NO162604B - Redningsnett for aa redde personell fra vannet og ombord iet skip eller opp paa en brygge. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et redningsnett for å redde personell fra vannet og ombord i et skip eller opp på en brygge;

Et slikt redningsnett tjener til å holde en person flytende i vannet og til å løfte personen ombord i et fartøy eller opp på en brygge, og redningsnettet består av en nettflate som er tilknyttet sidetau på motstående sider, knyttet til i hvert fall et trekktau og utstyrt med flotører og lodd for å bestemme nettets stilling i forhold til vannflaten.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det at nettets masker skal være større enn den største omkrets av personens lår med klær, og mindre enn vedkommendes brystmål, slik at personen kan fanges i nettet.

I en praktisk utførelse er redningsnettet en nettflate, eksempelvis 1,4 x 2,5 meter, med 300 til 500 millimeter masker av trålgarn. Nettflatens sider er sydd inn i sidetau, som er knyttet til et trekktau i forenden og en redningsline i bakenden og forsynt med flotører. Bakenden er forsynt med et blytau. På sidetauene er det lukkede kroker som kan åpnes og låses inn i nettet rundt personen. Når nettet trekkes inn, vil personen fanges i nettet og kan ikke løsnes eller falle ut.

Trekktauets ende er festet til dekket og nettet kastes ut til en druknende person, som så krabber over det på bakenden plasserte blytau. Nettet trekkes inn og maskene trekkes opp på personens ben og armer, hvorved vedkommende fanges 1 nettet, som trekkes opp langs skipssiden.

En redningsmann låser seg til enden av en 30 m lang redningsline på nettets bakende, springer over bord og fører en hjelpeløs person inn i nettet og låser det rundt vedkommende og også rundt seg selv. Deretter trekkes nettet med de to personer opp langs skipssiden, ved hjelp av håndkraft eller en vinsj.

Når det gjelder kjent teknikk; så egner en redningsrlng seg til å holde en person oppe 1 vannet, men den egner seg dårlig til å trekke opp vedkommende langs en skipsside. Et klatre-nett langs siden vil egne seg for friske og ikke medtatte personer, men ikke for personer som er mer eller mindre utmattet, nedkjølt eller skadet.

Fra US-PS 2.557.079 er det kjent en redningskurv. Der må man klatre opp i kurven over en stiv flyteramme og inn på et småmasket, lavt nett. Vedkommende vil ikke fanges i dette nettet og ligger derfor løst, utsatt for sjøgang og storm. Det er vanskelig å trekke denne kjente kurv opp langs skipssiden, og friksjonen medfører at den har en tendens til å velte, særlig når skipet ruller. Derfor må kurven henge fritt. For dette kreves det en galge, slik det er vist i figur 1 i TJS-patentskrif tet. En slik galge tilhører utstyret, og personen kan bare reddes dersom vedkommende faller i sjøen under galgen. Befinner galgen seg på den ene siden av skipet, mens personen i sjøen befinner seg på den annen, så kan man lite eller intet gjøre med dette utstyr.

Det er kjent et slags bøyelig gitter (leveres av Dacon Sub Sea A/S), hvor gitterets ene side er fast innenfor relingen, mens den andre siden kan trekkes opp med vedkommende person, som således veltes opp langs skipssiden. Gitteret blir langt når det dreier seg om høye skipssider, personen fanges ikke og ligger altså løs, og utstyret er i realiteten ubrukbart i sjøgang. Utstyret kan ikke flyttes til vedkommende som ligger i sjøen, det er fast festet til relingen og egner seg bare for redningsbåter, som går ut til en skadet person i rolig sjø, og utstyret er ikke ment til annet bruk, f.eks. ombord i vanlige skip.

Det er særlig storm og sterk sjøgang som gjør at personer faller over bord, skip forliser og redning vanskeliggjøres. Man kan tenke seg en situasjon med en kraftig snestorm, kulde og mørke og en gruppe på 6 døende menn på en synkende båt ved skipssiden. Mennene er sorte og glatte av olje, det er 2 meter opp til relingen, vindstyrke 7 og 12 meter høye bølger. Å gå over relingen i slikt vær er vannvidd. For slike forhold er det ikke kjent noen egnede redningsapparater. Den her skisserte situasjon er sann. I det virkelige tilfelle, greide en besetning på 10 mann ombord i en fiskebåt å redde 4 mann, mens 2 var døde.

Nedkjølte og døende personer som ikke forstår redingsmennenes sprog, kan ikke gjøre annet enn bare å slå rundt seg i mørket. Det er her redningsnettet ifølge foreliggende oppfinnelse bringer avhjelp.

Kjente redningsapparater har særlig til hensikt å hindre personen i sjøen å synke, men er neppe eller slett ikke egnet til å løfte vedkommende opp fra sjøen og ombord i et skip eller opp på en brygge. Men det er nettopp denne; del av redningen som er den viktige del, idet kulde (nedkjøling) er den mest almindelige dødsårsak og årsak til drukning, og en redningsaksjon er ikke avsluttet før personen er løftet opp fra vannet og flyttet inn fra kulden. Under vanskelige forhold kan man derfor ikke stole på annet enn et rednings-apparat som kan låses slik rundt vedkommende at han eller hun ikke kan løsne fra det, uansett hva som ellers skjer. Utstyret må ta sikte på at mannen skal kunne løftes ombord i et skip ved hjelp av utstyret, og det må låses rundt personen nesten automatisk. I realiteten må det altså være som en slags felle, som fanger vedkommende uten å skade.

