NO161741B

NO161741B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av pyrrolo(1,2-a)imidazoler eller imidazo(1,2-a)pyridiner.

Info

Publication number: NO161741B
Application number: NO843053A
Authority: NO
Inventors: Thomas A Davidson; Robert J Murray
Original assignee: Pennwalt Corp
Priority date: 1983-07-29
Filing date: 1984-07-27
Publication date: 1989-06-12
Also published as: EP0150255B1; EP0150255A2; FI843001A; US4507481A; ATE59042T1; PH19437A; DE3483745D1; FI843001A0; IL71943A0; NO161741C; NO843053L; NZ208266A; AU562722B2; JPS6042384A; CA1250295A; IL71943A; AU2885284A; EP0150255A3; KR850001210A; FI78090B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte

ved fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse som angitt i krav l's ingress.

Basisringstrukturene, 2-fenyl-2,5,6,7-tetrahydro-3H-pyrrolo-[1,2-ajimidazol og 2-fenyl-2,3,5,6,7,8-heksahydro-3H-imida-zo-[1,2-a]pyridin, er blitt beskrevet i H. Mohrle et al, Arch, Pharmaz., 306(5), 325-338 (1973), og basis-ringstruk-turene, 3-fenyl-2,5,6,7-tetrahydro-3H-pyrrolo[1,2-a]imida-zol og 3-fenyl-2,3,5,6,7,8-heksahydroimidazo[1,2-a]pyridin, er blitt beskrevet i H. Mohrle et al, Z. Naturforsch., 31b, 99-105 (1976). Ingen av ringsystemene er knyttet til noen interessant farmakologi og det menes ikke at noen eter- eller tioeterderivater er blitt rapportert.

De fremstilte forbindelser er funnet å modulere immunologiske funksjoner i varblodige dyr.

Immunomodulatorer anvendes eksempelvis ved kontroll av neoplastiske sykdommer, infeksjonssykdommer omfattende de av bakteriologisk eller viral opprinnelse, inflammatoriske og allergiske reaksjoner, autoimmun- og immunmangelsyk-dommer.

Fremstilte forbindelser er de med formelen

hvor X er oksygen eller St

Ri er C1-C4 alkyl eller fenyl, eventuelt substituert med

to halogenatomer, benzyl, eventuelt substituert med C-^- C^ alkoksy,

R2 er H eller XRX,

A er CH2 eller CH2-CH2 med det forbehold at når A er CH2-CH2 og R2 er H, så er R^ hydrogen eller C1-C4 alkyl,

R3 og R4 er uavhengig valgt fra H eller fenyl, eventuelt substituert med Cj^- C^ alkoksy, forutsatt at minst én av R3 og R4 er fenyl eller fenyl substituert med C1-C4 alkoksy, R5 og R6 er hver hydrogen eller danner sammen en dobbeltbin-ding ved 2,3-stillingen,

eller et akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

De tioeter-substituerte amidinforbindelser kan fremstilles ved reaksjonen av et disulfid (R-^SSR-^) og det tilsvarende 2-aryl-, 3-aryl- eller 2,3-diaryl-2,5,6,7-tetrahydro-3H-pyr-rolo[1,2-a]imidazol eller 2-aryl-, 3-aryl- eller 2,3-diaryl-2,3,5,6,7,8-heksahydro-3H-imidazo[1,2-a]pyridinsubstrat i nærvær av en egnet base, slik som n-butyllitium.

Forholdene substrat, base og disulfid er viktig for høye ut-bytter av den ønskete mono- eller disulfenylerte forbindelse. Generelt erholdes optimal mono-sulfenylering med én ekvivalent av amidinforbindelsen til én ekvivalent av disulfid til to ekvivalenter base. Ytterligere disulfid øker mengden disulfenylering, og reduserte mengder base resulterer også i øket disulfenylering såvel som ureagert utgangsmateriale på bekostning av monosulfenylert produkt. De foretrukne reaktantforhold for disulfenylering er éri ekvivalent amidin til to ekvivalenter disulfid til to ekvivalenter base.

Temperaturområdet for monosulfenylering kan ligge innen området ca. -78°C - ca. 0°C, fortrinnsvis ved eller under -10°C. Fra 0°C til 23°C blir disulfenylering overveiende. Ved di-sulf enyiering er lavere temperaturer stadig foretrukket, men opp til ca. 2 3°C kan tolereres.

