NO170996B - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av en sammensnodd bunt av roer eller strenger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår sammensnoing av rør eller strenger, eventuelt kabler, til en felles bunt, særlig sammen-føyning av elementer med gitt lengde til en eksisterende sammensnodd bunt slik at denne forlenges. Anvendelse er særlig i forbindelse med oljeboring og -produksjon.

En hurtig og effektiv måte for installasjon av off-shoresamlerør med liten diameter skjer ved hjelp av trommel-, strekk- og utrettingsorganer anordnet på et flytende fartøy. Imidlertid er denne type rørledningsutlegging uhensiktsmessig dersom flere rørledninger eller stenger skal legges ut samtidig, hvilket ofte er tilfelle når samlerør skal legges til eller fra brønnhoder på sjøbunnen. En typisk gruppe av forskjelligartede strenger (rør og kabler) og som er samlet til et knippe eller en bunt, for en brønn på sjøbunnen, kan bestå av to samlerør for produksjon, et tilgangsrør for brønnens ringrom, et tilførselsrør for hydraulisk trykk, og en elektrisk forbindelseskabel. For slike kombinerte rør- og kabelknipper med flere strenger er det nødvendig å vikle opp hver streng på en separat trommel og deretter enten legge hver streng separat ut fra leggefartøyet mens det hele tiden foretas en omhyggelig overvåking av det utlagte spenn, eller sammenføring av de enkelte strenger, omvikling med bånd for å danne en samlet bunt og deretter utlegging som en separat enhet.

Det oppstår hyppig problemer i forbindelse med utlegging av slike flerstrengs kombinasjonsrørledninger både under utleggingen og inntrekkingen for tilkobling til enten et brønnhode på sjøbunnen eller en annen undervannskonstruksjon, eller til en J-utlagt rørledning for en stasjonær plattform. Disse problemer omfatter støt mellom de enkelte strenger når disse legges ut separat, og ved inntrekking av en bunt til et brønnhode eller en annen konstruksjon på sjøbunnen oppstår gjerne det problem at de enkeltrør ledninger som har minst diameter vil kunne knekke eller deformeres i større eller mindre grad når bunten bøyes, enkelte av kombinasjons-rør ledningens strenger vil kunne overtrekkes på grunn av ujevn fordeling av strekk- og bøyepåkjenningene, og det kreves en meget stor dreiekraft for å bringe buntens tilkoblingshode i riktig posisjon for forbindelse med brønnhodet. Når en slik bunt skal legges i J-form kan det oppstå problemer med bøynin-gen siden det trengs langt større kraft for å bøye en slik sammenbuntet gruppe, dette kan igjen medføre delvis overstrek-king eller utbukting av de rørledninger som har minst diameter og befinner seg på innsiden i J-bøyen, eller det kan dannes ekstrasløyfer ved J-bøyens munning dersom ikke bunten er tilstrekkelig fast sammenbuntet.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å unngå disse og andre problemer i forbindelse med denne form for utlegging, ved å angi hvordan en flerstrengs kombinasjonsrørledning kan sammenføyes trinnvis, slik at en allerede fremstilt trosse-liknende strengbunt hvor de enkelte strenger inntar tilnærmet skruelinjeform, forlenges med strengelementer med gitt lengde. For enkelhets skyld vil den allerede fremstilte bunts enkelte elementer såsom rør, kabler, strenger etc. benevnes strenger, mens de rørledningselementer med gitt lengde som tilføyes bunten vil kalles strengelementer.

Oppfinnelsens fremgangsmåte vil særlig fremgå av det etterfølgende patentkrav 1, mens oppfinnelsens apparat for utførelse av fremgangsmåten vil fremgå av det etterfølgende krav 9. Ytterligere særegenheter ved fremgangsmåten og apparatet fremgår av de respektive underkrav.

I en foretrukket utførelse av fremgangsmåten snos gruppen strengelementer sammen nær det sted hvor sammenføynin-gen mellom elementene og den allerede fremstilte strengbunt skal skje. Sammensnoingen skjer ved dreining av strengelementene og langsgående bevegelse (dvs. fremtrekking) av den allerede sammensnodde bunt, eventuelt dreies også denne, eller den gruppe strengelementer som blir tilføyd bunten forskyves bare i lengderetningen og dreies ikke særskilt. Alternativt kan strengelementene etter at de er sammenføyd med bunten, dreies ved sammenføyningsendens motsatte ende. I annen ut-førelse kan en første gruppe hovedsakelig parallelle strengelementer først snos sammen til en bunt slik at de enkelte elementer tilnærmet følger skruelinjer, så kan en sammenstilling av en andre gruppe også hovedsakelig parallelle strengelementer finne sted, deretter snos den andre gruppe strengelementer sammen til en bunt slik at også disse elementer kommer til å innta tilnærmet skruelinjeform, og så sammenføyes den første (sammensnodde) bunt elementer med den andre (sammensnodde) bunt element til element slik at det dannes fluidtette skjøter. I denne utførelsesform kan de sammensnodde bunter av strengelementer dreie i den ene eller i begge ender.

