NO162821B - Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive furo-pyridinderivater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ånalogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk, aktive furopyridinderivater med den generelle formel (I)

hvori

RI står for fenyl, halogenfenyl, metylfenyl, etylfenyl,

etoksyfenyl, trifluormetylfenyl eller naftyl, og

R2 står for hydrogen, metyl eller fenyl,

samt addisjonssalter derav med farmasøytisk tålbare syrer,

med unntagelse av forbindelser med formel (I) hvori RI står for fenyl eller 4-fluorfenyl og R2 står for hydrogen, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at et 4-oksopiperidin med formel (II)

hvori R4 står for benzyl, benzoyl eller acetyl, underkastes innvirkning av pyrrolidin, den oppnådde forbindelse med formel (III) hvori R4 har den ovennevnte betydning, omsettes med et a-bromert. keton med formel (IV) hvori RI og R2 har den ovennevnte betydning, hvoretter den oppnådde forbindelse med formel (V) hvori RI, R2 og R4 har den ovennevnte betydning, ringsluttes til et furopyridin med formel (VI)

hvori RI, R2 og R4 har den ovennevnte betydning, idet når R4 står for acetyl eller benzoyl underkastes forbindelsen (VI) for innvirkning av en sterk syre eller base for å fjerne acylgruppen eller når R4 står for en benzylgruppe underkastes forbindelsen (VI) for en katalytisk hydrogenering for å fjerne benzylgruppen.

Disse trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravet.

Et: 4-oksopiperidin med formel II, hvori R4 står for benzyl, benzoyl eller acetyl, underkastes en innvirkning av pyrrolidin, eventuelt i nærvær av p-toluensulfonsyre, i et løsningsmiddel som toluen.

Man oppnår da en forbindelse med formel III som omsettes med et a-bromert keton med formel IV hvori R]_ og R2 har den ovennevnte betydning, under avkjøling og i et løsningsmiddel som benzen eller acetonitril.

Deretter gjennomføres en ringslutning av den oppnådde forbindelse med formel V i konsentrert saltsurt miljø eller i nærvær av p-toluensulfonsyre og ved tilbakeløpstemperaturen. Man oppnår da et furopyridin med formel VI.

I denne forbindelse blir beskyttelsesgruppen avspaltet deretter, enten ved katalytisk hydrogenering når R4 står for en benzylgruppe, eller ved innvirkning av en sterk syre eller base når R4 står for en acetylgruppe eller benzoylgruppe. I tilfellet av syren behøver dens innvirkning bare å represen-tere et eneste trinn sammen med det foregående trinn med ringslutningen av forbindelsen V.

De etterfølgende eksempler illustrerer fremstillingen av noen av forbindelsene I i samsvar med oppfinnelsen.

Mikroanalyse og IR og NMR-spektra bekrefter strukturen av de oppnådde forbindelser.

EKSEMPEL 1

2-(2-naftyl-4,5,6,7-tetrahydrofuro-[3,2-c]-pyridin og dets maleinat.

a) l-acetyl-4-(1-pyrrolidinyl)-1,2,3,6-tetrahydropyridin. I en 1.000 ml kolbe utstyrt med Dean-Stark-oppsats, magnetisk

røreverk, kalsiumkloridfelle og oljebad for oppvarming inn-føres 98,7 g (0,7 mol) l-acetyl-4-piperidinon, 200 ml toluen, 75,2 g (1,06 mol) pyrrolidin og 30 mg p-toluensulfonsyre.

Blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 2 timer og 30 minutter under fraskilling av det dannede vann.

Etter en natt ved vanlig temperatur avdrives løsningsmidlet og man oppnår brune oljeaktige krystaller som anvendes som de er i det etterfølgende.

b) l-acetyl-3-t(2-naftyl)-karbonylmetyl]-4-piperidinon.

I en 250 ml erlenmeyerkolbe med isobarampulle, kalsiumklorid

og magnetisk røreverk innføres 10,4 g (0,0535 mol) av de brune krystaller oppnådd i det foregående og 6 5 ml benzen og blandingen avkjøles på isblandet vannbad.

Deretter tilsettes sakte en oppløsning av 12,4 g (0,05 mol) 2-brom-l-(2-naftyl)-etanon i 70 ml benzen. Etter 30 minutters omrøring ved 0°C får blandingen avkjøle seg til vanlig temperatur.

