NO173606B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive tieno-triazolo-diazepin-derivater - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av tieno-triazolo-diazepin-derivater med formel. hvor R representerer forskjellige substituenter, som består i omsetning av tieno-triazolo-diazepinforbindelse med formel. med RS0C1, i nærvær av et mildt basisk middel, i et polart oppløsningsmiddel, fortrinnsvis ved en temperatur mellom 10°C og 30C.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av nye sulfonylderivater av tieno-triazolo-diazepin som er særlig interessante som anti-PAF og anti-ischemiske midler.

Oppfinnelsen angår mer spesielt fremstillingen av tieno-triazolo-diazepin-derivater med formel I:

hvor R representerer:

- en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe med fra 1 til 20 karbonatomer;

- en fenylgruppe som er usubstituert eller substituert med 1 -

3 substituenter valgt fra halogen, rettkjedet eller forgrenet alkyl med 1 til 8 karbonatomer, alkoksy med fra 1 til 5 karbonatomer, karboksy, alkylsulfonyl, alkyltio, trifluormetyl eller eventuelt med nitro eller karboksy substituert fenoksy, eller

- en furyl-, tienyl-, pyrrolyl-, kinolyl- eller naftylgruppe,

og terapeutisk akseptable salter derav.

Mer spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av de nevnte forbindelser, som består i å omsette tieno-triazolo-diazepin-forbindelsen II:

med RS02C1 i nærvær av et mildt basisk middel, i et polart oppløsningsmiddel, fortrinnsvis ved en temperatur på 10-30°C.

Hva som tidligere er kjent på dette felt, kan illustreres gjennom US-patent 4 621 083 (eller E.P. 176 927) hvor tieno-triazolo-diazepin med PAF-antagonistisk aktivitet er omtalt. Disse nye forbindelser oppviser imidlertid en PAF-antagonistisk virkning som er fra ti til tusen ganger høyere enn virkningen av diazepiner omtalt i ovennevnte patent, og har også en mer, potent effektivitet.

Fremstillingen av utgangsmaterialer er beskrevet i de etterfølgende eksempler fra I til X.

I - ( 2- klor) benzoylmetyl- cyanid

I en passende reaktor ble det under nitrogensirkulasjon ved -70°C tilsatt 7 liter vannfri THF og 115,9 g (1,36 mol) tørket cyaneddiksyre. Blandingen ble deretter dråpevis tilsatt 1715 ml (2,74 mol) av en 1,6M oppløsning butyllitium i heksan, hvorunder temperaturen fikk stige fra -70°C til 0°C. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i en time. Deretter ble reaksjonsblandingen på nytt avkjølt til -70°C og dråpevis tilsatt en oppløsning av 120 g (0,685 mol) 2-klorbenzoylklorid i 1 liter vannfri THF.

Etter omrøring i en time ved konstant -70°C fikk temperaturen i løpet av en time anta 0°C. Reaksjonsblandingen ble deretter dråpevis tilsatt 3 liter IN HCl-oppløsning, og ble etter omrøring noen minutter ekstrahert med kloroform. Den organiske fase ble vasket med en 10% vandig natriumbikarbonatoppløsning, deretter med en mettet natrium-kloridoppløsning og deretter tørket og filtrert, hvorpå oppløsningsmidlet ble fordampet for å gi 135 g residuum. Krystallisasjonen ble foretatt ved tilsetning av diisopropyleter, hvorpå produktet ble frafiltrert og vasket med heksan for å gi 97,2 g av tittelforbindelsen (utbytte 79%) .