I samtlige tilfeller kan den forlengede bunten vikles opp på en trommel som kan befinne seg ombord på et fartøy og deretter legges bunten ut ved utkveiling fra trommelen mens fartøyet beveges fremover langs utleggingsruten. Alternativt kan flere skruelinjeformede elementbunter sammenføyes til en eller flere lange rørledningsbunter som så kan taues på plass til havs ved hjelp av bukseringsfartøyer. I en særlig foretrukket utførelsesform legges de parallelle strengelementer som skal formes til bunter med skruefasong fortløpende inn i en rekke dreiehus (tumblers) hvor elementene blir dreid rundt og inntar skruelinjeform, idet dreiehusene har en dreieskive eller et dreiehode.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj og med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser en skruelinjeformet kombinasjonsrørledning som er formet ved sammensnoing av flere enkeltstrenger i form av rør og kabler til en bunt, fig. 2 viser formingen av en slik bunt og etter-følgende oppvikling på en trommel på et leggefartøy, fig. 3 og 4 viser første og andre utførelsesformer av et anleggsområde for fremstilling og oppvikling av sammensnodde kombina-sjonsrørledninger, fig. 5 og 6 viser tredje og fjerde utførel-sesformer av et tilsvarende anleggsområde for forming av rør-ledninger, fig. 7 viser en oppstilling med to dreiehoder for fremstilling av skruelinjeformede bunter før disse vikles opp på et leggefartøy, fig. 8 og 9 viser detaljer for selve sammensnoingen og forbindelsene mellom dreieskivene i en rekke dreiehus med mellomliggende støtter, fig. 10 og 11 viser mekaniske detaljer i et dreiehus, idet figuren er oppdelt for å vise to forskjellige utførelsesformer av dens dreieskive, og fig. 12 og 13 viser mekaniske detaljer for et alternativt dreiehus i to utførelsesformer.

Oppfinnelsen angår altså sammensnoing, omslutning og/eller sammenbunting av en gruppe rørledningselementer til en permanent trosselignende og skruelinjeformet bunt før denne legges ut på havbunnen, gjerne ved utlegging fra en trommel på et leggefartøy. Alternativt kan den sammensnodde kombina-sjonsrørledning monteres sammen på land og taues på plass til havs uten foregående oppvikling på trommel. I denne beskrivelse vil uttrykkene "sammensnoing, dreining, omvikling, dreieskive, dreiehode, dreiehus" etc. henspeile på roterende bevegelse av hver enkelt steng i forhold til de øvrige i en gruppe strenger uten at hver enkelt streng påvirkes av noen særlig dreiekraft i forhold til de andre slik at det dannes en permanent trosselignende bunt hvor hver enkelt streng får tilnærmet skruelinjeform. Således vil en linje som trekkes langs oversiden av hver enkelt streng i bunten fortsatt befinne seg øverst under hele sammensnoingsprosessen. Restmomentet i den ferdigsnodde bunt vil ha sammenheng med den relativt svake krumming av buntens sentrale lengdeakse. Restmomentet, som forøvrig bevirker at bunten holdes samlet til å begynne med, kan lett utlignes og motvirkes ved å vikle bånd omkring bunten med passende mellomrom, og dette skal beskrives nærmere senere.

