NO169476B - Fremgangsmaate og anlegg for fremstilling av tresponplaterog lignende platematerialer. - Google Patents

Description

Anordning til automatisk fremstilling av et

glass med flere ruter som er forbundet med

hverandre.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til automatisk fremstilling av et glass som består av flere glassruter som er forbundet med hverandre ved hjelp av et metallisk mellomsteg, festet til glassrutenes metalliserte sidekanter ved en loddeforbindelse. Det er tidligere kjent utstyr og apparater til automatisk lodding av gjenstander som er like og produseres i store antall i samme størrelse. Et eksempel på dette finnes i svensk patent nr. 186.270 der det er tale om fremstilling av sylindriske blikkbokser.

Imidlertid finneå det felter der gjenstandenes dimensjoner og form varierer sterkt. Det tenkes her særlig på fremstilling av varmeisolerende vindusglass som består av minst to ruter som er hermetisk lukket langs kantene. Slike glass fremstilles i stor utstrekning på bestilling i de forskjelligste former og dimensjoner, og intet av det hittil eksisterende utstyr for automatisk lodding, slaglodding, sveising eller liknende kan tilpasses en produksjon der gjenstandene til stadighet kan variere i størrelse mer eller mindre tilfeldig i en kontinuerlig fremstillingsprosess.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å komme frem til en anordning til automatisk fremstilling av slike glass der glassene kan variere i dimensjoner og form uten at manuell om-stilling av anordningen kreves.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved hjelp av en anordning som omfatter en horisontal transportør, f.eks. en endeløs kjede eller ruller for føring av glasset som skal loddes forbi en fast loddestasjon som består av et stativ anbrakt i nærheten av horisontaltransportøren, hvilket stativ har en loddebolt som holdes av en arm og er svingbar ved hjelp av ledd, idet armen ved sin bevegelse mot de glassrutekanter som skal loddes og bort fra disse, styres ved rotasjon av en eller flere kamskiver som armen er avstøttet på ved hjelp av glidere, hvilken kamskive og en motordrevet drivanordning for denne er anordnet i stativet.

Et annet trekk ved oppfinnelsen består i at kamskiven og glideren holdes i berøring med hverandre ved hjelp av en skruefjær hvis ender er festet henholdsvis i stativet og en del av leddforbindelsen som på sin side er bevegelig på stativet.

En hensiktsmessig utførelsesform er kjennetegnet ved

at det for- automatisk styring av innretningen til bevegelse av loddebolten mot og bort fra den forbindelse som skal loddes, er anordnet en føler som betjener en bryter og som glassets eller glassrutenes forkant og bakkant føres forbi, og en føler som samvirker med en av drivmotoren drevet kam og en bryter idet strømtilførselen til drivmotoren styres av bryterne.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningen der:

Fig. 1 er et generelt oppriss av deler av en maskin

for lodding av glassruter,

fig. 2 er et enderiss av de maskindeler som er vist

0

på fig. 1,

fig. 3 viser en del av en dobbelt glassrute i snitt,

fig. H er et riss sett bakfra av en mekanisme som er anvendt i den maskin som er vist på fig. 1,

fig. 5 er et planriss av denne mekanisme,

fig. 6 er et skjema av en del av den automatiske styre--krets for den mekanisme som er vist på fig. 4 og 5,

fig. 7 viser et skjema av et apparat i henhold til oppfinnelsen,

fig. 8 til 10 viser alternative skjemaer,

fig. 11 viser skjematisk dobbelte glassruter.

