NO173580B

NO173580B - Fremgangsmaate og anordning for aa kode et videosignal samtanordning for dekoding av et videosignal

Info

Publication number: NO173580B
Application number: NO88885630A
Authority: NO
Inventors: Franciscus Wilhelmus Vreeswijk; Jan Van Der Meer; Henk Willem Andre Begas; Timothy Jan Patterson Trew
Original assignee: Philips Nv
Priority date: 1987-12-22
Filing date: 1988-12-19
Publication date: 1993-09-20
Also published as: EP0322956A1; JPH01236877A; DE3850952D1; FI88664B; EP0322956B1; AU615701B2; DK168933B1; ATE109604T1; FI88664C; NO173580C; FI885855A0; FI885855A; DK705088A; PT89255A; US5043810A; CN1036113A; CN1024621C; AU2753788A; DK705088D0; KR890011428A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for koding av et videosignal i samsvar med flere mulige operasjoner på videosignal som tilveiebringer innbyrdes forskjellig fordeling av rom-tidsmessig oppløsning, som angitt i innledningen til henholdsvis krav 1 og 5. Oppfinnelsen angår videre en anordning for dekoding av videosignal i samsvar med flere mulige operasjoner som tilveiebringer gjensidig forskjellig fordeling av rommessig og/eller tidsmessig oppløsning, som angitt i innledningen til krav 9.

En slik video-signalkodefremgangsmåte og kode/dekodeanordning er kjent fra artikkelen "Analyse de structures de sous-echantillonnage spatio-temporel d'un signal TVHD en vue de sa transmission dans un canal MAC", fremlagt på TVHD' 87, Ottawa (CA), 4-8 oktober 1987, vol. 1, p. 6.2.2. - 6.2.28, hvor det er vist tre video-signalbehandlingsbaner.

WO publ. patentsøknad beskriver en fremgangsmåte til videosignalbehandling for båndbreddereduksjon av høydefini-sjonsfjernsynssignaler.

Det er blant annet et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret kodefremgangsmåte og en forbedret videosignalkoding og dekodingsanordning. Dette er tilveiebrakt ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1, samt ved hjelp av en kodeanordning av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 5 og ved hjelp av en dekodingsanordning av den art som angitt i innledningen og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 9. Ytterligere fordelaktige trekk ved fremgangsmåten, kodeanordningen og dekodingsanordningen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen baserer seg på denne erkjennelsen at ved videosignalkodefremgangsmåten og anordningen vil avgjørelser med henvisning til behandlingsoperasjonen bli valgt for en bestemt billeddel, som hver for seg kan være optimale dersom utført alene, føre til uordnede resultater dersom tatt sammen for flere rommessige og/eller tidsmessige nabobildedeler. Oppfinnelsen er videre basert på den erkjennelsen at ved dekodingsanordningen vil interpolasjonsproblemer, som resulterer fra sidestilling av billeddeler som har blitt kodet i samsvar med flere mulige operasjoner, tilveiebringe innbyrdes forskjellige forstyrrelser av rommessig-tidsmessig oppløsning, idet hver operasjon korresponderer med en respektiv av forskjellige samplingsmønstere i samsvar med hvilke inngangsvideosignalet kunne ha blitt samplet ved sin koding.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av et ikke-begrensende eksempel med referanse til de medfølgende tegninger i hvilke: Fig. IA er et blokkskjema for en sendeseksjon som er egnet for systemet i henhold til oppfinnelsen. Fig. IB er et blokkskjema over en mottaksseksjon som er egnet for systemet i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 er et blokkskjema for en bevegelsesbehandlingskrets som er egnet for sendeseksjonen på fig. IA. Fig. 3A, 3B1, 3B2 og 3C er blokkskjemaer over forbehandlings-kretser som er egnet for sendeseksjonen på fig. IA. Fig. 4A, 4B1, 4B2 og 4C illustrerer driften til sample og interfolieringskretser i forbehandlingskretsene på fig. 3A, 3B1, 3B2 og 3C, så vel som deinterfolieringskretsene i en mottaksseksjon som er egnet for systemet i henhold til oppfinnelsen, Fig. 5A, 5B1, 5B2 og 5C illustrerer f rekvensresponsen til anti-aliafiltre i forbehandlingskretsene på fig. 3A, 3B1, 3B2 og 3C, Fig. 6 er et blokkskjema over en mellombehandlingskrets som er egnet for mottaksseksjonen på fig. IB, Fig. 7 er et blokkskjema over en høyoppløsnings-etterbehandlingskrets som er egnet for mottaksseksjonen på fig.

IB,

Fig. 8 er et blokkskjema over en middelsoppløsnings-etterbehandlingskrets som er egnet for mottaksseksjonen på fig.

IB,

Fig. 9 er et blokkskjema over en lavoppløsnings-etterbehandlingskrets som er egnet for mottaksseksjonen på fig.

IB,

Fig. 10 er et blokkskjema over en samplemønsteromformings-krets som er egnet for etterbehandlingskretsene på fig. 7, 8 eller 9, Fig. 11 er et blokkskjema over en bevegelseskompensert interpolasjonskrets som er egnet for bruk sammen med høy-oppløsnings-etterbehandlingskretsen på fig. 7 eller med middelsoppløsnings-etterbehandlingskretsen på fig. 8, Flg. 12A, 12B og 12C er blokkskjemaer over et svitsjbart forsinkelseselement som er egnet for den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen på fig. 11, Fig. 13 er et blokkskjema over en alternativ utførelse av et televisjonsmottaksapparat i henhold til oppfinnelsen, Fig. 14 og 15 er skjemaer over et f ilterarrangement for anvendelse med apparatet på fig. 13, Fig. 16 er et skjema for å forklare virkemåten til delen av apparatet på fig. 13, Fig. 17 er et blokkskjema over en del av apparatet på fig. 13, Fig. 18 er et blokkskjema over et alternativt arrangement til det som er vist på fig. 17, Fig. 19 er et blokkskjema over en ytterligere del av apparatet på fig. 13, Fig. 20 er et blokkskjema over et annet televisjonssignal-genereringsutstyr i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 21, 22 og 23 er skjemaer for å forklare virkemåten til utstyret på fig. 20.

På fig. IA blir et bredbåndsvideosignal fra et høydefini-sjonskamera påtrykt R, G og B-inngangene til en sendeseksjon. Høydefinisjonsvideosignalet har f.eks. et linjeantall og et antall billedelementer som kan skilles ut for hver linje som er både dobbelt så høy som linjeantallet og antallet billedelementer som kan skilles ut for hver linje i et normalt definisjonssignal, f.eks. et MAC-videosignal. MAC er en forkortelse for "Multiplexed Analog Components"; og i et MAC-televisjonssendesystem blir analoger luminans og krominans-signaler (lys og fargesignaler) sendt i tidsdelt multipleks. For å sende linjeantallet og antallet billedelementer som kan skilles ut for hver linje i et høydefini-sjonsvideosignal over en relativt smal båndkanal som er egnet for et normaldefinisjon-MAC-videosignal, må høydefinisjons-signalet i sendeseksjonen underkastes et antall prosesser som skal beskrives i det etterfølgende. R, G og B-inngangene til sendeseksjonen er forbundet med de respektive innganger 101R, 101G og 101B til en RGB-til-YUV-konverter 103, utganger 105U, 105V og 105Y som er forbundet via lavpassfiltere (LPF) 107U, 107V og 107Y er forbundet til respektive analog-til-digital (A/D )-konvertere 109U, 109V og 109Y. Utgangssignaler ved en utgang 11U til A/D-konverteren 109U og et utgangssignal 111V til A/D-konverteren 109V kombineres ved hjelp av en bryter 113 til et krominans- eller fargesignal C på en terminal 115. Et utgangssignal 111Y til A/D-konverteren 109Y blir forbundet til en inngang 123 til et minne 125 og til en inngang 127 til en bevegelsesbehandlingkrets 129. Minnet 125 kompenserer for en forsinkelse til signalet i bevegelsesbehandlingskretsen 129. En utgang 131 til bevegelsesbehandlingskretsen 129 er forbundet til en styreinngang 133 til en overkoplingsbryter 135, tre videosignal innganger 137, 139 og 141 som er forbundet via tre grener som omfatter respektive forbehandlings-kretser 143, 145 og 147 til en utgang til minnet 125. En utgang 151 fra overkoplingsbryteren 135 mater et behandlet luminanssignal Y' og er forbundet til en første inngang 159 til en MAC-kodekrets 163. Et nyquist-filter kan være plassert mellom utgangen 151 til overkoplingsbryteren 135 og inngangen 159 til MAC-kodekretsen 163 som vist i den parallelle patentsøknad (PHB 33.422). Et behandlet krominans-eller fargesignal C blir påtrykt en andre inngang 161 til MAC-kodekretsen 163. Dette behandlede krominanssignal C kan frembringes fra krominanssignalet C på en måte som f.eks. er identisk med måten hvorved det behandlede luminanssignalet Y' blir fremhentet fra luminanssignalet Y. Basert på den erkjennelse at kromlnanssignalet C ikke på noen måte er egnet for en display med en romlig oppløsning som er like høy som oppløsningen som luminanssignalet Y er egnet for, er det alternativt mulig å bruke bare to signalbaner for behand-lingsoperasjonene på kromlnanssignalet C slik at en mindre kompleks realisering av krominanssignal-behandlingskretsene kan være tilstrekkelig. En datautgang 117 fra bevegelsesbehandlingskretsen 129 er forbundet med en inngang 119 til en bit-hastighetsreduksjonskrets 121 hvor en utgang 167 er forbundet til en datainngang 165 til MAC-kodekretsen 163. Datasignalet som påtrykkes datainngangen 165 til MAC-kodekretsen 163 refereres også til som DATV-signalet. DATV er en forkortelse for "Digitally Assisted TeleVision" som betyr at ikke bare videosignalet, men også et hjelpesignal (DATV-signalet) blir sendt, med hvilket høydefinisjonsmottaks-seksjonen dekoder og behandler det mottatte televisjonssignalet. MAC-kodekretsen 163 utfører et antall kjente prosesser for å kunne kode televisjonssignalet i konformitet med en valgt MAC-televisjonssendestandard og å sende det via en kanal. I denne henseende må en merke seg at televisjonssignalet som skal mates av sendeseksjonen til systemet kan fremvises av en konvensjonell MAC-mottaker, og det er således kompatibelt med et normalt definisjonstelevisjonssignal i samsvar med den valgte MAC-televisjonssendestandard, men ikke desto mindre har det en bredere båndbredde enn dette normale definisjonstelevisjonssignal. En utgang 169 til MAC-kodekretsen 163 påtrykker et televisjonssignal som skal sendes til en kanal 170 for hvilket formål en tallerkenantenne 171 er vist symbolsk. Andre kanaler enn en satelittkanal er selvfølgelig mulige alernativer; og systemet i henhold til oppfinnelsen kan anvendes alternativt f.eks. som et inn-spillings- og fremvlsningssystem i hvilket kanalen er et innspillingsmedium.

Sendeseksjonen arbeider på følgende måte. Avhengig av en viss bevegelse som skal bestemmes ved hjelp av bevegelses behandlingskretsen 129 i høydefinisjonsvideosignalet som påtrykkes R, G og B-lnngangene til sendeseksjonen, hvilken bevegelse er klassifisert som (i hovedsak) ingen, liten eller vesentlig bevegelse, vil overkoplingsbryteren 135 velge den forbehandlingskrets 143, 145 eller 147 som skal koples til kanalen 170. Forbehandlingskretsen 143 er tilpasset for å forbehandle et høydefinisjonsvideosignal med (i hovedsaken) ingen bevegelse, med inngangen 137 til overkoplingsbryteren 135 slik at den mottar et høyoppløsningsvideosignal som er egnet for en fremvisning med en maksimal romlig oppløsning, med en liten tidsmessig bestemt oppløsning. Tidsmessig bestemt oppløsning må her forstås å bety antallet av bevegelsesfaser pr. tidsenhet. Siden den sendte romlige opp-løsningen til høyoppløsningsvideosignalet, som angitt med en heltrukket linje på fig. 5A, er dobbelt så stor som tilsvarende for et stasjonært normaldefinisjonsvideosignal, f.eks. et MAC-signal, som vist på fig. 5A ved hjelp av en oppbrutt linje, følger at den tidsmessig bestemte opp-løsningen må være dobbelt så lav. Tidsmessig bestemt oppløsning er imidlertid uten betydning i tilfellet med stillbilder og av mindre viktighet i bilder som innehar liten bevegelse. Som på fig. 5B1, 5B2 og 5C, viser fig. 5A vertikale frekvenser Fv uttrykt i cph (cycles per picture height eller svingninger pr. billedhøyde) som er opptegnet vertikalt, og horisontale frekvenser Fh uttrykt i cpw (cycles per picture width eller svingninger pr. billedbredde) som er opptegnet horisontalt. Med andre ord vil den romlige oppløsningen til dette høyoppløsningsvideosignalet som sendes i tilfellet med (i hovedsaken) ingen bevegelse være således fire ganger så høy, og den tidsmessige bestemte oppløsningen er således fire ganger så lav som tilsvarende for et felt med et normalt definisjonsvideosignal.

