NO162544B - Innretning for separasjon av en dispergert vaeskefase fra en kontinuerlig vaeskefase ved hjelp av elektrostatisk koalesens. - Google Patents

Description

StokklOst skipsanker.

Oppfinnelsen vedrorer et stokkldst skipsanker med en legg som er dreibart anordnet på krysset i ankerets midtplan for begrenset dreiebevegelse, og med fliker, anordnet på begge sider av leggen og utformet i ett stykke med krysset og tilspisset forover samt i det vesentlige beliggende i samme plan, hvilke fliker har sin stbrste bredde i kryssområdet og er forsynt med to innbyrdés motstående, mot sjobunnen liggende ytterflater.

Ved et kjent anker av denne type er krysset utformet som en for-holdsvis tynn, rombeformet basisplate (Zeitschrift fur Binnen-schiffahrt 1964, 4, s. 118). Videre er det kjent å la bare yt-terflaten på flikene være skrådd, slik at flikene utvendig om-slutter en spiss vinkel (tysk patent nr. 372 186). Hvis et slikt anker under sleping på grunn av ytre krefter inntar en skråstilling enten for det når sjobunnen eller når det graver seg ned i denne, vil det beholde denne stilling, idet ankeret mangler tilstrekkelig angrepsflate for krefter som kan rette det opp i ho-risontalstilling. Disse kjente stokklose skipsankere har således ringe stabilitet. Hvis et slikt anker stoter på en liten ujevn-het i sjobunnen og den ene flik moter sterkere motstand enn den annen, vil den flik som moter sterkest motstand holdes tilbake, mens den annen vil trekkes fremover i sjobunnen av ankerkjettin-gen som påvirker ankerleggen. Denne dreie- hhv. vippebevegelse fortsetter mens ankeret gradvis graver seg ned i bunnen, inntil ankeret får en vipp på mer enn 90° og loftes opp av sjobunnen igjen.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å til-veiebringe et stokklbst anker med en formgivning som bevirker at ankeret automatisk stabiliserer seg fra en skråstilling til ho-risontal stilling.

For å lose denne oppgave foreslåes ifolge oppfinnelsen ved et anker av innledningsvis nevnte type at kryssets og flikenes ytterflater har tilnærmet samme helling i ankerets lengderetning og kontinuerlig med meget stor radius går over i hverandre, slik at hver ytterflate av krysset og flikene tilnærmet danner en plan flate og at krysset med flikene danner en dobbeltkile med stort sett rombeformet tverrsnitt.

Ved én utformning ifolge oppfinnelsen oppnåes betydelig stabilitet for ankeret. Når et således utformet anker, f.eks. ved ned-graving i sjobunnen, inntar en skråstilling fordi det kommer i beroring med ujevnheter i sjobunnen, oppnåes på grunn av flikenes og kryssets dobbeltkilevirkning at den ankerside hhv. den flik som, sett i planriss, beveges forover i forhold til den annen ankerside, kommer i en stilling på tvers av hhv. stort sett i rett vinkel mot ankerets bevegelsesretning, mens ankerets etterslepende side hhv. den annen flik blir presset i storre skråstilling mot ankerets bevegelsesretning. Den fremadbevegede fliks flate som vender mot sjobunnen, vil således få oket effektiv storrelse som utsettes for sjobunnens motstand og denne flate vil mote oket motstand ved ytterligere fremadbevegelse, mens derimot den etterslepende fliks flate som vender mot sjobunnen på grunn av den okende skråstilling vil få redusert effektiv storrelse og ved fortsatt fremadbevegelse vil mote redusert motstand. Denne flik kan således lettere trekkes fremad enn den annen, slik at stabilisering automatisk oppnåes.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives under henvisning til et utforelseseksempel i tegningen.

Fig. 1 viser en del av et planriss av ankeret.

Fig. 2 viser krysset for den ankerdel som er vist i fig. 1, sett nedenfra.

Fig. 3 er et snitt etter linjen A-A i fig. 1.

Fig. 4 er et snitt etter linjen B-B i fig. 1.

Fig. 5 er et snitt etter linjen C-C i fig. 1.

Fig. 6 er et snitt etter linjen D-D i fig. 1.

Fig. 7 er et snitt etter linjen E-E i fig. 1.

Fig. 8 er et snitt etter linjen T-T i fig. 2.

Fig. 9 viser et planriss av hele ankeret.

Ankeret ifolge oppfinnelsen omfatter to fliker 2o, hvorav bare en er vist i fig. 1. De to fliker er stopt i ett stykke med krysset 21. Dette stbpestykke er via en dreietapp 22 forbundet med leggen 23 (fig. 8). Dreietappen 22 holdes på plass av to bolter 24, som har presspasning i tilsvarende åpninger i stopestykket og som har endene klinket eller sveiset fast i stopestykket.

