NO165130B - Optisk fiber med avkuttet, endebelagt kjerne, samt fremgangsmaate for fremstilling av samme. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fremstilling av en overflate med lavt optisk spredningstap ved enden av en avkuttet, optisk fiber. Videre angår oppfinnelsen en optisk fiber med en avkuttet, endebelagt kjerne.

Optiske fiberlengder med tilstrekkelig god kvalitet til å frembringe lavt lystap i koplingsstykker, kan fremstilles ved hjelp av slipende polering av den avkuttede fiberende med suksessive, finere korn. I praksis holdes det slipende medium vått for å tilveiebringe smøreevne og for å bistå bortfløtingen av løst materiale. Suksessive polerings-og inspeksjonstrinn benyttes inntil observasjon, vanligvis med mikroskop, viser at alle riper er forsvunnet. Denne metode er tidkrevende og krever betydelig operatørdyktighet. En sådan metode kan dessuten ikke lett tilpasses til auto-matiske maskiner. Det er derfor et behov for en rask metode for å frembringe en optisk glatt endeflate på en optisk fiber som vil minimere lystap når to sådanne ender bringes i kontakt eller fortrinnsvis nærkontakt, slik som når det dreier seg om et lysledende, fiberoptisk koplingsstykke.

Det er ønskelig å ha en metode som frembringer en endeflate på en avkuttet fiber som vil bidra med mindre enn 1,0 dB tap i det lys som overføres gjennom en forbindelse mellom to likt behandlede og nøyaktig sidestilte fibrer. Det er også meget ønskelig at sådanne ender kan fremstilles

enten ved hjelp av ufaglært arbeidskraft eller i automatisert utstyr.

I et forsøk på å løse de problemer som fremstår

ved den slipende og polerende metode, er det blitt foreslått i å benytte et fiberende-belegningsmateriale, såsom termoplastisk urethan, som støpes på enden av en fiber for å frembringe et knappliknende dekke eller belegg. Denne knapp deformeres elastisk under press for å tilveiebringe god optisk kontakt når den benyttes sammen med et koplingsstykke i av kompresjonstype. Denne metode er beskrevet i US-PS

4 221 461. Dessverre løser denne metode fremdeles ikke alle problemer, da den innebærer påføring på stedet av en flyten-de substans på fiberenden, og senere fordampning av et løs-ningsmiddel før et dekke eller belegg utvikles., Da den endelige form på belegget ikke er flat", er dessuten kompresjon nødvendig for å opprettholde gode optiske kvaliteter, hvilket nødvendiggjør et mer komplisert koplingsstykke.

Den foreliggende oppfinnelse løser de foran omtalte problemer ved tilveiebringelse av en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som er kjennetegnet ved at fiberenden bringes i kontakt med et tynt, lysgjennomslippende, herdbart sjikt som understøttes av et glatt substrat for å nedsenke fiberen i det herdbare sjikt, og at sjiktet herdes mens fiberen forblir nedsenket i sjiktet, for å danne en glatt, flat overflate ved enden av fiberen.

Ved hjelp av denne fremgangsmåte forsynes fiberenden med en flat, optisk klar endeflate eller et endebelegg som tillater maksimal lysoverføring uten behov for kompresjon utover den som er nødvendig for å sikre kontakt mellom fiberenden og det herdbare materiale.

Den ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte optiske fiber med avkuttet kjerne er kjennetegnet ved at kjernens ende er belagt med en lysgjennomslippende, glatt, flat overflate omfattende et herdet, polymeriserbart sjikt med en maksimal tykkelse på ca. 0,45 ganger kjernens diameter dividert med kjernens numeriske åpning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et antall utførelseseksempler under hen-visning til tegningene, der fig. 1 viser et snitt gjennom en innretning som holder en avkuttet fiberende i et fiberoptisk koplingsstykke like før fiberenden innleires i et herdbart materiale som understøttes på en filmstrimmel, fig. 2 viser samme snitt som fig. 1 med den avkuttede fiberende innleiret i det herdbare materiale og en lyskilde som forårsaker at det herdbare materiale herder, fig. 3 viser det samme snitt som på fig. 1 og 2 etter at fiberenden er fjernet fra fiImstrimmelen, fig. 4 viser det samme snitt som på fig. 2 med en varmekilde som forårsaker herdingen av det herdbare materiale, fig. 5(a) viser et sideriss av den optiske fiber med dennes ende forsynt med et dekke eller be-

legg, fig. 5(a') viser et enderiss av den beleggforsynte fiber, fig. 6(x) viser et riss av en belagt film sett ovenfra, fig. 6(x<1>) viser et tverrsnitt av den samme film, fig. 7(xx) viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen hvor filmen er utstanset, fig. 7(xx') viser filmen i tverrsnitt, fig. 8 viser et snitt av fiberenden på

fig. 5, og fig. 9 viser et snitt av en fiberende som er fremstilt ut fra den utstansede film på fig. 7.

