4 en bredde WG i området fra 2.0 til 4.5 mm og en dybde Dl i området 0.3 til 1.2 ganger maksimal dybde DO til den aksielt ytterste periferirillen Gl. De smale periferirillene vil derfor øke veigrepet i dekkets aksialretning på grunn av de økte kantene og derved forbedre dekkets motstand mot sideveisglidning.

Ved å fremstille kun to smale perifeririller i området M, avtar stivheten til blokkene BO og BM og forhindrer vandring av kjøretøyet, men en utstrakt reduksjon unngås, slik at styrestabiliteten under kjøring rett frem og rundt hjørner kan unngås.

Dersom antallet smale perifeririller er mer enn 2, vil styringstabiliteten forstyrres.

Dersom rilledybden Dl er mindre enn 0.3 ganger DO, vil stivheten til kjøreflateskulderblokkene BM og BO øke og motstanden mot sideveisglidning kan ikke forbedres. Dersom Dl er mer enn 1.2 ganger DO, er det sannsynlig at det vil oppstå sideveisglidning og ujevn slitasje og styrings-stabiliteten blir forringet.

Dersom rillebredden WG er mindre enn 2.0 mm, kan ikke motstanden mot sideveisglidning effektivt forbedres. Dersom bredden er mere enn 4.5 mm, blir skulderblokkene BM og BO smale slik at stivheten reduseres og dette forårsaker sideveisglidning og ujevn slitasje.

Ytterligere, som vist i figur 4, er senterlinjen til hver smal periferirille G3, G4 skrådd i en vinkel innen ±5 grader med hensyn til kjøreflateprofilens F normalretning N.

Fortrinnsvis er vinkelen null, det vil si parallell med normalretningen for å maksimalisere motstanden mot sideveisglidning .

Hver av de indre skulderblokkene BI er tilveiebragt med i det meste fem innsnitt S i periferiavstand fra hverandre, og i den viste utførelsesformen er det tre innsnitt SM og SE, som strekker seg mellom den aksielt ytterste periferirillen Gl og den aksielt indre smale periferirillen G3.

Bredden WS til innsnittene S (SE og SM) er i området 0.3 til 1.5 mm.

Hvert av innsnittene SM og SE har åpne ender som åpner mot periferirillene Gl og G3.

Innsnittet SM anordnet i periferisentrum av blokken BI strekker seg rett i aksiell retning til dekket og er diskontinuerlig i midten derav.

Fortrinnsvis er lengden av den diskontinuerlige delen 22 1.0 til 2.0 ganger bredden WS til innsnittet.

Innsnittet SE anordnet på hver side av det midtre innsnittet SM strekker seg kontinuerlig og sikksakk som vist i figur 1, slik at det dannes tre aksielle deler: en aksielt indre del som strekker seg parallelt med aksialretningen,

en aksialt ytre del som strekker seg parallelt med aksialrentingen og forskjøvet mer mot det midtre innsnittet SM enn den indre delen og

en midtre del som strekker seg på skrå mellom den aksielt indre enden til den aksielt ytre delen og den aksielt ytre enden til den aksielt indre delen.

Dybden D2 til innsnittene S (SE og SM) er 0.5 til 1.0 ganger dybden Dl til den aksielt indre smale periferirillen G2.

I denne utførelsesformen varieres dybden til innsnittet SE, slik at innsnittet SE ved den aksielt ytre og indre enden, har grunnere deler 23.

Periferidistansen eller avstanden L mellom nærliggende periferiske innsnitt ligger i området fra 8 mm til 16 mm.

Som beskrevet over, er det anordnet et mangfold av innsnitt i hver av de indre skulderblokkene BI, men ingen innsnitt er anordnet i de midtre skulderblokkene BM og de ytre skulderblokkene BO, for å opprettholde deres stivhet.

Dersom antallet innsitt i en blokk BI er mer enn 5 og dersom innsnittsavstanden L er mindre enn 8 mm, vil stivheten til den indre skulderblokken BI avta og det vil sannsynligvis skje en ujevn slitasje og dannelse av sprekker som starter ved bunnen av innsnittene.

På den andre siden, dersom det ikke er dannet noen innsnitt og dersom innsnittsavstanden er mer enn 16 mm, økes stivheten til de indre skulderblokkene BI og det vil sannsynligvis oppstå sideveisglidning.

Periferirillen G3 og G4 har grunnere områder eller avbrutte områder, slik at de nærliggende skulderblokkene støtter hverandre.

I periferirillene G3 og G4 i denne utførelsesformen strekker hver periferirilledel mellom nærliggende aksielle riller G2, kontinuerlig rett og har ender som er åpne ved rillesideveg-gen til de aksielle rillene G2.

