NO168193B - Forskalingssten - Google Patents

Abstract

En forskalingssten har en yttervegg (1), en innervegg. (2), et derimellom liggende hulrom (5) for fylling av betong, to endevegger (3,4) som er forsynt med utsparinger (6), og et isoleringsinnlegg (10). Isoleringsinnlegget (10) strekker seg over innsiden (12) til ytterveggen (1), innsidene til endeveggene (3,4) og i utsparingene (6).

Description

Oppfinnelsen vedrører en forskalingsten med en yttervegg, en innervegg, et derimellom liggende hulrom for fylling av betong, to endevegger som er forsynt med utsparinger med i det minste tilnærmet tunnelform, og med et isoleringsinnlegg som strekker seg over ytterveggens innside.

For å spare kostnader anvendes det stadig mer forskalingsstener ved bygging av hus, særlig for kjellere. Det er imidlertid også mulig å mure opp et helt hus med forskalingssten. Forskalingssten har den fordel at de kan anvendes også av ikke-fagfolk. Vanligvis settes bare det første stensjikt i mørtel, mens resten av veggen bygges opp tørt, på samme måte som man bygger med byggeklosser. For å muliggjøre dette er forskalingsstenene relativt målnøyaktige, det vil si at de er frest og forsynt med not og fjær. Etterat forskalingsstenene er lagt i forband i ønsket høyde, fylles deres hulrom med betong. På denne måten oppnår man en meget stabil vegg som er lett å bygge opp.

Slike forskalingsstener har imidlertid bare en relativ dårlig varmeisoleringsevne. Det har derfor vært foreslått for-skal ingsstener som er forsynt med isoleringsinnlegg. Veggene i forskalingsstenens hulrom er da fullstendig dekket med isoleringsinnlegg. Dette gir en relativ god varmeisolering, men det er en ulempe at det ikke kan lagres varme i veggen. Den ifylte betong vil i denne forbindelse under utnyttelse av kakkelovneffekten være et godt varmemagasin, men fordi betongen også på innsiden vil være omgitt av styropor, kan betongen ikke utnyttes for dette formål. En ulempe er dessuten at fuktighetskondenseringsforholdene henholdsvis fuktighetsbortføringen gjennom stenen er dårlig. Ved et ferdig hus vil man derfor over et relativt langt tidsrom måtte regne med såkalt byggfuktighet, og det foreligger til og med en fare for at plater som er anbragt på veggen vil kunne løsne. Den i hulrommet fylte betong, som på alle sider er omgitt av isoleringsinnlegg, er naturligvis meget fuktig, og denne fuktighet vil bare meget langsomt kunne trenge ut.. Også senere vil imidlertid romklimaet bli dårligere som følge av en slik sten, fordi det i rommet alltid forhåndenværende damptrykk avledes dårlig gjennom en slik vegg.

Fra DE-OS 26 44 897 er det kjent en forskalingsdel med et isoleringssjikt på ytterveggens innside. Videre forefinnes det utsparinger i tunnelform, hvilket gir god sideveis forbindelse når hulrommene fylles med betong. Ved denne kjente forskalingssten er det imidlertid en ulempe at det i området ved endesidene, henholdsvis mellom to ved siden av hverandre liggende forskalingsstener vil oppstå kuldebroer, som følge av den direkte overgang mellom de til hverandre støtende stendeler. Dessuten skummes isoleringssjiktet direkte i stenen, og dette er relativt komplisert og dyrt. Fra DE-PS 26 15 608 er det kjent en isoleringsinnsats på begge lengdesider av en forskalingssten, men det dreier seg der om en såkalt mantelsten, altså en annen stentype. Det forefinnes ingen tunnellignende utsparinger. Isoleringsvirk-ningen til denne kjente sten er også relativ dårlig, fordi det foreligger kuldebroer mellom til hverandre støtende stendeler og direkte stenoverganger.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til hensikt å tilveie-bringe en forskalingssten av den innledningsvis nevnte type, hvilken sten er lett å bruke og også har gode varme- og lydisoleringsegenskaper, uten fuktighetsproblemer.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at isoleringsinnlegget også strekker seg over endeveggens innsider og langs utsparingene, idet endekantene til den tunnelformede utsparing er omgitt av en forlengelse av isoleringsinnlegget.

Ifølge oppfinnelsen anordnes isoleringsinnleggene slik at det oppnås en god varme, og lydisolering, samtidig som det også sørges for en tilstrekkelig fuktighetstransport gjennom forskalingsstenen. Således vil det eksempelvis mellom forskalingsstenens innervegg og hulrommet, som senere fylles med betong, ikke forefinnes noen isoleringsinnlegg. Dette betyr at kakkelovneffekten kan utnyttes, fordi innerrommets varme kan magasineres i betongen. Samtidig sørger imidlertid det ved begge endevegger og ved ytterveggens innside anbragte isoleringsinnlegg for at varmen ikke kan transporteres ut. Utsparingene medfører at betongfyllingen i oppradede forskalingsstener vil ha innbyrdes forbindelse, hvilket gir et stabilt forband. Fuktighet kan gå ut på tvers gjennom forskalingsstenen via de deler av endeveggene som ikke er brutt av utsparingene.