Den ønskelige, endebelagte, optiske fiber oppnås ved først å belegge en tynn film av polyethylen-terefthalat eller en liknende transparent film 46 som har en tykkelse på ca. 0,0234 mm, med et herdbart materiale 44, som vist på fig. 6, å tørke dette belegg og dekke det med et beskyttende filmsjikt 48 som tillater den sammensatte film 20 å lagres og transporteres i kontakt med seg selv. Filmen 20, som inneholder det herdbare materiale 44, trekkes fra en lagrings-spole 24 gjennom en energigjennomslippende herdesone 32 pa et film-støtteunderlag 30. En rull 26 fjerner det beskyttende filmsjikt 48 før filmen 20 når frem til herdesonen 32. En optisk fiber 10 fra en fiberoptisk kabel mates gjennom et optisk-fiber-koplingsstykke 14 og gripes av koplingsstykkets ende 12. Den optiske fiber 10 med dennes ytre lag eller kledning (cladding) 11 som omgir fibereris kjerne, tillates å rage ut ca. 1 mm

fra koplingsstykkets 14 ende 12. Enden 16 av den optiske fiber er i forveien blitt avkuttet eller avbrukket på til-svarende måte i hovedsaken vinkelrett på fiberens akse. Koplingsstykket 14 er montert inne i et hus 19 som har en bevegelig del 17 og en fast del 18. Det føres ved hjelp av mekaniske eller elektriske midler i retning mot energikilden 22 på den motsatte side i forhold til filmstøtteunderlaget

30 (se fig. 1).

På fig. 2 kontakter enden 16 av den optiske fiber fiImstrimmelen 20 som inneholder et tynt belegg av et herdbart materiale 44. Den ujevne, avkuttede ende 16 av den optiske fiber 10 er nedsenket i det herdbare sjikt på fil-mens overflate. Energikilden, såsom en lyskilde 22, bringes til å treffe den ujevne, avkuttede fiberende 16 som nå inneholder det herdbare materiale 44, enten ved styrt, elektrisk aktivering eller ved operasjon av en lukker 34. Deretter herder det herdbare materiale som følge av at det er utsatt for energikilden.

Den resulterende, glatte, flate, belagte optiske fiberende 40 som inneholder det herdbare sjikt 44 i herdet tilstand, er vist på fig. 3, 5 og 8.

Det herdbare sjikt 44 må være tilstrekkelig tykt til å fylle overflatefordypningene på den ujevne, avkuttede ende 16 av den optiske fiber, hvilke fordypninger typisk har en maksimal dybde som strekker seg fra '2 til 20 ym. Det herdbare sjikt må imidlertid ikke være så tykt at den aksiale adskillelse som det innfører mellom to sidestilte fiber-ender, øker det optiske flukstap i dette'forbindelsespunkt med mer enn ca. 2 dB. Denne maksimale tykkelse av det herdbare sjikt avhenger av flere parametre for den optiske fiber som skal endebelegges, men sterkest av fiberens kjernediameter og dens numeriske åpning (engelsk: numerical aperture

= NA), idet den sistnevnte defineres som sinus til den vinkel ved hvilken fjernfelt-vinkelfordelingeh av lysintensitet som kommer ut fra fiberen, faller til 10 % av sin aksiale verdi. Man har funnet eksperimentelt at en brukbar tilnærmelse for denne maksimale tykkelse tilveiebringes ved relasjonen:

Maksimal tykkelse = 0,45 x kjernediameter / NA.

For plastbelagt kiselfiber med NA = 0,38 og en kjernediameter på 200 ym, er denne maksimale tykkelse lik 240 ym.

Etter fjerning av det herdbare sj ikt ..fortsetter den gjenværende filmstrimmel inn på en spole 28. Et annet koplingsstykke som inneholder en ujevn, avkuttet optisk fiberende, kan innføres i huset 19 og prosessen kan fortset-tes etter hvert som f i Ims trimme len 2.0/ beveger seg over under-støttelsen 30.