II - 2- amino- 3-( 2- klorbenzovl)- 6-( etoksykarbonyl)- 4, 5, 6, 7-tetrahydro- pyrido f 3, 4- b] tiofen

En 2-liter Erlenmeyer-kolbe forsynt med en kjøler, ble tilsatt 85,5 g (0,501 mol) N-karbetoksy-4-piperidon, 90 g (0,501 mol) av (I), 19,3 g (0,600 mol) svovelblomme og 44,4 g (0,501 mol) morfolin i 550 ml metanol. Blandingen ble tilbake-løpsbehandlet i 1 time. Etter fordampning av 2 50 ml opp-løsningsmiddel, ble den ønskede forbindelse utfelt, frafiltrert, vasket med etanol og deretter med dietyleter og tørket for å gi 155,4 g (85%) av tittelforbindelsen.

III - 2-( bromacetamido)- 3-( 2- klorbenzoyl)- 6-( etoksvkarbonyl)-4. 5. 6, 7- tetrahydro- pyridof 3, 4- bltiofen

En 5-liter reaktor forsynt med passende utstyr inklusiv dråpetrakt, ble tilsatt 2,5 liter kloroform og 146 g (0,400 mol) av (II).

Deretter ble 87,7 g (0,43 mol) bromacetylbromid som befant seg i dråpetrakten tilsatt dråpevis.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur, deretter vasket med 3 00 ml isavkjølt vann, hvorpå den organiske fase ble tørket med vannfri magnesiumsulfat og filtrert. Kloroformen ble fordampet og residuet utgnidd med etanol. Det resulterende bunnfall ble frafiltrert, vasket med etanol, deretter med dietyleter og så tørket for å gi 184,6 g (95%) av tittelforbindelsen.

IV - 2- Caminoacetamido)- 3-( 2- klorbenzoyl)- 6-( etoksykarbonvl)-4. 5. 6, 7- tetrahydro- pyridor 3, 4- bltiofen

En 5-liter reaktor forsynt med gassinnløp ble tilsatt 174,8 g (0,36 mol) av (III) og 3 liter THF. Suspensjonen ble avkjølt til 0°C og ammoniakkgass som på forhånd var tørket over kaliumhydroksyd, ledet inn i 8 timer. (60 g ammoniakk ble absorbert). Blandingen ble omrørt over natten ved 0°C og deretter ble 2 liter THF fordampet under redusert trykk, hvorpå 750 ml etylacetat ble tilsatt. Etter dekantering, ble den organiske fase vasket én gang med 3 00 ml 10% natriumkloridoppløsning, tre ganger med 300 ml vann og deretter tørket med vannfri magnesiumsulfat. Etter filtrering, ble en del av oppløsningsmidlet fordampet i en rotasjonsfordamper. Bunnfallet fikk stå over natten i kjøleskap.

Etter filtrering, ble bunnfallet vasket med dietyleter og tørket for å gi 119 g av tittelforbindelsen. Den gjenværende organiske fase ble konsentrert og behandlet med en blanding av 1,5 liter dietyleter/THF (3:1 volumdeler) for å gi 14,6 g av tittelforbindelsen (totalutbytte 88%).

V - 5- f 2- klorfenvl)- 8- f etoksvkarbonvl)- 6, 7, 8, 9- tetrahvdro- 3H

pvridor4', 3' :4. 5] tienof3, 2- f11. 4- diazepin- 2- on

I en 2-liter reaktor forsynt med røreverk, kjøle- og oppvarmingsinnretninger ble det under nitrogensirkulasjon tilsatt 126,6 g (0,3 mol) (IV) og 800 ml pyridin. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 18 timer.

Etter kontroll av at alt utgangsmateriale var omsatt, ble en del av pyridinet fordampet i en rotasjonsfordamper under redusert trykk.

Den oppnådde (mørkebrune) olje ble oppløst i 1 liter etanol. Etter avkjøling i et isbad, ble det oppnådd et bunnfall som ble frafiltrert, vasket med etanol og diisopropyloksyd for å gi 101,3 g (83,6%) av

tittelforbindelsen.