Maskinen, hvorav en del er vist på fig. r og 2, omfatter en horisontal transportør 1 med endeløse kjeder 2 som bærer tversgående staver eller ruller for å understøtte dobbelte glassruter som skal loddes. Slike glassruter, betegnet med 3> er vist i samme stilling på fig. 1 og 2, og er vist i detalj på fig. 3. Før lodding, ved hjelp av det illustrerte apparat,blir en avstandsstrimmel h som strekker seg langs alle fire kanter av elementet, grovt loddet til et metallisert belegg 5 på kanten av glassplaten 6 ved å danne loddesømmer 7. Denne forberedende loddeoperasjon kan utføres manuelt eller mekanisk. Dens formål er bare å holde avstandsstrimmelen fiksert i forhold til platen 6. Loddesømmen eller -skjøten behøver ikke å ha den sluttelige, ønskede kvalitet. Platen 6 med strimmelen 4 loddet til samme, anbringes på toppen av en annen glassplate 10 med den fri kant av strimmelen H i kontakt med et metallisert belegg 8 på kanten av denne plate. Denne sammenstilling leveres etterpå til transportøren 2 av det apparat som er vist på fig. 1 og 2, og i dette apparat blir strimmelen 4 forenet med platen 10 langs hver kant av sammenstillingen ved hjelp ar en loddesøm som er dannet langs den innskjæring som er begrenset av strimmelen 4 og den utad ragende metalliserte kant av platen 10. Hver av loddesømmene mellom strimmelen H og platen 10 dannes ved to passasjer av loddejernet. Også ved separate operasjoner kan en annen passasje av loddejernet over de blottlagte loddesømmer 7 utføres i det øyemed å gjøre skjøtene mellom strimmelen H og platen 6 perfekt.

Elementsammenstillinger som vist på fig. 3, er fiksert

i suksessive stillinger på transportøren 2 med platene 10 ved bunnen og fikseres sideveis ved hjelp av en egnet føring som er anordnet langs transportøren. En slik sidekantføring kan f.eks. være i form av en fast strimmel eller en rekke ruller som er dreibare om vertikale akser.

Over transportøren 2 er der en rekke ruller 12 og disse ruller holder elementet fast ned på transportøren., Rullene 12 kan dekkes med ét elastisk materiale, f,eks. skumplast, og kan, om ønskelig, bli løst eller ettergivende montert således at de kan justeres i forhold til glassrutene av forskjellig tykkelse og utøve et nedadgående trykk på elementene ved hjelp av tyngdekraften eller fjærer, og dette trykk kan, om ønskelig, reguleres f.eks. ved hjelp av motvekter.

De elementsammenstillinger som således er grepet mellom transportøren og rullene -12 blir av transportøren beveget forbi en fast loddestasjon 13; Ved denne loddestasjon blir loddemiddel avsatt i innskjæringen mellom strimlene 4 og den undre glassplate 10 langs én kant av sammenstillingen av glassrutene. Ved andre loddestasjoner (ikke vist) i maskinen, vil loddejernet ennu en gang passere langs nevnte innskjæring, og liknende loddesømmer dannes i innskjæringene mellom strimmelen 4 og den undre plate 10 langs de andre kanter av elementsammenstillingen. Det er ikke alltid nødvendig å mate ytterligere loddemiddel under den annen passasje av loddejernet langs en fugelinje. En slik annen passasje kan tjene bare til å forbedre den skjøt eller fuge som er dannet av det loddemiddel som er avsatt under den foregående passasje av loddejernet. Det vil være tilstrekkelig å beskrive virkemåten av stasjonen 13 da de andre loddestasjoner som avsetter loddemiddel funksjonerer på en liknende måte. Forskjellige former av de forskjellige loddestasjoner i den fullstendige maskin vil bli beskrevet senere.

Loddestasjonen 13 er utstyrt med et loddejern 14 til hvilket smeltet loddemiddel frigjøres fra en beholder 15. Beholderen 15 og loddejernet oppvarmes elektrisk til en temperatur over lodde-midlets smeltepunkt.

Loddejernet 14 er automatisk forskyvbart ved hjelp av en mekanisme som er opptatt i et hus 16. Denne mekanisme omfatter en arm 27 på hvilken loddejernet 14 er montert ved hjelp av et hengsel hvis vertikale hengselakse 21 er vippbar om en horisontal akse 22

i forhold til armen 27. Loddejernet er forbundet med en del 20 av hengslet ved hjelp av en skruegjenget tapp 18 og låses til den nevnte del ved hjelp av en låsemutter 19. Loddejernet kan således bli regulert både i det horisontale og vertikale plan i forhold til armen 27 ved bevegelse om aksene 21 og 22. Ytterligere justeringer er mulige

som følge- av den skruegjengede forbindelse mellom loddejernet og hengseldelen 20 og på grunn av at understøttelsesrammen 23 som bærer armen 27 selv er forskyvbar mot og vekk fra transportøren, idet rammen holdes fast til en underdel 24 ved hjelp av bolter 25 som passerer gjennom slisser 26 i rammen.

