NO170815B - Anordning for opptaking av broeytestikker plassert langs vei - Google Patents

Description

Styrering for muffelOse dreneringsror.

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer styrering for muffelose dreneringsror, hvilken styrering er forsynt med stusser som utgår fra en ringvulst og er utformet med kanaler som opprettholder forbindelse fra styreringens utside til rorenes indre og hvor styreringen er fremstilt av f. eks. hard plast.

Ved utlegning av dreneringsledning bestående av en streng av efter hverandre lagte teglror uten muffer for drenering om-kring bygninger eller for drenering av åker- og skogsmark, plasseres teglrorene i en opparbeidet groft som regel uten at i noen mekanisk innbyrdes forbindelse anordnes mellom rorene. Rorene legges med endetle tett inntil hverandre og i storst mulig gr.ad aksialt på linje med hverandre. Når de således ut-lagte teglror overdekkes med jord eller grus, kan de komme til å bli skjovet ut fra sin tilsiktede stilling, og man har derfor ingen garanti for at ledningen i hele sin lengde har samme gjennomstromningsareal som hvert enkelt ror. Det kan vel til og med inntreffe at passasjen gjennom dreneringsledningen på

et eller annet sted er helt brutt ved at to inntil hverandre beliggende ror i vesentlig grad er blitt forskjovet i forhold til hverandre.

For å eliminere denne ulempe har man tidligere foreslått mellom teglrorene å anbringe styreringer som er tilboyde av gal-vaniserte plater. Derved skyter hver styrering med utvendig sylindriske stusser som utgår fra en ringvulst, inn i de tilgrensende rorender og er utformet med radielle hull som opprettholder forbindelsen mellom styreringens utside og rorets indre. Disse styreringer er dyre i fremstilling og byr på vanskeligheter med hensyn på pasningen mellom de utvendig sylindriske stussene og teglrorene på grunn av variasjoner i den indre diameter hos rorene. De har derfor ikke kommet særlig til anvendelse.

En slik anordning beskrives f. eks. i U.S. patent nr. 2 116 165, ifolge hvilket rorformede stusser av platemateriale anordnes mellom teglrorene enten innvendig eller utvendig. Den stive forbindelse som derved dannes, er imidlertid særlig uhensikts-messig for teglror som derved lett kan briste i endene under belastning. De tenkte, radiale innlopshull for vann er også uhensiktsmessige på grunn av risiko for hurtig tilstopning. Videre har en skjot av platemateriale meget begrenset levetid

i sur og fuktig jord.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en styrering av den innledningsvis nevnte art, som kjennetegnes ved at stussene i tverrsnitt avtar fra ringvulsten mot ringens begge ender idet kanalene forloper på en slik måte at de i det vesentlige danner aksiale spor på utsiden, hvilke spor fortsetter opp på siden av ringvulsten. Herved oppnås at styreringen kan frem-stilles ved en massefremstillingsprosess med tilsvarende lave omkostninger samtidig som ringen ikke byr på noen vanskeligheter med hensyn på innpasning i dreneringsrorene.

For nærmere forklaring av oppfinnelsen skal et utforelses-eksempel på denne beskrives nærmere i det folgende under hen-visning til den vedlagte tegning på hvilken

fig. 1 viser et sideriss av en dreneringsledning, anordnet ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et partielt aksialtverrsnitt av den mellom rorene i dreneringsledningen ifolge fig.l anordnede styrering, og fig. 3 viser et sideriss av en styrering utfort som grenror.

Dreneringsledningen ifolge fig. 1 er utfort av konvensjonelle muffelose teglror 10. Mellom de mot hverandre vendte ender av hvert par inntil hverandre beliggende ror er anbrakt en styrering 11. Denne styrering skal være utfort av relativt hard plast, f. eks. PVC, og kan være fremstilt ved sproyte-forming. Den har en sentral ringvulst 12 og et par på aksialt motsatte sider om denne utskytende stusser 13, og styreringen er med disse stusser innfort i de tilgrensende rorender. Stus-senes innpasning i teglrorene som kan ha varierende indre di-mensjoner, lettes ved at stussene avtar i tverrsnitt mot sine ender, hvorved styreringen også vil sitte sikrere mellom rorene som en folge av presspasning i rorendene.

Forbindelse er anordnet mellom rorenes indre og den omgivende marken ved styreringene, slik som det er vist i fig. 2. På styreringens utside er anordnet aksielle spor 15 som strekker seg langs stussene og på begge sider av ringvulsten samt fortsetter opp på siden av denne. Disse spor er lette å tilveie-bringe i styreringen i forbindelse med sproyteformingen av denne uten at det er nodvendig å anvende en komplisert form. Antallet aksiale spor kan naturligvis velges vilkårlig såvel som sporets areal, hvilket dog ikke bor være alt for stort for at ikke partikler fra den omgivende marken skal passere gjennom sporene og inn i rorene.

Styreringene styrer de i dreneringsledningen inngående ror i alle retninger på tvers av rorledningens lengdeakse og hindrer derved innbyrdes forskyvning av rorene når rorledningen dekkes med grus eller jord. Man har derved en garanti for at dreneringsledningen over hele sin lengde har minst samme gjennomstromningsareal som det styreringene oppviser. Styreringene er mot-standsdyktige mot innvirkning av i marken forekommende bakte-rier, humussyrer og andre nedbrytende stoffer og kan dessuten være i besittelse av en viss elastisitet slik at de kan gi etter ved mindre vinkelforskyvninger av rorene og kan stå imot stot uten å gå i stykker.

En spesiell fordel med styreringene består i at de meget vel

kan utfores som spesielle rorelementer, f. eks. som grenror eller rorbend. Som grenror kan styreringene helt konkurrere ut de hittil anvendte grenror av tegl, hvilke er forholdsvis dyre i fremstilling, og i utforelse som rorbend eliminerer de den fordyrende skråhugging av dreneringsrorene. For den meromkostning som er forbundet med anvendelse av styreringer i en dreneringsledning, kan således oppnås kompensasjon i det minste for en del ved at de på spesiell måte formede rorelementer av tegl, som hittil er blitt anvendt, kan erstattes med billig og på mange måter bedre plastelementer. Fig. 3

viser som eksempel et grenror som er utfort av plast og er anordnet for å danne en styrering mellom de tre ror som grenser opp mot hverandre i forgreningspunktet.

Claims (1)

1. Styrering for muffelose dreneringsror, hvilken styrering er forsynt med stusser som utgår fra en ringvulst og er utformet med kanaler (15) som opprettholder forbindelse fra styreringens utside til rorenes indre og hvor styreringen er fremstilt av f. eks. hard plast, karakterisert ved at stussene (13) i tverrsnitt avtar fra ringvulsten (12) mot ringens begge ender idet kanalene forloper på en slik måte at de i det vesentlige danner aksiale spor på utsiden, hvilke spor fortsetter opp på siden av ringvulsten.