Det foretrukne reaksjonsoppløsningsmidcel er tetrahydrofuran, skjønt eteriske oppløsningsmidler og hydrokarboner, slik som dietyleter, dioksan, n-heksan og toluen ogsk kan anvendes. Reaksjonstiden er ikke kritisk og er avhengig av reaktante-ne, reaktantforholdene, temperatur og lignende. Slike reaksjonstider ligger normalt fra ca. 0,5 til ca. 2,0 timer, skjønt opp til ca. 12 timer ikke skulle være ufordelaktia.

Flere forskjellige baser kan anvendes, slik som n-butyllitium, litiumdiisopropylamid og natriumamid. Butyllitium anvendes i de følgende representative eksempler.

Eterderivater (hvori X er 0) kan fremstilles ved reaksjon av tioeterderivatene med et overskudd av et positivt halogeneringsmiddel, slik som kloramin-T i alkoholoppløsningsmiddel eller N-bromsuccinimid i metanol-acetonitril-blandinger. De anvendte temperaturer for denne reaksjon er ikke kritisk.

Den bør være tilstrekkelig høy til å fremksaffe en fornuftig reaksjonshastighet, men ikke så høy at den forårsaker spaltning. Kokepunktet for reaksjonsalkoholen kan hensiktsmessig anvendes og kan forventes å gi. en fornuftig reaksjon shastighet.

De farmasøytisk aksepterbare syreaddisjonssalter av de fremstilte substituerte amidinfcrbindelser kan dannes med sterke eller moderat sterke organiske eller uorganiske syrer ifølge kjente metoder på området. F.eks. kan en etanolisk oppløsning av amidinet behandles med uorganisk syre for å gi det ønskete aminsalt som et faststoff. Eksempler på saltene som omfattes av foreliggende oppfinnelse er fu-marat-, maleat-, citrat-, laktat-,oksalat-, tartrat-, hydroklorid-, hydrobromid-, sulfat-, nitrat- og fosfatsaltene. Utgangs 2-aryl-2,5,6,7-tetrahydro-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazo-lene og 2-ary1-2,3,5,6,7,8-heksahydroimiuazo[1,2-a]pyridi-nene kau iierastiiies etter fremgangsmåten til H. Mohrle et al., Arch Pharmaz., 306(5), 325 (1973). Utgangs-3-aryl-2,5,6,7-tetrahydro-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazolene og 3-aryl-2, 3,5,6,7,8-heksahydroimidazo[1,2-a]pyridinene kan fremstilles etter fremgangsmåten til H. Mohrle et al., Z Naturforsch., 31b, 99 (1976) .

Alternativt kan 3-aryl- og 2,3-diary1-2,5,6,7-tetrahydro-3H-pyrrolo-[1,2-a]imidazolene og 3-aryl- og 2,3-diaryl-2,3,5,6,7,8-heksahydroimidazo-[1,2-a]pyridinene fremstilles ved reaksjon av cyklisk metyltioiminer som deres syreaddisjonssalter (slik som 2-metyltio-3,4,5,6-tetrahydropyridi-niumjodid) med 2-aryl-, og 2,3-diarylaziridiner. Det foretrukne reaksjonsoppløsningsmiddel er alkohol, selv om po-lare aprotiske oppløsningsmidler, slik som dimetylformamid og dimetylsulfoksyd også kan anvendes. Reaksjonstemperatu-er på 0°C til 150°C er hensiktsmessig for reaksjonem under anvendelse av oppløsningsmidlets tilbakeløpstemperatur. Reak-sjonstidene er ikke kritiske og er avhengige av reaktante-ne, temperatur og lignende. Slike reaksjonstider liager normalt i området 1-3 timer, selv om opp til 24 timer ikke er blitt funnet skadelige. Reaksjonen er blitt funnet å

skje regiospesifikt, slik atnår et 2-arylaziridin anvendes, dannes bare 3-arylamidinderivatene. Dessuten, når optisk aktive 2-fenylaziridin anvendes utvinnes bare racemisk amidin. Utgangs-tioiminene og -aziridinene er vanligvis tilgjen-gelige i litteraturen.