Den samme prosess kan utføres idet det innsettes en varmekilde 38 i stedet for lyskilden 22 og herdbare materialer som er følsomme for varme.

I en alternativ utførelse utstanses fiImstrimmelen 20 i punktet for sammenstøt med den optiske fiberende 16, slik at den belagte, optiske fiberende 40 har et dekke eller belegg av herdbart materiale 44 og den tynne film 46 (se fig. 7 og 9). Den tynne film 46 kan etterlates på fiberenden eller den kan fjernes senere.

I den foretrukne utførelse av denne fremgangsmåte blir filmen 46 som understøtter det herdbare sjikt 44, fjernet mens det herdbare sjikt blir igjen på den belagte fiberende 40, som vist på fig. 3.

Den optiske fiber som benyttes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, kan være hvilken som helst av de glass- eller plastfibrer som benyttes i fiberoptiske forbindelser, forutsatt at bestanddelene i det herdbare sjikt ikke oppløser eller på annen måte fysisk eller kjemisk an-griper fiberens elementer.

Det tynne filmunderlag kan være hvilken som helst lysgjennomslippende film som er i stand til å understøtte eller bære et herdbart materiale. De foretrukne filmer er polyethylen-terefthalat og polyethylen.

Det herdbare sjikt må være lysgjennomslip-

pende i det samme bølgelengdebånd som det som benyt-

tes til å overføre informasjon gjennom den optiske fiber, og fortrinnsvis en lysherdbar sammensetning. Blant passende lysherdbare sammensetninger er (1) de sammensetninger i hvilke det inngår en fotopolymeriserbar monomer, fortrinnsvis i kombinasjon med et kompatibelt bindemiddel, eller (2) de sammensetninger i hvilke en fotopolymeriserbar gruppe som er forbundet med en polymerryggrad, blir aktivert ved hjelp av lyskilden 22, og deretter kan tverrbindes ved å virke sammen med en liknende gruppe eller andre reaktive steder på tilstøtende polymerkjeder. I den andre gruppe av passende, fotopolymeriserbare systemer, hvor monomeren eller den pendante fotopolymeriserbare gruppe er i stand til tilleggs-polymerisasjon, f.eks. en vinylmonomer, kan den fotopolymeriserte kjedelengde innebære tilføyelse av mange liknende enheter som er initiert av en eneste, fotokjemisk hendelse.

Der hvor bare dimerisasjon er innblandet, f.eks. med benso-fenon- eller cinnamoyl-forbindelser, kan den midlere molekylvekt av den lysfølsomme bestanddel i beste fall bare for-dobles ved en eneste fotokjemisk handling. Der hvor en fotopolymeriserbar molekyl har mer enn ett reaktivt sted,

kan et tverrbundet nettverk frembringes.

Dersom enten en enkel monomer- eller monomer-polymer-sammensetning er blitt benyttet, inneholder det lys-følsomme sjikt fortrinnsvis en fri-radikal-frembringende tilleggspolymerisasjonstenner. Mykningsmidler såvel som andre kjente tilsatser kan være til stede i det lysfølsomme sj ikt.

Passende fri-radikal-initierte, kjedeforplantende, tilleggspolymeriserbare, ethylenisk umettede forbindelser for bruk i monomer- eller monomer-polymer-bindemiddelfoto-polymeriserbare sjikt er beskrevet i US-PS 3 060 023,

3 261 686, 3 380 831 og 3 649 268. Polymerer for benyttelse i monomer-polymer-systemet og foretrukne fri-radikal-frembringende tilleggspolymerisasjonstennere er beskrevet i US-

PS 3 060 023. Disse patenter innlemmes i beskrivelsen ved referanse.

Fotodimeriserbare materialer som er nyttige i forbindelse med oppfinnelsen, er kanelsyreestere av polyoler med høy molekylvekt, polymerer som har grupper av chalcon-

og bensofenontype, og andre som er vist og beskrevet i kapittel 4 i "Light Sensitive Systems" av Jaromir Kosar, publisert av John Wiley and Sons, Inc., N.Y., 1965. Fotopolymeriserbare materialer som har evne til tverrbinding med mer enn én tilstøtende pplymerkjede for å danne et nettverk,

er beskrevet i US-PS 3 418 295 og 3 469 982. Disse patenter innlemmes også beskrivelsen ved referanse.

Foretrukne fri-radikal-frembringende tilleggs-polymerisas jonstennere som er aktiverbare ved hjelp av aktinisk stråling, f.eks. ultrafiolett, usynlig stråling,

er angitt i US-PS 3 060 023 og i de andre patentskrifter som det er henvist til foran.