En kombinasjonsrørledning som på denne måte er sammensnodd til en bunt med skruelinjeformede generatriser frem-viser flere fordeler i forhold til alternative utførelser. En slik snodd bunt gir nemlig en god kombinasjon av vekt og stiv-het, og/eller av den minimale avstand som kan opprettholdes mellom de enkelte strenger i bunten gir en slik utførelse større styrke, integritet og beskyttelse for hver av buntens strenger enn det ellers ville være mulig dersom de enkelte strenger ble lagt separat. Foreliggende oppfinnelse tillater at oppviklingen og utleggingen av en sammenbuntet kombina-sjonsrørledning kan legges på samme måte som en enkel rørled-ning fra én trommel såsom de store tromler som idag benyttes på forskjellige leggefartøyer. Således er det ikke behov for mer enn én trommel, og strekk- og utrettingsorganer samt over-våkingsinnretninger for det utlagte spenn er ifølge dette overflødig på leggefartøyet. Oppfinnelsen gir også mulighet for håndtering, kontroll, reparasjoner etc. av kombina-sjonsrørledningen som en enkel rørledning i stedet for å måtte ivareta dette for en rekke separate enkeltrørledninger og

-kabler, og dette gir en betydelig driftsfordel. De ulemper

som kjennes fra parallelt sammenføyde enkeltstrenger (composite beam) forekommer så og si ikke for den skruelinjeformede kombinasjonsrørledning. Stivheten av en slik snodd bunt ved bøyning eller vridning er rett og slett summen av stivhetene for hver av enkeltstrengene, og denne sum er langt mindre enn den tilsvarende resulterende sum for en tilsvarende dimensjonert komposittrørledning med parallelle strenger. Den snodde rørledning reduserer således de bøye- og dreiemomenter som er nødvendige for å føre frem rørledningens tilkoblingshode i riktig stilling til det tilsvarende hode på en bore-brønn, og trekk-kreftene som er knyttet til J-konfigurasjonen reduseres vesentlig. Den snodde rørledning eliminerer også problemer med sideutbøyning av de mindre enkeltrør i bunten, enten det skyldes bøyefenomener eller utvidelser som følge av temperatur eller overtrykk, hvilket lett kan skje for en rør-ledning med parallelle enkeltstrenger og som er delvis om-viklet. F.eks. elimineres ifølge foreliggende oppfinnelse bend- og utbøyningsproblemer i forbindelse med oppkveilingen på tromler eller uttrekkingen gjennom J-rør.

Med henvisning til tegningene vises på fig. 1 en snodd bunt 1 som er dannet ved å sno sammen en rekke enkeltrør og kabler til en skrueformet kombinert rørledning. Bunten kan f.eks. omfatte to produksjons- eller samlerør 2 og 3, et til-gangsrør 4 for en brønns ringrom, en elektrisk forbindelseskabel 5, et tilførselsrør 6 for kjemikalier og et til-førselsrør 7 for hydraulisk trykk. Ved at de enkelte strenger i denne sammensatte rørledning er snodd sammen danner de en bunt 1 som hindres i å løse seg opp ved påmonterte stropper 8 og 9 av forsterket klebebånd eller andre typer omviklingsbånd. Erfaringen har vist at det kun er strengt tatt nødvendig å klamre buntens to ender på denne måte, men for sikkerhets skyld forsynes bunten med stropper også på passende steder langs buntens lengde.

Flere ulike måter er benyttet for å forme rør eller strenger til en sammensnodd bunt for oppkveiling, for utlegging fra en trommel, dvs. på den måte som er illustrert i tegningene. En av disse fremgangsmåter er vist på fig. 2 og omfatter sammensnoing av flere separate rør 10 til en snodd bunt 11 som deretter vikles opp på en trommel 12. For å utføre dette trengs en roterende styreskive som heretter skal kalles dreiehode 13 og som er anordnet nær trommelen og tilnærmet i flukt med dennes vikletangent. Dreiehodet er fortrinnsvis montert ved akterstevnen på et leggefartøy 14 som sørger for det nødvendige strekk og dreiemoment til de separate rør 10 ved sammensnoingen og oppviklingen på trommelen 12. Rørledninger tilføyes så til de frie ender av de enkelte strenger i den snodde bunt 11 i et skjøteområde 16 like utenfor dreiehodet 13 der hvor hurtigsveiseteknikk kan anvendes, f.eks. unipolar eller butt-til-butt punktsveising, eller dersom det benyttes mekaniske forbindelsesmetoder såsom sammmenskruing av gjengede rørender vil kun relativt korte rørlengder behøves for håndtering i sno- og oppviklingsprosessen. Når manuell sveising benyttes krever den langsommere sveisehastighet at buntens enkelte rørlengder settes sammen til lange strenger og at deretter disse snos sammen for så å kunne vikles på på trommelen.

Farten på sammensnoingen og påviklingen på trommelen må koordineres nøye for å tilveiebringe en jevnt snodd bunt med passende stigning. Erfaringen viser at optimal stigning for en slik sammensnodd bunt bør være mellom 80 og 100 ganger diameteren av den største enkeltdiameter for et rør i bunten. Når stigningen er lenger blir strengene for løst knyttet sammen og får tendens til å skilles når bunten bøyes ved påviklingen, og kortere stigninger enn det angitte gjør at de enkelte strenger eller rør i bunten deformeres for mye ved sammensnoingen, hvorved en rett og jevn bunt blir vanskelig å oppnå.