Ved sin fra loddejernet vendende ende er armen 27 ved hjelp av en horisontal avingetapp 29 forbundet med en knelt på den øvre ende av en spindel 28 som er dreibart montert i understøttelses-rammen 23. Armen kan derfor svinge i det vertikale plan om tappens 29 akse og i det horisontale plan om spindelens 28 akse. Armen 27 svinges konstant i retning av pilen a (fig. 5) ved hjelp av en tor-sjonsfjær 36 som omgir spindelen 28 og ved en ende er forbundet med rammen 23 ved den stilling som er merket 37, og ved den annen ende forbundet med en krave 39 på spindelen 28.

Fig. 4 og 5 viser armen 27 i dens uvirksomme stilling,

i hvilken loddejernet befinner seg på en side av og over bevegelses-linjen av de tilgrensende kanter av glassrutesammenstillinger forbi loddestasjonen. Armen holdes i denne stilling under motvirkning av tyngdekraften eller av en fjær 36 ved hjelp av forskyvbare deler av armstyremekanismer som nu skal beskrives.

Ettersom en sammenstilling av glassrutene beveger seg til loddestilling svinges armen 27 i en retning mot urviseren i det horisontale plan i retning av pilen a, så at den fri ende av loddejernet beveger seg inn i slissen mellom de tilgrensende kanter av glassrutens to parallelle glassplater. Samtidig eller deretter senkes armen om svingetappens 29 akse, så at den fri ende av loddejernet beveger seg nedover mot oversiden av den undre glassplate. Den laveste stilling til hvilken armen 27 kan bevege seg er bestemt av en stopper som er dannet av en bolt 30 som er gjenget gjennom armen og støter mot toppen av rammen 23. Bolten 30 låses i den regulerte stilling ved hjelp av låsemutteren 31. Den utstrekning i hvilken armen 27 kan dreie seg i det horisontale plan om spindelens 28 akse og i retning av pilen a. på fig. 5, er begrenset av en stopper som er dannet av en bolt 33 som er gjenget gjennom et øre 35 på rammen 23 og er låst i regulert stilling ved hjelp av en låsemutter 34. Disse stoppere 30 og 33 må på forhånd bli innstillet i tilbaketrukne stillinger før maskinen settes i drift for å tillate de nødvendige■ bevegelser av armen 27 bort fra dens viste uvirksomme stilling. Stopperne innstilles på forhånd slik at den fri ende av loddejernet trykker innover og nedover mot arbeidsstykket under den kombinerte virkning av tyngdekraft og torsjonsfJæren 36 før armen 27 støter mot stopperne.

Styremekanismen for armen 27 er som følger: En drivanordning 40 omfattende en elektromotor 70 (fig. 6) og en reduksjons-utveksling (ikke vist) driver en vertikal aksel 4l som bærer en horisontal plate 42 og en kam 43. Platen 42 bærer en eksentrisk stolpe 44, ved hvis øvre ende der er et hjul 45 som samvirker med en buet lagerflate på en forlengelse 46 av armen 27. Forlengelsen 46

er forbundet med armen 27 ved bolter 48 som passerer gjennom slisser i armen. Platen 42 bærer også en kamsko 49. Toppen av skoen 49 har en øvre skrå kantflate som tjener som en kam som samvirker med en rulle 52 som er dreibart understøttet i den gaffelgrenede ende 53

av en tapp 54 som er skrudd inn i armen 27 og holdes i justert stilling ved hjelp av låsemuttere 55.

Ved den viste stilling av styremekanismen ligger hjulet 45 på stolpen 44 an mot den buedé lagerflate av armforlengelsen 46 og på denne måte holdes armen tilbaketrukket under mcbvirkning av torsjonsfjæren 36. Samtidig vil følgerullen 52 som bæres av armen hvile på den høye del av kamskoen 49 som således holder armen løftet under motvirkning av tyngdekraften.