Som det best sees av fig. 5, 6 og 7, er hoveddelen av hver flik 2o så tynn som mulig under hensyntagen til den styrke som er nød-vendig for at flikene skal kunne motstå forankringsbelastningen. På inherkanten av hver flik 2o er det anordnet en avstivnings-ribbe 25, som oker i bredde fra spissen 26 av fliken ned til fes-testedet mellom fliken og krysset 21 og er forsynt med et boss mot leggen 23, jfr. fig. 1 og 9. Innerflaten 27 for hver ribbe 25 er skrådd slik i forhold til midtlinjen, som er vist med stre-ket linje i fig. 1, at de mot hverandre vendende kanter av flikene har storre innbyrdes avstand utvendig enn innvendig. Grunnen til dette er at hvis ankeret til å begynne med ikke greier å gra-ve seg ned, vil spissene ha tilstrekkelig stor avstand fra hverandre til å muliggjbre at ankeret retter seg opp i stedet for å falle på siden. Tykkelsen av flikene 2o oker fra spissen og mot krysset 21, De motstående flik-ytterflater kan omslutte en vinkel på 3° til lo°. Tykkelsesbkningen kan også være forskjellig på forskjellige steder.

Som vist i fig. 2 og 8, er kryssets 21 midtparti forsynt med en flens 3o, som virker som gripeorgan. Kryssets ytterflater 31,32 (fig. 2) er således avskrådd mot hverandre at den spisse vinkel som dannes mellom dem, gir ankeret tilstrekkelig stabilitet og at det hindres at ankeret ved belastning ruller fra den ene til den annen side. Når ankeret f.eks. dreier seg om sin lengdeakse T-T (fig. 2), tilfores stbrre vertikalpress mot flatene 31 eller 32 på den side mot hvilken ankeret dreier seg, enn mot tilsvarende flate på den andre siden som nå krenges under en slik vinkel at det vertikale trykk blir mindre. Det dannes således automatisk et stabiliseringsmoment. Av fig. 8 fremgår også at spissene 26 for flikene 2o vil berbre sjobunnen, når ankeret hviler på flen-sen 3o og at de automatisk vil bite seg fast i sjobunnen og gra-ve seg ned, når ankeret trekkes videre horisontalt.

Den spisse vinkel mellom flikenes 2o ytterflater 31,32 gjor det også mulig å fore ankeret til flatt anlegg mot den krummede ut-side av et skip. •Av den foregående beskrivelse og de tilhbrende tegninger vil det i sees at krysset har ramfeéfiDrm, sett nedenfra. Midtseksjonen av Icrysset er forsterket rundt åpningen, gjennom hvilken leggen 23 i ■ i (passerer.

■ I

jHver flik 2o har en skrådd ytterkant 34 fra spissen 26 bg i til- j Islutning til ytterkanten 34 en kant 35, som ved hjbrnet 36 danner* |©n stump vinkel med fbrstnevnte ytterkant og rager frem til kryss-

kanten 33. Hjornet 36 ligger på innsiden av en linje, som forlo-per fra spissen 26 til ytterkanten av krysset.

Dreietappen 22 for leggen 23 er anordnet i en fordypning 4o (fig. 2), som er utformet i stopestykket 2o,21. For montering fores leggen 23 mellom flikene 2o og gjennom åpningen 41 i stopestykket, inntil den rager frem av baksiden på stopestykket, hvorpå dreietappen 22 kan fores gjennom en boring 42 (fig. 8) i den indre ende av leggen. Leggen 23 trekkes deretter så langt tilbake i motsatt retning at dreietappen 22 kommer på plass i fordypningen 4o. Fastgjoringsbolter 24 drives inn i hull i stopestykket og endene av boltene klinkes eller sveises fortrinns-vis fast i stopestykket 2o,21 for at de ikke skal losne og falle ut av krysset. Dreietappen 22 har tilstrekkelig klaring både i boringen 42 og mellom veggen for fordypningen 4o og boltene 24 for at tappen skal kunne dreie seg.

Den frie ende av leggen 23 har ifolge fig. 8 to mot hverandre skrådde flater 43,44, som er anordnet slik at leggen i sine to endestillinger kan ligge an mot den ene eller annen indre an-slagsflate 45 hhv. 46 på krysset 21. Derved begrenses svingbeve-gelsen av leggen i forhold til krysset og flikene.

Fig. 9 viser et sammenbygget anker, hvor den uthulte del av krysset 21 er antydet med strekede linjer 5o. De to fliker 2o er vist med sine kantribber 25 og leggen 23 er vist festet til krysset ved hjelp av dreietappen 22, som er på plass i sin fordypning og fastholdt av boltene 24. Leggen er i begge motstående sider forsynt med en vannpassasje 51, som sammen med kryssets innervegger fremkaller en venturivirkning, når leggen er maksi-i malt utsvingt.

Claims (1)

1. i Stokklost skipsanker med en legg, som er dreibart anordnet på j teyeset i ankerets midtplan for begrenset dreiebevegelse, og medj Sliker* anordnet på begge sider av leggen og utformet i ett

   stykke med krysset og tilspisset forover samt i det vesentlige beliggende i samme plan, hvilke fliker har sin storste bredde i kryssområdet og er forsynt med to innbyrdes motstående, mot sjobunnen liggende ytterflater, karakterisert ved at kryssets (21) og flikenes (2o) ytterflater har tilnærmet samme helling i ankerets lengderetning og kontinuerlig med meget stor radius går over i hverandre, slik at hver ytterflate av krysset og flikene tilnærmet danner en plan flate og at krysset med flikene danner en dobbeltkile med stort sett rombeformet tverrsnitt.