I motsetning til dette er forbehandlingskretsen 147 tilpasset for å forbehandle et høydefinisjonsvideosignal som har en vesentlig bevegelse med inngangen 141 til overkoplingsbryteren 135 under mottak av et lavoppløsningsvideosignal som oppløsning som er lik det samme for et felt til normaldefinisjonsvideosignalet, hvilket resulterer i at den romlige oppløsningen også kan sammenlignes med det tilsvarende for et felt til normaldefinisjonsvideosignalet siden signalet som skal sendes blir sendt via en MAC-kanal som er angitt med en heltrukket linje på fig. 5C: og således med stor bevegelse kan høyromligoppløsningen som høydefinisjonsvideosignalet kan tilby ikke anvendes. En gjør bruk av det faktum at en seer er mindre sensitiv ovenfor mangler i den romlige oppløsningen i bildet i tilfellet med hurtige bevegelser slik at det gis rom for en større tidsmessig bestemt oppløsning med en samtidig minsking i den romlige oppløsningen. Det vil være åpenbart at i lys av den begrensede båndbredden til kanalen så er det ikke mulig å sende et videosignal som er egnet for en fremvisning med en stor tidsmessig bestemt og samtidig stor romlig oppløsning. I avhengighet av mengden bevegelse i bildet som skal fremvises ved hjelp av videosignalet, er det mulig å sende et videosignal som er egnet for fremvisningen med kombinasjonen av romlig og tidsmessig bestemt oppløsning som er mest fordelaktig for seeren. Videosignalet som sendes i tilfellet med vesentlig bevegelse vil heretter refereres til som lavoppløsningsvideosignalet.

Mellom disse to ekstreme tilfeller foreligger videosignalet som påtrykkes av forbehandlingskretsen 145 til inngangen 139 til overkoplingsbryteren 135. Den romlige oppløsningen er dobbelt så høy og den tidsmessige bestemte oppløsningen er (følgelig) dobbelt så lav som i feltet til et normal-def inisjonsvideosignal . Med andre ord er de romlige og tidsmessige bestemte oppløsninger lik tilsvarende til et bilde til et stasjonært normaldefinisjonsvideosignal. I en utførelse av oppfinnelsen er det mulig å velge i avhengighet av de romlige frekvenser, hvorvidt den horisontale eller den vertikale oppløsning til det sendte mediumoppløsningvideo-signal vil være dobbelt så høy som tilsvarende for et felt til det normale definisjonsvideosignalet. Se også fig. 5B1 og 5B2. Dette videosignal som sendes i tilfellet med liten bevegelse vil i det etterfølgende bli referert til som mediumoppløsningsvideosignalet.

Oppsummert blir signaler som er egnet for en fremvisning med en gjensidig forskjellig fordeling av romlig og/eller tidsmessig bestemt oppløsning påtrykt signal inngangene til overkoplingsbryteren 135.

I en utførelse av systemet i henhold til oppfinnelsen innbefatter bevegelsesbehandlingskretsen 129 en bevegelses-estimator som bestemmer retningen, størrelsen og uniformiteten til bevegelsen. Som det er blitt fastslått, minsker den romlige oppløsningen til videosignalet som sendes av systemet med en økende størrelse i bevegelsen. I tilfellet med en lik bevegelse kan det oppnås en fremvisning med en høyere romlig oppløsning enn den som er tilknyttet størrelsen til bevegelsen i mottaksseksjonen ved å anvende bevegelseskompensert interpolasjon. Bevegelsesvektoren som er nødvendig for dette formål må så bestemmes av sendeseksjonen og må sendes som hjelpeinformasjon i DATV-signalet. Bevegelsesbehandlingskretsen kan gjøre et skille mellom f.eks. (i hovedsak) ingen bevegelse (f.eks. færre enn 0,5 billedelementer pr. billedperiode), liten bevegelse (f.eks. fler enn 0,5, men færre enn 1,5 billedelementer pr. billedperiode), vesentlig bevegelse (f.eks. fler enn 1,5, men færre enn 6 billedelementer pr. billedperiode) og svært vesentlig bevegelse (f.eks. fler enn 6 billedelementer pr. billedperiode). I tilfellet med (i hovedsak) ingen bevegelse blir høyoppløsnings-forbehandlingskretsen 143 aktivert. I tilfellet med liten og lik bevegelse blir høyoppløsnings-forbehandlingskretsen 143 aktivert, og i tilfellet med liten og ikke-lik bevegelse blir medium-oppløsningsforbehandlingskretsen 145 aktivert. I tilfellet med vesentlig og lik bevegelse blir mediumoppløsnings-forbehandlingskretsen 145 eller muligens også høyoppløsnings-forbehandlingskretsen 143 aktivert og i tilfellet med vesentlig og ikke-lik bevegelse blir lavoppløsningsfor- behandlingskretsen 147 aktivert. I tilfellet med svær vesentlig bevegelse blir lavoppløsningsforbehandlingskretse 147 aktivert uavhengig av uniformiteten til bevegelsen.

I en annen utførelse av systemet i henhold til oppfinnelse har systemet en filmmodus i hvilken lavoppløsningsfor behandlingskretsen 147 ikke blir aktivert. Denne utførels er basert på den erkjennelse at den tidsmessige bestemt

oppløsningen av filmbilder bare er lik 24 bevegelsesfaser pr j sek. (i hvilke lysstrålen blir avbrutt en gang under billed dannelse av et filmbilde for å forhindre brysomme flimre effekter) slik at det har liten hensikt å sende diss filmbilder med en tidsmessig bestemt oppløsning på 50 felte

pr. sek. Siden den tidsmessige bestemte oppløsningen ti;filmbilder er relativt lav, kan en høyere romlig oppløsnin,

forsterkes. I denne filmmodus velger således bevegelses behandlingskretsen 129 enten høyoppløsningsforbehandlings kretsen 143 eller mediumoppløsningsforbehandlingskretsen 14 i avhengighet av graden av bevegelse.

Fig. IB viser en mottaksseksjon som er egnet for systemet henhold til oppfinnelsen. Det vil være åpenbart at mulig hetene som er tilveiebrakt av kretsene som er innlemmet

sendeseksjonen kan anvendes på fordelaktig måte dersoi5mottaksseksjonen har komplementære kretser som samvirker me kretsene innlemmet i sendeseksjonen. En tallerkenantenne 7 mottar det MAC-kompatible televisjonssignalet som blir send via kanalen 170 og er forbundet med en inngang 69 til en MAC

dekodekrets 63 som mater et videosignal ved en videoutgang 65og et DATV-signal ved en DATV-utgang 65. MAC-dekodekretse

63 utfører forskjellige kjente operasjoner eller prosesse

som er nødvendig for å motta og dekode, i samsvar med de valgte MAC-televisjonssendestandard, det MAC-kompatibl

televisjonssignalet matet av sendeseksjonen til systemet5DATV-utgangen 65 fra MAC-dekodekretsen 63 er forbundet med e inngang 67 til en bithastighetsgjenopprettelseskrets 21 so: utøver den inverse prosessen til prosessen utført av bit

hastighetsreduseringskretsen 121 i sendeseksjonen på flg. IA. En utgang 19 fra bithastighetsgjenopprettelseskretsen 21 er forbundet med en inngang 17 til en DATV-dekodekrets 29 som dekoder DATV-signalet og genererer styresignaler fra dette som blir matet på en utgang 31 til DATV-dekodekretsen 29.

Utgangen 31 til DATV-dekodekretsen 29 er forbundet med en styreinngang 27 til en mellombehandlingskrets 25, til en styreinngang 42 til en høyoppløsningsetterbehandlingskrets 43, til en styreinngang 44 til en mediumoppløsningsetter-behandlingskrets 45, til en styreinngang 46 til en lav-oppløsningsetterbehandlingskrets 47 og en styreinngang 33 til en overkoplingsbryter 35. Mellombehandlingskretsen 25 utfører et antall prosesser som er felles for videosignaler som er egnet for en fremviser med en høy, medium eller en lav oppløsning. Etterbehandlingskretsene 43, 45 og 47 utfører de inverse prosesser til prosessene som ble utført av forbehandlingskretsene 143, 145 og 147 i sendeseksjonen på fig. IA. Videoutgangen 61 til MAC-dekodekretsen 63 er forbundet med en inngang 23 til mellombehandlingskretsen 25 og en utgang 49 som er forbundet via etterbehandlingskretser 43, 45 og 47 til innganger 37, 39 og 41 til overkoplingsbryteren 35, og en utgang 51 som er forbundet til en display eller fremviserinnretning 52.

Oppsummert har sendeseksjonen til systemet i henhold til oppfinnelsen sendeseksjonsignalbaner for i det minste tre typer bevegelse og hver bane omfatter innretninger for individuell sampling. Disse sampleinnretninger sampler i samsvar med separate samplemønstre slik at hver signalbane mater et signal som er egnet for en fremviser med en opptimal fordeling av tidsmessig bestemt og/eller romlig oppløsning for den tilhørende type bevegelsesstørrelser. I avhengighet av typen bevegelse som er bestemt, blir en av forbehandlingskretsene koplet til en kanal. Signalet som skal mates til kanalen er derfor ikke noe kompromiss som er oppnådd ved vektet gjennomsnitt av et signal som er egnet for en fremviser med en stor tidsmessig bestemt oppløsning og et signal som er egnet for en fermviser med en stor romlig oppløsning, men det er et signal som er egnet for en fremviser med en opptimal fordeling av tidsmessig bestemt og/eller romlig oppløsning for den gitte type eller klasse bevegelse.

En normal definisjon MAC-mottaker er i stand til å fremvise det kompatible sendte signalet, men det er ikke i stand til å gjøre bruk av mulighetene for fremvisning med en høyere romlig oppløsning i tilfellet med liten eller ingen bevegelse .

Høydefinisjonsmottaksseksjonen til systemet i henhold til oppfinnelsen har også i det minste tre mottaksseksjonssignal-baner som hver dekoder et mottakssignal i samsvar med en fremgangsmåte tilordnet den relevante mottaksseksjonssignalbanen. Den korrekte mottaksseksjonssignalbanen er valgt i samsvar med klassen bevegelse slik at i mottaksseksjonen til systemet i henhold til oppfinnelsen så vil en fremviser med en økende romlig oppløsning kunne oppnås i tilfellet med en avtagende bevegelse.

Fig. 2 viser bevegelsesbehandlingskretsen 129 i sendeseksjonen på fig. IA mere detaljert, idet en ser bort fra den forannevnte muligheten til å sende et videosignal som er egnet for en fremviser med en høyere romlig oppløsning i tilfellet med lik bevegelse. Inngangen 127 til bevegelsesbehandlingskretsen 129 er forbundet med en første inngang 201 til en bevegelsesdetektor 203 og til en inngang 204 til et første feltminne 205. En utgang 206 fra det første feltminnet 205 er forbundet med en andre inngang 207 til bevegelsesdetektoren 203 og via et andre feltminne 209 til en tredje inngang 211 til bevegelsesdetektoren 203. Bevegelsesdetektoren 203 er av en type som skiller pr. billedelement mellom (i hovedsaken) ingen bevegelse (f.eks. mindre enn 0,5 billedelementer pr. billedperiode), liten bevegelse (f.eks. fler enn 0,5, men færre enn 2 billedelementer pr. billedperiode) og vesentlig bevegelse (f.eks. fler enn 2 billed elementer pr. billedperiode). Bevegelsesdetektoren 203 kan anses som om den består av en første og en andre kjent bevegelsesdetektor, hvor den første detekterer liten bevegelse og den andre detekterer vesentlig bevegelse. Den første utgangen 213 til bevegelsesdetektoren 203 er forbundet med en første inngang 217 til en billedelement-til-blokkbevegelses-konverter 219, hvor en andre inngang 221 er forbundet med den andre utgangen 215 til bevegelsesdetektoren 203. Billedelement-til-blokkbevegelseskonverteren 219 danner en beveg-elsesklassifikasjon pr. billedelementblokk fra en bevegelses-blokk-klassifikasjon pr. billedelement, f.eks. ved å sammenligne for hver blokk antallet billedelementer klassifisert som ikke-stasjonære av den første og den andre bevegelsesdetektoren med en respektiv første og andre terskel. Billedelement-til-blokkbevegelseskonverteren 219 kan være dannet av f.eks. separate billedelement-til-blokkbevegelses-konvertere for hver av de to inngangssignalene. To utganger 223, 225 til billedelement-til-blokkbevegelseskonverteren 219 er forbundet via respektive romlige konsistensstyrekretser 227 og 229 til respektive innganger 231 og 233 til en blokkbevegelseskontrollkrets 235. De romlige konsistensstyrekretsene 227 og 229 eliminerer romlige isolerte resultater av billedelement-til-blokkbevegelseskonverteren 219; og dette er basert på den erkjennelse at det er ulogisk drsom f.eks. en blokk skulle klassifiseres som hurtigbevegende i midtpartiet av en innstilling av blokker klassifisert som stasjonære. Signaler ved utgangene 223, 225 til billedelement-til-blokkbevegelseskonverteren 219 kan bare anta to verdier, nemlig stasjonær eller ikke-stasjonær. Den romlige konsistensstyrekretsen 227 og 229 påvirker fortrinnsvis disse signaler på følgende måte:

1. Dersom bevegelsesklassifikasjonen for en gitt blokk er stasjonær og dersom ved i det minste to av de fire horisontale eller vertikale naboblokker til bevegelses-klassif ikasjonene er ikke-stasjonære, så må også beveg elsesklassifikasjonen til den gitte blokken bli ikke-stasjonær. 2. Dersom alle åtte omgivende blokker til den gitte blokken er stasjonære, så må bevegelsesklassifikasjonen til denne gitte blokken også bli stasjonær. 3. Dersom bevegelsesklassifikasjonen til en gitt blokk er stasjonær og bevegelsesklassifikasjonene til i det minste et par diagonale naboblokker er ikke-stasjonære, så må bevegelsesklassifikasjonen til den gitte blokken også bli ikke-stasjonær.