Generelle fremgangsmåter som anvendes i de følgende representative eksempler for fremstilling av tioeter-forbindelsene er som følger: (A) Monosulfenylering av amidiner: n-butyllitium (2 ekvivalenter) tilsettes i nærvær av nitrogen til en rørt, kald

(-78°C) opplø sning av amidin (1 ekvivalent) i tørt THF (te-

trahydrofuran). Etter 30-60 minutter tilsettes det nødven-dige disulfid (1 ekvivalent), oppløst eller suspendert i THF, og reaksjonen røres om i ytterligere 1 time ved -78°C og får deretter oppvarme seg til -10°C i løpet av 1,5 timer. Blan-dingen helles på kald 1 normal HC1, vaskes med eter for å fjerne tiol-biprodukt og alt uomsatt disulfid nøytraliseres med mettet NaHCO^ oppløsning og ekstraheres med oppløsnings-midler slik som eter eller toluen og gir monosulfenylerte amidiner, vanligvis som oljer. Behandling av en etanolisk oppløsning av den frie base med etanolisk HC1 eller etanolisk ^SO^ gir det ønskete hydroklorid eller sulfatsalter som faststoffer.

(B) Disulfenylering av amidiner: Fremgangsmåten for fremstilling av de disulfenylerte amidiner er den samme som under den

generelle fremgangsmåten (A), bortsett fra at 2 ekvivalenter av det nødvendige disulfid tilsettes. Behandling av en etanolisk oppløsning av den fri base med en uorganisk syre gir det ønskete aminsalt som et faststoff.

I de følgende eksempler er alle temperaturer angitt i Celsius-grader.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av 2 , 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7-metyltio- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolhydroklorid

Til en oppløsning av 4,8 g (0,026 mol) 2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol i 50 ml tørt THF og rørt ved

-75°C under N2 ble dråpevis tilsatt 19,8 ml (0,052 mol) n-BuLi (2,6 M i n-heksan). Den resulterende mørk-fargete opp-løsning ble rørt ved -75°C i 1 time og ble deretter behandlet straks med 2,4 g (0,026 mol) dimetyldisulfid i 10 ml THF. Etter omrøring ved -75°C i 1 time, fikk reaksjonsblandingen oppvarme seg til -10°C (1 1/2 time), og den guloransje opp-løsning ble deretter helt på 250 ml iskald IN HC1 oppløsning. Den fargeløse vandige oppløsning ble vasket med Et20 for å fjerne tiol og ble deretter nøytralisert med mettet NaHCO^-oppløsning. Den svakt gule blanding ble ekstrahert med Et20 (3x1 liter); de eteriske ekstrakter ble forenet på basis av TLC og inndampet og ga2,6 g (43,1 %) av den monosulfenylerte amidinfrie base som, en lysebrun olje. Blanding av en etanolisk oppløsning (5 ml) av det monosulfenylerte amidin med EtOH/HCl og fortynning med Et20 ga 1,35 g (19,3 %) hy-drokloridsalt som et lysebrunt amorft pulver; smp. 189-190°C. Analyse: beregnet for C^<H>^CIN-^S: C 58,08; H 6,37; Cl 13,18; N 10,42; S 11,92. Funnet: C 57,91; H 6,4'2; Cl 13,38; N 10,30; S 11,35.

EKSEMPEL 2

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7- fenyltio- 3H-pyrrolo[ 1, 2- a] imidazol- hydroklorid

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter av n-BuLi og 1 ekvivalent difenyldisulfid ifølge den generelle foremgangsmåte A foran og ga den frie base som et amorft faststoff i 84,6 %<1>ig utbytte. Behandlingen av en etanolisk oppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et20 ga* hydrokloridsaltet som et amorft, fargeløst pulver (33,7%);. smp. 202-204°C.

Analyse: beregnet for C^gH-^Cl N,>S:

C 65,34; H 5,78; Cl 10,71; N 8,46; S 9,69 Funnet: C 65,39; H 5,84; Cl 10,99; N 8,46; S 9,69. ASM A/S 15 000 6 84

EKSEMPEL 3

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7- p-metoksybenzyltio- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolhydroklorid

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent p-metoksyben-zyldisulfid ifølge den vanlige fremgangsmåte A foran og ga den frie base som en mørkegrønn olje i 62%'ig utbytte. Behandling av en etanolisk oppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et 0 ga hydrokloridsaltet som et krem-far-

2 o

get amorft pulver (27,9%); smp. 195-197 C.

Analyse: beregnet for C2QH23CIN2OS:

C 64,07; H 6,18; Cl 9,45; N 7, 7; 0 4,26 S 8,55 Funnet: C 64,02; H 6,21; Cl, 9,27; N 7,46; 0 4,47; S 9,18

EKSEMPEL 4

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7, 7- di( metyl-tio)- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolperklorat

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 2 ekvivalenter dimetyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte B og ga disulfenylert fri base som en olje i 69,3 %'ig utbytte. Behandling av en etanolisk oppløsning av den amidinfrie base med HCIO^ ga det faste perkloratsalt (45,8%); smp. 181-183°.