Videre er hvert periferirilleområde til den ytre rillen G4 tilveiebragt med et grunt område 20 på midten av lengden slik at de nærliggende smale skulderblokkene BM og BO støtter hvereandre.

I det tilfellet hvor dybden til de smale periferirillene varieres, er dybden fortrinnsvis begrenset til det ovenfor angitte området. Dersom lengden av det grunne området 20 imidlertid er mindre enn 30$ av hele lengden, kan dybden reduseres til 50$ av den nedre begrensningen. Figur 5A viser et annet eksempel på en smal periferirille G3, G4 som har et utvidet område WL mellom nærliggende aksielle riller G2 og G2. Dette området har en lengde på mindre enn 20*. Figur 5B viser et ytterligere eksempel ved en bølgeform. Figur 5C viser et annet eksempel med en sikksakkutforming, hvor sikksakken ved rilletoppen er brattere enn ved rillebun-nen, slik at sikksakkvinkelen blir jevn og sikksakkamplituden blir liten ettersom kjøreflateslitasjen øker. Figur 6 viser en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse hvor de smale periferirillene G3 og G4 og innsnittene SM og SE er modifisert. ;I denne utførelsesformen har den aksielt indre smale periferirillen G3 avbrutte områder 22 mellom det midtre rette innsnittet SM og hvert sikksakkinnsnitt SE. Den aksielt ytre smale periferirillen G4 har grunnere områder 20 ved de åpne endene på begge sider av hver aksialrille G2. ;Det midtre rette innsnittet SM strekker seg kontinuerlig fdra den brede hovedperiferirillen Gl til den aksielt indre smale periferirillen G3 og begge endene er åpne ved henholdsvis rillene Gl og G3. ;Sikksakkinnsnittet SE strekker seg fra den aksielt indre smale periferirillen G3, men den aksielt indre enden avsluttes inne i blokken BI nær hovedperiferirillen Gl. Innsnittet SE er derfor diskontinuerlig. ;EKSEMPEL ;Forsøksdekkene med størrelse 11.00R20 14PR med kjøreflatemøn-stere vist i figur 1 ;og lignende mønstere og dekkstrukturen vist i figur 2 ble fremstilt og de etterfølgende forsøk ble gjort. Dekkspesifi-kasjoner og forsøksresultater er vist i tabell 1. Forsøksbe-tingelsene er som følger. ;A) Kamtrykkforsøk ;Ved å bruke en trommel, ble kamtrykket målt under en kamvinkel på 6 grader, et trykk på 7.25 Kgf/cm<2>og en dekkbelastning på 2.840 kg. Desto større positiv verdi desto bedre. ;B) Selvinnretningsforsøk ;Ved å bruke en 2-hjuls drevet lastebil, ble selvinnretningen evaluert av en erfaren testsjåfør. Resultatene er indikert ved en indeks basert på at dekket i eksempel 3 er 100. Jo større verdi desto bedre resultat. ;C) Avrivningsforsøk ;Ved å presse dekkets sidevegg mot en kantsten, ble motstanden mot avrivning evaluert. Resultatene er angitt ved hjelp av en indeks basert på at dekket i eksempel 3 er 100. Jo større verdi desto bedre motstand. ;D) Skulderslitasjeforsøk ;Ved å kjøre et forsøkskjøretøy på en 100* belagt vei ved en midlere hastighet på 80 km/time i 60.000 km, ble kjørefla-teslitasjen målt.

I tabell er resiproketallet til slitasjen angitt som slitasjebestandigheten ved å bruke en indeks basert på at dekket i eksempel 3 er 100. Jo større verdi desto bedre motstand mot skulderslitasje.

E) Snøegenskaper

En bremsetest og en bakkeklatringstest ble utført på en isbelagt testbane. Resultatene er indikert ved hjelp av en indeks basert på at dekket i eksempel 3 er 100. Jo større verdi desto bedre snøegenskaper.

Forsøksresultatene bekrefter at, sammenlignet med referansedekkene hadde forsøksdekkene et stort kamtrykk og en god selvinnretning og var bedre med hensyn til vandring, sideveis glidning, avrivningsmotstand, skulderslitasjemotstand og styringsstabilitet på snøbelagte veier.

Det ble også bekreftet fra kurven vist i figur 7A' at forsøksdekket i eksempel 3 var overlegent i forhold til referansedekkene 1 og 2 med hensyn til sideveisglidning.

