NO169799B - Anordning for bestemmelse av en flates topografi - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for bestem-meise av en flates topografi ved punktvis måling av flatens normalvektor, samt anordninger for bestemmelse av flatens krumning i disse punktene, og for bestemmelse av orientering, posisjon, form og størrelse for hull i flaten.De nevnte anordninger er basert på bruk av opto-elektroniske sensorer (l;l-2) for måling av romlig posisjon for aktive lyskilder. Oppfinnelsen er videre basert på et hjelpeverktøy (1;4) bestående av kropp (3a;5), minst to lyskilder (3a;6-8) og tre berøringsspisser (3a;10-12) eller en plan berøringsflate. Berøringsspissene eller berøringsflaten gir en entydig posis-j onering av hj elpeverktøyet på en flate (1;3).Ved at lyskildenes posisjon på verktøyet er kjent relativt til berøringsspissene eller berøringsflaten, kan flatens orientering bestemmes ut fra målte romlige koordinater for lyskildene.

Description

Silo med en spreder anbragt over

utløpsåpningen.

Foreliggende oppfinnelse angår en silo, spesielt for tungtstrommende gods, som f.eks. mel, hvor det innenfor de loddrette vegger i silorommet finnes en spreder utstyrt med en skråflate, hvor grunnflaten på sprederen dekker i det minste en del av utstromningsåpningen fra silorommet.

Utlopsanordninger for siloer e.l. er kjent i de . forskjelligste utforelsesformer, beregnet til å gjore det mulig for også tungt-,, strommende gods uhindret å stromme ut av siien, uten at godset stues opp i utlopsanordningeneller ved at brodannelser hindrer jevn utstromning. av godseta. Spesielt ved siloer med betydelig hoyde, f.eks. 20-30 m, utover den stående gods-soyle et betydelig.trykk på utlopsanordningen. Kunstige innbygginger i silorommet. umiddelbart over utlopsanordningen kan hindre den fri utstromning av godset. Det er kjent, å anordne, minst en skråflate i silorommet hvorpå godset ledes til et utlop.. Videre er det kjent å anordne fremspring som rager inn i silorommet og som er Innrettet til å redusere virkningen av trykket av godssoylen ever utlopsåpningen. Et slik fremstikkende fremspring strekker seg herunder fra den • ene sidevegg mot den annen, og dette betinger at siloveggen, på den side som ligger overfor spissen på fremspringet, ofte. må få-

en spesiell utformning.'

Foreliggende oppfinnelse går ut på en. utlopsanordning for siloer e.l. hvor det også for tuHgtstrommende gods- sikres en jevn allsidig- tilstrømning ved de vanlige utlopsskråflater. Det særegne ved oppfinnelsen bestar i at sprederen, sett. fra siden, danner et oppad konvekst, buesegment som strekker seg over 90 - 1.80° og har en sideflate som ved den nedre del av buen skråner nedover, at endene på buesegmentet ligger i avstand fra siloveggen, samt at utstromningsåpningen strekker seg langs buesegmentet og er utf ormet med skråflater som strekker seg på tvers av buesegmentet.

På denne måte fremstår en- utlopsanordning hvor på den ene side det bueformede segment skjermer utlopsåpningen mot virkningen av godssoyletrykket og på den annen side godset i flere henseender fores i los tilstand til fri utstromning. På grunn av den buef ormede, utformning av segmentet,, som strekker seg på skrå nedover i silorommet, blir godset i soylen ledet til utstromning

ikke bare langs skråflaten men- også, nettopp som foige av bueformen, i begge retninger på tvers- av segmentskråflaten, idet den mellom endene av segmentet og siloveggene er en. tilstrekkelig avstand til å tillate, gjennomstrømning, av godset.