Fig. 3 viser en foretrukket fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen og hvordan det anordnes i et oppviklingsanlegg for sammenstilling av rørlengder til lange strengelementer 17 og deretter forming av disse elementer til en sammensnodd bunt 11 for umiddelbar påvikling på en trommel 12. Fremgangsmåten omfatter følgende trinn: a) Sammenstilling av de enkelte rør-lengder til lange strengelementer 17 i en stasjon 18 ved sveising eller på annen måte og deretter plassering av elementene 17 på lagringsstativer 19, b) innlegging av aktuelle strengelementer 20 fra lagringsstativet 19 til dreiehus 21 og støtter 22 som er anordnet mellom de enkelte dreiehus, c) utførelse av sammenkoblingsforbindelse ved sveising eller på annen måte i skjøteområdet 16 og mellom strengelementene 20 og de frie ender 15 av strengene i bunten 11 fra trommelen 12 på leggefartøyet 14, d) samtidig dreining av strengelementene 20 ved hjelp av dreiehusene 21, sammensnoing av strengelementene 20 til en bunt hvor de enkelte elementer tilnærmet inntar skruelinjeform, ved hjelp av dreiehodet 13, og oppvikling av den dannede snodde bunt på trommelen 12 mens fremførings- og snohastighet innstilles for å danne en jevnt snodd bunt, e) stansing av sno/oppviklingsforløpet når enden av strengelementene 20 når skjøtområdet 16, f) omvikling av bunten 11 mellom trommelen 12 og dreiehodet 13 for å hindre separering av de enkelte strenger, og g) gjentagelse av trinn

a) til f) inntil en tilstrekkelig lengde er oppnådd i bunten 11 og oppkveilet på trommelen 12 for en bestemt utleg-gingsoperasjon. Dreiehusene 21 er fortrinnsvis konstruert slik at de kan åpnes øverst eller på siden for lett å kunne legge inn strengelementene. Hvert dreiehus' 21 turtall synkroniseres med omdreiningshastigheten av dreiehodet 13 slik at strengelementene 20 holdes rette og parallelle under sno/- oppviklingsforløpet. Et returdreiemoment dannes i buntens strenger hovedsakelig som følge av friksjon i dreiehodet, dreiehusene og de mellomliggende støtter. Fig. 4 viser nok et anlegg hvor det fremgår hvordan en foretrukket fremgangsmåte utføres for oppkveiling av en sammensnodd kombinert rørledning, og dette anlegg er meget likt det som er vist på fig. 3, unntatt den detalj at dreiehodet 13 befinner seg på land i stedet for på utleggerfartøyet 14. Bemerk at på fig. 3 og 4 indikeres at forbindelseskabelen 23 kan vikles av fra en trommel 24 for midlertidig lagring slik at denne elektriske kabel kan snos sammen med strengelementene 20 til en samlet bunt 11.

En fjerde fremgangsmåte benyttes i det anlegg som er vist på fig. 5 og som likeledes gjelder sammensnoing til en sammensatt rørledning for utlegging fra et leggefartøy, og denne fremgangsmåte omfatter følgende trinn: a) fremstilling av strengelementer 17 i en stasjon 18 og lagring av disse på lagringsstativer 19, b) overføring av strengelementer 20 med passende lengde fra stativene 19 til et monterings/sammen-snoingsområde 25 som omfatter en rekke støtter 26,

(fortrinnsvis med ruller slik at den bunt som dannes ved sammensnoingen kan dreies fritt), c) forbindelse av strengelementene 20 i skjøteområdet 16 med de rørender som stikker ut fra den bunt som allerede er oppkveilet på trommelen 12, d) tilkobling av de andre ender av strengelementene 20 til et dreiehode 27 i den motsatte ende av sammensnoingsområdet 25, e) sammensnoing av strengelementene 20 som holdes oppe av støttene 26 til en sammensnodd elementbunt med bestemt skruestigning ved å dreie og strekke strengelementene ved hjelp av dreiehodet 27 og vinsjen 28, f) omvikling av strengelementene ved motsatt ende for å holde bunten samlet, g) løsning av strengelementene 20 i form av en elementbunt fra dreiehodet 27 og fra en ledeblokk 29 på leggefartøyet 14, h) oppkveiling på trommelen av den dannede sammensnodde kombinasjonsrørledning mens den holdes tilstrekkelig strukket ved hjelp av vinsjen 28, og i) fastklemming av rørledningen i ledeblokken 29 på leggef artøyet 14, idet det passes på å ha tilstrekkelig frie rørledningsender for sammensveising med de respektive neste strengelementer 20. Trinnene a) til i) gjentas til en tilstrekkelig lengde av den sammensatte rørledning er oppkveilet på trommelen 12.

