NO162063B - Sekundaer livbevaringsanordning for dykkere. - Google Patents

Abstract

Under én synsvinkel omfatter en sekundær. livbevaringsanordning for dykkere. en pustfornyer som danner en kvasilukket krets og via en eller flere. slanger er forbundet med en avsteng-nmgsventil og en hjelm- eller maske-overgangsinnretning, og i en beredskapstilstand under normale dykkearbeider. blir pustfornyersettet holdt på et. trykk høyere enn det ytre trykk i. omgivelsene. Under en annen synsvinkel. går oppfinnelsen ut på en pustfornyer-anordning som danner en kvasilukket. krets og er bestemt for en sekundær. livbevaringsanordning for dykkere,. og pustfornyeranordningen kan ved. hjelp av en eller flere slanger (2). fastgjøres til en avstengningsventil. (4) og hjelm- eller maske-overgangs-innretning (17) samt omfatter minst. én kontralunge (1), en fuktighetsabsorbator (), en karbondioksid-gassvasker (1) og en struper (6). som kan festes til en trykkgassflaske. (5) slik at der når anordningen er. aktivert, kan sive gass inn i denne. i en hovedsakelig konstant strøm.Et særlig gunstig trekk ved en slik. anordning er at den i en beredskaps-. tilstand kan holdes på et trykk høyere enn det ytre trykk i omgivelsene.Ved å vedlikeholde et overtrykk i pustfornyeranordningen under bruk unngår man muligheten for at sjøvann

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av drensrør.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fremstilling av drensrør

av termoplastmaterial, særlig polyetylen, hvor røret forsynes med huller.

Det er kjent å fremstille drensrør av termoplastmaterial. Det

er således kjent å fremstille drensrør av ikke myknet polyvinylklorid, som forsynes med utsagede slisser, hvilket har vist seg velegnet, når det dreier seg om slike forholdsvis stive polyvinylkloridrør, som bevarer slissbredden tilnærmelsesvis konstant. Drensrør av dette material lar seg imidlertid på grunn av sin stivhet ikke oppvikle, hvorfor de kun kan fremstilles i

forholdsvis korte lengder.

Det har derfor vært forsøkt å overføre denne teknikke til polyetylenrør, som er bøyelige, således at de kan vikles opp i lengder på 50, 100 eller 200 meter etter ønske og således nedlegges som en ubrudt ledning uten koblinger. Det viser seg imidlertid, at det bløtere material ikke tillater overholdelse av bestemte slissebredder, særlig hvis slissene sages ut på tvers av rørets lengderetning, idet lagringen av røret i oppviklet tilstand fremkaller endringer av slissbredden. Der har derfor vært forsøkt flere metoder for perforering av polyetylenrør, som f.eks. utstansing av huller, delvis utstansing av større huller, hvor en flik blir sittende ut over hullet, men i disse tilfelle er det en heller stor risiko for tilstopping av røret, idet disse åpninger tillater leire og slam å flyte med vannet inn i røret. For å unngå dette har det vært foreslått å forsyne rørene med en omvikling av glassvatt eller annet filtermaterial.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte av den nevnte art, ved hvilken det er mulig å fremstille drensrør selv av den forholdsvis bløte polyetylen på en slik måte, at hullene bevarer sin form selv etter oppvikling av røret, samt slik at hullenes utformning gir en tilstrekkelig god beskyttelse mot tilstopping.

Det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at hullene tilveiebringes ved at stifter, som er oppvarmet til en temperatur over rørmaterialets mykningstemperatur, stikkes utenfra gjennom rørveggen, slik at det dannes fremstående kraver rundt hullene. Denne fremstående kra>e dannes da av det material, som fortrenges av den varme stift under dennes inntrengning i rør-veggen. Denne kra-re medfører for det første, at hullet ikke viser noen tendens til å lukke seg igjen, hvilke ville skje, hvis hullet ble stukket ut med en kald stift, og det fjernes intet material, slik tilfellet er ved en lokking eller utstansing, og det fremkommer ikke noen svekkelse av røret ved hullene, fordi alt materialet fremdeles er tilstede. Den krave, som omgir hullet, vil videre virke sterkt hindrende overfor innstrømming av leire og sand, og selv om røret ikke er fullt så sikret mot en slik tilstopping som et rør, som er omviklet med glassvatt eller annet filtermaterial, er det dog meget billigere, og sikkerheten er tilstrekkelig stor.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning

til vedføyde tegning.

Fig. 1 visor et tverrsnitt gjennom et drensrør fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et utsnitt av røret sett fra siden.

På tegningen er det vist et rør 1 av polyetylen, som langs

omkretsen er forsynt med fire rekker hull, hvor rekkene forløper parallelt med rørets akse. I fig. 2 er et utsnitt av en sådan rekke vist. Hvert hull 2 er tilveiebragt ved at en stift som i forveien er oppvarmet til en temperatur over rørmaterialets mykningstemperatur, er ført utenfra gjennom rørveggen. Under stiftens inntrengning i rørveggen vil den smelte materialet og skyve dette til siden slik at det omkring det endelige hull dannes en krave 3 som rager frem i forhold til rørets ytterside, som styrker hullkanten, og som i vesentlig grad forhindrer inntrengning av sand og leire, når røret senere legges i jorden. Det forholdsvis bløte material tillater oppspoling av røret i lange lengder, og som følge av de avstivende kraver 3 herunder forhindres deformasjon av hullene.

Stiftene kan oppvarmes elektrisk eller ved hjelp av en gass-

brenner, før de føres inn i rørveggen, og som et eksempel på størrelsesordenen av disse stifters diameter kan nevnes to millimeter, og når der anbringes fire hullrekker, er en passende avstand mellom hullene i hver rekke ti millimeter. De mange, forholdsvis små hull 2 i forbindelse med kravene 3 gir mindre innstrømningshastighet gjennom hvert hull i sammenligning med den innstrømning, som finner sted i de færre ogarealmessig større slisser i rør av polyvinylklorid, og dette forhold er også medvirkende til den mindre risiko for tilstopping.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av drensrør a.v termoplastisk material, særlig polyetylen, hvor rart forsynes med huller,karakterisert ved at hullene (2) tilveiebringes ved at stifter som er oppvarmet til en temperatur over rør-materialets bløtgjisringstemperatur stikkes utenfra gjennom rørveggen, slik at det dafnes frem:";tående kraver (?) rundt hullene (2 ) .