Det bueformede skråsegment understøtter utstromnihgsmuligheten ikke bare i den ene retning- men også i en retning på tvers herav, dvs. i praksis i de to hovedakseretninger for silotverrsnittflaten. Det er ikke på noe sted fare for at godset.skal kile seg fast ved utlopsanordningen. Det bueformede segment består:i praksis bare av den bueformede skråflate, dvs. at det -under segmentet er fritt rom slik at godset får anledning.til.å l_6se ■ s-eg under segmentet. Dette gjelder spesielt også f.or.de. segmentdeler som:-ligger ut mot-endene. Ved denne anordning er.; det. tilstrekkelig" .når den motsatt. liggende silovegg med en skarp/knekk går over i utlopsskråflaten. Ved hjelp av det bueformede. segment, hvis.-ender ligger i avstand fra silosideveggene, fores godset, i forbindelse med utlopsskråflaten til deis direkte inn'i utlopsåpningen* ;Utlopsanordningen i henhold- til oppfinnelsen er. like fordelaktig ved siloer med rektangulært som med sirkelrundt tverrsnitt. Det er spesielt mulig å benytte en. stor utlopssliss.. Hensiktsmessig kan utlopsanordning én omfatte .to. bueformede -segmenter som strekker seg fra en mellbmvegg som, sett i. tverrsnitt, har en spiss ovre kant. Utlopet under de to.bueformede- segmenter strekker seg fordelaktig langs disse og kan være bredere enn den samlede bredde av de.bueformede segmenter. Mellomveggen kan strekke .seg noe lenger nedover enn det eller de bueformede segmenter, men skal allikevel ha en viss avstand-til utlopsåpningen. ;Oppfinnelsen skal beskrives nærmere -under henvisning til vedfoyde tegning som viser utforelseseksempler.\ ;Fig. 1 viser et lengdesnitt (etter linjen I-l i fig. 2) ;gjennom en utf orelsesf orm for, en-.silo-utlop.sanordning- i. henhold til oppfinnelsen.:- ; . ;Flg. 2 viser et. tverrsnitt etter, linjen II-II i fig. 1. ;Fig. 3 viser et lengdesnitt etter linjen III-III i fig. 1. ;Fig. h viser., en utf orelsesf orm for utlopsanordningen i Jienhold til oppfinnelsen, i. forbindelse med en silo e.l. med rektangulært.,-tverrsnitt,og med utlo.psåpning langs en silovegg. ;Den silo e.l. 1 som er vist i fig. 1 - 3 har sirkelrundt tverrsnitt med to skrå utlopsflater 2 og 3 som er rettet mot -et midtplan og hvis nedre kanter avgrenser en utlopsåpning h med rektangulært . tverrsnitt. Utlopsskråflåtene 2 ag 3 kan være anordnet under en forholdsvis flat vinkel, f.eks. ^0°.. Over og i avstand fra utlopsåpningen h er det anordnet en mellomvegg 5 som strekker ;seg i lengderetningen for utlopsåpningen og som i tverrsnitt har en spiss ovre kant 6. " På begge sider av mellomveggen 5 er det anordnet et bueformet segment 7, som-j sett i tverrsnitt, med en skråflate 8 rager inn i silorommet 9 og som méd sine krumme sidepartier 7' og 7" ender i avstand fra. siloveggene^. I forbindelse med den skrå segmentflate 8 kan det. være anordnet en kort verllk^l flate 10. Bet rom. som avgrenses'av flatene 8 og 10 kan være hult eller massivt.. I det viste eksempel strekker det buef ormede:, segment 7 seg over en vinkel på ca. 160°. Mellomveggen 5 rager nedover noe under det bueformede- segment men ender allikevel noe ovenfor utlopsåpningen h. " I fortsettelsen av mellomveggen kan det være anordnet en tynn plate som langs. lengden av utlopsåpningen h kan være avstottet ved hjelp av et antall rettvinklet anordnede tverrsteg. Den bueformede skråflate 8 kan strekke seg over en vinkel på i+0-500, fortrinnsvis på ^5°. ;Den godssoyle som befinner seg i siloen 1 og som. eventuelt kan ha en betydelig hoyde-, f.eks..,. 20 JO m, blir over utlopsåpningen h delvis oppfanget av de skrå flater 8 på de bueformede segmenter 7, idet det. bueformede segment .ved hjeip av bueformen på skråflaten 8 leder godset til silorommet 9 og til begge sider av segmentet, idet avstanden mellom segmentet 7 og den nærliggende vegg i siloen er tilstrekkelig til å tillate nedstromning av godset.: Den spisse kant 6 på mellomveggen 5 understøtter virkningen av skråflaten. 8. Undrer segmentet 7 kan godset igjen "blåses opp" mot mellomveggen 5 og stromme i los tilstand; til utlopsåpningen Ved-denne utformning av utlopsanordningen har godset, også i forhold til■det betydelige trykk som hersker som folge av den store soylehoyde, ikke. noen mulighet til å danne broer» Når gods tommes ut gjennom utlopsåpningen <*>+ vil det oppstå en kontinuerlig e.ttertilstromning. Utlopsskråflatene 2 og 3 kan danne en skarp vinkel med siloveggen. Under utlopsåpningen h kan det være anordnet ytterligere skråflater som strekker seg på tvers av utlopsskråflatene. 2 og 3 hvorved det oppstår en t:ommesliss med mindre tverrsnitt..

I den utf orelsesf orm som-er vist i fig. '+ dreier det seg om en silo e.l. 1a med rektangulært tverrsnitt., Det bueformede segment 7a som er utformet med en skråflate 8a i likhet med segmentet 7 i fig. 1-3 er festet på den ene silovegg,. Segmentet 7a ligger i tilstrekkelig avstand over utlopsåpningen ^-a hvortil en utlopsskråflate 2a strekker seg fra den motstående .silovegg. Også ved en silo med rektangilært.tverrsnitt kan bué-segmentet være "tvilling"-utformet i midten av.silotverrsnittet og i forbindelse med én mellomvegg, slik det er vist i forbindelse med fig. 1-3.

Claims (2)

1. Silo, spesielt for tungtflyténde styrtgdds, hvor det innenfor de loddrette vegger, i "silorommet finnes en spreder utstyrt med en skråflate, hvor grunnflaten på sprederen dekker i det minste en del av utstromningsåpningen fra silorommet, karakterisert ved at sprederen, ..sett fra siden, danner et oppad konvekst bueségment. (7,7a") som. strekker seg over 90-180° og har en sideflate ("8") .' som ved den nedre del av buen skråner nedover, at endene""(7' ,7") På buesegmentet (7,7a) ligger i avstand fra siloveggen, samt at utstromningsåpningen strekker seg langs-buesegmentet og er utformet med skråflater (2,3) som strekker seg på.tyers av buesegmentet.

2. Silo som angitt , i krav 1-, karakterisert ved at sprederen omfatter tb buesegmenter (7) som er anordnet speilvendt i forhold til hverandre i det vertikale midtplan for siloen (1). og som rager ut til hver sin side av en felles tverrvegg (5) hvis overkant (6) i tverrsnitt er tilspisset oppad.