Når drivanordningen er koplet inn, drives platen 42

i retningen av pilen b på fig. 5. Ettersom platen dreier seg vil hjulet 45 på den eksentriske stolpe 44 bevege seg bort fra armforlengelsen 46 og den høye del av kamskoen 49 beveger seg fra under følgerullen 52, slik at armen 27 bibringes de ønskede horisontale og vertikale bevegelseskomponenter, under den kombinerte påvirkning av torsjonsfjæren 36 og tyngdekraften, for å føre loddejernet mot dettes virksomme stilling. Kamskoen 49 holdes til platen 42 ved hjelp av bolter som passerer gjennom bueformede slisser 51 i en underlags-plate 50 av skoen, og skoens stilling kan reguleres i vinkel om platens 42 omdreiningsakse for å variere faseforholdet mellom de horisontale og vertikale bevegelseskomponenter av armen 27. Om ønskelig kan den ene av eller begge delene 46 og 49 fjernes og erstattes av deler med forskjellige profiler for å bibringe armen 27 forskjellige horisontale og/eller vertikale bevegelseskomponenter under hensyntagen til de forskjellige gjenstander som skal loddes.

Kammen 43 på drivanordningens aksel 4l påvirker kontakten 56 av en elektrisk bryter 57 som er festet til understøttelses-rammen 23. Som det fremgår av fig. 5 har kammen 43 hovedsakelig halv-sirkulære kantdeler 58 og 59 av betydelig forskjellige diametre. Disse deler er forenet ved hjelp av et trappetrinn 60 og en rampedel 62.

På rammen av transportøren 1 er der en annen elektrisk bryter. Denne bryter er vist til høyre på fig. 4 og er betegnet med 63. Denne bryters kontakt 64 trenger inn i bevegelsesbanen av sammenstillingen av glassrutene. De to brytere 57 og 63 er utkoplings- og innkoplingsbrytere i tilførselskretsen til den elektriske motor 70

og som vist på fig. 6 er bryterne forbundet med alternative grener 74 og 75 av denne strømkrets, slik at motoren bare er koplet til hovedledningen via inngangsklemmene 71 når begge bryteres kontakter forbindes med en og samme av de nevnte grener. På fig. 6 svarer stillingene D og G av bryterkontaktene til henholdsvis de høyre og venstre stillinger av kontaktene sett på fig. 4 og 5.

Mekanismens syklus er som følger: Når ingen glassruter befinner seg foran loddejernet 14, er bryterens 63 kontakt i den stilling som er vist med helt opptrukne linjer -, fig. 4, dvs. i den stilling G som er vist på fig. 6. Bryterens 57 kontakt 56 er også i den venstre stilling G idet kontakten befinner seg ved foten av kammens 43 trappetrinn 60. Motoren 70 er derfor ikke energisert.

Ettersom en sammenstilling av glassruter beveger seg

til stilling ved loddestasjonen, vil den ledende ende av sammenstillingen bevege kcntaktbryteren 63 mot høyre i henhold til fig. 4

(dvs. til stillingen D på fig. 6) og motoren er således innkoplet i strømkretsen og dreier platene 42 i retning av pilen b (fig. 5). Hjulet 45 og kamskoen 49 beveges således til å frigjøre armen 27, slik at denne arm bibringes horisontale og vertikale bevegelseskomponenter mot sin virksomme stilling, som ovenfor forklart.

Når platen 42 har dreiet seg 180°, vil bryterem 57 kontakt 56 treffe kammens 43 rampe 62 og beveges mot høyre i henhold til fig. 5 (dvs. til stillingen D på fig. 6). Derfor stopper motoren 70, men loddejernet forblir i sin virksomme stilling. Når den bakre kant av sammenstillingen av glassrutene som loddes frigjør bryterens 63 kontakt, vil-motoren 70 igjen starte, og i denne videre bevegelse av platen vil hjulet 45 og kamskoen 49 bevege seg mot henholdsvis armforlengelsen 46 og følgerullen 52 og returnere armen 27 til dens uvirksomme stilling. Etterat platen 42 har dreiet seg 180° vil . kammens 43 trappetrinn 60 bevege seg motsatt bryterens 57 kontakt 56, så at strømmen til motoren koples ut og mekanismen igjen kommer til å stanse i den stilling som er vist i fig. 4 og 5, ferdig til å påbegynne en ytterligere syklus når den neste sammenstilling av glassruter ankommer på transportøren.