VI - 5-( 2- klorfenyl)- 8-( etoksvkarbonyl)- 6, 7, 8, 9- tetrahvdro- 3H-pyrido r 4', 3' :4. 51tienof 3, 2- f1- 1, 4- diazepin- 2- tion

I en 3-liter reaktor forsynt med passende hjelpeanordninger, ble det tilsatt 93 g (0,230 mol) av (V) og 1,7 5 liter pyridin. Etter oppløsning ble 56,3 g (0,25 mol) fosforpentasulfid tilsatt og reaksjonsblandingen deretter omrørt i 3 timer ved 80-85°C. Pyridinet ble deretter fordampet og det oppnådde residuum behandlet med isvann. Blandingen ble deretter ekstrahert med metylenklorid, tørket med vannfri magnesiumsulfat, filtrert, inndampet og behandlet med dietyleter. Det resulterende produkt ble frafiltrert og behandlet med 700 ml acetonitril. Suspensjonen ble oppvarmet til 60°C i 30 minutter, hvorpå den fikk avkjøles. Etter filtrering og vasking med acetonitril og deretter med dietyleter, ble residuet tørket for å gi 80,2 g (83%) av tittelforbindelsen.

VII - 5-( 2 klorfenyl)- 8-( etoksvkarbonvl)- 2- hydrazino- 6, 7, 8, 9-tetrahydro- 3H- pyridor4', 3' :4, 5] tieno f 3 , 2- f[ - 1. 4- diazepin

En 2-liter reaktor forsynt med passende hjelpeanordninger inklusiv skilletrakt ble tilsatt 73,5 g (0,175 mol) av (VI) og 1 liter metanol. Deretter ble 26,4 ml (0,525 mol) hydrazin-hydrat som befant seg i skilletrakten, tilsatt ved romtemperatur og blandingen omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Deretter ble 1/7 av metanolen fordampet ved 3 0°C, hvorpå residuet fikk krystallisere over natten i kjøleskap. Etter filtrering, vasking med dietyleter og tørking, ble det oppnådd 65,1 g av tittelforbindelsen (utbytte 89%) .

VIII - 5-( 2- klorfenvl)- 8-( etoksykarbonyl)- 2- acetamidoamino-6. 7. 8. 9- tetrahvdro- 3H- pyrido r 4', 3' :4. 51tieno r 3. 2- f1-1,4-diazepin

I en 2 liter reaktor forsynt med kjøleanordninger ble det under nitrogensirkulasjon anbragt 58,5 g (0,14 0 mol) av VII og 1 liter tetrahydrofuran. Deretter ble 11 g (0,140 mol) acetyl-klorid og 150 ml tetrahydrofuran tilsatt- Tilsetningen ble utført i løpet av 30 minutter ved 0°C. Oppløsningen ble rød etter omrøring i 4 5 minutter. Tetrahydrofuranet ble deretter fordampet og det resulterende residuum behandlet med is-vann. Deretter ble 17,5 g natriumbikarbonat tilsatt, hvorpå blandingen ble ekstrahert med 1 liter metylenklorid. Den organiske fase ble vasket én gang med vann og tørket med vannfri magnesiumsulfat. Etter filtrering, ble oppløsningsmidlet fordampet og det resulterende residuum behandlet med dietyleter, filtrert og tørket for å gi 54,1 g (84%) av tittelforbindelsen. IX - 6- f2- klorfenyl)- 9- fetoksykarbonvl)- 7, 8, 9, 10- tetrahydro-l- metvl- 4H- pvridor4', 3' :4, 51tienoT3, 2- f1- 1. 2. 4-triazolo[ 4. 3- al- 1, 4- diazepin

I en 2 liter reaktor forsynt med passende hjelpeanordninger ble det under nitrogensirkulasjon anbragt 750 ml eddiksyre og 46,9 g (0,102 mol) VIII. Den (røde) oppløsningen ble langsomt oppvarmet i løpet av 1 time til kokepunktet og tilbakeløpsbehandlingen fortsatt i 15 minutter. Den (gule) oppløsningen ble deretter konsentrert på en rotasjonsfordamper ved en badtemperatur som ikke oversteg 3 5°C, hvorpå eddiksyren ble ekstrahert fra med 700 ml toluen. Residuet ble deretter behandlet med dietyleter, filtrert, vasket med dietyleter og tørket for å gi 42,8 g (95%) av tittelforbindelsen.