Passende mykningsmidler omfatter dialkylfthalater, polyoxyethylen(4)monolauryleter, polyethylen-glykol, tri-ethylen-glykol-diacetat, alkyl-fosfater, etc.

I tillegg til de fotoherdbare systemer som er beskrevet foran, kan det herdbare sjikt være et sjikt som er termisk herdbart, som vist på fig. 4. Sådanne termisk herdbare sjikt kan omfatte varmeherdende sjikt, såsom klare epoxyharpikser, som herder enten ved romtemperatur eller ved å utsettes for høye temperaturer, og i hvilke sådan herding er en irreversibel herdingsprosess. Enten éndelte eller todelte epoxyharpikssystemer kan benyttes, og når et todelt system benyttes, kan komponentene blandes på forhånd og deretter påføres som et sjikt, eller to separate sjikt kan på-føres i en fortløpende anbringelse.

Termisk polymeriserbare sjikt kan benyttes i hvilke det, i stedet for de foran omtalte, fri-radikal-frembringende addisjonspolymerisasjonstennere som er aktiverbare ved hjelp av aktinisk stråling, kan benyttes en termisk aktiverbar tenner, såsom benzoyl-peroxyd, i hvilket tilfelle herdingen fortsetter via polymerisasjon av monomerene initiert ved oppvarming.

Endebeleggene kan også fremstilles ved benyttelse av herdbare sjikt som oppviser termoplastiske egenskaper. Med termoplastiske egenskaper menes et sjikt som kan myknes ved oppvarming til en temperatur over romtemperatur og deretter herdes ved gjentatt avkjøling til romtemperatur. Sådanne sjikt kan være polymeriske eller ikke-polymeriske, såsom parafin som kan mykgjøres for oppvarming til 50 - 60° C og herdes ved gjentatt avkjøling til romtemperatur.

De foretrukne, herdbare materialer er fotopoly-merer som er beskrevet i US-PS 3 649 268 og i det etter-følgende eksempel 2.

Eksempler

Følgende prosedyre følges i alle de etterfølgende eksempler. Først strykes et tynt lag av en herdbar sammensetning på et transparent støtteunderlag, f.eks. et tynt ark av et polyethylen-terefthalat-filmunderlag. Etter tørking blir belegget alltid dekket av et beskyttende sjikt, f.eks. et tynt ark av polyethylen, for å lette midlertidig lagring.

Deretter blir en 50 meters lengde av en fiberoptisk kabel med en kiselkjerne på 200 pm og en hard plast-kledning på 600 ym, såsom Pifax®S-120, type 30, som er kommersielt tilgjengelig fra E. I. du Pont de Nemours and Company, innsatt mellom en lysemitterende diode (LED) som emitterer ved en bølgelengde på 820 nm, og en silicium-PIN-diode som er anbrakt slik at den detekterer alt det lys som kommer ut fra fiberen. Den fluks som sendes gjennom denne ubrutte fiber, måles og registreres.

For det tredje blir fiberen deretter avkuttet ca. to meter fra den detekterende PIN-diodeende. De avkuttede ender grovslipes vinkelrett på fiberaksen ved benyttelse av 40 ym slipende partikler. Endene rengjøres ved en luftstrøm for å fjerne gjenværende slipepartikler eller støv.

For det andre blir det beskyttende sjikt, dersom det benyttes, fjernet fra det belagte, herdbare sjikt, og fiberenden bringes i kontakt med det belagte, herdbare sjikt og presses inn i dette. Mens fiberenden er innleiret på denne måte, herdes sjiktet, slik som beskrevet i de spesielle eksempler nedenfor.

Etter herdingen blir de nå belagte ender anbrakt mot hverandre i perfekt innretting. Den på nytt sammenkoplede optiske fiber med en lengde på 50 meter overfører igjen fluks mellom LED-dioden og silicium-PIN-detektordioden. Denne overførte flukt måles, og forholdet mellom den fluks som overføres gjennom de to sammenkoplede fiberseksjoner, og den som overføres gjennom den ubrutte fiber, bestemmes. Dette forhold omformes deretter til decibel (dB) ved å ta den negative verdi av 10 ganger forholdets logaritme, og det resulterende tall benyttes til å indikere effekttapet ved de forskjellige endebelegningsmetoder. I alle eksempler er de endelige verdier blitt korrigert for langtidsavdrift av prøveutstyret. Nøyaktigheten av de angitte resultater er dessuten beregnet å ligge innenfor + 0,4 av den angitte dB-verdi.