Analyse: beregnet for C^4H^C1N204S2 :

C 44,38; H 5,05; Cl, 9,36; N 7,39; 0 16,89 Funnet: C 44,48; H 5,18; Cl, 9,56; N 7,23; 0 16,85.

EKSEMPEL 5

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7, 7- di( fenyltio)- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazol

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 2 ekvivalenter difenyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte B og ga den disulfenylerte amidinfrie base som et fargeløst faststoff (62,2%); smp. 154-156°C.

Analyse: beregnet for C24<H>22<N>2<S>2<:>

C 71,60; H 5,50; N 6,95; S 15,92

Funnet C 71,42; H 5,67; N 6,83; S 15,76.

EKSEMPEL 6

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7- ipropyl-tio- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolhydroklorid

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent i-propyldisul-fid ifølge den generelle fremgangsmåte A foran og ga den frie base som en gul olje i 79,8 %<1>ig utbytte. Behandling av en etanolisk oppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et20 ga hydrokloridsaltet som et amorft fargeløst pulver

(9,3 %), smp. 240-242°C.

Analyse: beregnet for C^^H2-]_ClNnS :

C 60,68; H 7,13; Cl, 12,94; N 9,43; S 10,80 Funnet: C 60,57; H 7,13; Cl, 12,40; N 9,42; S 11,11

EKSEMPEL 7

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7- n- butyltio-3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolhydroklorid

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent n-butyldisul-fid ifølge den generelle fremgangsmåte A foran og ga- den frie base som en mørk olje i 50%'s utbytte. Behandling av en etanolisk oppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et20 ga hydrokloridsaltet som et amorft grått faststoff (8,9 %); smp. 223-225°C.

Analyse: beregnet for C^gH22ClN2S:

C 61,82; H 7,46; Cl 11,40; N 9,01; S 10,31 Funnet: C 61,85; H 7,77; Cl 11,80; N 9,03; S 10,57.

EKSEMPEL 8

Fremstilling av 2- 5, 6, 7- tetrahydro- 2- p- metoksyfenyl- 7- fenyltio- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolhydroklorid

2,5,6,7-tetrahydro-2-p-metoksyfenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imida-

zol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent difenyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte A foran og ga den frie base som et fargeløst faststoff i 78,5 %'ig utbytte; smp. 115-119°C. Behandling av en etanolisk oppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et20 ga hydrokloridsaltet som et amorft fargeløst pulver (20,1 %); smp. 230-232°C.

Analyse: beregnet for C^gr^-^Cl^OS:

C 63,23; H 5,86; Cl 9,82; N 7,76; S 8,88 Funnet: C 62,48; H 5,77; Cl 9,94; N 7,40; S 8,85.

EKSEMPEL 9

Fremstilling av 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7-( 2, 6- diklorfenyl-tio)- 3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolhydroklorid

2,5,6,7-tetrahydro-2-fenyl-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent 2,6-diklorfenyldi-sulfid ifølge den generelle fremgangsmåte A bortsett fra at når reaksjonsblandingen ble helt i den vandige HC1 oppløsning felte HC1 saltet av det ønskete produkt ut. Det ble samlet opp, vasket godt med kald 1^0, deretter Et20 og tør-ket i. vakuum; utbytte 40,7%; smp. 96-99°C. Nøytralisasjon av det sure filtrat med NaHCO-^, fulgt av ekstraksjon med Et20, ga en ytterligere mengde av det ønskete produkt som den frie base (39,2%).

Analyse: beregnet for C^gH^Cl^^S:

C 50,96; H 4,30; Cl 24,78; N 6,48; S 7,98 Funnet: C 50,93; H 4,66; Cl 25,31; N 6,60; S 7,55

EKSEMPEL 10

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 2- fenyl- 8- metyl-tioimidazo[ 1, 2- a] pyridinhydroklorid