X - 6-( 2- klorfenvl)- 7, 8. 9. 10- tetrahvdro- l- metvl- 4H-pyridof4 ' , 3 ' : 4 , 5] tieno)- 3 , 2- f 1 - 1, 2 , 4- triazolof 4 , 3- al-1, 4- diazepin

I en 1 liter reaktor forsynt med passende hjelpeanordninger ble det anbragt 500 ml av en blanding av hydrogenbromidsyre/eddiksyre (30 volum% hydrogenbromidsyre). Deretter ble 35,8 g (0,081 mol) av IX porsjonsvis tilsatt ved 5°C, hvorpå blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 dager (CCM-analyse viste spor av utgangsmateriale). Deretter ble 250 ml eddiksyre fordampet og forbindelsen utfelt. Blandingen ble deretter tilsatt 250 ml dietyleter og omrørt i 30 minutter. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket med dietyleter og hellet over i en 1 liter kolbe som var tilsatt 500 ml is-vann. pH ble justert til 9,5 ved tilsetning av 40% vandig natriumhydroksydoppløsning. Temperaturen i reaksjonsblandingen ble holdt lavere enn 2 0°C. Etter ekstraksjon med diklormetan ble den organiske fase tørket med vannfri magnesiumsulfat, filtrert og diklormetanet delvis fordampet. Deretter ble 120 ml etylacetat tilsatt under omrøring. Etter utfelling ble 160 ml dietyleter tilsatt og blandingen, hvoretter blandingen fikk krystallisere over natten i kjøleskap. Etter filtrering og vasking med dietyleter, ble det oppnådd 28,1 g av tittelforbindelsen (utbytte 93,6%).

Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert gjennom" de etterfølgende eksempler: Eksempel 1

6-(2-klorfenyl)-9-heksadecylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo[4,3-a]-1,4-diazepin

R = CH3-(CH2)15<->

I en 4 liter reaktor ble det anbragt 25 g (67,6 mmol) 6-(2-klorfenyl)-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo[4,3-a]-1,4-diazepin, 11,21 g (81 mmol) K2C03, 23,36 g (81 mmol) heksadecylsulfonylklorid og 2 liter av en 10/1 (volumdeler) blanding av aceton/H20.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Etter at det var fastslått at alt utgangsmateriale var omsatt, ble oppløsningsmidlet fordampet på en rotasjonsfordamper ved en temperatur som ikke oversteg 30°C.

Den resulterende forbindelse ble utfelt og frafiltrert, vasket to ganger med vann, tørket under redusert trykk og deretter oppløst i metylendiklorid og vasket med vann. Etter tørking av den organiske fase over MgS04, ble oppløsningen filtrert en gang til, inndampet til tørrhet på en rotasjonsfordamper ved en temperaur som ikke oversteg 3 0°C og deretter tatt opp i 0,5 liter pentan og omrørt over natten. Forbindelsen ble frafiltrert, vasket med pentan og tørket under redusert trykk.

Utbytte 38 g (85%) av et orange pulver som smeltet ved 80°C (Tottoli) og var uoppløselig i vann ved romtemperatur, men oppløselig i DMSO. Elementanalyse og infrarødt- og NMR-analyse viste god overensstemmelse med formelen C3AHZl8CIN502S2 (molekyl-vekt 658,37) og med strukturen ovenfor.

De følgende forbindelser ble fremstillet som beskrevet i Eksempel 1, men ved å gå ut fra det passende

klorsulfonylderivat.