Blokkbevegelseskontrollkretsen 235 bestemmer med referanse til utgangsverdiene til de romlige konsistensstyrekretsene 227 og 229 via hvis forbehandlingskrets (143, 145 eller 147 på fig. IA) den relevante blokken skulle ha blitt behandlet. I den forutbeskrevne filmmodus foretar blokkbevegelseskontrollkretsen bare et valg, som angitt, mellom høyopp-løsningsforbehandlingskretsen 143 og mediumoppløsnings-forbehandlingskretsen 145. Blokkbevegelseskontrollkretsen 235 arbeider fortrinnsvis i samsvar med tabellen nedenfor. Tallene mellom parentesene indikerer oppfriskningsinter-vallene til billedinformasjonen. Som fastslått foran, blir en høy romlig oppløsning forsterket for høyoppløsnings-forbehandlingskretsen 143; og oppfriskningsintervallet for billedinformasjonen i denne forbehandlingskretsen er derfor relativt lang, f.eks. 80 ms. I motsetning til dette blir et stort antall bevegelsesfaser pr. sek. forsterket i lav-oppløsningsforbehandlingskretsen 147; og oppfriskningsintervallet er derfor relativt kort, f.eks. 20 ms. Mellom disse to ekstreme verdier foreligger et oppfriskningsintervall tilordnet mediumoppløsningsforbehandlingskretsen 145 og dette er f.eks. 40 ms. Siden televisjonssignalet som skal mates av sendeseksjonen er kompatibelt med MAC-televisjonssignalet, er feltfrekvensen til feltene som skal mates lik 50 Hz, men dette behøver ikke å bety at det er en ny billedinformasjon hvert 20 ms. F.eks. vil det ved et oppfriskningsintervall på 40 ms. være mulig å sende en første halvdel av hvert høydefinisjonsfelt som skal sendes i et første kompatibelt felt som skal mates, og å sende en andre halvdel i et andre kompatibelt felt som skal mates.

En utgang 236 til blokkbevegelseskontrollkretsen 235 er forbundet med en inngang 237 til et felthastighetskontroll-element 238. Beslutningen i blokkbevegelseskontrollkretsen 235 blir konvertert av felthastighetskontrollelementet 238 til en rute av tidssekvensielle blokker av forbehandlingskretsene 143, 145 og 147. Som vil bli tydelig på bakgrunn av den følgende beskrivelse, er bare de følgende frem ruter mulige for fire tidsbestemte blokker av fire suksessive felter: Rute 1: alle fire blokker via høyoppløsningsforbehandlings- krets 143;

Rute 2: alle fire blokker via mediumoppløsningsforbehand-lingskrets 143;

Rute 3: de første to blokker via mediumoppløsningsfor-behandlingskretsen 145, de siste to via lavopp-løsningsforbehandlingskretsen 147;

Rute 4: de første to blokker via lavoppløsningsforbehand- lingskretsen 147, de siste to via mediumoppløsnings-forbehandlingskretsen 145;

Rute 5: alle fire blokker via lavoppløsningsforbehandlings-kretsen 147.

Disse ruter kan også karakteriseres av oppfriskningsintervallet til billedinformasjonen. Karakterisert ved oppfriskningsintervallet på 20, 40 eller 80 ms er rutene som følger:

Det vil være åpenbart at fordelingsvalget billedinformasjon av et høydefinisjonsbilde over fire kompatible felter som skal sendes for å oppnå en fremvisning med en mest mulig romlig oppløsning, vil medføre at dette valget også må opprettholdes under fire suksessive feltperioder. Det er derfor bare en mulig rute med blokker som har et oppfriskningsintervall på 80 ms. På samme måte vil et fordelingsvalg av billedinformasjon av et høydefinisjonsfelt over to kompatible felter som skal sendes også måtte opprettholdes under to suksessive feltperioder slik at blokker som har et oppfriskningsintervall på 40 ms opptrer hver gang i par, se rutene 2, 3 og 4. Det følger av det foregående at en sjette rute med oppfriskningsintervaller på suksessivt 20, 40, 40 og 20 i prinsippet også er mulig. Innlemmelsen av denne ruten er med hensikt sett bort i fra pga. det faktum at det er liten hensikt å ha noen få blokker med en høyere romlig oppløsning i et kort tidsrom i en midlertidig sekvensiell serie av blokker i en gitt lokalisering i et bilde idet det foretrekkes å sende et større antall av bevegelsesfaser pr. sek.

Beslutningene til blokkbevegelseskontrollkretsen 235 med et intervall på 80 ms, såvel som de to feltene som går forut og de to feltene som følger intervallet på 80 ms, er fortrinnsvis innlemmet i rutebeslutningen av felthastighetskontrollelementet 238 i henhold til oppfinnelsen, mer spesielt i samsvar med den følgende tabellen i hvilken "-" betyr at verdien ikke er viktig og "/20" betyr at oppfriskningsintervallet ikke er lik 20 ms, men 40 ms eller 80 ms.

Denne tabellen er basert på den forannevnte erkjennelse at det har liten hensikt å ha få blokker med en høyere romlig oppløsning i et kort tidsrom i en midlertidig sekvensiell serie av blokker i en gitt lokalisering i et bilde, og således er det å foretrekke å sende et større antall bevegelsesfaser pr. sek.

En utgang 239 fra felthastighetskontrollelementet 238 er forbundet med en inngang 240 til et rutekonsistenskontroll-element 241. Rutene som velges av felthastighetskontrollelementet 238 blir undersøkt av rutekonsistenskontrollelementet 241 og, dersom det er nødvendig, tilpasset på basis av en romlig og tidsmessig bestemt konsistens slik at ikke-logiske beslutninger blir korrigert. Den følgende forklaring av virkemåten til rutekonsistenskontrollelementet 241 er basert på sekvensen: først romlig og så tidsmessig bestemt. En motsatt rekkefølge eller en sammensatt algoritme er alternativt mulig.

Rundt en blokk blir rutene til de omgivende blokkene sammenlignet og i visse tilfeller blir modifikasjonene nevnt nedenfor utført. Retningen til disse modifikasjoner er alltid slik at et minimalt antall brysomme artifakter blir dannet. Dette betyr at det er ofte mer å foretrekke bevegelse og mindre romlig oppløsning. Modifikasjonene 1 til 4 nedenfor blir utført den ene etter den andre i den følgende sekvens. 1. Dersom alle åtte omgivende blokker til en gitt blokk har en lik rute, så blir ruten til denne gitte blokken lik denne. 2. Modifikasjon av en isolert 80-blokk: dersom ruten til en gitt blokk er 1 (oppfriskningsintervall 80 ms i fire suksessive felter), hvor rutene til de fire horisontale og vertikale naboblokkene alle er ulike 1, så må ruten til den gitte blokken bli lik 2 (oppfriskningsintervall 40 ms i fire suksessive felter).

3. Modifikasjon av en isolert 20-blokk:

3.1 Dersom ruten til en gitt blokk er 4 (oppfrisknings^

intervall 20 ms i to suksessive felter og oppfriskningsintervall 40 ms i de påfølgende to suksessive felter) og dersom ingen av de omgivende blokkene har denne rute 4 eller 5 (oppfriskningsintervall 20 ms i fire suksessive felter), så må ruten til den gitte blokken bli lik 2.

3.2 Dersom ruten til en gitt blokk er 4 (oppfriskningsintervall 40 ms i to suksessive felter og oppfriskningsintervall 20 ms i de påfølgende to suksessive feltene) og dersom ingen av de omgivende blokkene har denne rute 3 eller 5, så må ruten til den gitte blokken bli lik 2.

3.3 Dersom ruten til en gitt blokk er 5, i hvilket tilfelle ingen av de omgivende blokkene har rute 3 eller rute 4 eller denne rute 5, så må ruten til den gitte blokken bli lik 2.

3.4 Dersom ruten til en gitt blokk er 5, og ingen av de omgivende blokkene har rute 4 eller denne rute 5, og dersom i det minste en omgivende blokk har rute 3, så må ruten til den gitte blokken bli lik 3.

3.5 Dersom ruten til en gitt blokk er 5, og hvor ingen av de omgivende blokkene har rute 3 eller denne rute 5, og dersom i det minste en omgivende blokk har rute 4, så må ruten til den gitte blokken bli lik 4.

4. Modifikasjon av en isolert 40-blokk:

4.1 Dersom ruten til en gitt blokk er 2, og ingen av de omgivende blokkene har denne rute 2 eller rute 3, og dersom i det minste en omgivende blokk har rute 4, så må ruten til den gitte blokken bli lik 4.

4.2 Dersom ruten til en gitt blokk er 2, og ingen av de omgivende blokkene har denne rute 2 eller rute 4, og

dersom i det minste en omgivende blokk har rute 3, så må ruten til den gitte blokken bli lik 3.

4.3 Dersom ruten til en gitt blokk er 2, og ingen av de omgivende blokkene har denne rute 2 eller rute 3 eller rute 4, og dersom i det minste tre omgivende blokker har rute 5, så må ruten til den gitte blokken bli lik 5.

4.4 Dersom ruten til en gitt blokk er 2, og ingen av de omgivende blokkene har denne rute 2 eller rute 3 eller rute 4, og dersom i det minste to omgivende blokker har rute 5, så må ruten til den gitte blokken bli lik 1.

4.5 Dersom ruten til en gitt blokk er 3, og ingen av de omgivende blokkene har rute 2 eller denne rute 3, så må ruten til den gitte blokken bli lik 5.

4.6 Dersom ruten til en gitt blokk er 4, og ingen av de omgivende blokkene har rute 2 eller denne rute 4, så må ruten til den gitte blokken bli lik 5.

Etter en tidsmessig bestemt konsistensalgoritme hvor tre suksessive perioder på 80 ms til en blokk betraktes følger. 1. Dersom rutene til de forutgående og etterfølgende periodene på 80 ms er lik 5, så må ruten til den momentane perioden også bli lik 5.

2. Modifikasjon av midlertidig isolert rute 1:

Dersom ruten til den momentane perioden er lik 1 og rutene til de forutgående og etterfølgende periodene på 80 ms ikke er lik 1, så må ruten til den momentane perioden bli lik 2.

3. Modifikasjon av midlertidig isolert rute 2:

Dersom ruten til den momentane perioden er lik 2, og ruten til den forutgående perioden på 80 ms er lik 3 eller 5 og ruten til den påfølgende perioden på 80 ms er lik 4 eller 5, så må ruten til den momentane perioden bli lik 5.

4. Modifikasjon av midlertidig isolert rute 3:

Dersom ruten til den momentane perioden er lik 3 og ruten til den forutgående perioden på 80 ms er lik 3, 4 eller 5, så må ruten til den momentane perioden bli lik 5.

5. Modifikasjon av midlertidig isolert rute 4:

Dersom ruten til den momentane perioden er lik 4 og ruten til den etterfølgende perioden på 80 ms er lik 3, 4 eller 5, så må ruten til den momentane perioden bli lik 5.

En utgang 243 til det foran beskrevne rutekonsistenskontrollelementet 241 er forbundet via en rutedekodekrets 245 til utgangen 131 til bevegelsesbehandlingskretsen 129. Utgangen 243 til rutekonsistenskontrollelementet 241 er også forbundet med en første inngang 247 til en DATV-kodekrets 249. DATV-kodekretsen 249 har en andre inngang 251 for påtrykning av et fargerutesignal og en utgang 253 som er forbundet med datautgangen 117 til bevegelsesbehandlingskretsen 129.

På fig. 3A, 3B1/3B2 og 3C er de respektive forbehandlingskretsene eller grenene 143, 145 og 147 på fig. IA vist mer detaljert. I høyoppløsningsforbehandlingskretsen 143 vist på fig. 3A er en bryter 312 forbundet med utgangen 149 til minnet 125 som etablerer en forbindelse med en inngang 301 til et billedminne 303 i en første posisjon, etablerer ingen forbindelse i en mellomposisjon og etablerer en forbindelse med en inngang 305 til et billedminne 307 i en tredje posisjon. En bryter 313 forbinder en inngang 315 av et todimensjonalt filter 317 til en utgang 309 av billedminnet 303 eller til en utgang 311 av billedminnet 309. En utgang 319 fra todimensjonalfilteret 317 er forbundet med en inngang 321 til en sample- og linjeinterfolieringskrets 323 hvor en utgang 325 er forbundet med inngangen 137 til overkoplingsbryteren 135 på fig. IA. Bryterne 312 og 313 som er vist kan også utelates dersom egnede lese og skrivesignaler er tilstede for å lese og skrive signalinnganger (ikke vist) i billedminnene 303 og 307 slik at den samme operasjon kan realiseres.

Som allerede fastslått, er høyoppløsningsforbehandlings-kretsen 143 tilpasset til å mate et høyoppløsningsvideo-signal, dvs. et videosignal som er egnet for en fremviser med en maksimalt mulig romlig oppløsning. Hittil utgjør de første to feltene sammen et fullt høydefinisjonsbilde, eller åtte suksessive felter blir skrevet inn i billedminnet 303 via bryteren 312. Etter dette er bryteren 312 i den frakoplede mellomposisjonen under de neste to feltene som således ikke blir behandlet. Det femte og sjette feltet blir skrevet inn i billedminnet 307 og så igjen er bryteren 312 i den frakoplede mellomposisjonen under de neste to feltene. Bryteren 313 forbinder hver gang et av de to billedminnene 303 eller 307 til det todimensjonale romlige filteret 317 hvis f rekvensrespons er vist skjematisk ved hjelp av en heltrukket linje på fig. 5A. Som på fig. 5B1, 5B2 og 5C, viser fig. 5A vertikale frekvenser Fv opptegnet vertikalt og uttrykt i cph (perioder pr. billedhøyde, cycles per picture height) og horisontale frekvenser Fh uttrykt i cpw (perioder pr. billedbredde, cycles per picture width) opptegnet horisontalt. De to feltene blir samplet av sample og linjeinterfolieringskretsen 323 i samsvar med et samplemønster som skiftes fra et felt som skal sendes til et annet felt som skal sendes, og deretter blir de opptatte sampler av de to linjer hver interfoliert for å oppnå felt som skal mates ved kanalen 170 på fig. IA, hvilke felter blir påtrykt inngangen 137 til overkoplingsbryteren 135.