Tidspunktet for loddejernets ankomst til dets virksomme stilling i hvilken det hviler mot den nedre glassplate av en vindus-rute, er slik i forhold til elementets stilling at det ikke er noen fare for at loddejernet hindrer elementets fremføring,•idet elementet beveger seg foran den ledende kant 65 av platen eller foran den ledende kant av den tilgrensende avstandsstrimmel'4. Også det tids-punkt på hvilket loddejernet løftes ut av kontakt med arbeidsstykket må være slik at det ikke er noen fare for at loddejernet beveger seg ned bak den etterliggende kant 66 av den nedre glassplate og kommer i kontakt med eller avsetter loddemiddel på deler av transportøren. En passende tidsregulering av loddejernets bevegelser i forhold til elementenes bevegelser er slik at den høyre ende av den virksomme kant 69 (fig. 5) av loddejernet befinner seg i den stilling som er betegnet med linjen 68 (fig. 4) når jernet løftes ut av kontakt med 'ett element og den venstre ende av nevnte kant 69 befinner seg i

den stilling som er antydet ved linjen 67 i det øyeblikk da jernet beveger seg inn til kontakt med det følgende element.

Under apparatets arbeid frigjøres smeltet loddemiddel dråpe for dråpe gjennom en åpning i beholderen 15 etter en vertikal bane som er antydet i grunnrisset (fig. 5) ved punktet 76. Når loddejernet er i sin viste uvirksomme stilling, faller loddemidlet forbi jernet og mottas av en beholder 77 (fig. 1). Når loddejernet er i sin virksomme stilling oppfanger det det fallende loddemiddel og fører'dette inn i innskjæringen for å danne den ønskede loddesøm mellom den undre glassrute og avstandsstrimmelen.

Det er et viktig trekk ved den viste maskin at loddejernets bevegelser til virksom stilling styres av bevegelsene av de suksessive glassruter til en forut bestemt stilling. Jevne eller regelmessige mellomrom mellom suksessive sammenstillinger av glassruter på transportøren er derfor ikke av noen betydning.

Et annet viktig trekk er at loddejernet stanses av selve arbeidsstykket. Som følge av dette trekk har det ingen betydning om sammenstillingene av vindusruter ikke er helt nøyaktig plasert på transportøren i forhold til sidestyringen, Hvis kanten av en sammenstilling som skal loddes ligger litt til den ene eller annen side av den forut bestemte bevegelseslinje, vil jernet allikevel bevege seg til anleggskontakt med arbeidsstykket. Dessuten vil dette trekk sikre at små forskjeller i tykkelsen av glassplatene fra et element til et annet ikke vil ha noen innflytelse på maskinens arbeid.

Idet det antas at vindusrutenes avstandsstrimler 4 består av bly, bør forskyvningshastigheten av elementene i forhold til loddejernet under loddeoperasjonen være tilstrekkelig stor til å sikre at disse strimler ikke smelter, uansett om jernets temperatur holdes tilstrekkelig høy til å sikre høy flyteevne av loddemidlet og følgelig god inntrengning av dette inn i sammenføyningen, slik at det rom som er innesluttet mellom glassrutene er effektivt tettet.

Det vil normalt være riktig å bevege transportøren

med en konstant hastighet men et hvilket som helst ønsket program hva angår forandring av hastigheten kan bli tilpasset. For eksempel kan transportøren drives slik at den akselererer eller retarderer i en forut bestemt grad ved begynnelsen og/eller avslutningen av avsetningen av et loddemiddellag.

Forskjellige modifikasjoner av den illustrerte maskin kan lett utføres. For eksempel kan bryteren 63 erstattes med en alternativ type av detektorinnretning, f.eks. med en mekanisk, pneu-matisk eller hydraulisk følerinnretning eller en fotoelektrisk celle. Jernets trykk mot arbeidsstykket kan økes eller forminskes ved an-vendelsen av regulerbare motvekter.

Som allerede nevnt vil en fullstendig maskin for

lodding av vindusruter som vist på fig. 3> fortrinnsvis omfatte et antall loddestasjoner. Under henvisning til f.eks. fig. 7, kan der på en side av transportøren 2 være en sidekantføring 11 for de elementer som skal loddes, en forvarmingsstasjon 78, en første loddestasjon 79 som arbeider i likhet med stasjonen 13 på fig. 1, for å legge et loddeavsett i den nedre innskjæring etter en kant av elementet, en syre rensestasjon 80, en annen loddestasjon 81 for å forbedre loddesømmen, og en rensestasjon 82 for å rense sammenføyningen ved hjelp av børster eller på annen måte. Motsatt lodde- og rensestasjonene er en sugeinnretning 83 for å trekke ut skadelige damper,