Tunnelformen vil i forbindelse med utkledningen av endekantene med isoleringsinnlegg gi ytterligere bedring av isoler-ingsvirkningen.

Videre kan fordelaktig isoleringsinnlegget på innsiden av endeveggene ha redusert tykkelse i retning mot innerveggen. Denne utforming er særlig praktisk og gir ingen redusering av varmeisoleringen. Samtidig skaffes det imidlertid mer plass for betongfyllingen, slik at den ferdige mur får en høyere statisk belastningsevne.

En særlig fordelaktig videreutvikling går ut på at de to endeveggene i tillegg er forsynt med en parallelt med endevegg-utsidene forløpende tverrsliss.

De for fuktighetstransportens benyttede endeveggdeler får derved bedre varmeisoleringsevne. Dessuten oppnår man med tverrslissene at betongtettheten reduseres, noe som likeledes gir bedre isolering.

Vanligvis vil man velge en slissbredde og en slisslengde så stor som mulig. En forutsetning er at endeveggen bibeholder en tilstrekkelig stabilitet.

i

En likeledes meget fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de to endesidene ved sine fra utsparingene vendte oversider har en respektiv, parallelt med endesiden forløpende isoleringsnot hvori en forlengelse av isoleringsinnlegget ligger.

På denne måten oppnås at at ved en legging av forskalingsstenene i mørtel vil mørtelen ikke få direkte kontakt med betongen hhv. endeveggen i forskalingsstenen. Det i isoleringsnoten liggende isoleringsinnlegg hindrer en direkte kontakt. Dette tiltak gir ytterligere bedring av forskalingsstenens varmeisoleringsevne.

Er forskalingsstenen av gassbetong og er eventuelt også betongfyllingen en lettbetong, så bedres isoleringsegenskapene ytterligere.

Isoleringsinnlegget kan være utført enhetlig og kan skyves inn på plass etter at selve stenen er fremstilt. For å lette mon-teringen, særlig når utsparingens endekanter og isoleringsnoten skal forsynes med et isoleringsinnlegg, utformer man vanligvis isoleringsinnlegget todelt, idet skillefugen i form av en trinnfuge legges omtrent langs stenens lengdemidtlinje for derved å unngå brudd i isoleringen.

En ytterligere meget fordelaktig utforming av forskalingsstenen består i at ytterveggen og eventuelt også innerveggen forsynes med minst én avstivningsribbe på innersiden. Avstivningsribben kan være utført gjennomgående i vertikalretningen og kan befinne seg i området ved stenens midtplan.

Selvfølgelig er det også innenfor stenens ramme også mulig

å ha flere ved siden av hverandre liggende avstivningsribber; Dette vil være avhengig av lengden og typen sten. Det samme gjelder også for avstivningsribbens forløp.

Ved hjelp av slike avstivningsribber blir forskalingsstenen vesentlig mer stabil overfor trykk- og bøyepåkjenninger. Dette gjelder eksempelvis ved oppbyggingen av veggen, mens innerrommet i forskalingsstenene ennå er åpne. Avstivningsribbene vil redusere bruddfaren. Avstivningsribbene vil imidlertid også medføre fordeler ved fyllingen av betong i forskalingsstenene. Under betongfyllingen vil det nemlig oppstå høye trykkpåkjenninger som opptas av avstivningsribbene.

Også etter at byggverket er reist vil avstivningsribbene på ytterveggene medføre fordeler. Er en slik vegg nemlig utsatt for kraftig sol, det kan eksempelvis dreie seg om en sydvegg, så vil ytterveggen som følge av det på innsiden plasserte, isoleringsinnlegg kunne oppvarme seg ganske kraftig. Avstivningsribbene reduserer her i vesentlig grad faren for puss-sprekker.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene hvor: Fig.l viser et halvsnitt gjennom en forskalingssten, fig.2 viser et enderiss av forskalingsstenen,

fig.3 viser et perspektivriss av forskalingsstenen, fig.4 viser flere utlagte forskalingsstener, og fig.5 viser et grunnriss av en forskalingssten med avstivningsribber .

Forskalingsstenen har en yttervegg 1, en innervegg 2 og endevegger 3 og 4. Disse vegger omgir et hulrom 5 hvor det etter leggingen av forskalingsstenene fylles i betong. Hulrommene 5 står i forbindelse med hverandre gjennom tunnelformede utsparinger 6 i endeveggene 3 og 4.

I endeveggene 3 og 4 er det anordnet noter 7 og fjærer 8 som muliggjør en fugefri sammenstilling av forskalingsstenene. I de to endeveggene 3 og 4 er det dessuten anordnet tverrslisser 9. Disse kan være gjennomløpne i vertikal retning. Selv-følgelig kan de også være lukket mot en utside av forskalingsstenen. For at tverrsnittet 9 skal få en størst mulig lengde er de som vist forskjøvet i forhold til hverandre relativt stenens lengdeakse. Dette er nødvendig på grunn av de plasserte noter 7 og fjærer 9.