Til en oppløsning av 10,2 g (0,051 mol) 2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenylimidazo[1,2-a]pyridin i 100 ml tørt THF og rørt ved -75°C under N2 ble tilsatt dråpevis 41,5 ml (0,102 mol) n-BuLi (2,45 M i n-heksan). Den resulterende blod-røde opp-løsning ble rørt ved -75°C i 50 minutter, og ble deretter behandlet derpå med 4,8 g (0,051 mol) dimetyldisulfid i 20 ml tørt THF. Etter røring ved -75°C i 1 time fikk reaksjonsblandingen oppvarme seg til -10°C ( ~" 1 1/2 time) og den gul-ora.:sjo oppløsning ble derpå helt på 500 ml is-kald IN HC1 oppløsning. Den fargeløse vandigeoppløsning ble vasket med Et20 (3 x 500 ml) for å fjerne tiol og ble deretter nøy-tralisert med mettet NaHCOj oppløsning. Den svakt gule blanding ble ekstrahert med E't20 (6 x 500 ml) , toluen (4 x 500 ml) og til slutt CHC13 (1 x 500 ml). De organiske ekstrakter ble kombinert på basis av TLC (CHC1^:EtOH:NH^OH(25%)40:60:2), og Et20 ekstraktene 2-6 og toluenekstraktene 1-4 ble således forenet, tørket og inndampet til å gi 6,5 g (51,7%) av en rød-lig-brun olje identifisert ved NMR som det monosulfenylerte produkt. Inndampning av Et-jO-ekstraktet 1 ga 300 mg av en blanding av mono- og disulfenylert produkt; inndampning av CHCl-j-ekstrakt ga 900 mg av en blanding av monosulf enylert produkt og utgangsmateriale i et forhold på 1:10.

Ytterligere basifisering av den opprinnelige bikarbonatoppløsning med 2,5 N NaOH oppløsning og ekstraksjon med CHCl^ ga 2,5 g uomsatt amidin etter inndampning av CHCl-^-ekstraktene.

Oppløsning av det monosulfenylerte amidinprodukt i 5 ml ab-solutt EtOH, surgjøring med EtOH/HCl og fortynning med Et20 ga 3,3 g (22,9%) av hydrokloridsaltet som et fargeløst, amorft faststoff; smp. 176-178°C.

Analyse: beregnet for C.^H^gClN2S :

C 59,45; H 6,-77; Cl 12,53; N 9,90; S 11,33.

C 59,54; H 6„73; Cl 13,08; N 9,89; S 11,07.

EKSEMPEL 11

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 2- fenyl- 8, 8- di( metyl-tio) imidazo[ 1, 2- a] pyridinhydroklorid

2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenylimidazo[1,2-a]pyridin ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 2 ekvivalenter dimetyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte B og ga den frie base som et faststoff i 9 01,2%' s utbytte; smp. 87-89°C Behand-ling av den frie base med EtOH/HCl fulgt av eter ga hydro-

kloridsaltet som et fargeløst amorft pulver i 42,6%'ig utbytte, smp. 185-188°C.

Analyse: beregnet for C]_5H21C"1-N2S2 :

C 54,77; h 6,43; Cl 10,77; N 8,51; S 19,49 Funnet: C 54,90; H 6,42; Cl 10,85; N 8,54; S 19,21

EKSEMPEL 12

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 2- fenyl- 8, 8-di( fenyltio) imidazo[ 1, 2- a] pyridinfumarat

2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenylimidazo[1,2-a]pyridin ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 2 ekvivalenter difenyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte B og ga den frie base som en olje i 81,9%'ig utbytte. Behandling av den frie base i n-propanol med en ekvivalent fumarsyre fulgt av eter ga fumaratsaltet som et off-white, amorft faststoff (52%) ; smp. 157-159°C.

Analyse: beregnet for C29H28N2^4S2:

C 65.39; H 5,29; N 5,25;, 0 12,01; S 12.03 Funnet: C 65,13; H 5,21; N 5,21; 0 12,46; S 11,89

EKSEMPEL 13

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 2- fenyl- 8- i-propyltioimidazo[ 1, 2- a] pyridinsulfat

2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenylimidazo[1,2-a]pyridin ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent isopropyldi-sulfid ifølge den generelle fremgangsmåte A foran og ga den frie base som et faststoff i 52,1 %'ig utbytte. Behandling av den frie base med EtOH/r^SO^ fulgt av Et20 ga monosul-fatsaltet som et lysebrunt amorft pulver (20,2%), smp. 116-119°C.

Analyse: beregnet for cigH24N2S2°4:

C 51,59; H 6.49; N 7,52; S 17,21; 0 17,18 Funnet: C 51,27; H 6,52; N 7,47; S 17,10; 0 17.10.