Blandingen helles ut i en blanding av 200 ml vann og 400 ml etylacetat, den organiske fase separeres, vaskes, tørkes og løsningmidlet avdrives. Det blir tilbake et orangefarget produkt som anvendes som det er i det følgende. c) 2-(2-naftyl)-5-acetyl-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin.

I en 1.000 ml kolbe ustyrt med kjøler, magnetisk røreverk og oljebad for oppvarming innføres 11,4 g (0,037 mol) av produktet oppnådd i det foregående, og deretter 115 ml saltsyre 37 %.

Blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 2 timer, den får av-kjøle seg til vanlig temperatur og etter en natts henstand anbringes den på isblandet vannbad hvoi. man tilsetter 20 % ammoniakk til pH mer enn 7 og deretter omtrent 5 00 ml etylacetat.

Etter oppløsning av produktet separeres den organiske fase, vaskes, tørkes og løsningsmidlet avdampes. Det blir tilbake en blanding av olje og brune krystaller som renses ved kromatografering på silikakolonne under eluering med en blanding 98/2 av metylenklorid/metanol. Man isolerer til slutt de brune krystaller som anvendes som de er i det følgende. d) 2-(2-naftyl-4,5,6,7-tetrahydro-furo- [3,2-c]-pyridin og dets maleinat.

I apparatet anvendt i det foregående innføres 2,9 g (0,01 mol) av de i det foregående oppnådde krystaller, 150 ml

etanol og 300 ml 5 N natriumhydroksyd.

Man oppvarmer under tilbakeløp i 2 timer og 30 minutter hvoretter blandingen får avkjøle seg til vanlig temperatur.

Blandingen helles ut på isblandet vann, ekstraheres med etylacetat, den organiske fase frafiltreres, vaskes, tørkes og løsningsmidlet avdrives. Det blir tilbake brune krystaller hvorfra maleinatet fremstilles. For dette oppløses 1,92 g av basen i 50 ml etylacetat og det tilsettes sakte en oppløsning av 0,98 g maleinsyre i 40 ml etylacetat. Det danner seg krystaller som isoleres ved filtrering og omkrystalliseres fra 80 ml etanol. Man oppnår hvite krystaller.

Smp.: 190 - 192°C (spaltning)

EKSEMPEL 2

2-(4-netylfenyl)-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin og dets hydroklorid.

a) l-acetyl-3-(4-metylbenzoylmetyl)-piperidin-4-on.

I en 500 ml kolbe utstyrt med isobarampulle, kalsiumkloridfelle og magnetisk røreverk innføres 20 g (0,103 mol) 1-acetyl-4-(1-pyrrolidinyl)-1,2,3,6-tetrahydropyridin (fremstilt i henhold til eksempel la), 100 ml benzen og man tilsetter sakte 20 g (0,0937 mol) 2-brom-l-(4-metylfenyl)-etanon i oppløsning i 10 0 ml benzen.

Blandingen omrøres over natten ved vanlig temperatur, opptas i 100 ml vann og 150 ml etylacetat, den organiske fase separeres og vaskes, tørkes og inndampes. Det blir tilbake en brun olje som kromatograferes på silika under eluering med en blanding 95/5 av metylenklorid/etylacetat.

Det ene av de to produkter som isoleres er bis-(4-metyl-3,5-benzoylmetyl)-l-acetyl-piperidin-4-on. Det annet er den søkte forbindelse. Den fremkommer i form av en orangefarget olje som anvendes som den er i det følgende. b) 2-(4-metylfenyl)-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin og dets hydroklorid.

I en 1.000 ml kolbe utstyrt med magnetisk røreverk, kjøler og oljebad for oppvarming innføres 8 g (0,0293 mol) av oljen oppnådd i det foregående og 60 ml 37 % saltsyre.

Blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 4 timer, avkjøles på isblandet vannbad, filtreres, vaskes med vann og deretter etanol og tørkes.

Det blir tilbake krystaller med okerfarge som omkrystalliseres fra etanol etter behandling med animalsk karbon. Smp.: 289 - 290°C (spaltning).

EKSEMPEL 3

2-(4-metylfenyl)-3-metyl-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin og dets hydroklorid.