En femte fremgangsmåte for dannelse av sammensnodde kombinasjonsrørledninger for utlegging fra et leggefartøy er antydet på fig. 6 og 7. Fremgangsmåten omfatter her først dan-nelsen av kortere bunter av de enkelte strengelementer og deretter sammenføyning av disse kortere bunter med den kombinerte rørledning som allerede er oppviklet på trommelen, hvoretter de enkelte tilføyde bunter kveiles opp på trommelen. Fremgangsmåten omfatter: a) fremstilling av strengelementer 17 i stasjonen 18 og lagring på lagringsstativer 19 som tidligere,

b) overføring av passende lengder av strengelementer 20 fra stativene 19 til et sentralt monterings/sammensnoingsområde

30, c) forbindelse av strengelementene 20 med dreiehoder 31 og 32 ved motsatte ender av sammensnoingsområdet 30, d) sammensnoing av strengelementene 20 til en bunt med bestemt skruestigning ved dreining og strekk ved hjelp av de to dreiehoder 31 og 32, e) omvikling av den dannede bunt ved begge ender for å hindre at bunten åpnes, f) løsning av den sammensnodde bunt fra dreiehodene 32, 32 og plassering av bunten

på et lagringsstativ 33, og g) gjentagelse av trinn a) til f) inntil det er fremstilt en tilstrekkelig lengde av sammensnodde bunter for den bestemte offshoreanvendelse, idet disse enkelte bunter da lagres på stativene 33. Ved et passende senere tidspunkt kan de enkelte bunter forbindes med hverandre i skj øteområdet 16 og kveiles opp på trommelen 12 på leggefartøyet 14. Tilsist forlater fartøyet 14 kaien for å legge ut den da oppkveilede lengde av kombinasjonskabelen på det angitte sted til havs. Fig. 7 viser mer detaljert et apparat for å sno sammen de enkelte strengelementer til en bunt. I dette eksemplet er vist to dreiehoder 31 og 32, drevet av motorer 34 hhv. 35 og anordnet ved hver ende av monterings/sammensnoingsområdet 30. Dreiehodet 32 er montert på en stasjonær holder 36, mens dreiehodet 33 er montert på en bevegelig holder 37 i forbindelse med sylinderorganer 38 (såsom en pneumatisk sylinder) slik at det kan utøves strekk på rørstrengene 20 mens de snos sammen. Monterings/sammensnoingsområdet 30 har likeledes en rekke buntholdere 39a, 39b etc. som fortrinnsvis er utstyrt med ruller for å tillate fri bevegelse av bunten under sam-mensnoingsoperasjonen. I samtlige sammensnoingsoperasjoner som omfatter vridning av strengelementer i den ene eller begge ender, vist på fig. 5 - 7, må det sørges for friksjonsreduser-ende midler (såsom smøremidler eller ruller) mellom de enkelte strenger i bunten både før og etter vridningspåtrykket for å kunne fremstille en jevn skrueformet bunt. Fig. 8-13 viser i nærmere detalj apparater for sammensnoing og oppkveiling av kombinasjonsrørledninger som en bunt av enkelte rørstrenger og én eller flere elektriske for-bindelseskabler til en lagringstrommel, og apparatene er til-ordnet de foretrukne fremgangsmåter som er indikert på fig. 3 og 4. På fig. 8 er vist hvordan rette strengelementer 20 snos sammen ved føring igjennom en rekke dreiehus 21 med mellomliggende støtter 22, og hvor strengelementene til sist føres gjennom et større skivehus 40 og et dreiehode 13. Rotasjon av skiveelementene i hver av disse dreieinnretninger 21, 40 og 30 forårsaker at de parallelle strengelementer 20 dreies eller snos rundt hverandre etter hvert som de beveger seg mot trommelen 12. Når den således sammensnodde bunt eller kombina-sjonsrørledning beveger seg fra det store skivehus 40 gjennom dreiehodet 13 får bunten en tendens til å bøye seg ut ved to punkter 41, men deretter på ny samles ved punktet 42 hvor den endelige sammensnoing er fullført. Deretter føres den snodde bunt 11 frem uten å dreie til den når trommelen 12 på hvilken den kveiles opp. En motor 43 med variabel hastighet benyttes for å dreie dreiehodet 13, og ved å drive en rekke sam-menkoblede drivaksler 44 kan de enkelte dreieinnretninger såsom det store skivehus 40 og dreiehusene 21 bevirke synkron dreining sammen med dreiehodet 13. Alternativt kan ett eller flere av dreiehusene 21 og eventuelt det store skivehus 40 drives ved hjelp av separate elektriske eller hydrauliske motorer, mens rotasjonen fortsatt skjer i synkronisme med dreiehodet 13 via et elektronisk styresystem eller på annen måte. Fig. 9 viser f.eks. et anlegg hvor tre etterfølgende dreiehus 21 drives av én drivmotor 45 via snekkeoverføringer (ikke vist) og drivaksler 44, idet motoren 45 er synkronisert med dreiehodet (ikke vist) via elektronisk eller annen styring. Fg. 9 viser også en alternativ type mellomliggende støtte 22 som har form av et trau, samt akselkoblinger 46 mellom de enkelte drivaksler 44 og dreiehusene 21. Fig. 10A og 10B viser mekaniske detaljer i et dreiehode 13 som sammen med en drivmotor 43, en turtallsstyreenhet 47 og en reduksjonsgearboks 48 er montert på en plattform 49 som fortrinnsvis er forankret til et solid fundament. Dreiehodet 13 omfatter en ramme 50, en dreieskive 51, overliggende ruller 52, en drivpinjong 53 og lagre 54. Rammen 50 omfatter en basisplate 55, sideskinner 56, endeplater 57 og lagerplater 58 for de overliggende ruller 52. Samtlige av disse elementer er forbundet med sveising. På fig. 10A og 10B er videre vist drivakselen 44 og den tilhørende akselkobling 46. Fig. 11A og 11B viser i nærmere detalj to konstruksjoner av dreieskiven 51 i dreiehodet 13. Dreieskiven 51 er innrettet for både langsgående føring og dreining av de enkelte strengelementer (ikke vist) når disse snos sammen til en skruelinjeformet bunt. I den konstruksjonsutførelse som er vist på fig. 11A føres strengelementene langs de indre sylindriske flater 59 i to eller flere sfæriske lågere 60 innlagt i dreieskiven. I en