EKSEMPEL 14

Fremstilling av 2 , 3, 5, 6 , 7, 8- heksahydro- 2- f e ny 1- 8- me tyl-tiéimidazo[ 1, 2- a] pyridinfumarat M:l) salt 2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenylimidazo[1,2-a]pyridin ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 1 ekvivalent dimetyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte A foran og ga den frie base som en rødlig-brun olje. Behandling av den frie base i n-propanol med 1 ekvivalent fumarsyre fulgt av Et20

ga fumaratsaltet som et off-white, amorft faststoff (53,1 %); smp. 160-161°C.

Analyse: beregnet for C]_8H22N2°4S:

C 59.64; H 6,11; N 7,72; 0 17,65; S 8,84 Funnet C 59.60; H 6,23; N 7.57; 0 17.69; S 8,80.

EKSEMPEL 15

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 2- fenyl- 8, 8-dimetoksyimidazo[ 1, 2- a] pyridinhydroklorid

Til en oppløsning av 2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenyl-8-fenyl-tioimidazo[1,2-a]pyridin (30 g, 0,1 mol) oppløst i 740 ml MeOH ble tilsatt kloramin—T (89 g, 0,3 mol) i 740 ri !-'e0H og opp-løsningen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling under

i 16 timer. Oppløsningen fikk avkjøle seg til romtemperatur og oppløsningsmidlet ble avdampet ved redusert trykk. Den oljeaktige rest ble tatt opp i CHCl^, vasket med 2,5 N

NaOH, tørket (Na2S04) og filtrert. Filtratet ble ekstrahert med fortynnet HC1, de sure ekstrakter kombinert, gjort ba-siske med vandig NaHCO^-oppløsning og ekstrahert med 10%<1>ig MeOH/CHCl^. De organiske ekstrakter ble forenet, tørket

og inndampet og ga 20 g (81,3%) av dimetylketalet som en lysebrun olje. Behandling av en etanoloppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et20 ga 12,5 g (44,4%) av hydrokloridsaltet som et fargeløst amorft pulver; smp 186-188°C. Analyse: beregnet for ci5H21C''"N202 : C 60,70; H 71,3; Cl 11,95; N 9,44

Funnet: C 60,54; H 71,4; Cl 11,90; N 9,34

EKSEMPEL 16

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 2- fenyl-8, 8- dietoksyimidazo[ 1, 2- a] pyridinsulfat

Reaksjon av 2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenyl-8-fenyltioimidazo-[1,2-a]pyridin med kloramin-T som i det foregående eksempel, men under anvendelse av EtOH i stedet for MeOH ga dietoksy-ketalet som en mørk olje. Behandling av en etanoloppløsning av den frie base med EtOH/H-jSO^ fulgt av Et.-,0 ga sulfatsaltet som et fargeløst, amorft pulver; smp. 142-144°C. Analyse: beregnet for C-^H^g^OgS: C 52,83; H 6,78; N 7,25; S 8,30

Funnet: C 52,45; H 6,77, N 7,23; S 8,61.

EKSEMPEL 17

Fremstilling a v 2, 5, 6, 7- tetrahydro- 2- fenyl- 7, 7- dimetoksy-3H- pyrrolo[ 1, 2- a] imidazolsulfat

Til en metanoloppløsning (135 ml) 2,5,6,7-tetrahydro-2-fe-ny1-7,7-difenyltio-3H-pyrrolo[1,2-a]imidazol (5,35 g) under N2 ble umiddelbart tilsatt kloramin-T (15,2 g) suspendert i MeOH (135 ml) og den lysegule oppløsning ble oppvarmet ved tilbakeløpskjøling i 16 timer. Oppløsningen fikk derpå av^ kjøle seg til romtemperatur og oppløsningsmidlet ble avdampet ved redusert trykk. Den oljeaktige rest ble tatt opp i CHC13, vasket med 2,5 N NaOH, tørket (Na2S04> og filtrert. Filtratet ble ekstrahert med fortynnet HC1. De sure ekstrakter ble forenet, surgjort med vandig NaHCO^ oppløsning og ekstrahert med 10% MeOH/CHCl^. De organiske ekstrakter ble forenet, tørket og inndampet og ta 3,0 g (91,6%) av dimetylketalet som en viskøs olje. Behandling av en etanoloppløsning av den frie base med EtOH/H-jSO^ fulgt av Et20 ga sulfatsaltet som et amorft pulver (33,9%); smp. 146-148°C.

Analyse: beregnet for C.^H2QN2<0gS:>

C 49,40; II 6,16; N 7.92; S 9.44

Funnet C 48.49; H 5,95; N 7,88; S 9,44.