I en 500 ml Parr-kolbe anbringes 3 g (0,009 mol) 2-(4-metylfenyl)-3-metyl-5-benzyl-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c] - pyridin (fri base), 40 ml eddiksyre, 40 ml vann og 0,3 g 5 % palladiumkarbon.

Man oppvarmer ved 50°C under et hydrogentrykk på omtrent 35 MPa i 1 time og 30 minutter.

Katalysatoren frafUtreres, løsningsmidlet avdrives, resten opptas i 100 ml vann, man tilsetter ammoniakk til pH mer enn 7 og deretter 100 ml etylacetat.

Den organiske fase fraskilles, vaskes, tørkes og inndampes.

Det blir tilbake hvite krystaller hvorfra man fremstiller hydrokloridet som angitt i det foregående.

Smp.: 252 - 254°C.

EKSEMPEL 4

2-(4-klorfenyl)-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin og dets hydroklorid. a) l-benzoyl-4-(1-pyrrolidinyl)-1,2,3,6-tetrahydropyridin. I en 1.000 ml kolbe utstyrt med Dean-Stark-oppsats, kjøler,

kalsiumkloridfelle, magnetisk røreverk og et oljebad for oppvarming, innføres 94,7 g (0,466 mol) l-benzoylpiperidin-4-on, 200 ml toluen og 52,5 g' (0,74 mol) pyrrolidin. Man oppvarmer under tilbakeløp inntil avsluttet fjernelse av vann (omtrent 3 timer). Blandingen får avkjøle seg og inndampes. Det blir tilbake en orangefarget olje.

b) l-benzoyl-3-[(4-klorfenyl)-karbonmetyl]-piperidin-4-on. I en 2 1 kolbe utstyrt med isobarampulle, kalsiumkloridfelle

og et magnetisk røreverk innføres 64,1 g (0,25 mol) av oljen fra det foregående og 250 ml benzen og blandingen avkjøles ved hjelp av isblandet vannbad. Man innfører meget sakte en avkjølt oppløsning av 55,5 g (0,238 mol) 1-(4-klorfenyl)-2-brom-l-etanon i 200 ml benzen, man omrører i 2 timer ved 0°C og i 1 time ved vanlig temperatur.

Blandingen inndampes, resten opptas i 200 ml vann og 400 ml etylacetat, den organiske fase separeres, tørkes, inndampes og resten kromatograferes på silika med en blanding 95/5 av diklormetan/etylacetat. Man oppnår til slutt en orangefarget olje. c) 2-(4-klorfenyl)-5-benzoyl-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin.

I en 500 ml kolbe utstyrt med Dean-Stark-oppsats, kjøler, kalsiumkloridfelle, magnetisk røreverk og et oljebad for oppvarming, innføres 10,5 g (0,029 mol) av oljen fra det foregående, 150 ml toluen og 5 g p-toluensulfonsyre.

Man oppvarmer under tilbakeløp under fjernelse av det vann

som dannes, i 3 timer. Blandingen avkjøles og inndampes. Det blir tilbake en sort olje som opptas i 100 ml vann, blandingen gjøres basisk med fortynnet ammoniakk og ekstraheres med 150 ml etylacetat. Den organiske fase separeres, vaskes, tør-kes og inndampes. Den brune rest renses ved kromatografering på silika under eluering med en blanding 95/5 diklormetan/- etylacetat.

Man oppnår da gule krystaller som omkrystalliseres fra isopropylalkohol. Det blir tilbake hvite krystaller,

Smp.: 156 - 158°C. d) 2-(4-klorfenyl)-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin og dets hydroklorid.

I en 1.00 0 ml kolbe utstyrt med kjøler, magnetisk røreverk og oljebad for oppvarming innføres 3,4 g (0,01 mol) av krystallene fra det foregående, 150 ml etanol og 300 ml 5 N natriumhydroksyd. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 4 timer og settes bort over natten ved vanlig temperatur. Det dannes to faser.

Man tilsetter 1 1 vann som fremkaller en krystallisasjon. Krystallene separeres ved filtrering, de opptan :<;>. :- i;. :>nc v... etylacetat og 100 ml vann, den organiske fase a<;i>:i'':eraf,, tørkes og inndampes. Det blir tilbake okerfargede krystaller. 2,3 g av disse oppløses i 50 ml etylacetat, oppløsningen avkjøles itl 0°C og man tilsetter sakte 15 ml saltsyreeter. Etter 30 minutter ved 0°C frafiltreres krystallene som vaskes med etylacetat, tørkes og omkrystalliseres fra 120 ml etanol. Smp.: 299 - 300°C.