Et isoleringsinnlegg 10 er todelt. I skillefugen er isoleringen avtrappet 11, omtrent i stenens lengdemidte.

Som det særlig går frem av fig.10 er det anordnet isoleringsinnlegg 10 på innsiden 12 av ytterveggen 1 og på innsidene til de to endevegger 3 og 4. Samtidig går isoleringsinnlegget med et omtrentlig halvsirkelformet parti 13 inn i utsparingene 6 og dekker disses endekanter 14. I fig.2 er stenen vist slik at man ser den tunnelformede utsparing 6. Selvfølgelig kan man også tenke seg en omvendt utførelse av forskalingsstenen, det vil si at de to utsparinger ligger i de øvre endevegg-områder.

I begge endevegger 3 og 4 er det i de fra utsparingene vendte over- hhv. undersider anordnet en respektiv isoleringsnot 16 som går parallelt med endesiden. Her er det lagt inn et isoleringsinnlegg-parti 17.

Når det todelte isoleringsinnlegg 10 skal settes inn skjer dette i fra de stensider hvor utsparingene 6 er åpne, idet isoleringsinnlegg-halvdelene skyves inn nedenfra hhv. ovenfra, hvorved sidepartiene 13 og 17 plasseres hhv. skyves inn over endekantene 14 hhv. inn i isoleringsnoten 16.

Som det går frem av fig.l har isoleringsinnlegget en avtag-ende tykkelse i retning mot innerveggen 2 i området ved de to endevegger 3 og 4.

I fig.4 er flere lagte forskalingssten vist i mindre målestokk. Man ser der også hvordan en hjørnesten 18 er utformet. En slik hjørnesten har en lukket endevegg, det vil si en endevegg uten utsparing 6 mens innerveggen 2 isteden er forsynt med en utsparing 6. Dessuten er det på den ytre endeside lagt et isoleringsinnlegg.

Vil man ikke anvende en spesiell hjørnesten 18, så kan man eventuelt også anvende en vanlig forskalingssten som hjørnesten. Det kreves da bare at man tildekker utsparingen 6 i endesiden med en særlig isoleringsplate (vist med stiplede linjer) og så enten på fabrikken eller på byggestedet tilveiebringer en utsparing 6 i innerveggen 2.

Fig.5 viser et grunnriss av forskalingssten med avstivningsribber. Som man ser er det på innersiden av ytterveggen 1 og innerveggen 2 anordnet en vertikal, kontinuerlig avstivningsribbe 19, omtrent i stenens midtplan. Isoleringsinnlegget 10 som også her ligger på innsiden av ytterveggen 1, er utformet slik at det følger formen til avstivningsribben, slik at man

er sikret en jevn tykkelse av isoleringsinnlegget.

Avstivningsribbens form kan være vilkårlig. Vanligvis utformer man avstivningsribben slik at dens sideflanker skrår mot ytterveggen hhv. innervegg.

Claims (8)

1. Forskalingssten med en yttervegg (1) , en innervegg (2) , et derimellom liggende hulrom for fylling av betong, to endevegger (3,4) som er forsynt med utsparinger (6) med i det minste tilnærmet tunnelform, og med et isoleringsinnlegg (10) som strekker seg over ytterveggens (1) innside (12) , karakterisert ved at isoleringsinnlegget (10) også strekker seg over endeveggens (3,4) innsider og langs utsparingene (6) , idet endekantene (14) til den tunnelformede utsparing (6) er omgitt av en forlengelse (13) av isoleringsinnlegget (10).

2. Forskalingssten ifølge krav 1, karakterisert ved at isoleringsinnleggets (10) tykkelse langs innsiden av endeveggene (3,4) avtar i retning mot innerveggen (2).

3. Forskalingssten ifølge krav 1-2, karakterisert ved at de to endevegger (3,4) hver er forsynt med en parallelt med endeveggens ytterside forløpende tverrsliss (9).

4. Forskalingssten ifølge krav 3, karakterisert ved at tverrslissens (9) bredde utgjør mellom 1/3 og 1/8, fortrinnsvis 1/6 av tykkelsen til en endevegg (3,4).

5. Forskalingssten ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at de to endevegger (3,4) er forsynt med diagonalt motliggende noter (7) og fjærer (8) , og ved at de to tverrslisser (9) er forskjøvet i forhold til hverandre på tvers av stenens lengdeakse, slik at de i området ved fjærene (8) er forlenget i retning mot ytterveggen henholdsvis innerveggen.

6. Forskalingssten ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at de to endevegger (3,4) ved sine fra utsparingenes (6) vendte over- henholdsvis undersider har en respektiv, parallelt med endesiden forløpende isoleringsnot (16) hvori en forlengelse (17) av isoleringsinnlegget (10) ligger.

7. Forskalingssten ifølge krav 6, karakterisert ved at isoleringsnoten (16) med isoleringsinnlegget strekker seg over en vesentlig del av bredden og i det minste tilnærmet over bredden til stenens utsparing (6).

8. Forskalingssten ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at ytterveggen (1) og/eller innerveggen (2) på innsiden er forsynt med minst én avstivningsribbe (19).