Virkemåten til sample- og linjeinterfolieringskretsen 323 skal forklares med henvisning til fig. 4A. Denne figur består av tre søyler L, M og R. Den venstre søylen L angir hvordan et antall deler, vist den ene under den andre, av suksessive høydefinisjonsfelter fra et kamera (heretter referert til som kamerafelter) blir samplet. Samplene er benevnt ved tresifrede tall og det venstre sifferet indikerer fra hvilket kamerafelt samplet stammer, og det midterste sifferet indikerer fra hvilken linje samplet stammer og det høyre sifferet indikerer fra hvilken posisjon på linjen samplet stammer. Det antas at et høydefinisjonskamerafelt omfatter dobbelt så mange linjer og dobbelt så mange billedelementer på en linje som et felt som skal sendes, slik at feltantallet til kamerafelter og felter som skal sendes er like og at et bilde består av to sammenknyttede felter både i kamerafeltene og feltene som skal sendes. For hvert felt indikerer et skjæringspunkt mellom en horisontal og en vertikal strek posisjonen til det første billedelementet på den første linjen. I den viste situasjonen blir bare det første bildet av to suksessive bilder samplet. Det er imidlertid som et alternativ mulig å sample begge bildene idet tallene 113, 131, 153, 171, 224, 242, 264 og 282 i den venstre søylen L på fig. 4A må erstattes av de respektive tall 313, 331, 353, 371, 424, 442, 464 og 482. I tilfellet med virkelig stasjonære bilder vil resultatet av de to mulighetene være likt, og i tilfellet med liten bevegelse vil den andre muligheten resultere i et litt mer jevnt blandet display med noe mer uklarheter enn i den førstnevnte muligheten. Den sentrale søylen M indikerer hvordan samplene til disse suksessive samplede kamerafeltene blir interfoliert (stokket). I en normaldefinisjonsmottaker vil de sendte feltene bli fremvist etter som de blir mottatt. I en høydefinisjonsmottaker vil imidlertid fire mottatte felter, som indikert i den høyre søylen R, bli kombinert for å få frem et høyoppløsningssignal. Denne kombinasjon kan utføres på to måter, nemlig ved å kombinere de siste fire mottatte feltene en gang pr. feltperiode og å fremvise resultatet som oppnås på denne måte, eller ved å kombinere de siste fire mottatte felter en gang pr. fire feltperioder og å fremvise IIIICIXC L1UCU1U1J.B LCUUIg O LO.S J Ulldil C UX1UCJ K.CU1 J. «Ji Sii J C J. J. CI1 mellom resultatene til de to fremgangsmåtene selvfølgelig ikke skilles fra hverandre, men i tilfellet med liten bevegelse vil den første fremgangsmåten føre til et blande-resultat med litt bevegelsesforstyrrelse og den andre fremgangsmåten vil føre til et resultat uten bevegelsesforstyrrelse, men med en litt urolig fremvisning av bevegelsen. Uavhengig av bruken av disse kombinasjonsfremgangs-måtene kan samplene, som fremdeles savnes, frembringes ved interpolasjon. Dette kan f.eks. utføres ved å komplettere feltet i den høyre søylen R frembrakt ved kombinasjonen av sampler av verdien null med de savnede lokaliseringer og ved å påtrykke det kompletterte feltet på det samme todimensjonale lavpassfilteret som det todimensjonale lavpassfilteret 317 I sendeseksjonen på fig. IA.

Fig. 3B1 viser mediumoppløsnings-forbehandlingskretsen 145 på fig. IA hvor en bryter 342 er forbundet med utgangen 149 til minnet 125 på fig. IA, hvilken bryter danner en forbindelse med en inngang 331 til et billedminne 333 i en første posisjon og danner en forbindelse med en inngang 335 til et billedminne 337 i en andre posisjon. En bryter 343 forbinder en inngang 345 til et todimensjonalt filter 347 til en utgang 339 til billedminnet 333 eller til en utgang 341 til billedminnet 337. En utgang 349 fra det todimensjonale filteret 347 er forbundet med en Inngang 351 til en samplekrets 353 som har en utgang 355 som er forbundet med inngangen 139 til overkoplingsbryteren 135 på fig. IA.

Som det er blitt fastlagt, er mediumoppløsnings-forbehandlingskretsen 145 tilpasset til å mate et mediumopp-løsningsvideosignal, dvs. et videosignal som er egnet for en fremviser med en tidsmessig bestemt oppløsning som er dobbelt så høy som i det forutgående tilfellet og med en vertikal oppløsning som er dobbelt så liten som i det forutgående tilfellet. Par av suksessive kamerafelter danner sammen et høydefinisjonsbilde og blir hver gang vekslende innskrevet via bryteren 342 i billedminnet 333 eller i billedminnet 337. Mens det ene billedminnet 333 eller 337 blir innskrevet blir det andre billedminnet, henholdsvis 337 eller 333, lest. Signalet som filtreres av det todimensjonale filteret 347, hvilket signal er båndbegrenset i samsvar med fig. 5B, blir så samplet av samplekretsen 353 i samsvar med et sample-mønster som blir skiftet fra et felt som skal sendes til et annet felt som skal sendes, og blir så påtrykt inngangen 139 til overkoplingsbryteren 135 på fig. IA.

Virkemåten til samplekretsen 353 vil bli forklart med henvisning til fig. 4B1. Denne figur består av to søyler L og R. Den venstre søylen L angir hvordan de suksessive høydefinisjonskamerafeltene blir samplet. For det første feltet som skal sendes blir sampler fra linjene 1 + 4n brukt fra det første kamerafeltet, hvor n er et helt tall. For det andre feltet som skal sendes blir sampler fra linjene 3 + 4n brukt fra det første kameraf eltet. Samplene uten et tre-siffertall blir ikke sendt. Feltene som skal sendes blir således frembrakt ved hjelp av såkalte kunstige linjesprang fra de ulike kamerafeltene. I denne fremgangsmåten blir således det andre kamerafeltet til hvert par av kamerafelter ikke samplet. En normaldefinisjonsmottaker vil fremvise de mottatte feltene som vist i den venstre søylen L. En høydefinisjonsmottaker vil kombinere de to mottatte feltene som vist i den høyre søylen R hvor det igjen er et valg mellom en kombinasjon av i det minste to mottakerfelter en gang pr. feltperiode eller en gang pr. billedperiode. I det siste tilfellet vil resultatet som oppnås på denne måten bli fremvist under to feltperioder. Sampler som fremdeles mangler kan frembringes ved hjelp av interpolasjon.

Ved sammenligning av høyresøylen R på fig. 4A med høyresøylen R på fig. 4B1 vil en se at antallet billedelementer på hver linje er like og at antallet linjer i den høyre søylen på fig. 4A er dobbelt så høyt som antallet i den høyre søylen R på fig. 4B1. Således er den horisontale oppløsningen lik i begge tilfellene, men den vertikale oppløsningen på fig. 4B1 er halvert i forhold til oppløsningen på fig. 4A. I motsetning til dette er ny informasjon tilgjengelig hvert 40. ms på fig. 4B1, hvilket også var tilfellet hvert 80. ms på fig. 4A, slik at den tidsmessig bestemte oppløsningen på fig. 4B1 er doblet I forhold til oppløsningen på fig. 4A.

Fig. 4B2 viser et alternativ hvor det er et tap i horisontal oppløsning i forhold til fig. 4B1, men en forsterkning i vertikal oppløsning, idet den tidsmessige bestemte opp-løsningen er den samme. Fig. 4B2 består av tre søyler L, M og R. Den venstre søylen L angir hvordan høydefinisjons-kamerafeltene blir samplet. Den midtre søylen M viser hvordan samplene som frembringes hver gang fra de to samplede kamerafeltene blir kombinert ved hjelp av feltinterfolierings (feltstokking) -prosesser for å danne felter som skal sendes. Slike feltinterfolieringsprosesser er beskrevet i europeisk patentsøknad EP-A 0 252 563 (PHN 11 819) og er derfor ikke ytterligere referert til. En normaldefinisjonsmottaker vil fremvise de sendte feltene som de har blitt mottatt og en høydefinisjonsmottaker vil kombinere hver gang to mottatte felter som vist i den høyre søylen R på fig. 4B2, mens sampler som fremdeles mangler kan frembringes ved hjelp av interpolasjon.

Ved sammenligning av de høyre søylene R på fig. 4B1 og 4B2 fremgår at antallet sampler som sendes fra hver linje er dobbelt så høyt på fig. 4B1 som på fig. 4B2, slik at den horisontale oppløsningen på fig. 4B1 er dobbelt av opp-løsningen på fig. 4B2; men på den annen side så er antallet linjer som sendes på fig. 4B2 dobbelt så høyt som på fig. 4B1, slik at den vertikale oppløsningen på fig. 4B2 er dobbelt så høy som oppløsningen på fig. 4B1.

I en alternativ mediumoppløsnings-forbehandlingskrets 145', som er vist på fig. 3B2, måler en målekrets 357 om mer høye horisontale frekvenser enn høye vertikale frekvenser opptrer i en gitt del av bildet, hvilket fortrinnsvis er en blokk. Dersom det er tilfellet, blir en første undergren som omfatter det todimensjonale filteret 347 og samplekretsen 353 aktivert, hvilke arbeider på den måten som er vist på fig. 4B1, og dersom ikke, blir en andre undergren som omfatter et todimensjonalt filter 347' og en sample- og feltinter-folieringskrets 353' og som arbeider på en måte som er vist på fig. 4B2. På fig. 3B2 er en felles terminal til bryteren 343 forbundet med en inngang 356 til målekretsen 357 og styrer en bryter 358. Inngangen 345 til det todimensjonale filteret 347 og en inngang 345' til det todimensjonale filteret 347' er begge direkte forbundet med fellesterminalen til bryteren 343. En utgang 349' til det todimensjonale filteret 347' er forbundet med en inngang 351' til sample- og feltinterfolieringskretsen 353'. Utgangen 355 til samplekretsen 353 er forbundet med en første bryterkontakt til bryteren 358, og en utgang 355' til sample- og feltinterfolieringskretsen 353' er forbundet med en andre bryterkontakt til bryteren 358 og en fellesterminal til bryteren 358 som er styrt av målekretsen 357 er forbundet med inngangen 139 til overkoplingsbryteren 135 på fig. IA. Bryteren 358 velger således med referanse til romlige frekvenser målt av målekretsen 357 hvorvidt et utgangssignal fra den første undergrenen omfattende det foran beskrevne todimensjonale filteret 347 og samplekretsen 343, eller et utgangssignal fra den andre undergrenen omfattende det todimensjonale filteret 347<*>og sample- og feltinterfolieringskretsen 353' blir påtrykt inngangen 139 til overkoplingsbryteren 135 på fig. IA. Informasjon om den valgte undergren i sendeseksjonen blir sendt via DATV-hjelpesignalet for å klargjøre mottaksseksjonen til å dekode det mottatte televisjonssignal på korrekt måte.

Som vist på fig. 5B2 har det todimensjonale filteret 347' en avskjæringsfrekvens for vertikale frekvenser som er dobbelt så høye som avskjæringsfrekvensen for horisontale frekvenser, som er halvparten så lave sammenlignet med det todimensjonale filteret 347.

Fig. 3C viser lavoppløsningsforbehandlingskretsen 147 på fig. IA hvor en inngang 359 til et billedminne 361 er forbundet med utgangen 149 til minnet 125 på fig. IA, og en utgang 363 til nevnte minne er forbundet med en inngang 365 til et todimensjonalt filter 367. En utgang 369 fra det todimensjonale filteret 367 er forbundet med en inngang 371 til en sample- og linjeinterfolieringskrets 373, og en utgang 375 til denne er forbundet med inngangen 141 til overkoplingsbryteren 135 på fig. IA.