2- {4-bromfenyl)-4,5, 6,7-tetrahydro-furo-- P. 2--c.s - pyrf.- t- ir,. :xats hydroK' -ricl..

a) l-acetyl-d- (l-pyrrolidiiiyl) -1. 7.. 2,'.. r.- r_, c■_ .

I en 1.000 Dl kcObe utstyrt med. ,..v....- ;_;.>.<.■

kalsiumkloridfelle, magnetJ.sk røreverk og et ~)-/ o-v:; fox

oppvarming, innføres 85,5 g (0,606 mol) l-acetylpiperidin-4-on, 200 ml toluen og 64,65 g (1,10 mol) pyrrolin. Blandingen oppvarmes i 2 timer under fjernelse av det dannede vann,

settes bort over natten ved vanlig temperatur og løsnings-midlet avdrives. Det blir tilbake en orangefarget olje. b) l-acetyl-3-[(4-bromfenyl)-karbonylmetyl]-piperidin-4-ori, I en 1.000 ml kolbe utstyrt med isobarampulle, kalsiumkloridfelle og et magnetisk røreverk, innføres 38,35 g (0,2 mol) av oljen fra det foregående og 100 ml tørt aceton!tril.

Etter 1 times omrøring ved 0°C får blandingen anta vanlig temperatur over natten.

Man separerer en uoppløselig fraksjon ved filtrering, filtratet konsentreres, opptas i 200 ml etylacetat og 200 ml vann, den organiske fase separeres, vaskes med vann, tørkes og inndampes.

Det blir tilbake en brun olje som kromatograferes på silika under eluering med en blanding 9 5/5 av diklormetan/etylacetat.

Man oppnår til slute en orangef<\rget olja.

c) 2- (4-bromfenyl) -5-acetyl-4, 5,6, 7-tetrahydro-furo- [3 .- 2-c]-pyridin.

I en 500 ml kolbe utstyrt med Dean-Stark-oppsats, kjøler, kalsiumkloridfelle, magnetisk røreverk og et oljebad for oppvarming, innføres 24,8 c (0.07 3 moi) -?.v oljen fr?, det foregående, 200 ml toluen og 13,9 5 g p-toluensulfonsyre og man oppvarmer blandingen udeler tilbakela;.; i 2 timer og 30 minutter under fjernelse av vann. Blandingen får avkjøle eeg til vanlig temperatur hvoretter den avkjøles med. st isbls^d-: • vannbad. Det dannes krystaller som separeres ved fil trer.inc-,

1U

Krystallene opptas i 100 ml vann og 800 ml etylacetat, en uoppløselig fraksjon separeres, den organiske fase separeres, vaskes med vann, tørkes og inndampes. Etter omkrystallisering fra etanol oppnås hvite krystaller.

Smp.: 194 - 196°C. d) 2-(4-bromfenyl)-4,5,6,7-tetrahydro-furo-[3,2-c]-pyridin og dets hydroklorid.

I en 1.000 kolbe utstyrt med kjøler, magnetisk røreverk og et oljebad for oppvarming, innføres 11,26 g (0,035 mol) krystaller fra det foregående, 150 ml etanol og 300 ml 5 N natriumhydroksyd.

Man oppvarmer forsiktig under tilbakeløp, avkjøier og etter 1 time og 3 0 minutter avkjøles blandingen ved hjelp av et

isblandet vannbad. De dannede krystaller frafUtreres, vaskes med vann, opptas i 60 ml etylacetat, oppløsningen vaskes med vann, tøres inndampes og resten kromatograferes ved hjelp av en blanding 95/5 av diklormetan/metanol. 3 g av den oppnådde rene base oppløses i 50 ml etylacetat og man tilsetter 25 ml saltsyreeter. De dannede krystaller avsuges på filter, vaskes med etylacetat og omkrystalliseres fra etanol.

Smp.: 270 - 272°C.

Den etterfølgende tabell illustrerer struktur og smeltepunkt for forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

De ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser ble underkastet en rekke farmakologiske forsøk som viser deres betydning som terapeutiske substanser.