E KSEMPEL 18

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 3- fenyl- 8, 8- dimet-oksyimidazo [ 1, 2-- a] pyridinhydroklorid

Til en oppløsning av 2,3,5,6,7,8-heksahydro-3-fenyl-8-fenyl-tioimidazo[1,2-a]pyridin (13,7 g, 0,046 mol) oppløst i 350 ml MeOH ble tilsatt kloramin-T (39,7 g, 0,14 mol) i 350 ml MeOH og oppløsningen ble oppvarmet ved tilbakeløpskjøling under N2 i 16 timer. Oppløsningen fikk avkjøle seg til romtemperatur og oppløsningsmidlet ble dampet av ved redusert trykk. Den oljeaktige rest ble tatt opp i CHC^, vasket med 2,5 N NaOH, tørket (Na2S04) og filtrert. Filtratet ble ekstrahert med fortynnet HC1, de sure ekstrakter ble kombinert, surgjort med vandig NaHCO^ oppløsning og ekstrahert med 10% MeOH/CHCl^. De organiske ekstrakter ble forenet, tørket og inndampet og ga 7,2 g (60,2%) av dimetylketalet som en brun olje. Behandling av en etanoloppløsning av den frie base med EtOH/HCl fulgt av Et20 ga 3,5 g (25,7%) av hydrokloridsaltet som et fargeløst amorft pulver; smp. 183-185°C. Analyse: beregnet for C^H^Cl^O.^: C 60,70; H 71,3; Cl 11,95; N 9.44

Funnet: C 60,38; H 7.18; Cl 12,14; N 9,30

EKSEMPEL 19

Fremstilling av cis- 2, 3- difenyl- 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydro- 8, 8-dimetoksyimidazo[ 1, 2- a] pyridinsulfat

Behandling av cis-2,3-difenyl-2,3,5,6,7,8-heksahydro-8-fenyl-tioimidazo[1,2-a]pyridin med kloramin-T og MeOH som beskrevet i eksempel 26 ga dimetylketalet som en oransje olje. Behandling av en etanoloppløsning av den frie base med EtOH/H2S04 fulgt av Et20 ga sulfatsaltet som et off-white pulver; smp.139-140°C.

EKSEMPEL 20

Fremstilling av 5, 6, 7, 8- tetrahydro- 2- fenyl- 8, 8- difenyltio-imidazo[ 1, 2- a] pyridin

5,6,7,8-tetrahydro-2-fenylimidazo[1,2-a]pyridin ble omsatt med 2 ekvivalenter n-BuLi og 2 ekvivalenter difenyldisulfid ifølge den generelle fremgangsmåte B foran og ga den frie base som en olje. Krystallisasjon fra etanol ga den frie base som off-white krystaller (52,9%); smp. 129-131°C.

Analyse: beregnet for C25<H>23N2S2" ^ /' 2 H2^:

C 70,89; H 5,47; N 6.61; S 15.14

Funnet: C 71,40; H 5,49; H 6,39; S 14,28

EKSEMPEL 21

Fremstilling av 2, 3, 5, 6, 7, 8- heksahydrc— 8, 8- dimetoksy- 4-metyl- 2- fenylimidazo[ 1, 2- aJ pyridiniumjodid

Til 3,5 g 2,3,5,6,7,8-heksahydro-8,8-dimetoksy-2-fenylimidazo-[1,2-a]pyridin oppløst i 100 ml aceton ble tilsatt i hurtige dråper under røring 1,25 ml (overskudds) metyljodid og den gule oppløsning fikk henstå uforstyrret i 16 timer. Det faste bunnfall som avleiret seg ble filtrert fra, vasket godt med kald aceton og lufttørket; utbytte av fargeløse nåler 4,1 g (75,0 %), smp. 176-178°C.