Med oppfinnelsen er det tilveiebragt et slikt utstyr, idet det som nevnt er tilveiebragt et redningsnett som personen festner i og ikke kan løsne fra. Nettet trekkes siden ombord I skipet med personen i. For at personen skal fanges i nettet, må maskene ha riktig tilpasset størrelse. Slik innfanging finner sted når nettet trekkes inn. Nettets masker trekkes opp på personens ben og armer, især langs benene opp til bekkenet, slik at personen virkelig blir sittende fast i nettet. Maskene trekkes også opp på armene, hvorved det dannes en balanse og det hindres at personen velter løs fra nettet.

For at personen skal fanges i nettet, må maskens omkrets være større enn omkretsen av låret med klær oppe ved bekkenet, men mindre enn personens omkrets målt rundt brystet. Den største låromkrets vil være mindre enn det minste brystmål, og det største lår vil derfor kunne gå inn i en maske som det minste bryst Ikke kommer gjennom. Med et og samme nett kan man derfor redde både store og små personer, det vil si både menn, kvinner og barn. En mann vil først og fremst fanges rundt lårene, mens et barn vil fanges først og fremst rundt brystet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et isometrisk riss av det nye redningsnett lagt ut på en gulvflate, og figur 2 viser nettet under sammentrekning, mens figur 3 viser en person fanget i nettet og under oppheising.

Nettflaten er bygget opp av masker 2, her eksempelvis masker på 400 mm. På sidene er nettflaten bundet til sidetau, slik at nettflåtene ikke kan trekkes langs disse. På sidetauene 3 er det anordnet flotører 12. Sidetauene er ved forendene tilknyttet et trekktau 4. Trekktauet er som vist forsynt med knuter 5, løkker 6 eller lignende. Hensikten med dette, er å lette håndteringen idet man griper tak i tauet. Hensikten er også å kunne kroke på ståltråd eller lignende. I bakenden er sidetauene tilknyttet en redningsline 7, som i sin ende er forsynt med en flotør 8. I brystmålsavstand fra enden, er det en fjærlåst krok 9. En redningsmann kan legge enden rundt brystet og slå kroken 9 rundt linen ved flotøren 8. Derved dannes det en løkke som ikke strammes rundt redningsmannen. På sidetauene 3 er det fjærlåste kroker 10. Disse kan krokes i nettet hvor som helst, slik at nettet kan festes rundt brystet eller livet. På nettets bakende er det et blytau 11. Dette synker i vann og trekker med seg nettets 1 bakende, samtidig som sidetauenes 3 bakende trekkes mot hverandre, se figur 2. På denne måten dannes det en slags dokk som lett kan åpnes ved å føre endene fra hverandre, men som deretter vil lukke seg av seg selv rundt personen som har krabbet over i nettet. Dokkens bakende vil være neddykket i vannet og vil derfor ikke stå i veien for personen når vedkommende krabber inn i dokken med hodet foran.

Når personen er kommet inn i dokken, trekkes trekktauet og personen vil da fanges i nettet, derved at nettmaskene trekkes opp på vedkommenes ben og armer. Personen eller redningsmannen kan også kroke nettet rundt livet eller brystet ved hjelp av krokene 10. Etter på denne måten å være innfanget, kan personen trekkes opp av vannet, se figur 3. I figur 3 er det bare vist de av nettets deler som berører mannens legeme og fanger ham i nettet. Mannens armer og ben er frie, og han kan hjelpe til selv ved redningen og beskytte seg overfor farlige påvirkninger både i vannet og på veien opp.

Figur 3 viser en mann 13 som trekkes opp av vannet 15 og over en reling 16. Mannens vekt hviler i maskene 14, idet disse er trukket opp langs hans ben, opp til bekkenet, slik at mannen sitter i nettet. Maskene 17 er også trukket opp langs armene og opp til brystet. På den måten holdes mannen i likevekt, slik at han ikke kan velte ut av nettet. Han sitter derfor fullstendig fast i nettet og kan ikke løsne, uansett hva som ellers skjer.

Claims (3)

1. Redningsnett som er beregnet på å hindre en person i å synke i vannet og til å løfte vedkommende ombord på et skip eller oppåen brygge, omfattende en nettflate som er knyttet til sidetau på motstående sider og forbundet med ett eller flere trekktau, samtforsynt med flotører og lodd som skal bestemme nettets stilling i vannet, karakterisert ved at nettets masker er større enn den største omkrets av personens lår med klær og mindre enn vedkommendes brystmål.

2. Redningsnett som angitt i krav 1, karakterisert ved at flotører er anordnet ved begge sidetau, slik at disse ligge i vannflaten med nettet mellom seg som en køye.

3. Redningsnett som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved lodd eller blyline ved den ende av nettet som vender fra trekktauet eller trekktauene.