Giftighet

Akutt giftighet ble bestemt i mus av stammen CD1 ved hjelp av en grafisk metode.

For de fleste av forbindelsene er LD 50 (50 % letal dose) over 1.000 mg/kg ved intraperitoneal tilførsel og ved oral tilførsel er den fra 100 til mer enn 1.000 mg/kg.

Salt eller base: 10 hydroklorid

14 maleinat

(d) : smelting med spaltning.

Antidepressiv virkning

Forbindelsene ble underkastet et forsøk med binding av -^H-tryptamin på total rotte-cortex.

Man anvender hannrotter Sprague-Dawley med vekt 150 til 200 g. Etter cervikal dislokering utskjæres hjernen og cerebral-cortex tas ut i et dyrkningskar avkjølt med is.

Vevet homogeniseres i 50 ml bufferblanding (50 mM tris, pH = 7,0 ved 25°C med 5 mM askorbinsyre og 230 uM pargylin), ved hjelp av en blander av typen "Polytron" (15 sekunder med hastighet 6) og man sentrifugerer i 10 minutter ved 48.000 xg og ved 4°C.

, a xo/iL-n Cs. i mjrf -a TjfSforei

Bunnfallet fortynnes i 50 vclumdeler buffer og man sentrifugerer på nytt og det endelige bunnfall bringes-i suspensjon i 19 ml buffer.

De samlede porsjoner (150 ul, 0,3 mg protein) av membran-suspensjonen inkuberes i 60 minutter ved 0°C med -^H-tryptamin (spesifikk aktivitet 39,5 Ci/millimol) i et endelig volum på 1 ml, med en nyfremstilt buffer.

Man fullfører inkubasjonen ved hurtig filtrering gjennom glassfiberfilter Whatman GF/B, filtrene vaskes tre ganger med 4 ml buffer, tørkes og måles ved hjelp av flytende scintilla-sjonsspektroskopi.

Den spesifikke binding tilsvarer forskjellen i radioaktivitet av membranene i fravær og i nærvær av 10 uM umerket tryptamin i inkubasjonsblandingen. For bindingen av de undersøkte forbindelser er konsentrasjonen av <3>H-tryptaminet 3,3 nM og ved hjelp av forskjellige konsentrasjoner av forbindelser som undersøkes bestemmes grafisk IC5Q-forbindelse som inhiberer den spesifikke binding av -%-tryptaminet med 50 %.

IC5o~konsentrasjonene av de ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser er for det meste omtrent 0,5 uM og minst 0,05 uM for enkelte bestemte forbindelser.

Forbindelsene ble videre underkastet bindingsforsøk med <3>H-imipramin i total rotte-cortex.

Fremstillingen av vevet omfatter:

a) En homogenisering i 50 volum (pr g vev) inkubasjonsbuffer etterfulgt av en sentrifugering ved 2.000

omdreininger/minutt i 10 minutter.

b) En repetisjon av den foregående operasjon med sentri-fugeringsbunnfallet. c) En opptagning av det endelige bunnfall i 30 volumdeler (pr g vev) i inkubasjonsbuffer eller en suspensjon av

30 mg vev pr ml.

Inkubasjonsbufferen inneholder pr liter 120 mmol natrium-klorid, 5 0 mmol tris og 5 mmol kaliumklorid og har en pH på 7,4 ved 0°C. For bestemmelse av total binding innføres i hvert inkubasjonsrør

10 0 ul cortex-membran med 3 0 mg/ml

150 ul buffer, og

5 0 ul ^H-imipramin.

For bestemmelse av ikke-spesifikk binding innføres i hvert inkubasj onsrør

100 ul cortex-membran med 3 0 mg/ml,

140 ul buffer,

10 ul desipramin med 30 • 10-<4> mol/l, og

5 0 ul ^H-imipramin.

For verdiene for de substanser som undersøkes er konsentrasjonen av ^H-imipraminet 2,5 nM, og for de aktive substanser opp til 100 uM.

Inkubasjonen gjennomføres ved 0°C i 1 time.