annen konstruksjonsutførelse (fig. IB) føres elementene langs åpninger som inneholder to eller flere ruller 61 hvis aksler (ikke vist) ligger lagret i dreieskiven 51. Begge de skiver som er vist på disse figurer (11A, 11B) omfatter fire åpninger for sammensnoing av opptil fire samlerør. Andre dreieskive-utførelser med andre antall åpninger og/eller ulikt utformede støtteinnretninger kan også tenkes. Fast forbundet med dreieskiven 51 er likeledes anordnet en tannkrans 62 som har inn-grep med drivpinjongens 53 tenner 63 (fig. 11C) for å tilveiebringe glidefri dreining av dreieskiven 1.

Fig. 12A og 12B viser de mekaniske detaljer i et dreiehus 21 som består av en ramme 64, en dreieskive 65, overliggende ruller 66, en drivpinjong 67 og lagre 68. Rammen 64 omfatter en bunnplate 69, sideskinner 70 og endeplater 71, samtlige montert sammen ved hjelp av sveising. Bunnplaten 69 er fortrinnsvis forankret til et solid fundament og kan omfatte bolter 72 for demonterbart feste. Drivpinjongen 67 kan være belagt med et friksjonsmateriale såsom gummi eller kan ha tenner som i så fall griper inn i en tannkrans anordnet på dreieskiven 65, idet det i alle fall sørges for slurefri dreining av denne. Fig. 13A og 13B viser i ytterligere detalj to konstruksjonsutførelser av en dreieskive 65 som styrer og dreier de parallelle strengelementer (ikke vist) som til slutt snos sammen til en skruelinjef ormet bunt (se fig. 8). Én dreieskive (fig. 13A) har fire åpninger 73 for samtidig å kunne oppta inntil fire samlerør, mens en annen utførelse av dreieskiven (13B) har seks åpninger 73 som da kan oppta inntil seks elementer. Begge dreieskiver 65 kan åpnes eller de-monteres ved å løse sektorstykker 74 som holdes på plass av forsenkede bolter 75, og en slik demontering muliggjør lett innlegging fra toppen eller fra siden av de enkelte strengelementer eller rør. Andre konstruksjonsutførelser for dreie-huset med et forskjellig antall åpninger og/eller forskjellig utformet demonteringsanordning er likeledes mulig.