innbefattet i den anordning som er vist i fig. 7. Denne innretning omfatter en eller flere vifter med en innløpsledning (ledninger)

som virker over det he-le tverrsnittsareal av transportørens bane hvor lodde- og rensestasjonene befinner seg. På den motsatte side av transportøren kan det være en liknende rekke stasjoner for å lodde de undre innskjæringer langs den motsatte kant av vindusrutene. Disse andre stasjoner kan være således beliggende at de funksjonerer samtidig med de elementer som er vist på fig. 7, aller de kan være anordnet nedstrøms i forhold til de sistnevnte elementer, slik at de deretter virker langs elementenes bane. Dette sistnevnte arrangement, kombinert med anordning for sidebevegelse av vindusrutene tvers over transportøren er å foretrekke fordi elementer av forskjellige stør-relser kan loddes uten'forandring av sideavstanden mellom stasjonene på motsatte sider av transportøren. For lodding langs den nedre innskjæring etter de andre kanter av elementene (dvs. de kanter som forløper på tvers av transportøren 2) kan de samme stasjoner anvendes. I dette tilfelle må elementene forskyves eh annen gang forbi stasjonene, idet elementene er vinkelforskutt 90° i forhold til deres opprinnelige orienteringer. De samme stasjoner kan også anvendes for de andre passasjer av loddejernet langs innskjæringene mellom . strimlene 4 og platene 6. I dette tilfelle må elementene igjen mates til transportøren 2, idet elementene snus i forhold til deres opprinnelige orienteringer, så at platene 6 befinner seg ved bunnen.

I stedet for å anvende loddestasjoner nær en transportør for å lodde alle fugene i vindusrutene er det bedre å installere et system av transportører og tilhørende lodde stasjoner, med mellomliggende innretninger for gjenorientering av elementene ved overgang fra en transportør til den neste. Eksempler på slike systemer.er vist på fig. 8 og 10.

I det system som er vist på fig. 8 blir åtte forskjellige sammenføyninger av rektangulære, dobbelte vindusruter loddet suksessivt. Der er en første transportør 84 med lodde- og rense-gallerier 1010 og 1020 som hvert omfatter en rekke stasjoner, som vist på fig. 7. Den fullstendige gruppe av stasjoner på fig. 7 er derfor blitt merket 1010. Idet man anvender den skjøtnummerering som er vist på fig. 11 og som representerer en dobbelt sammenstilling av vindusruter hvor avstandsstrimmelen er blitt grovt forbundet med den øvre plate, blir skjøten 1CKL sveiset ved to loddestasjoner i

galleriet 1010. Ved sonen 85 blir hvert element overført med seg

selv på tvers av transportøren for å bringe elementets motsatte undre skjøt 102 i stilling for sveising ved galleriet 1020. Innretninger for å utføre liknende overføringsbevegelser av gjenstander på trans-portører er vel kjent i og for seg. Alternativt kunne overføringen utføres manuelt. Vindusrutene føres da til en dreibar innretning 86 ved hjelp av hvilken de dreies til det horisontale plan over en vinkel på 90°. Igjen er innretninger for å dreie gjenstander i transit langs en transportørlinje kjent i og for seg og ingen detaljert beskrivelse er derfor nødvendig. Por eksempel kan dreieinnretningen funksjonere på samme måte som innretninger beskrevet i belgisk patent nr. 520.562.. Elementene passerer fra innretningen 86 til en annen transportør 87, til hvilken er knyttet gallerier 1030 og 1040, identiske med galleriene 1010 og 1020. Ved disse gallerier dannes skjøtene eller fugene 103 og 104. Elementene beveges tvers over transportøren i en sone 88 mel-lom de to gallerier. Elementene snus når de forlater transportøren 87 og mates i snudd stilling hen på en transportør 89. Transportøren.

89 har to gallerier 2040 og 2030, adskilt ved en overgangssone 90,

og etter transportøren 89 er der anordnet ytterligere en dreibar innretning 91 og ytterligere en transportør 92 til hvilke der et knyttet gallerier 2020 og 2010, og en mellomliggende overføringssone 93.