For å bedømme aktiviteten av forbindelsene etableres en kurve for prosentvis inhibering av den spesifikke binding av ^H-imipraminet som funksjon av konsentrasjonen av bindingsfor-bindelsen. IC50 er d©n konsentrasjon av bindingsforbindelse som inhiverer den spesifikke binding av -^H-imipramin (grafisk bestemmelse) med 50 % ved tritium-ligand-konsentrasjon 2,5nM.

IC5Q-konsentrasjonene av forbindelse fremstilt i samsvar med oppfinnelsen er for det meste omtrent 1 uM og synker til 0,012 uM for enkelte bestemte forbindelser.

De ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser ble likeledes underkastet forsøk med hensyn til deres inhibering av binding av noradrenalin og serotonin i et preparat av urensede synaptosomer fra rotte-hypotalamus, et forsøk som er inspirert av metoden til Ross S.B. og Renyl A.L. (Acta Pharmacolog. Toxicol., 36, 382 - 294 (1975).

Hver inkubasjonsblanding omfatter 0,1 nmol -^-noradrenalin-0,1 nmol <14>C-serotonin, 100 ul urenset synaptosompreparat (tilsvarende 10 mg initialt hjernevev), den forbindelse som skal undersøkes og 1,8 ml Krebs-Henseleit-buffer (pH 7,4, 1,25 um°l nialamid, 114 \ imol askorbinsyre, 59,5 um°l dinatrium EDTA og 1.111 u^ol glykose for 100 ml buffer).

Bindingsprosessen åpnes ved tilsetning av merkede aminer og inkubasjonen gjennomføres i 5 minutter i sentrifugeringsrør ved 3 7°C. Man avbryter reaksjonen ved å filtrere inkubasjonsblandingen over Millipore-filtere MF (blanding av cellulose-estere) med 0,45 ] im (ref HAWP 02500) hvoretter man renser med 2,5 ml fysiologisk serum. Man innfører deretter de tørkede filtere som har tilbakeholdt synaptosomene i scintillografi-kolber, man tilsetter 10 ml flytende scintillasjonsmiddel ("Aquasol-NEN"). Blandingen får stå i 2 timer hvorunder filtrene oppløses hvoretter man måler radioaktiviteten.

Effektiv binding oppnås ved å subtrahere passiv binding under de samme betingelser, men i is. Inhibering av bindingen bestemmes som prosentvis effektiv binding, med og uten forbindelsen som undersøkes, ved samme type forsøk. Konsentrasjonen IC50. dvs den konsentrasjon (i uM) som frembringer 50 % inhibering, etableres fra en semi-logaritmisk kurve for respons som funksjon av konsentrasjonen.

Konsentrasjonen IC50 av de ved oppfinnelsen fremstilte forbindelser er fra 0,15 til 1,68 uM i tilfellet av noradrenalin og fra 0,058 til 12 uM i tilfellet med serotonin.

Forbindelsene ble likeledes underkastet et forsøk med poten-sialisering av hodevridninger ("head-twitches") frembragt med L-5-hydroksytryptofan i mus. Musene (hannmus CD1, Charles River France, med kroppsvekt 18 - 22 g) mottok produktene som skulle undersøkes i økende doser, eller løsningsmidlet alene, samtidig med L-5-HTP i doser 125 mg/kg ved subkutan tilførsel 30 minutter etter denne injeksjon av L-5-HTP ble antallet

hodevridninger bestemt for hver mus i løpet av 1 minutt. For

hver behandling ble middeltallet for hodevridninger såvel som prosentvis variasjon i forhold til kontrollgruppen beregnet.

Fra en kurve for virkningsdose bestemmes AD 100 (aktiv dose 100 % eller den dose som øker antallet av hodevridninger med 100 %) ved hjelp av den grafiske metode til Miller og Tainter, (1944).

AD 100 for forbindelsene fremstilt i samsvar med oppfinnelsen varierer fra 1 til 30 mg/kg ved intraperitoneal tilførsel.

Anti- ischemia- aktivitet

De ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser ble underkastet en test med fullstendig cerebral ischemi.

Ischemi skyldes en hjertestans indusert ved en hurtig intravenøs injeksjon av magnesiumklorid, Ved denne test måles "overlevelsestiden", dvs intervallet mellom tidspunktet for injeksjonen av magnesiumklorid og den siste åndedrettsbe-vegelse som kan iakttas for hver mus. Denne siste bevegelse betraktes som endelig tegn på en funksjon av det sentrale nervesystem. Andedrettsopphøret inntrer omtrent 19 sekunder etter injeksjonen av magnesiumkloridet.