Eksempel 2

6-(2-klorfenyl)-9-fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = fenyl-

Eksempel 3

6-(2-klorfenyl)-9-(2,4,6-triklor)fenylsulfonyl-7,8,9 h10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R= (2,4,6-triklor)fenyl-

Eksempel 4

6-(2-klorfenyl)-9-(trifluormetyl)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (4-trifluormetyl)fenyl-

Eksempel 5

6-(2-klorfenyl)-9-(4,5,6-trimetoksy)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido [ 4.' , 3 ' : 4 , 5] tieno [3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (4,5,6-trimetoksy)fenyl-

Eksempel 6

6-(2-klorfenyl)-9-(4-tert-butyl)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetra-hydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (4-tert-butyl)fenyl-

Eksempel 7

6-(2-klorfenyl)-9-(3,4-dimetoksy)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (3,4-dimetoksy)fenyl-

Eksempel 8

6-(2-klorfenyl)-9-(2,4,6-trimetyl)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (2,4,6-trimetyl)fenyl-

Eksempel 9

6-(2-klorfenyl)-9-(4-metoksy)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (4-metoksy)fenyl-

Eksempel 10

6-(2-klorfenyl)-9-[4-(4'-nitrofenoksy)]fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]t ieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = [4-(4'-nitrofenoksy)]fenyl-

Eksempel 11

6-(2-klorfenyl)-9-a-tienylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = a-tienyl-

Eksempel 12

6-(2-klorfenyl)-9-a-furylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = a-furyl-

Eksempel 13

6-(2-klorfenyl)-9-(a-pyrrolyl)sulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3 , 2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = a-pyrrolyl-

Eksempel 14

6-(2-klorfenyl)-9-(8-kinolyl)sulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (8-kinolyl)-

Eksempel 15

6-(2-klorfenyl)-9-(2-naftyl)sulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (2-naftyl)-

Eksempel 16

6-(2-klorfenyl)-9-(4-(karboksy)fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetra-hydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (4-karboksy)fenyl-

Eksempel 17

6-(2-klorfenyl)-9-[4-(4'-(karboksy)fenyloksy)fenyl]sulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = 4-(4'karboksy)fenyloksy)fenyl-

Eksempel 18

6-(2-klorfenyl)-9-[5-metyltio-2,4-dimetoksy]fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (5-(metyltio)-2,4-(dimetoksy)fenyl-

Eksempel 19

6-(2-klorfenyl)-9-[5-mesyl-2,4-dimetoksy]fenylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = (5-mesyl-2,4-dimetoksy)fenyl-

Eksempel 20

6-(2-klorfenyl)-9-isopropylsulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-l-metyl-4H-pyrido[4',3':4,5]tieno[3,2-f]-1,2,4-triazolo-[4,3-a]-1,4-diazepin

R = isopropyl-

Toksisitet

Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen var ikke giftige for mus ved oral dosering av 1 g/kg.

Ingen av forbindelsene var toksiske overfor mus ved en i.p. dose på 1 g/kg med unntak av forbindelsene i Eksemplene 1, 5 og 10, hvor LD50 utgjorde mellom 0,5 og 1 g/kg.

Når det tas i betraktning at disse forbindelsene er aktive i doser på ca. 10"<7>M har disse toksisitetsverdiene ingen negativ virkning.

Farmakologi

Forskjellige farmakologiske bestemmelser, som er omtalt i det følgende, er foretatt på disse forbindelsene:

1) Hemming av blodplateaggregasion indusert av PAF.

Dette forsøk ble foretatt etter fremgangsmåten til R. Kinlough. Rathbone, J.P. Cazenave, M. Packham og F. Mustard, Lab. Invest. 48, 98, 1980. I denne undersøkelse ble det benyttet New Zealand-kaniner (New Zealand-hannkaniner med en gjennomsnittsvekt på 5 kg).