Ved de gallerier som er knyttet til transportørene 89 og 92 blir skjøtene 201, 202, 203 og 204, fullstendiggjort. Det vil erindres at disse skjøter ble grovt loddet før sammenstillingene ble matet til maskinen, og det kan være tilstrekkelig helt enkelt å føre det oppvarmede loddejern langs disse skjøter uten å mate ytterligere loddemiddel til samme. Galleriene 2040, 2030, 2020 og 2010 omfatter derfor bare en loddestasjon, ellers likner de de gallerier som be-tjenes av transportørene 84 og 87.

Transportøren 92 strekker seg forbi galleriet 2010

og videre forbi stasjoner 1012 og 1022, mellom hvilke der er en overgangssone 94. Ved stasjonene 1012 og 1022 blir en flytende fargekompo-sisjon med lav overflatespenning påført skjøtene 101, 201, 102, 202 for å lette oppdagelsen av feil i skjøtene. Utenfor transportøren 92 er der en dreibar innretning 95 og en sluttelig transportør 96 med en bevegelsessone 97 °g ytterligere to stasjoner 1032 og 1042 ved hvilke fargestoffet påføres skjøtene 103, 203, 104,- 204.

Fig. 9 viser en alternativ anordning av de transportører som er vist på fig. 8. Ved denne anordning er transportørene fordelt over to parallelle rekker. Elementene beveger seg fra venstre mot høyre langs den øvre rekke i figuren og derpå, etterat de er snudd,

beveger de seg fra høyre mot venstre langs den undre rekke. Et annet alternativt arrangement som bedre kan tilpasses den tilgjengelige gulvplass er vist på fig. 10. Ved denne anordning er de suksessive transportører arrangert i rette vinkler på en sådan måte at behovet for de dreibare innretninger 86, 91 og 95 unngås.

Det vil forstås at plass kan spares hvis forskjellige

skjøter i et element loddes på den samme loddestasjon eller stasjoner,

men dette gjør det nødvendig å bevege elementene forbi en slik stasjon eller slike stasjoner mer enn en gang, enten ved å mate ele-

mentene tilbake til den mottagende ende av transportøren eller trans-

portørrekken, eller ved å føre transportøren eller transportørene frem og tilbake.

Vindusruter omfattende flere enn to adskilte plater av

glass kan også loddes i henhold til oppfinnelsen. Det eller de ytter-

ligere sett skjøter som finnes i slike elementer kan loddes ved ytterligere stasjoner, alternativt kan man anvende loddestasjoner med loddeinnretninger i forskjelig høyde for å lodde parallelt over hver-

andre lagte skjøter samtidig.

Claims (4)

1. Anordning til automatisk fremstilling av et glass av

   flere glassruter som er forbundet med hverandre ved hjelp av-et metallisk mellomsteg, festet til glassrutenes metalliserte sidekanter ved en loddeforbindelse, karakterisert ved at den omfatter en horisontal transportør (1), f.eks. en endeløs kjede (2) eller ruller for føring av glasset som skal loddes forbi en fast loddestasjon som består av et stativ (23) anbrakt i nærheten av hori-sontaltransportøren, hvilket stativ har en loddebolt (14) som holdes av en arm (27) og er svingbar ved hjelp av ledd (21,22), idet armen (27) ved sin bevegelse mot de glassrutekanter (5,9) som skal loddes og bort fra disse styres ved rotasjon av en eller flere kamskiver (46, 49) som armen (27) er avstøttet på ved hjelp av glidere (52,45), hvilken kamskive og en motordrevet drivanordning (40) for denne er anordnet i stativet (23).
2. 2. Anordning som angitt i krav 1, karakteri sert ved at kamskiven (46) og glideren (45) holdes i berøring med hverandre ved hjelp av en skruefjær (36) hvis ender er festet henholdsvis i stativet (23) og i en del av leddforbindelsen . (28) som på sin side er bevegelig på stativet (23).
3. 3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at for automatisk styring av innretningen til bevegelse av loddebolten (14) mot og fra den forbindelse som skal loddes er anordnet en føler (64) som betjener en bryter (63) og som glassets eller glassrutenes forkant og bakkant føres forbi, og en føler som samvirker med en av drivmotoren (40) drevet kam (43) og en bryter ( 51), idet strømtilførselen til drivmotoren styres av bryterne (63, 57).
4. 4. Anordning som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det langs lengden av transportøren (1) er anbrakt flere på hverandre følgende faste loddestasjoner (13).