Som fastslått er lavoppløsningsforbehandlingskretsen 147 vist på fig. 3C tilpasset til å påtrykke et lavoppløsningsvideo-signal på inngangen 141 til overkoplingsbryteren 135, dvs. et videosignal som har den samme romlige og tidsmessige bestemte oppløsningen som et normaldefinisjonssignal. Billedminnet 361 blir brukt for å frembringe en tidsforsinkelse som er lik tidsforsinkelsene til billedminnene 303, 307, 333 og 337 på fig. 3A og 3B1. Et eksempel på skjematisk frekvensrespons til det todimensjonale filteret 367 er vist ved hjelp av en heltrukket linje på fig. 5C. En egnet drift av sample- og linjeinterfolieringskretsen 373 er vist på fig. 4C og består av tre søyler L,M og R. Den venstre søylen L viser hvordan to suksessive kamerafelter blir samplet, den midtre søylen M viser hvordan samplene som frembringes på denne måte blir interfoliert for å sendes. En normaldefinisjonsmottaker vil fremvise de mottatte feltene som vist I den mindtre søylen M og en høydefinisjonsmottaker vil deinterfoliere samplene som vist I den høyre søylen R og vil derpå Interpolere de manglende samplene. I dette tilfellet blir hvert felt fremvist separat i høydefInisjonsmottakere for å frembringe en maksimal tidsmessig bestemt oppløsning; idet en høyere romlig oppløsning som kan frembringes ved å kombinere de mottatte feltene i dette tilfellet med hensikt er sett bort i fra, idet en merker seg at kombinasjonen av feltene som er vesentlig flyttet i forhold til hverandre ville føre til brysom bevegelsesforstyrrelse. Fig. 5C viser to alternative frekvensresponser til et todimensjonalt romlig lavpassfilter ved hjelp av en oppbrutt linje og en prikket linje, hvilke filtere kan aktiveres dersom det er mange høye horisontale eller mange høye vertikale frekvenser i et (del av et) bilde av høydefini-sj onssignalet . I en sammenlignbar måte vist på fig. 3B2 kunne parallelle undergrener også aktiveres i kretsen på fig. 3C ved hjelp av en overkoplingsbryter styrt av en målekrets. Generelt er det ikke tilstrekkelig å ha et forskjellig filter, men en forskjellig sample- og interfolieringskrets må også være tilveiebrakt. Alle tre varianter vist på fig. 5C kan imidlertid anvendes i kombinasjon med den samme sample og lnterfolieringskretsen. I kretsen på fig. 3A kan også parallelle undergrener med alternative filtre og sample og linjeinterfolieringskretser i prinsippet bli aktivert av en overkoplingsbryter drevet av en holdekrets. I en praktisk utførelse av en forbehandlingskrets kan filtreringen, samplingen og interfolieringen kombineres til en enkel operasjon. Resampling av et signal som allerede har blitt samplet kan utføres på en enkel måte dersom den opprinnelig samplefrekvensen er et multippel av den nye samplefrekvensen, så som er tilfellet her, ved å multiplisere samplene som skal omgås med en null-koef f isient slik at filtreringen og sampleoperasjonene kan kombineres på en enkel måte. Parallelle (under-)grener som beskrevet i det forutgående kan så integreres til en enkelt gren som forskjellige samlinger av (filter)koeffisienter blir påtrykt avhengig av de romlige frekvensene. Fig. 6 er et blokkskjema over en mellombehandlingskrets 25 som er egnet for mottaksseks jonen i samsvar med fig. IB. Dens inngang 23 er forbundet med en videosignal inngang 501 til en deinterfoliering eller inversstokkingskrets 503, som har en styreinngang 505 som er forbundet med styreinngangen 27 til mellombehandlingskretsen 25. En utgang 507 til deinterfolieringskretsen 503 er forbundet med en første inngang 509 til et bryterelement 511 og til en inngang 513 til et første feltminne 515. En utgang 517 til dette første feltminnet 515 er forbundet med en andre inngang 519 til bryterelementet 511 og til en inngang 521 til et andre feltminne 523. En utgang 525 til det andre feltminnet 523 er forbundet med en tredje inngang 527 til bryteelementet 511 og til en inngang 529 av et tredje feltminne 531. En utgang 533 til det tredje feltminnet 523 er forbundet med en fjerde inngang 535 til bryteelementet 511. En styreinngang 537 til bryteelementet 511 er forbundet med styreinngangen 27 til mellombehandlingskretsen 25. Bryteelementet 511 mater på fire terminaler 539, 541, 543 og 545 det som sammen utgjør den firefoldige utgang 49 på fig. IB, sampler fra fire suksessivt mottatte kompatible felter til etterbehandlingskretsene 43, 45 og 47 på fig. IB.

Fig. 7 er et blokkskjema over en høyoppløsningsetterbehand-lingskrets 43 som er egnet for mottaksseks jonen på fig. IB. Terminalene 539, 541, 543 og 545 er forbundet med fire innganger til hver av fire samplemønsterkonversjonskretser 701, 703, 705 og 707. Hver samplemønsterkonvers j onskrets 701, 703, 705 og 707 har en respektiv utgang 709, 711, 713 og 715 som er forbundet med en respektiv Inngang 717, 719, 721 og 723 til respektive filterseksjoner 725, 727, 729 og 731.

Hver f ilterseksjon 725, 727, 729 og 731 har en respektiv første utgang 733, 735, 737, 739 for å mate delinterpolerte resultater fra de ikke-sendte sampler, og en respektiv andre utgang 741, 743, 745, 747 for å mate kopier av samplene som har blitt sendt eller som allerede har blitt beregnet av samplemønsterkonversjonskretsene.

Samplemønsterkonversjonskretsene 701, 703, 705 og 707

og filterseksjonene 725, 727, 729 og 731 arbeider på følgende måte. I sendeseksjonen til det foran beskrevne systemet blir høydefinisjonsfeltene samplet i samsvar med et antall

samplemønstre avhengig av bevegelsen og/eller de romlige frekvenser som opptrer i videosignalet. De resulterende sampler blir så, så langt det er nødvendig, interfoliert for å oppnå et kompatibelt televisjonssignal. Dersom det i tilfellet med (hovedsakelig) ingen bevegelse det er foretatt et valg for å sende signalet behandlet i sendeseksjonen av høyoppløsningsforbehandlingskretsen 143, hvilket signal er egnet for en fremviser med en høy romlig oppløsning, så betyr dette at i den beskrevne utforming av systemet blir en blokk av billedelementer fra et høydefinisjonsbilde fordelt over fire kompatible felter som skal sendes som vist på fig. 4A. Blokkene som omgir denne relevante blokken kan samples i samsvar med det samme samplingsmønster, men også i samsvar med et forskjellig mønster. Denne oppstilling av blokker som er samplet i samsvar med forskjellige samplemønstre har ulempen at disse blokker ikke kan bearbeides umiddelbart av et interpolasjonsfilter. Denne ulempe opptrer ikke ersom mengden bevegelse og romlige frekvenser som opptrer i videosignalet ikke betraktes pr. blokk, men pr. bilde. Denne ulempe kan løses ved at de innkomne feltene behandles av samplemønsterkonversjonskretsene 701, 703, 705 og 707 før filtreringsoperasjonen av filterseksjonene 725, 727, 729 og 731, hvilke konversjonskretser konverterer samplemønstrene i blokkene som samples i samsvar med forskjellige samplemønstre til samplemønstre til den relevante blokken. Denne sample-mønsterkonvers jon kan anses som en slags interpolasjon og i prinsippet er det ikke umulig å integrere samplemønster-konvers jonskretsene med filterseksjonene for å danne en kompelks interpolator. Med dagens teknikk er det imidlertid enklere å utføre samplemønsterkonversjon og filtrering separat. Et maksimum av fire suksessive felter er nødvendig for samplemønsterkonversjonen, eller som mer spesielt som vist på ifg. 4A blir et felt samplet for å oppnå det "fullstendige" samplemønster for en blokk som skal konverteres. Med det fullstendige samplemønster må forstås samlingen av de fire separate samplemønstre til hvert mottatt felt som vist i den høyre søylen R på fig. 4A. Det fullstendige sample- mønster kan tenkes og frembringes ved overlapping av de partielle samplemønstre fra fire suksessive felter ved utgangene til samplemønsterkonvrsjonskretsene 701, 703, 705 og 707. Ved å starte fra det fullstendige samplemønsteret til en blokk som skal konverteres, blir en blokk med sample-mønsteret til den relevante signalbanen generert i sample-mønsterkonvers jonskretsene . I tilfellet på fig. 7 blir samplemønstrene til feltene som er blitt samplet i samsvar med mediumoppløsning eller lavoppløsningssamplemønstrene konvertert til høyoppløsningssamplemønstrene.

I den beskrevne kretsen er det foretatt et valg for å utføre interpolasjonen i deler ved hjelp av fire separate filterseksjoner. Som det er fastlagt, er høyoppløsningsblokker fordelt over fire felter. hver av disse felter blir separat behandlet av en av filterseksjonene hvoretter de oppnådde delvise Interpolasjonsresultater blir addert sammen for å gi et fullstendig interpolasjonsresultat. Denne fremgangsmåten er valgt siden den er enkel å implementere; og andre mer integrerte Interpolasjonsteknikker er selvfølgelig mulige som alternativer. Hver samplemønsterkonversjonskrets 701, 703, 705 og 707 påtrykker en del av et fullstendig samplemønster som befinner seg i et felt på de respektive f ilterseksjonene 725, 727, 729 og 731 som de er forbundet med. For å addere de delvise interpolasjonsresultatene er utgangen 733 til filterseksjonen 725 og utgangen 735 til filterseksjonen 727 forbundet med en første inngang 749 og en andre inngang 751 til en første addisjonskrets 753, og utgangen 737 til filterseksjonen 729 og utgangen 739 til filterseksjonen 731 er forbundet til en respektiv første inngang 755 og en andre inngang 757 til en andre addisjonskrets 759. En utgang 761 til den første addisjonskretsen 753 og en utgang 763 til den andre addisjonskretsen 759 er forbundet til en respektiv første inngang 765 og en andre inngang 767 til en tredje addisjonskrets 769. I prinsippet er det selvfølgelig mulig å addere de fire delinterpolasjonsresultatene på forskjellige måter; den fremgangsmåten som er beskrevet hvor hver gang to delresultater blir addert er imidlertid den enkleste fremgangsmåten ved dagens teknikk, men andre løsninger er alternativt mulige.

På en sammenlignbar måte blir utgangen 741 til filterseksjonen 725 og utgangen 753 til fIlterseksjonen 729 forbundet med den første inngang 771 og en andre inngang 773 til et første bryterelement 775, og utgangen 743 til filterseksjonen 727 og utgangen 747 til f ilterseksjonen 731 er forbundet til en respektiv første inngang 777 og en andre inngang 779 til et andre bryterelement 781. En utgang 783 til det første bryterelementet 775 og en utgang 785 til det andre bryterelementet 781 er forbundet til en respektiv første inngang 787 og en andre inngang 789 til et tredje bryterelement 791. I prinsippet er det alternativt mulig å kombinere de kopierte sampler fra de fire feltene på en forskjellig måte, men fremgangsmåten som er beskrevet hvor hver gang to delresultater blir kombinert er imidlertid den enkleste fremgangsmåte med dagens teknikk, men andre løs-ninger er alternativt mulige. En utgang 793 til den tredje addisjonskretsen 769 er forbundet med en inngang 795 til et fjerde bryterelement 797 som har en andre inngang 799 som er forbundet med en utgang 801 til det tredje bryterelementet 791. Det fjerde bryterelementet 797 har en første utgang 803 og en andre utgang 805 for å påtrykke ulike og like signalsampler til respektive innganger 37' og 37" på overkoplingsbryteren 35 på fig. IB som sammen utgjør den duale inngang 37 til denne. De ulike og like signalsampler blir matet via disse separate utganger siden antallet bit pr. sek. til et utgangssignal ved hver av utgangene er halvert i forhold til en situasjon hvor et fullstendig utgangssignal mates ved bare en signalutgang. Den valgte løsningen er den enkleste løsningen i lys av dagens teknikk og det høye antallet bit pr. sek. som opptrer i høydefinisjonstelevisjon. Ved teknologisk utvikling kan imidlertid den andre løsningen som anvender bare en utgang bli å foretrekke. Fig. 7 viser at styreinngangen 42 til høyoppløsningsetter-behandlingskretsen 43 er forbundet med en styreinngang 807 til det fjerde bryterelementet 797. Styreinngangen 42 er selvfølgelig også forbundet med styreinngangene (ikke vist) til de andre bryterelementene 775, 781 og 791 og til sample-mønsterkonvers jonskretsene 701, 703, 705 og 707. Fig. 8 er et blokkskjema over en mediumoppløsningsetter-behandlingskrets 45 som er egnet for mottaksseksjonen i henhold til fig. IB. Terminalene 539, 541, 543 og 545 er forbundet med fire innganger til en første samplemønster-konversjonskrets 821 og med fire innganger til en andre samplemønsterkonversjonskrets 823. Den første samplemønster-konvers jonskretsen 821 har en utgang 825 som er forbundet med en inngang 827 til en filterseksjon 829 for å beregne et delinterpolasjonsresultat av ulike sampler og som er forbundet med en inngang 831 til en f ilterseks j on 833 for å beregne et delinterpolasjonsresultat av like sampler. Den andre samplemønsterkonversjonskretsen 823 har en utgang 835 som er forbundet med en inngang 837 til en filterseksjon 839 for å beregne et delinterpolasjonsresultat av ulike sampler og som er forbundet med en inngang 841 til en filterseksjon 843 for å beregne et delinterpolasjonsresultat av like sampler. Utganger 845 og 847 til filterseksjonene 829 og 839 er forbundet med respektive innganger 849 og 851 til en første addisjonskrets 853 som mater et interpolasjonsresultat av ulike sampler på en utgang 855 som er forbundet med en inngang 39' til overkoplingsbryteren 35 på fig. IB. Utganger 857 og 859 til f ilterseksjonene 833 og 843 er forbundet med respektive innganger 861 og 863 til en andre addisjonskrets 865 som mater et interpolasjonsresultat av like sampler på en utgang 867 som er forbundet med en inngang 39" til overkoplingsbryteren 35 på fig. IB. Sammen med inngangen 39" danner inngangen 39' den duale inngang 39 til overkoplingsbryteren 35 på fig. IB.

Styreinngangen 44 til mediumoppløsningsetterbehandlings-kretsen 45 er forbundet med en inngang 822 til samplemønster-konversjonskretsen 821 og en inngang 824 til samplemønster-konvers;] onskretsen 823.

Fig. 9 er et blokkskjema over en lavoppløsningsetterbe-handlingskrets 47 som er egnet for mottaksseksjonen i henhold til fig. IB. Terminalene 539, 541, 543 og 545 er forbundet med fire innganger til en samplemønsterkonversjonskrets 901. Samplemønsterkonversjonskretsen 901 har en utgang 903 som er forbundet med en inngang 905 til en filterseksjon 907 for å beregne et interpolasjonsresultat av ulike sampler matet på en første utgang 909 som er forbundet med en inngang 41' til overkoplingsbryteren 35 på fig. IB. Utgangen 903 til samplemønsterkonversjonskretsen 901 er også forbundet med en inngang 911 til en f ilterseksjon 913 for å beregne et interpolasjonsresultat av like sampler matet på en utgang 915 som er forbundet med en inngang 41" til overkoplingsbryteren 35 på fig. IB. Inngangene 41' og 41" på overkoplingsbryteren

35 på fig. IB utgjør sammen den duale inngangen 41. Styreinngangen 46 til lavoppløsningsetterbehandlingskretsen 47 er forbundet med en inngang 902 til samplemønsterkonver-sjonskretsen 901.