Skruestigningen av den sammensnodde bunt bør fortrinnsvis velges slik at den er lik eller mindre enn den minste omkrets av en trommel eller et J-rør som benyttes ved bøyning av den sammensatte bunt ved utleggingen, for å unngå problemer med forskjellig utbøyning og strekking av de enkelte strenger. F.eks. skal angis at i den sammensnodde skruelinjeformede kombinasjonsrørledning som ble lagt fra leggeskipet Apache ble den normale skruestigning fortrinnsvis holdt lik eller mindre enn 49 m, hvilket er omkretsen av hovedtrommelen. For de fremgangsmåter som omfatter at den sammensnodde bunt må holdes fast, at bunten deretter må fjernes fra sammensno-ingsapparatene og hvor prosessen skal kunne startes på ny igjen senere, og særlig for den fremgangsmåte som er indikert i forbindelse med fig. 5 og 6 og beskrevet ovenfor, er det fordelaktig dersom en kort lengde ved hver av endene av den sammensnodde bunt midlertidig snos noe kraftigere slik at skruestigningen her blir kortere. Når så denne rørstreng er forbundet med den kabel som allerede ligger oppkveilet på trommelen, snos den midlertidige strammere snoing noe tilbake hvoretter det dannes en jevn skruelinjet bunt over hele den dannede kombinasjonsrørledning, omfattende de deler av bunten som omfatter skjøtepartiene mellom bunten av de enkelte sammenføyde kortere strengelementer.

Den foregående beskrivelse av oppfinnelsen er hovedsakelig tenkt å gi en oversikt, og ulike detaljendringer i både de beskrevne fremgangsmåter og apparatene kan tenkes innenfor rammen av oppfinnelsen uten å fravike dennes idé, idet oppfinnelsen kun begrenses av de etterfølgende krav.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for trinnvis fremstilling av en bunt (1,11) av rør eller strenger (2, 3, 4, 5, 6, 7, 10) i rekkefølgen: legge strengene parallelt, føre dem sammen, og utføre en sammensnoing, hvorved de enkelte strenger, med eventuelt unntak av en sentral streng, tilnærmet kommer til å følge skruelinjer, KARAKTERISERT VED sammenføring og eventuell sammensnoing av en gruppe hovedsakelig parallelle rør- eller strengelementer (17, 20) med gitt lengde, idet gruppen elementer tilsvarer en allerede fremstilt bunt (1), sammenføyning av hver enkelt streng (2-7) i den allerede fremstilte bunt (1), med et respektive strengelement (17, 20) i gruppen slik at hver streng (2 - 7) forlenges i en fluidtett skjøt, og, hvis ikke sammensnoing av strengelementene allerede er utført, fullførende sammensnoing av disse etter sammenføyningen, slik at det fremkommer en bunt som tilsvarer den allerede fremstilte og danner en forlengelse av denne, idet sammenføringen omfatter innlegging ovenfra eller fra siden i flere styreinnretninger (13, 21) anordnet i rekke og omfattende en innretning (21a, 51, 65) som kan dreies i et plan tilnærmet normalt på strengelementenes (17, 20) og buntens (1) lengdeakse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at gruppen strengelementer (17,20) etter sammenføyning med den allerede fremstilte bunt slik at det dannes en forlenget bunt (1), snos sammen i motsatt ende ved dreining om buntens lengdeakse og delvis om hvert enkelt strengelements egen lengdeakse slik at den del av bunten (1) som dannes av gruppens strengelementer (17, 20) blir sammensnodd på tilsvarende måte som den først fremstilte del av bunten.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at sammensnoingen av den del av bunten (1) som dannes av strengelementene (17, 20) utføres samtidig med at den første del av bunten føres fremover i sin lengderetning mens strengelementene snos sammen bak et sammensnoingspunkt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den sammensnodde bunt (1) vikles på en trommel (12).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at strengelementene (17, 20) sammensnos til en bunt ombord på et fartøy (14), idet også trommelen er ombord på dette.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at trommelen (12) er ombord på et leggefartøy (14), og at strengelementene (17, 20) sammensnos til en bunt nær land og i nærheten av fartøyet (14).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at sammensnoingen skjer under kombinert dreining og langsgående forskyvning i styreinnretningene (13, 21), idet disse er i form av et dreiehode (13) eller dreiehus (21) med sin dreibare innretning i form av en dreieskive (21A).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at buntens (1) strenger (2-7) følger en skruelinje hvis stigning optimalt er mellom 80 og 100 ganger ytterdiameteren av den største streng i bunten.