De etterfølgende materialer og sammensetninger, sammen med de beskrevne, spesielle trinn, demonstrerer mange forskjellige metoder som realiserer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

Først utvelges en 0,020 mm tykk strimmel av posi-tiv, arbeidende Cromalin<®> 4/C impregneringsfilm, som er kommersielt tilgjengelig fra E.I. du Pont de Nermours and Company og som består av et polyethylen-tereftalat-filmunderlag som er belagt med et fotoherdbart, fotopoly-meriserbart sjikt. En fiber med en ende som er avkuttet og behandlet slik som foran angitt, nedsenkes deretter i det fotoherdbare sjikt og utsettes for ultrafiolett stråling gjennom filmunderlaget ved benyttelse av en kvikksølvlampe med kort lysbue som kilde. Den herdbare sammensetning herder i det område som er utsatt for den ultrafiolette stråling, ved fravær av en kontinuerlig tilførsel av oxygen.

Det eneste sådanne område er det område som er i kontakt med fiberenden. Fiberenden tjener som en forsegling som hindrer atmosfærisk oxygen fra å nå frem til det fotoherdbare sjikt fra den ene side, og støtteunderlaget hindrer oxygen fra å

nå frem til det fotoherdbare sjikt fra den andre side.

Etter herdingen av det fotopolymeriserbare sjikt blir transmisjonstapet med filmunderlaget fremdeles festet til fiberenden målt som foran angitt, og finnes å være 0,9 dB. Eksempel 2 oppløst i 720 ml methylenklorid, strykes eller belegges på et transparent polyethylen-terefthalat-filmunderlag med en tykkelse på 0,0234 mm.

Idet det benyttes samme prosedyre som for Eksempel 1, bortsett fra at den ultrafiolette stråling oppnås fra et xenon-blitzrør, måles et tap på 2,4 dB. Etter denne måling fjernes polyethvlen-terefthalat-filmen fra fiberenden slik at det fotopolymeriserte, herdecesjikt etterlates festet til fiberenden. Tapsmålinger gjentas, og tapet finnes å være 1,6 dB.

Eksempel 3

Det benyttes et fototverrbindbart, herdbart sjikt, såsom KPR fotoresist som er kommersielt tilgjengelig fra Eastman Kodak Company, i hvilket herding finner sted ved ut-settelse for ultrafiolett stråling og den senere tverrbinding av polyvinyl-alkohol/polyvinyl-cinnamat-copolymerkjeder. Dette sjikt understøttet på et polyethylenunderlag med en tykkelse på 0,025 mm, benyttes slik som i ovenstående Eksempel 1 for å tilveiebringe et belegg på enden av en fiberoptisk kabel. Målinger angir et tap på 1,8 dB med filmunderlaget festet til fiberenden, og et tap på 1,3 dB med filmunderlaget fjernet.

Eksempel 4

Et varmeherdende sjikt strykes på et tynt filmark av polyethylen med en tykkelse på 0,0254 mm. Det varmeherdende sjikt består av en kommersielt tilgjengelig, todelt epoxyharpiks og herderbindemiddel som er tilgjengelig fra Tra-Con, Inc., Medford, Mass., USA under handelsnavnet Tra-Bond 2101, og som har en spesifikk vekt på 1,20 og en viskositet etter blanding på 190 poise ved 25° C. Materia-let blandes i vektandeler på 25 deler herder til 100 deler harpiks. Enden av den optiske fiber nedsenkes i det herdbare sjikt, og sjiktet tillates å herde i en periode på 18 timer ved 20 - 25° C. T.ransmis jonstapet måles på nytt slik som beskrevet foran i Eksempel 2, først med polyethylenunder-laget etterlatt på. fiberen, og deretter med underlaget fjernet slik at det herdede, bindemiddelsjikt alene danner et dekke på fiberen. I begge tilfeller måles et tap på 1,0 dB, Eksempel 5

Som herdbart sjikt benyttes et termisk polymeriserbart sjikt som består av den sammensetning som er angitt i ovenstående Eksempel 2, men i hvilket 2,2<1->(o-klorfeny1)-4,4',5,5'-tetrafenyl-biimidazol og Michler's keton erstattes med 6,5 g av en termisk følsom initiator eller tenner, benzoyl-peroxyd. Den resulterende sammensetning strykes på et polyethylen-terefthalat-underlag med en tykkelse på 0,0234 mm, og fiberenden nedsenkes i denne. Etter å ha utsatt sjiktet for oppvarming til 70° C i 60 min., hvorved polymerisasjon herder sjiktet, måles transmisjonstapet til 1,7 dB både med og uten tilstedeværende filmunderlag.