Fig. 10 er et blokkskjema over en samplemønsterkonversjons-krets som er egnet for anvendelse i en etterbehandlingskrets i samsvar med fig. 7 (701, 703, 705 eller 707), 8 (821 eller 823) eller 9 (901). Terminalene 539, 541, 543 og 545 er forbundet med innganger 1001, 1003, 1005 og 1007 til respektive filterseksjoner 1009, 1011, 1013 og 1015. Utganger 1017 og 1019 til f ilterseksjonene 1009 og 1011 er forbundet til respektive innganger 1021 og 1023 til en første addisjonskrets 1025 med en utgang 1027 som er forbundet med en første inngang 1029 til en andre addisjonskrets 1031. Utganger 1033 og 1035 til f ilterseksjonene 1013 og 1015 er forbundet med respektive innganger 1037 og 1039 til en tredje addisjons krets 1041 som har en utgang 1043 som er forbundet med en andre Inngang 1045 til den andre addisjonskretsen 1031. En utgang 1047 til den andre addisjonskretsen 1031 mater konversjonsresultatet. En styreinngang 1049 til sample-mønsterkonvers jonskretsen er forbundet med en styreinngang 1051 til filterseksjonen 1015, en styreinngang 1053 til filterseksjonen 1013, en styreinngang 1055 til filterseksjonen 1011 og en styreinngang 1057 til f ilterseksjonen 1009.

Generelt er ikke alle f ilterseksjonene 1009 til 1015 aktive samtidig. Hvilke av disse filterseksjoner som er aktive avhenger av inngangssamplemønsteret som blir påtrykt terminalene 539 til 545. Dersom dette inngangssamplemønster er høyoppløsningssamplemønsteret, kan alle fire fiterseksjonene 1009 til 1015 være aktive. Dersom inngangssamplemønsteret er et mediumoppløsningssamplemønsteret, vil de to første fiterseksjonene 1009 og 1011 være aktive under det første bildet til hvert to bilder og de andre to filterseksjonene 1013 og 1015 aktive under det andre bildet av hvert to bilder. Dersom inngangssamplemønsteret er et lavoppløsnings-samplemønsteret, vil bare en av de fire fiterseksjonene 1009 til 1015 være aktive under hvert felt idet filterseksjonen 1009 vil være aktiv under det første feltet av fire suksessive felter og fIlterseksjonen 1011 under det andre feltet, filterseksjonen 1013 under det tredje feltet og til slutt filterseksjonen 1015 under det fjerde feltet.

Fig. 11 er et blokkskjema over en bevegelseskompensert interpolasjonskrets som er egnet for anvendelse sammen med høyoppløsningsetterbehandlingskretsen 43 på fig- 7 eller med mediumoppløsningsetterbehandlingskretsen 45 på fig. 8. Med henvising til fig. IB kan disse bevegelseskompenserte interpolasjonskretser f.eks. være anordnet mellom utgangen til høyoppløsningsetterbehandlingskretsen 43 eller mellom-oppløsningsetterbehandlingskretsen 45 og de respektive innganger 37 eller 39 til overkoplingsbryteren 35. De ulike og like sampler blir påtrykt inngangsterminaler 1101 og 1103 respektivt, som kan være forbundet med de respektive utganger 803 og 805 til høyoppløsningsetterbehandlingskretsen 43 (fig.

7) eller de respektive utganger 855 og 867 til medium-oppløsningsetterbehandlingskretsen 45 (fig. 8). Inngangs-terminalene 1101 og 1103 er forbundet med respektive innganger 1105 og 1107 til et svitsjbart forsinkelseselement 1109 og til innganger 1115 og 1117 til et svitsjbart forsinkelseselement 1119 via respektive minner 1111 og 1113. Dersom den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen er plassert i serie med høyoppløsningsetterbehandlingskretsen 43, sørger minnene 1111 og 1113 for en forsinkelse på to billedperioder, og dersom den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen er plassert i serie med mediumoppløsnings-etterbehandlingskretsen 45, sørger minnene 1111 og 1113 for en forsinkelse på én billedperiode. En utgang 1121 for ulike sampler fra det svitsjbare forsinkelseselementet 1109 er forbundet med den første inngang 1123 til en addisjonskrets 1125 som har en andre inngang 1127 som er forbundet med en utgang 1129 for ulike sampler til det svitsjbare forsinkelseselementet 1119. En utgang 1131 til addisjonskretsen 1125 er forbundet med en inngang 1133 til en halveringskrets 1135 som har en utgang 137 som er forbundet med en utgangsterminal 1139 for ulike sampler til den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen. En utgang 1141 for like sampler fra det svitsjbare forsinkelseselementet 1109 er forbundet med den første inngang 1143 til en addisjonskrets 1145 som har en andre inngang 1147 som er forbundet med en utgang 1149 for like sampler til det svitsjbare forsinkelseselementet 1119. En utgang 1151 til addisjonskretsen 1145 er forbundet med en inngang 1153 til en halveringskrets 1155 som har en utgang 1157 som er forbundet med en utgangsterminal 1159 for like sampler til den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen. En styreinngang 1161 til den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen som er forbundet med utgangen 31 til DATV-dekodekretsen 29 på fig. IB ogtil hvilken bevegelsesvektorene som dekodes av DATV-dekodekretsen 29 blir påtrykt, er forbundet med en styreinngang 1163 til det svitsjbare f orsinkelseselementet 1109 og en styreinngang 1165 til det svitsjbare forsinkelseselementet 1119.

Den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen på fig. 11 arbeider på følgende måte. En blokk av billedelementer fra det momentante bildet blir påtrykt inngangene 1105 og 1107 til det svitsjbare forsinkelseselementet 1109. Det svitsjbare forsinkelseselementet 1109 forskyver denne blokk en kvart, halv eller trekvart av en bevegelsesvektor i retningen til bevegelsesvektoren som blir sendt sammen med DATV-signalet av sendeseksjonen. De svitsjbare forsinkelseselementene 1109 og 1119 blir hittil styrt av utgangssignalet på utgangen 31 til DATV-kodekretsen 29 på fig. IB. En blokk av billedelementer fra det forut sendt bildet blir påtrykt inngangene 1115 og 1117 til det svitsjbare forsinkelseselementet 1119. Dette svitsjbare forsinkelseselementet 1119 forskyver denne blokken fremover trekvart, en halvpart eller en kvart del av en bevegelsesvektor i retningen til bevegelsesvektoren. Blokkene blir forskjøvet pr. kvart del av bevegelsesvektorer dersom signalet med en høy romlig opp-løsning må fremvises i tilfellet med vesentlig og lik bevegelse. Blokkene blir forskjøvet en halvpart av bevegelsesvektoren dersom et videosignal med en mellomromlig oppløsning skal fremvises i tilfellet med vesentlig og lik bevegelse, eller dersom et videosignal med en høy romlig oppløsning skal fremvises i tilfellet med liten og lik bevegelse. De forskjøvne blokkene fra det momentane bildet og fra det forut sendte bildet blir utjevnet av addisjons-kretsene 1125, 1145 og halveringskretsene 1135, 1155.

Fig. 12A, 12B og 12C viser blokkskjemaer over et svitsjbart forsinkelseselement som er egnet for den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen på fig. 11. Fig. 12A er et blokkskjema over et forsinkelseselement for ulike sampler 1201, og har seksten terminaler Al til A4, Bl til B4, Cl til C4, Dl til D4 for forbindelse med et svitsjeelement 1203 som er vist i et blokkskjema på fig. 12C. Fig. 12B er et blokkskjema over et forsinkelseselement for like sampler 1201' som har seksten terminaler Al' til A4' , Bl<*>til B4' , Cl<*>til C4', Dl' til D4' for forbindelse med svitsjeelementet 1203. Svitsjeelementet 1203 mater med referanse til en bevegelsesvektor påtrykt en styreinngang 1299 et videosignal som har gjennomgått en forsinkelse som korresponderer med denne bevegelsesvektor.

På fig. 12A er en inngangsterminal 1207 til forsinkelseselementet for ulike sampler 1201 forbundet med en inngang 1209 til et linjeminne 1211, til terminalen A4 og til en inngang 1213 til et billedelementminne 1215. En utgang 1217 til billedelementminnet 1215 er forbundet med terminalen A3 og en inngang 1219 til et billedelementminne 1221. En utgang 1223 til billedelementminnet 1221 er forbundet med terminalen A2 og via et billedelementminne 1225 til terminalen Al. En utgang 1227 til linjeminnet 1211 er forbundet med en inngang 1229 til et linjeminne 1231, til terminalen B4 og til en inngang 1233 tiL et billedelementminne 1235. En utgang 1237 til billedelementminnet 1235 er forbundet med terminalen B3 og en inngang 1239 til et billedelementminne 1241. En utgang 1243 til billedelementminnet 1241 er forbundet med terminalen B2 og via et billedelementminne 1245 til terminalen Bl. En utgang 1247 til linjeminnet 1231 er forbundet med en inngang 1249 til et linjeminne 1251, til terminalen C4 og til en inngang 1253 til et billedelementminne 1255. En utgang 1257 til billedelementminnet 1255 er forbundet med terminalen C3 og en inngang 1259 til et billedelementminne 1261. En utgang 1263 til billedelementminnet 1261 er forbundet med terminalen C2 og via et billedelementminne 1265 til terminalen Cl. En utgang 1267 til linjeminnet 1251 er forbundet til terminalen D4 og en inngang 1263 til et billedelementminne 1275. En utgang 1277 til billedelementminnet 1275 er forbundet med terminalen D3 og en inngang 1279 til et billedelementminne 1281. En utgang 1283 til billedelementminnet 1281 er forbundet med terminalen D2 og via et billedelementminne 1285 til terminalen Dl.

En beskrivelse av forsinkelseselementene for like sampler 1201' i fig. 12B kan frembringes ved å addere en apostrof til alle referansesymbolene i den forannevnte beskrivelse av forsinkelseselementet for ulike sampler 1201 på fig. 12A.

Svitsjeelementet 1203 vist på fig. 12C omfatter en første bryter 1287 med seksten terminaler Al til D4 , en andre bryter 1287' med seksten terminaler Al' til D4' og en tredje bryter 1289 som har en første inngang 1291 som er forbundet med en utgang 1293 til den første bryteren 1287 og en andre inngang 1291' som er forbundet med en utgang 1293' til den andre bryteren 1287'. Den tredje bryteren 1289 har en første utgang 1295 som er forbundet med en utgangsterminal for ulike sampler 1297 til det svitsjbare forsinkelseselementet og en andre utgang 1295' som er forbundet med en utgangsterminal for ulike sampler 1297' til det svitsjbare forsinkelseselementet. Styreinngangen 1299 til det svitsjbare elementet 1203 er forbundet med en styreinngang 1301 til den andre bryteren 1287', en styreinngang 1303 til den første bryteren 1287 og en styreinngang 1305 til den tredje bryteren 1289.

Ved hjelp av det svitsjbare forsinkelseselementet kan åtte billedelementer nås på en feltbasis i fire linjer slik at et område på i det meste +3 til -3 oppnås på en bildebasis.

Fig. 13 er et blokkskjema over en del av en alternativ utførelse av et mottaksutstyr for å motta et 625 linjers, 50 felter pr. sek., 2:1 linjesprangs videosignal som har blitt behandlet på transmisjonssiden på den måten som er beskrevet i det forutgående. Denne figur viser ikke den normale "frontende"-behandling av det mottatte signalet, nemlig frekvensvalg, frekvensendring og demodulering av det mottatte signalet siden disse behandlinger i seg selv er vel kjente og ikke vesentlige for forståelse av den foreliggende opp finnelse. I tillegg er separeringen av de forskjellige komponentene i MAC-signalet også vist, men dette er ikke vesentlig for den foreliggende forståelse. Det resulterende visjons(luminans)signal blir påtrykt via en terminal 1339 til en invers stokker 1340 i hvilken de sendte sampler blir gjenoppbygd til deres korrekte posisjoner som de opptok før stokkingen i sendeutstyret på en blokk-for-blokk-basis. Gangen i denne inverse stokking blir styrt av et digital-assistansesignal (DATV) som er tilstede på en terminal 1341 etter demodulering fra det mottatte MAC-signal i den forutgående delen av mottakeren, og DATV-signalet blir påtrykt en kanaldekoder 1342 i hvilken DATV-signalet blir dekodet for å tilveiebringe de egnede styresignaler til den inverse stokker 1340 og andre enheter som skal beskrives. Den inverse stokker frembringer et 1250 linjers, 50 felter pr. sek., 2:1 linjesprangssignal av grov struktur som blir påtrykt en enhet 1343 som tilveiebringer adaptiv svitsjet interpolasjons-filtrering, idet de romlige frekvensfiltreringsegenskapene blir styrt på en blokk-for-blokk-basis av styresignalet fra dekoderen 1343. De romlige frekvensfilteregenskapene i enhet 1342 tilsvarer omtrent de romlige frekvensegenskapene til filtrene som anvendes i sendeutstyret for grenene eller undergrenene. Filtrene som anvendes på denne måten er normaliserte fra billedelement til billedelement og alle filterkoeffisientene er anordnet slik at de er positive. Enheten 1343 frembringer et grovt interpolert bilde hvor tilleggsbilledelementer blir generert for de billedelement-punkter hvor et samplet billedelement ikke er blitt mottatt, men dog slik at de samplede billedelementer ikke blir endret.

Det resulterende utgangssignal på den svitsjede filterenhet 1343 blir påtrykt en subsampler 1344 i hvilken det forutgående interpolerte signalet igjen blir subsamplet ved en type subsampling som er den samme som den som finner sted i sendeutstyret for blokken. Denne subsamplestruktur strekker seg inn i tilliggende blokker for å utstyre den følgende ikke-adaptive svitsjede interpolasjonsfiltreringsenhet 1345 med en lik subsamplestruktur rundt hver blokk. En bestemt blokk kan være resubsamplet med flere strukturer som korresponderer til disse som anvendes for den selv og dens naboer i senderen. Den adaptivt svitsjede interpolasjonsfilterenheten 1343 og subsampleren 1344 danner sammen en alternativ utførelse av en samplemønsterkonversjonskrets som er egnet i etterbehandlingskrets i samsvar med figurene 7 (701, 703, 705 eller 707), 8 (821 eller 823) eller 9 (901). De romlige frekvensfilterkarakteristikker i filtreringsenheten 1345 korresponderer i hovedsak med de romlige frekvenskarakteristikker i filtrene som anvendes i sendeutstyret for grenene eller undergrenene, og disse karakteristikker blir svitsjet under styring av signalene fra dekoderen 1342. Det fullstendig Interpolerte 1250-linjers signalet fra filtreringsenheten 1345 blir påtrykt en utgangsterminal 1346 for å frembringe en høydefinisjonsdisplay.