9. Apparat for trinnsvis fremstilling av en bunt (1, 11) av rør eller strenger (2-7) som sammensnodd i bunten tilnærmet følger skruelinjer, KARAKTERISERT VED en innretning for sammenføring av en gruppe hovedsakelig parallelle rør- eller strengelementer (17, 20) med gitt lengde, en skjøteinnretning for sammenføyning av den allerede fremstilte bunts (1) strenger (2-7) med et respektive strengelement (17, 20) i gruppen slik at hvert strengelement (17, 20) forlenges i en fluidtett skjøt, og en anordning (13, 21, 22, 43, 44, 45) for sammensnoing av strengelementene (17, 20) til en bunt slik at de enkelte strengelementer i denne kommer til å følge skruelinjer, og at anordningen omfatter styreinnretninger (13, 21) og/eller støtter (22) som er åpne eller kan åpnes øverst eller på siden for å tillate innlegging av de enkelte strengelementer (17, 20) under bevegelse tilnærmet normalt på strengelementenes og buntens (1) lengdeakse.

10. Apparat ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at anordningen for snoing omfatter et dreiehode (13), flere styreinnretninger i form av dreiehus (21), flere mellomliggende støtter (22), og minst én drivaksel (44).

11. Apparat ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at dreiehodet (13) er anordnet i den ene ende av et monterings/sammen-snoingsområde (25), og at dreiehusene (21) er fordelt over dette område (25), idet det mellom hvert par dreiehus (21) er anordnet mellomliggende støtter (22).

12. Apparat ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at dreiehodet (13) drives direkte av en motor (43) med variabel hastighet, mens dreiehusenes (21) dreibare innretning i form av en dreieskive (21a) drives indirekte via en rekke sam-menkoblede drivaksler (44) forbundet mellom hvert par dreiehus.

13. Apparat ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at dreiehodet (13) og dreieskivene (21a) drives av i det minste to motorer (43, 45) med variabel hastighet og hvis turtall styres i synkronisme.

14. Apparat ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at dreiehodet omfatter en ramme (50), en dreieskive (51), en drivpinjong (53), lågere (54) for drivpinjongens aksel, overliggende ruller (52), og akselkoblinger (46) for forbindelse mellom drivmotoren og drivakselen (44).

15. Apparat ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at dreieskiven (51) er holdt på plass inne i rammen (50) og mellom drivpinj ongen (53) og de overliggende ruller (52), og at den tvinges til dreining i motsatt retning av drivpinjongen når denne dreies.

16. Apparat ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at den relative bevegelse mellom dreieskiven (51) og drivpinjongen (53) er slurefri takket være i det minste ett friksjonsbelegg på drivpinjongen og tenner anordnet på denne og dreieskiven (51).

17. Apparat ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at dreieskiven (51) omfatter i det minste to åpninger som tillater fri langsgående bevegelse, fri dreiebevegelse og relativt fri vinkelbevegelse for de separate strenger eller strengelementer når disse påtrykkes dreieskivens dreiebevegelse.

18. Apparat ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at hvert dreiehus (21) omfatter en ramme (64), en dreieskive (65), en drivpinjong (67), lågere (68) for drivpinjongens aksel, overliggende ruller (66), og akselkoblinger (46) for forbindelse med i det minste én av drivmotorene og drivakslene (44).

19. Apparat ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at dreieskiven holdes på plass inne i rammen mellom drivpinjongen og de overliggende ruller, og at den tvinges til å dreie i motsatt retning av drivpinjongens drivretning når denne bringes til rotasjon.

20. Apparat ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at dreieskiven (65) omfatter i det minste to åpninger (73) som tillater fri langsgående og fri dreiende bevegelse for de enkelte rør eller strenger (20) i bunten når disse påtrykkes dreieskivens (65) roterende bevegelse, og at åpningene (73) temporært kan åpnes for å tillate adkomst fra dreieskivens (65) utside ved hjelp av såsom forskyvning, hengsling eller fjerning av i det minste ett sektorstykke (74) i dreieskiven, hvorved rørstrengene (20) kan bringes inn fra topppen og/eller siden av dreieskiven (65) til det indre av åpningen (73).