Claims (7)

1. Pneumatisk dekk innbefattende et kjøreflateområde med etpar kjøreflatekanter, et avstiverområde som strekker seg radielt innover fra hver av kjøreflatekantene som danner en radiell ytre del av hver dekksidevegg,karakterisert vedat kjøreflateområdet er tilveiebragt med en aksiell ytre bred hovedperiferirille (Gl) som strekker seg kontinuerlig i dekkets periferiretning og anordnet på hver side av dekkets ekvator i en avstand på 0.2 til 0.3 ganger kjøreflatebredden (TW) fra dekkets ekvator, to smale perifeririller (G3 og G4) som strekker seg i dekkets periferiretning og anordnet mellom den aksielt ytre brede hovedperiferirillen og kjøreflatekanten (E), hvilke to smale perifeririller (G3 og G4) er anordnet i kjøreflatekant-området (M) definert mellom en aksiell ytre posisjon (P) i avstand fra kjøreflatekanten (E) på 3 til 6 mm og en aksiell indre posisjon (0) i avstand fra kjøref latekanten (E) i en avstand på 0.04 til 0.1 ganger kjøreflatebredden (TW), og aksielle riller (G2) i periferisk avstand fra hverandre som strekker seg fra den aksielt ytre brede hovedperiferirillen til kjøreflatekanten (E) og som derved danner tre periferisk adskilte blokkrader i hvert kjøreflate skulderområde (SH), hvilke tre blokkrader er en aksiell indre rad (LI) av indre skulderblokker (Bl) mellom den aksielt ytre brede hovedperiferirillen (Gl) og den aksielt indre smale periferirillen (G3), en midtre rad (LM) av midtre skulderblokker (BM) mellom de to smale periferirillene (G3 og G4) og en aksiell ytre rad (LO) av ytre skulderblokker (BO) mellom den aksielt ytre smale periferirillen (G4) og kjøreflatekanten (E), hvilket kjøreflateområde er tilveiebragt med en konveks profil, hvilken konvekse profil strekker seg fra en kjørefla- tekant til den andre kjøreflatekanten og har en krumningsradius (TR) på 450 til 800 mm, hvilket avstiverområde er tilveiebragt med en konkav profil som skjærer den konvekse profilen til kjøreflateom-rådet ved kjøreflatekanten (E) og danner en rettvinklet eller vinklet dekkskulder, hvor hver av de indre skulderblokkene (BI) er tilveiebragt med aksielle innsnitt, hvilke aksielle innsnitt innbefatter et diskontinuerlig aksielt innsnitt (SM) som strekker seg diskontinuerlig i dekkets aksialretning mellom den aksielt ytre brede hovedperiferirillen (Gl) og den aksielt indre smale periferirillen (G3), og et kontinuerlig aksielt innsnitt som strekker seg kontinuerlig fra den aksielt ytre brede hovedperiferirillen (Gl) til den aksielt indre smale periferirillen (G3)., hvor antallet aksielle innsnitt i hver av de indre skulderblokkene (BI) ikke er mer enn fem og at avstanden mellom de aksielle innsnittene er 8 til 16 mm.

2. Pneumatisk dekk i henhold til krav 1,karakterisert vedat de to smale periferirillene (G3 og G4) har en dybde på 0.3 til 1.20 ganger rilledybden til den aksielt ytre brede hovedperiferirillen (Gl) og en bredde på 2.0 til 4.5 mm.

3. Pneumatisk dekk i henhold til krav 1,karakterisert vedat hver av de indre skulderblokkene (BI) er tilveiebragt med tre aksielle innsnitt som innbefatter et rett aksielt innsnitt (SM) og to aksielle innsnitt (SE) i sikksakk form anordnet på hver side av det rette aksielle innsnittet (SM), hvor hver av sikksakkinnsnittene består av to aksielle områder og et skrått område mellom dem.

4 . Pneumatisk dekk i henhold til krav 3,karakterisert vedat det rette aksielle innsnittet (SM) er diskontinuerlig i midten derav og de to sikksakkinnsnittene (SE) er kontinuerlige.

5. Pneumatisk dekk i henhold til krav 3,karakterisert vedat det rette aksielle innsnittet (SM) er kontinuerlig og de to sikksakkinnsnittene er diskontinuerlig ved den aksielt indre enden derav.

6. Pneumatisk dekk i henhold til krav 1,karakterisert vedat den aksielt ytre smale periferirillen (G4) mellom de aksielle rillene (G2) er tilveiebragt med minst et grunt område (20).

7. Pneumatisk dekk i henhold til krav 1,karakterisert vedat den aksielt indre smale periferirillen (G3) mellom de aksielle rillene (G2) er tilveiebragt med minst et diskontinuerlig område (21).