Den adaptivt svitsjede interpolasjonsfilterenheten 1343 på fig. 13 kan omfatte et antall svitsjede filtere avhengig av antallet grener eller undergrener i sendeutstyret. For et sendeutstyr som omfatter f.eks. syv undergrener, som beskrevet i den parallelle patentsøknad (PHB 33422) som herved er innlemmet som referanse, vil det være nødvendig med syv svitsjede filtere med positive koeffisienter og dynamisk justerbare forsterkninger. En utforming av et slikt svitsjet filter er vist på fig. 14 og omfatter syv sekvensielt forbundne llnjeperiodelagere indikert med henvisningene 1447 til 1453 anordnet for å motta og levere linjer av televisjonssignalet fra den inverse stokker 1340 (fig. 13) på en først-inn-først-ut (FIFO) -basis. Utgangssignalene fra tre addisjonskretser 1454, 1455 og 1456 og utgangssignalene fra et par linjelagere som vist og de resultere adderte signalene blir påtrykt respektive delfiltre 1457, 1458 og 1459, mens et ytterligere delfilter 1460 mottar på sin inngang signal direkte fra linjelager 1450. En terminal 1461 mottar styreslgnalene fra dekoderen 1342 (fig. 13) enten direkte eller etter en ytterligere behandling, og påtrykker disse som en koeffisientkontroll på delfUtrene 1457, 1458, 1459 og 1460. Utgangssignalene fra delf Utrene 1459 og 1460 blir addert i en addisjonskrets 1462 hvis utgangssignal blir addert sammen med utgangssignalet fra delfilter 1458 i en ytterligere addisjonskrets 1463. Utgangssignalet fra denne siste addisjonskretsen blir addert til utgangssignalet fra delfilter 1457 i en addisjonskrets 1464 hvis utgangssignal på en terminal 1465 er utgangssignalet fra filteret.

Fig. 15 viser en utforming av et delfilter 1457, 1458, 1459 eller 1460 på fig. 14. På fig. 15 indikerer henvisningen 1566 referansen for signalet som innmates i filteret mens 1567 indikerer koeffisientkontrollinngangen. Signalet som innmates 1566 er forbundet med sekvensielt forbundet for-sinkelseselementer gitt henvisningene 1568 til 1573 og som hver har en forsinkelsesperiode som korresponderer til intervallet mellom billedelementer. Inngangen 1566 og utgangene fra forsinkelseselementene 1568, 1569, 1571 til 1573 er forbundet i par på den måten som er vist med tre addisjonskretser 1574, 1575 og 1576 hvis utganger er forbundet til den første inngangen til respektive multiplikator-er 1577, 1578 og 1579, mens den første inngangen til en ytterligere multiplikator 1580 er forbundet med utgangen til forsinkelseselementet 1570. De andre inngangene til multiplikatorene 1577, 1578, 1579 og 1580 er forbundet med utgangen til et respektivt koeffisientlager 1581, 1582, 1583 og 1584 hvis innganger er forbundet med koeffisientkontrollinngangen 1567. Utgangene fra multiplikatorene 1577 og 1580 blir addert i en addisjonskrets 1585 hvis utgangssignal blir addert til signalet fra multiplikatoren 1578 i en ytterligere addisjonskrets 1586. Utgangssignalet fra addisjonskretsen 1586 blir addert til utgangssignalet fra multiplikator 1579 i en addisjonskrets 1587 hvis utgangssignal på 1588 danner utgangssignalet fra delfilteret.

Filtreringsenheten på fig. 13 og delfilteret på fig. 14 og 15 tilveiebringer adaptiv forsterkningsjustering ved dynamisk justering av likestrømsforsterkningen til hvert filter. To fremgangsmåter for å bestemme den nødvendige forsterkningen, en forutgående metode og en ettergående metode, vil bli beskrevet.

Den forutgående fremgangsmåten eller metoden for renormalisering anvender informasjon som er tilgjengelig før interpolasjon, nemlig gren eller undergrenvalg for den momentane og naboblokker og posisjonen til det momentane billedelement i sin blokk. Strukturene av to blokker er vist på fig. 16a og 16b hvor fig. 16a representerer en blokk 1689 som er 12 billedelementer bred med 12 linjer mens fig. 16b representerer en blokk 1690 som er 8 billedelementer og 8 linjer høy. Disse to figurer viser et sentralt område 1691, 1692 omgitt av de lange sammenknyttede linjer som forsterkningen er uavhengig av for de omgivende blokkene siden området for interpolasjonsfilteret faller fullstendig innenfor blokken. Ved å fjerne det sentrale området 1691 har en 12 x 12 blokk potensielt 144 - 36 + 1 = 109 posisjoner med unik forsterkning som kan representeres innenfor en 7-bit kode, slik at en initial avbildning kan oppnås med et 256 x 7-bit minne 1795 som vist på fig. 17. Dette minnet blir drevet av en billedelementklokkeinngang 1796 via en divider-med-12-deler 1797 som tilveiebringer en 4-bit horisontal posisjoninngang og fra en 1 injeklokkeinngang 1798 via en ytterligere divider-med-12-deler 1799 som tilveiebringer en 4-bit vertikal posisjonsinngang. Forsterkningene blir også påvirket av undergrenene som anvendes i naboblokker og det er ganske enkelt å isolere det nærmeste valget horisontalt, vertikalt og diagonalt ved anvendelse av skiftregistre. For å beskrive disse er det nødvendig med 3 x 4 = 12 bit sammen med valget av den momentane undergren, i et system som beskrevet med totalt syv kanaler. Kombinert med de syv bit som beskriver posisjonen inne i en blokk, gir dette en total på 19 bit. Dette korresponderer med 512 K ord til minnet 17100 som også er tilstede på fig. 17 for å velge forsterkningen til filteret. Inngangssignalet til minnet 17100 er de 7 bit fra minnet 95, 3 bit ved en terminal 17101 som representerer den momentane blokk, 3 bit ved en terminal 17102 som representerer den vertikale naboblokken, 3 bit på en terminal 17103 som representerer den horisontale naboblokken og 3 bit på en terminal 17104 som representerer den diagonale naboblokken.

Ved tregrensystemet som vist på fig. 1 er det behov for vesentlig mindre minne og området til filtrene er mindre siden det ikke er tilstede svært høyoppløsningsundergrener. Dersom ingen optimalisering finner sted, så vil 6 bit være nødvendig for å beskrive posisjonen inne i blokken og 4 x 2 = 8 bit for å beskrive blokkvalget, hvilket gir en total på 14 bit, og dermed et minne på 16 K ord.

Etter å ha bestemt hva forsterkningen skal være kan denne oppnås enten ved å skallere koeffisientene før multiplikasjon (se delfilteret på fig. 15) eller anvende de svitsjede koeffisienter å la filterenheten 1343 følges av en enkel multiplikator 17105 for å endre totalforsterkningen som gitt på fig. 17, og styringen av inngangen til multiplikatoren 17105 tilveiebringes av minnet 17100. Selv om det ved det siste arrangement er nødvendig å sørge for at eventuelle feil i fIlterenheten 1343 Ikke forsterkes vesentlig, kreves det vesentlig mindre minne enn det som er nødvendig for å styre forsterkningen til de ni multiplikatorene i delfilteret på fig. 15.

Av det ovenstående vil det forstås at mens den forutgående metoden kan være akseptabel for tregrenssystemet på fig. 1, blir den progressivt mindre attraktivt etter som undergrener adderes siden antallet alternativer øker med fjerde potens av antallet bit som er nødvendig for å velge en undergren, og dette kommer i tillegg til enhver økning i blokkstørrelsen til å redusere mengden av DATV-data og således hastigheten.

Den ettergående forsterkningskontrollfremgangsmåten for renormalisering anvender to bryterfiltre 1343 og 1843' i parallell som vist på fig. 18, og filteret 1343 utfører filtreringsprosessen mens det andre filteret 1843' beregner renormaliseringsfaktoren. Dersom det konvensjonelle området til 16 til 235 blir brukt for å representere videonivåene fra svart til hvit, og nuller er innskutt i manglende billed-elementposisjoner under den inverse stokkingen, er det rimelig å anta at bare ikke-null-verdier representerer sendte verdier. Det andre filteret 1843' tar et 1-bitssignal fra en detektor 18106 som detekterer når utgangen fra den inverse stokkeren 1340 er større enn 0 og som indikerer hvorvidt en bestemt sampel har blitt sendt, ettersom inngangen og utgangen vil være summen av koeffisientene som korresponderer med aktive sampler. Denne totalverdi blir invertert og anvendt til å styre forsterkningen til multiplikatoren 18105 som følger det første filteret 1343.

Maskinvaren for det andre filteret er rimelig enkel siden koeffisientene bare skal multipliseres med 0, 1, 2, 3, eller 4, slik at det bare er nødvendig med små minner for å holde disse opsjonene for hver undergren; og 2 + 3 bit er nød-vendig for et syvkanalsystem, hvilket gir en total på 32 ord pr. koeffisient. Fordelene med denne fremgangsmåten er tofoldige. For det første er maskinvarekompleksiteten bare bestemt av antallet koeffisienter innenfor det første trinninterpolasjonsfilteret 1343. Flere tilleggssubsample-strukturer er beskrevet i den parallelle patentsøknad (PHB 33422) som kan øke det totale antallet undergrener til tolv uten at det kreves noen flere koeffisienter. Den eneste mindre økning i maskinvaren er den tilleggsbiten som vil være nødvendig for å svitsje koeffisientene mellom subsample-mønstrene, hvilket øker den totale størrelsen for hver koeffisient fra 32 ord til 64 ord. Den samme endringen med det første systemet vil tilføye fire bit, og ville øke minnet fra 512 K ord til 8 M ord. Blokkstørrelsen som anvendes har ingen påvirkning på maskinvaren for en etterfølgende re-normaliseringsfremgangsmåte. Det er tydelig at det er et skjæringspunkt hvorved tilleggsfordelen til det etterfølgende systemet utbalanseres av det store minnekravet. En andre fordel for den etterfølgende fremgangsmåten er at det er mulig å endre subsamplemønstrene for en kanal uten påvirkning av andre kanaler siden filteret vil tilpasse seg automatisk til samplene som er tilgjengelige.

Det andre trinnet med interpolering omfatter, som beskrevet i relasjon til fig. 13, en subsampler 1344 og en ikke-adaptiv svitsjet interpolasjonsfilterenhet 1345. En parallell implementering av et slikt arrangement er vist på fig. 19 hvor en terminal 19107 korresponderer med utgangen til det første interpolatortrinnet, nemlig filterenhet 1343. Dette utgangssignal blir påtrykt inngangene til syb subsamplere 1944(1) til 1944(7) selv om det på fig. 19 bare er vist fire av disse for å forenkle tegningen. Utgangssignalet fra hver subsampler 1944 blir påtrykt et tilordnet ikke-adaptivt filter 1945(1) til 1945(7), men bare fire slike filtere er vist i virkeligheten. De syv filtrene 1945 som hver har en forskjellig romlig frekvensrespons som hovedsakelig korresponderer til en av de romlige frekvensresponsene i sendeutstyret før desimering slik at alle de syv slike responser er tilstede i dette andre trinn selv om renormalisering tar hensyn til deres subsamplemønstre. Subsamplingen sikrer at de beregnede estimater av det første interpola-sjonstrinnet (1343), bare ble brukt når det er nødvendig. Utgangssignalene fra de syv filtrene 1945(1) til 1945(7) er forbundet med respektive innganger til en velgebryter 19108 hvis styreinngang blir aktivert av DATV-signalet fra kanal-dekoderen 1342. Utgangssignalet fra velgebryteren 19108 tilveiebringer høydefinisjonsutgangssignalet på utgangs-terminalen 1346.

Selv om mottaksapparatet er beskrevet ovenfor i relasjon til mottaket og behandlingen av høydefinisjonstelevisjons-signaler,. kan slike apparater, når de er modifisert på egnet måte, anvendes for å behandle ethvert signal som representerer et todimensjonalt bilde. Et likt signal kan sendes over en konvensjonell eller modifisert transmisjonskanal eller bli lagret på en innspillingsbærer.

Oppsummert har oppfinnelsen blitt skrevet i relasjon til et televisjonssignal av MAC-pakketypen som er tilpasset for høydefinisjonstelevisjon (HDTV) hvor selv om signalkilden kan tilveiebringe et 1250-linjers, 50 Hz felthastighet, 2:1 linjesprangsslgnal, vil signalet som i virkeligheten sendes ha 625 linjer, 50 Hz felthastighet, 2:1 linjesprang slik at det kan mottas av ikke-HTDV-mottakere. Det sendte visjonssignalet vil følges av et digitalsignal som gir tilleggs-informasjon om visjonssignalet og et slikt system er noen ganger referert til ved uttrykket digitalt assistert tele-visjon (DATV). I den følgende beskrivelse vil det være antatt at, hvert bilde er delt i et antall blokker som hver er et gitt antall billedelementer bredt og et gitt antall linjer høyt, hvilket antall ikke behøver å korrespondere, og den digitale informasjonen relaterer seg til en egenskap eller karakteristikker for hver blokk så som bevegelse og hastig-het.