Bestemmelsene ble foretatt med et chrono-log Coultronics aggregometer ved 57°C forbundet med en skriver. Resultatene av disse undersøkelsene (i molare konsentrasjoner) er angitt i Tabell I i den midtre kolonne.

2) Hemming av bindingen til benzodiazepinreseptorer

Interessen i tidligere forsøk bygger på resultater oppnådd gjennom følgende: når en forbindelse fremstillet i henhold til oppfinnelsen har en benzodiazepin-lignende struktur, er det viktig å kontrollere hvorvidt den spesifikke benzodiazepin-aktivitet ikke skulle fremkomme ved doser som hindret blodplateaggregasjon.

Forsøket er foretatt etter fremgangsmåten til Mohler H. &

Richard J.G. "Agonist and antagonist benzodiazepine receptor interaction in vitro", Nature, vol. 294, 763-765, 1981.

Forsøket er utført på rottehjerner inkubert i 1,5 timer ved 4°C under bruk av <3>H-RO-15-1788 og <3>H-RO-5-4864 (NEN) som tracere og RO-15-4788 og RO-5-4864 som referanse-antagonister.

Resultatene i molkonsentrasjoner er angitt i høyre kolonne i Tabell I.

3) Global ischemi hos qerbilles

Ved denne undersøkelse ble hann-gerbiller anestetisert med brietal med doser på 35 mg/kg i.p., hvoretter begge aorta carotis ble overbundet i 10 minutter, hvoretter overbindingen ble fjernet. Behandlede dyr fikk hver 10 mg/kg av forbindelsene fremstillet i henhold til ett av eksemplene. 1 uke senere ble dyrene avlivet og hippocampus på hver side tatt ut, veiet og nedfrosset ved -80°C.

Etter utgnidning med 1 ml Tris-HCl-buffer (pH 7,4) i 30 sekunder, ble alikvoter på 50 /il av dette preparat inkubert i 1 ml porsjoner Tris-HCl-buffer inneholdende <3>H-PK 11195 ved 2nM (90Ci/mmol, NENE, Vest-Tyskland) i 1 time ved 25°C. For hvert preparat ble det foretatt 3 bestemmelser. Densiteten av omega 3 seter (merket med den spesifikke <3>H-PK 11195-markør) er uttrykt i f-mol av PK 11195/mg friskt vev og konvertert til prosent beskyttelse sammenlignet med kontrolldyr.

Resultatene av dette forsøk er angitt i den følgende Tabell II.

Presentasjon - Posologi

Ved humanterapeutisk anvendelse administreres de nye forbindelser fortrinnsvis per os. Foretrukne administrasjons-former innbefatter tabletter, gelatinkapsler og lignende. Vanlig dosering er fra 50 mg til 500 mg per dag, avhengig av tilfellet. Enhetsdoser kan inneholde fra 1-0 til 100 mg, men foretrukne enhetsdoser er 50 mg, sammen med passende bære- og hjelpestoffer. Til injeksjon kan enhetsdosene inneholde fra 1 til 20 mg, men en foretrukket dose er 5 mg.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive tieno-triazolo-diazepin-derivater med formel:

   hvor R representerer: - en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe med fra 1 til 20 karbonatomer; - en fenylgruppe som er usubstituert eller substituert med 1 - 3 substituenter valgt fra halogen, rettkjedet eller forgrenet alkyl med 1 til 8 karbonatomer, alkoksy med fra 1 til 5 karbonatomer, karboksy, alkylsulfonyl, alkyltio, trifluormetyl eller eventuelt med nitro eller karboksy substituert fenoksy, eller - en furyl-, tienyl-, pyrrolyl-, kinolyl- eller naftylgruppe, karakterisert ved

   omsetning av en tieno-triazolo-diazepinforbindelse med formel

   med RS02C1 i nærvær av et mildt basisk middel, i et polart oppløsningsmiddel, fortrinnsvis ved en temperatuur mellom 10°C og 3 0°C.