Eksempel 6

En beleggende sammensetning som tilveiebringer et termoplastisk sjikt bestående av en blanding av en ethylen/ vinylacetat-copolymer, Élvax®210, som er kommersielt tilgjengelig fra E. I.du Pont de Nemours and Company, og en vedheftende (engelsk: tackifying) harpiks, Escorez® 5280,

en vedheftende, alifatisk hydrocarbonharpiks som fremstilles av Exxon Corp., i et vektforhold av 35/65, strykes på et polyethylenunderlag med en tykkelse på 0,0254 mm. Denne sammensetning er hard ved normale romtemperaturer, men kan myknes ved oppvarming til 80 - 120° C. Sjiktet myknes ved oppvarming til 80° C, en temperatur som er tilstrekkelig lav til ikke å påvirke hverken glassfiberen eller den beskyttende kledning, og mens sjiktet er mykt nedsenkes glassfiber-enden i dette. Sjiktet avkjøles deretter til romtemperatur (20° C), hvoretter det termoplastiske sjikt blir hardt. Slik som i ovenstående Eksempel 1, måles transmisjonstapet med polyethylenfilmen til stede som en del av endebelegget, og registreres som 1,8 dB.

Den samme sammensetning strykes deretter på et ark av et polyethylen-terefthalat-underlag med en tykkelse på 0,0234 mm, og prosedyren gjentas. Tapet måles til å være 1,6 dB. Filmunderlaget fjernes ved at det avrives fra fiberenden, slik at det herdede sjikt etterlates. Lystapet

måles til å være 1,1 dB.

Eksempel 7

Et ikke-polymerisk, herdbart sjikt, parafin, som

5 kan myknes ved oppvarming til en temperatur på ca. 50-60°C og som er hardt ved romtemperatur, strykes på et polyethylen-teref thalat-underlag, slik som i Eksempel 6. Idet man følger den samme prosedyre som i Eksempel 6, men oppvarmer

sjiktet bare til ca. 60°C, registreres tapsmålinger som io 0,8 dB med filmunderlaget som en del av endebelegget, og 0,6 dB med filmunderlaget fjernet.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en overflate med

   lavt optisk spredningstap ved enden av en avkuttet, optisk fiber, KARAKTERISERT VED at fiberenden bringes i kontakt med et tynt, lysgjennomslippende, herdbart sjikt som under-støttes av et glatt substrat for å nedsenke fiberen i det herdbare sjikt, og at sjiktet herdes mens fiberen forblir nedsenket i sjiktet, for å cjanne en glatt, flat overflate ved enden av fiberen.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at substratet fjernes fra fiberenden etter at sjiktet er herdet og det herdede sjikt blir igjen på fiberenden.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at det herdbare sjikt er en polymer.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at polymersjiktet herdes ved polymerisering ved fravær av oxygen.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at polymersjiktet er et fotopolymersjikt.
6. 6. Optisk fiber med avkuttet kjerne, KARAKTERISERT VED at kjernens ende er belagt med en lysgjennomslippende, glatt, flat overflate omfattende et herdet, polymeriserbart sjikt med en maksimal tykkelse på ca. 0,45 ganger kjernens diameter dividert med kjernens numeriske åpning.
7. 7. Optisk fiber ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at sjiktet er foto-polymeriserbart.
8. 8. Optisk fiber ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at sjiktet er termisk polymeriserbart.
9. 9. Optisk fiber ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at det fotopolymeriserbare sjikt er avledet fra en sammensetning som omfatter trimethylol-propan-triacrylat, polyoxyethyl-tri-methylolpropan, polyethylenoxyd-lauryl-eter, 2-mercapto-ben-zoxazol, styren/malein-anhydrid-copolymer, 2,-2'-(o-klor-fenyl)-4,4<1>,5,5'-tetrafenylbiimidazol og Michler's keton.
10. 10. Optisk fiber ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at det termisk polymeriserbare sjikt er avledet fra en sammensetning som omfatter trimethylol-propan-triacrylat, polyoxyet-hyl-trimethylolpropan, polyethylenoxyd-lauryl-eter, 2-mer-capto-benzoxazol, styren/malein-anhydrid-copolymer og ben zoyl-peroxyd.