Med et slikt sendesystem hvor signalet er avledet av et 1250-linjers, 25 Hz høydefinlsjonstelevisjonskamera og hvor sendekanalen er 625 linjer, 6 Hz båndbredde, er en total-komprimerlng på 4:1 nødvendig. Systemet som anvendes for å sample høydefinisjonssignalet klar for sending må gjøre et kompromiss mellom å forkaste tidsmessig bestemt og romlig oppløsning som vist i de følgende eksempler:

Således blir flere forskjellige felthastigheter brukt for forskjellige hastighetsområder på følgende måte: i. I en stasjonær modus (hastighetsområde f.eks.: 0-0,5 billedelementer/40 ms) er felthastigheten 12,5 Hz og basisintervallet 80 ms. ii. I en sakte bevegende modus (hastighetsområde f.eks.: 0,5 - 2 billedelementer/40 ms) er felthastigheten 25 Hz og basisintervallet 40 ms. iii. I en bevegelsesmodus (hastighetsområde f.eks.: over 2,0 billedelementer/40 ms) er felthastigheten 50 Hz og basisintervallet 20 ms.

Fig. 20 er et blokkskjema over annet sendeutstyr for anvendelse med et system hvor henvisningen 1 indikerer en inngangsterminal som mottar i det minste luminansinformasjonen fra et høydefinisjonstelevisjonskamera. Denne luminansinformasjon blir påtrykt tre parallelle grener 2, 3 og 4 som er henholdsvis 20 ms, 40 ms og 80 ms -grenene hvor signalene vil bli behandlet på en måte som skal beskrives. Utgangssignalene fra disse tre grenene blir påtrykt en grenbryter 5 hvis utgangssignal er avledet fra en av grenene og blir påtrykt ved hjelp av et nyquistf il ter 6 til en utgangsterminal 7 for multipleksing med de andre komponentene til MAC-signalet før påtrykningen på en sendekanal eller en innspillingsbærer, og den ytterligere behandlingen som inngår er ikke vist. Fig. 20 viser heller ikke genereringen av digitalsignalet for DATV som styrer inn sendeinformasjonen så som sampletypen, bevegelse, etc.

LuminansInformasjonen på inngangsterminal 1 blir også påtrykt første og andre transientadaptive bevegelsesdetektorer 8 og 9 og den første av disse detektorer (8) frembringer et utgangssignal hvor den detekterte bevegelse er mindre enn 0,5 billedelementer/40 ms, mens den andre av disse detektorer (9) frembringer et utgangssignal når den detekterte bevegelse er større enn 2 billedelementer/40 ms. Utgangssignalene fra bevegelsesdetektorene 8 og 9 blir påtrykt respektive første og andre romlig konsistenskretser 10 og 11 som bestemmer konsistensen mellom tilliggende og omgivende blokker og hvis utgangssignaler blir påtrykt en trenivås beslutningskrets 12 for å frembringe et utgangssignal som korresponderer med en av de tre tilstandene (i) til (ili) som beskrevet ovenfor. Dette utgangssignal blir påtrykt en første tidsmessig bestemt konsistenskrets 13 som styrer tiden hvor enhver endring i signalnivået fra beslutningskretsen 12 blir sendt videre i avhengighet av bevegelsen, via en ytterligere romlig konsistenskrets 14 som bestemmer konsistensen mellom en blokk og dens omgivende blokker og en andre tidsmessig bestemt konsistenskrets 15, som sikrer tidsmessig bestemt konsistens over en relativ lang periode (240 ms) for å unngå svitsje-feil, til styreinngangen til grenbryteren 5 for å styre valget av det behandlede signalet i samsvar med kriteriene ovenfor.

I en form kan 20 ms-grenen 2 bestå av et todimensjonalt lavpassfilter, en subsampleenhet og en stokkeenhet. Frekvensresponsen til lavpassfilteret har en rombelignende form, hvis ene kvaderant er vist på fig. 21a. Dette filter er et intrafeltfilter, og har en ideell avskjæringsfrekvens ved fs/4 (hvor fs angir høydefinisjonssamplefrekvensen). På fig. 21a er Fv gitt i svingninger pr. billedhøyde mens Fh er gitt i svingninger pr. billedbredde. Subsamplestrukturen er vist på fig. 21b mens stokkingen av de samplede billedelementer som skal sendes er vist på fig. 21c. På disse to figurer representerer tallene billedelementer hvor den første Indeksen indikerer antallet felt mens den andre indikerer linjeantallet.

40 ms-grenen 3 kan bestå av en bryter, et todimensjonalt lavpassfilter, en subsampleenhet og en stokkeenhet. Bryteren velger et felt ut av hvert par av linjesprangfeltene og kan således anvendes for saktebevegelsesmodusen. Frekvensresponsen til lavpassfilteret for denne grenen har også en rombelignende form hvis ene kvaderant er vist på fig. 22a. Filteret er igjen et intrafeltfilter og har en ideell avskjæringsfrekvenspunkt ved Fs/2. Subsamplestrukturen er vist på fig. 22b og stokkingen av billedelementer som skal sendes er vist på fig. 22c (i virkeligheten er det ikke nødvendig med noen tilleggsstokking og således vil det ikke være behov for stokkeenheten).

80 ms-grenen 4 består av en bryter, et todimensjonalt lavpassfilter, en subsampleenhet og en stokkeenhet. Bryteren velger de første to feltene ut av fire suksessive felter. Disse to feltene blir lagret og det todimensjonale filteret blir påtrykt, idet filteret også har en rombelignende form hvis ene kvaderant er vist på fig. 23a som en kontinuerlig linje, og den brutte linjen indikerer frekvensresponsen til kilden for HDTV-signalet. Dette filteret er et intraramme-filter og har en ideell horisontal avskjæringsfrekvens

ved Fs/2. Subsamplestrukturen er vist på fig. 23b mens stokkingen av billedelementene, som skal sendes under en første av to rammer, er vist på fig. 23c, mens tilsvarende for den andre av slike rammer er vist på fig. 23c'.

I de tre grenene som er beskrevet så langt er det blitt anvendt samplestrukturer i ruter på fem, men en har funnet at samplemønstrene optimaliseres for høy horisontal og vertikal oppløsning på bekostning av diagonal oppløsning. Bilder som skal sendes kan inneholde noe romlig struktur som ikke er den mest egnede form for sampling og det foreslås således å tilveiebringe et antall selektive undergrener, idet minste for 20 ms og 40 ms-grenene 2 og 3, som hver tilveiebringer en forskjellig subsamplestruktur som kan supporte forskjellige romlige frekvenser med sendeutstyret som velger mønsteret som best representerer frekvensene i et område (blokk) av bildet. Ved lesing av den foreliggende beskrivelse vil fagkyndige på området kunne se atskillige modifikasjoner på området, men alle disse modifikasjoner anses å ligge innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims

1. Fremgangsmåte for å kode et videosignal innbefattende valg av operasjonene som skal bli utført på et videosignalbildes nabodeler fra flere mulige operasjoner på videosignalet, som tilveiebringer innbyrdes forskjellig fordeling av den rommessige-tidsmessige oppløsningen, idet hver operasjon innbefatter anti-alias-filtrering og delsampling av videosignalet i samsvar med henholdsvis innbyrdes forskjellige filtreringskarakteristikker og delsamplingsskjemaer, og behandling av videosignalet for å danne nabodeler av et kodet videosignal i samsvar med valgte operasjoner,karakterisert vedat valgtrinnet innbefatter sammenligning av en operasjon valgt for den ene bildedelen med operasjonene valgt for rommessig og/eller tidsmessige nabobildedeler, og at behandlingstrinnet innbefatter en behandling av en bildedel av videosignalet i samsvar med en av operasjonene valgt for nabobllleddelene i avhengighet av et resultat av sammenligningstrinnet, for å redusere uordnede resultater bevirket av at man har et bilde av signalet sammensatt av bildedeler som hver har blitt individuelt dannet i samsvar med operasjonene hver gang valgt med hensyn til kun en billeddel, men uten hensyn til operasjonen valgt med hensyn til bildedelene rommessig og/eller tidsmessig naboliggende den nevnte billeddel.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at for å tilveiebringe tidsmessig konsistens innbefatter velgertrinnet styring av tidsmessig påfølgende kombinasjoner av operasjoner for å velge, på basis av de valgte operasjonene, en kombinasjon av operasjoner for en gitt periode ut av flere tillatte kombinasjoner av operasjoner på tldssekvensielle billeddeler til videosignalet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at for å tilveiebringe konsistens mellom nevnte operasjonskombinasjoner valgt for den gitte perioden innbefatter velgertrinnet videre kollatering av en kombinasjon av operasjoner valgt for den gitte perioden for en bildedel til kombinasjoner av operasjoner valgt for periodene forutgående og/eller fulgt av den gitte perioden eller for rommessige nabodeler av bildet, hvor behandlingstrinnet innbefatter behandling av videosignalet i samsvar med en av kombinasjonene for valgte operasjoner for forutgående eller følgende perioder eller for rommessige nabodeler på basis av et resultat av kollateringstrinnet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det innbefatter en filmmodus hvor operasjonene som tilveiebringer den tidsmessige oppløsningen som hovedsakelig overskrider en maksimalt tidsmessig oppløsning korresponderende med filmen ikke blir brukt.

5. Anordning for koding av et videosignal innbefattende en avgjørelseskrets (129) for å velge operasjoner som skal bli utført på nabodeler til et bilde av videosignalet fra flere mulige operasjoner på videosignalet som tilveiebringer gjensidig forskjellige fordelinger av en rommessig oppløsning, idet operasjonen innbefatter anti-alias-filtrering og delsampling av videosignalet i samsvar med respektive gjensidig forskjellige filtreringskarakteristikker og delsamplingsskjemaer, og videosignalbehandlingsinnretninger (143-147) for behandling av videosignalet for å danne nabodeler av et kodet videosignal i samsvar med de valgte operasjonene,karakterisert vedat avgjørelseskretsen (129) innbefatter innretninger (227-241) for å sammenligne en operasjon valgt for den ene billeddelen for operasjoner valgt for de rommessige og/eller tidsmessige nabodeler til bildet for å bevirke en behandlingsoperasjon på billeddelen til videosignalet i samsvar med en av operasjonene valgt for nabobilleddelen i avhengighet av et sammenligningsresultat, for å redusere uorden i resultatene bevirket av at man har et bilde av signalet sammensatt av billeddeler som hver har blitt individuelt dannet i samsvar med operasjonene hver gang valgt med hensyn til kun en billeddel, men uten hensyn til operasjoner valgt med hensyn til billeddeler rommessig og/eller tidsmessig naboliggende en billeddel.

6. Anordning ifølge krav 5,karakterisertved at for å tilveiebringe tidsmessig konsistens innbefatter sammenligningsinnretningen (227-241) et halv-bildehastighetsstyreelement (238) for å styre tidsmessig påfølgende kombinasjoner av operasjoner for å velge på basis av de valgte operasjonene en kombinasjon av operasjoner for en gitt periode ut av flere tillatte operasjonskombinasjoner på tidssekvensielle bildedeler til videosignalet.

7. Anordning ifølge krav 6,karakterisertved at for å tilveiebringe konsistens mellom kombinasjoner av operasjoner valgt for den gitte perioden innbefatter sammenligningsinnretningen (227-241) videre et rutekonsistensstyreelement (241) for å kollatere en kombinasjon av operasjoner valgt for nevnte gitte periode for en bildedel for å kombinere operasjonene valgt for perioder forutgående og/eller følgende den gitte perioden eller for rommessige nabodeler av bildet, og for å bevirke behandlings-operasjoner på videosignalet i samsvar med en av kombinasjonene av operasjonene valgt for forutgående eller følgende periode eller for rommessige nabodeler på basis av et kollateringsresultat.

8. Anordning ifølge krav 5,karakterisertved at den innbefatter en filmoperasjonsmodus ved hvilkenvideosignalbehandlingsinnretningen styres for kun operasjoner som tilveiebringer tidsmessig oppløsning i det vesentlige lik eller mindre enn en maksimal tidsmessig oppløsning korresponderende til filmen.

9. Anordning for dekoding av et videosignal innbefattende en videosignalinngangskrets (63), i det minste første (43) og andre (45) videosignal-behandlingskretser koblet med videosignalinngangskretsen (63) for å behandle et inngangsvideosignal i samsvar med flere mulige operasjoner som tilveiebringer gjensidig forskjellige fordelinger av rommessig-tidsmessig oppløsning, idet hver operasjon korresponderer med et av respektive forskjellige samplingsmønstre i samsvar med hvilke videoinngangssignalet kunne ha blitt samplet ved dets koding, en velgerkrets (35) koblet med videosignalbehand-lingskretsene (43, 45) og med en styreinngang (33) koplet med inngangskretsen (63), karakterisert vedat den første videosignalbehandlingskretsen (33) innbefatter en første samp-lingsmønster-omformingskrets (703-707), og at den andre videosignalbehandlingskretsen (45) innbefatter en andre samplingsmønster-omformingskrets (821-823) for å omforme samplingsmønstrene ikke-korresponderende med angjeldende videosignalbehandlingskrets (43, 45) for samplingsmønsteret korresponderende med angjeldende videosignalbehandlingskrets (43, 45).

10. Anordning ifølge krav 8,karakterisertved at i det minste en videosignalbehandlingskrets (45) innbefatter en bevegelseskompensert interpolasjonskrets koblet mellom samplingsmønster-omformingskretsen (821-823) og velgerkretsen (35).

11. Anordning ifølge krav 9,karakterisertved at den bevegelseskompenserte interpolasjonskretsen innbefatter svitsjbare forsinkelseskretser (1109-1119) koplet med samplingsmønster-omformingskretsen (821-823), og en gjennomsnittsberegningskrets (1125, 1135, 1145, 1155) koplet mellom de svitsjbare forsinkelseskretsene (1109, 1119) og velgerkretsen (35).