Hannmus (Charles River CD1) undersøkes i grupper på 10.

Musene spiser og drikker ad libitum før forsøkene. Overlevelsestiden måles 10 minutter etter intraperitoneal tilførsel av forbindelser fremstilt i samsvar med oppfinnelsen. Resultatene gis i form av forskjellen mellom overlevelsestiden målt for en gruppe for 10 mus som hadde mottatt forbindelsen og overlevelsestiden målt for en gruppe på 10 mus som bare hadde mottatt væskebæreren. Forholdet mellom endringene i overlevelsestiden og dosen av forbindelsen opptegnes grafisk ved hjelp av en semi-logaritmisk kurve.

Denne kurve tillater beregning av effektiv dose 3 sekunder (DE3"), dvs den dose (i mg/kg) som frembringer en økning i overlevelsestiden på 3 sekunder i forhold til den ubehandlede gruppe på 10 mus.

En økning av 3 sekunder i overlevelsestiden er samtidig statistisk signifikant og reproduserbar. DE3 av de ved oppfinnelsen 60 mg/kg ved intraperitoneal tilførsel.

Endelig ble forbindelsene fremstilt i samsvar med oppfinnelsen underkastet testen med hypobar hypoksi.

Mus av stammen CD1 holdes under en atmosfære fattig på oksygen ved etablering av et delvis vakuum (190 mm kvikksølv tilsvarende 5,25 % oksygen). Overlevelsestiden for dyrene noteres. Denne tid øker ved hjelp av midler som kan favori-sere oksygenering av vevet og spesielt hjernevevet. De undersøkte forbindelser tilføres i flere doser ved intraperitoneal tilførsel i 10 minutter før forsøket. Prosentvis økning av overlevelsestiden i forhold til verdier oppnådd i kontrolldyr beregnes. Midlere aktiv dose (DAM) som er den dose som øker overlevelsestiden med 100 % bestemmes grafisk.

DAM for noen av de ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser er mellom 10 og 30 mg/kg ved intraperitoneal tilførsel.

De farmakologiske forsøk viser at de ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser har en anti-depressiv og antiischemi-virkning. De kan anvendes innen terapien for behandling av vigilansforstyrrelser, spesielt for å bekjempe adferdsfor-styrrelser som skyldes cerebrale karskader og cerebral skle-rose innen geriatrien, såvel som for behandling av meta-boliske encefalopatier og for behandling av depressive tilstander.

Forbindelsene kan anvendes som aktive prinsipper i assosia-sjon med alle vanlige hjelpestoffer for deres tilførsel, spesielt ved oral eller parenteral tilførsel.

Forbindelsene kan tilføres oralt eller parenteralt.

Daglig dose kan være fra 1 til 100 mg ved parenteral

tilførsel og 5 til 100 mg ved oral tilførsel.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive furopyridinderivater med den generelle formel (I)

   hvori RI står for fenyl, halogenfenyl, metylfenyl, etylfenyl, etoksyfenyl, trifluormetylfenyl eller naftyl, og R2 står for hydrogen, metyl eller fenyl, samt addisjonssalter derav med farmasøytisk tålbare syrer, med unntagelse av forbindelser med formel (I) hvori RI står for fenyl eller 4-fluorfenyl og R2 står for hydrogen,karakterisert ved at et 4-oksopiperidin med formel (II) hvori R4 står for benzyl, benzoyl eller acetyl, underkastes innvirkning av pyrrolidin, den oppnådde forbindelse emd formel (III) hvori R4 har den ovennevnte betydning, omsettes med et a-bromert keton med formel (IV) hvori RI og R2 har den ovennevnte betydning, hvoretter den oppnådde forbindelse med formel (V) hvori RI, R2 og R4 har den ovennevnte betydning, ringsluttes til et furopyridin med formel (VI) hvori RI, R2 og R4 har den ovennevnte betydning, idet når R4 står for acetyl eller benzoyl underkastes forbindelsen (VI) for innvirkning av en sterk syre eller base for å fjerne acylgruppen eller når R4 står for en benzylgruppe underkastes forbindelsen (VI) for en katalytisk hydrogenering for å fjerne benzylgruppen.