Analyse: beregnet for C^g*^3N2°2*:

C 47,77; H 5,76; N 6.96; 0 7.95; S 31,53 Funnet: I 31.22

Chemotaxis bestemmelse

I denne bestemmelse, utført ifølge metodene til R.Synerman

et al., Infekction & Immunity, 11, s. 488-492 (1975) og M.S. Meltzer et al., J. Nati. Cancer Inst., 54, s. 795-799 (1975), bestemmes evnen hos en drogesubstans til å påvirke cellenes bevegelse som respons på en stimulus indusert av et fremmed-stoff eller skade. Resultatene er angitt i tabell 35. Denne in vitro bestemmelse gjør bruk av en kjemotiltrekker (chemo-attractant), avledet fra en komponent i det immunologiske system kjent som komplement, for å indusere murin-makrofagcel-ler til å vandre mot denne. Virkningen av en drogesubstans på slike bevegelser kan måles ved å telle cellene. Inflammasjon er et resultat av massiv cellevandring til det skadete sted, og således oppviser en forbindelse anti-inflammatorisk aktivitet ved å hemme cellevanding. Eksempelvis hemmer forbindelsen i eksempel 1 vandring med 68,2% ved 10 10 molar konsentrasjon og er således en immunoundertrykker. Motsatt kan makro-fager ødelegge tumorer og forbindelser oppviser således potensiell anti-kreft-aktivitet ved å stimulere vandring av disse celler. F.eks. stimulerer forbindelsen i eksempel 15 vandring med 35,6% ved 10 — 8 molar konsentrasjon og er således immunofor-sterkende.

Kennedy Plaque bestemmelse

I denne bestemmelse, hvori den anvendte in vi tro model var Kennedy-modifikasjonen av Jerne (eller plaque) teknikken (J.C. Kennedy et al, Immunol., 20, s. 253 (1971), minskes dyrets humorale immunsystem kunstig ved den kjente immuno-undertrykkende droge, 6-merkaptopurin (6-MP), og derpå eva-lueres evnen hos en droge til enten å undertrykke det ytterligere eller bringe det tilbake mot normalt. Resultatene er angitt i tabell I . Forandringen i antallet plaques , som er en direkte korrelat av forandringen i antallet antileqe-me-sekreterende celler i milten, anvendes for å måle denne virkning. Eksempelvis resulterer forbindelsen i eksempel 11 i mere enn 100%'s gjeninnføring av antallet plaques og forårsaker således en irnmunoforøkeIse av det humorale system.

Anti- inflammatorisk bestemmelse

De anti-inflammatoriske egenskaper for forskjellige forbindelser ifølge oppfinnelsen ble bestemt ved av karragen-indusert poteødemer hos prøverotter. Sprague-Dawley hannrotter (Blue Spruce Farm) ble bestilt med en vekt på 125-140 g, tatt vare på i en uke og fikk mat og vann ad libitum. På forsøkstidspunktene ble bare rotter som veide 160-200 g an-vendt .

Alle forbindelser ble oppløst eller suspendert i en 0,5 %'s vannoppløsning av Methocel og oralt administrert til grupper på seks rotter hver. Kontrollrotter mottok bare Methocel.

To timer senere (med mindre annet er oppgitt) ble poteødem indusert ved subkutan injeksjon i fotsåleflaten på den høyre bakpote av 0,1 ml av en 1,0 %'s homogenisert suspensjon av karragen.

Potens volum ble straks målt ved å neddykke den i kvikksølv til over den laterale mateolus. Kvikksølvet i en glass-sylin-der, 25 mm i diameter og 60 ml dyp, ble forbundet med bun-nen av sylinderen ved en vannkolonne til en Statham-trans-duser (modell P23BB), kvikksølvtrykk 0-5 cm. Volumet ble opptegnet elektronisk på en Beckman-recorder, R511. Tre timer senere ble volumet til den betente pote målt igjen, og volumforandringen ble opptegnet for hver gruppe. Den pro-sentuelle inhibering av ødem ble beregnet ved å bruke kon-trollgruppens potevolum som 100% ødem, dvs. som (forandringen i ødem i kontrollgruppen minus forandringen i ødem i forsøksgruppen) ganger 100 dividert med forandringen i ødem i kontrollgruppen. Resultatene er anqitt i tabell III.

Ant iviral bestemmelse - Kepatitis hos mus

Hunnmus som veide tilnærmet 21-24 g ble inokulert med 0,1

ml av en museleversuspensjon som inneholder musehepatitis-virus, hvilken le/ersuspensjon foreligqer i en fortynning pa 10 -5 ' 5. Ved å begynne med 24 timers post-virus inokulering ble dyrene intraperitonealt (i.p.) eller oralt administrert prøveforbindelsen(e) én gang dagliq i 3 dager. På den 4. dag ble en tredjedel til halvdelen av hver musegruppe ofret og deres lever fjernet for undersøkelse. Kver lever ble vur-dert og tildelt et nummer fra 0 (normal lever) til 4 (eks-trem misfarging). Middelslevertallet pr. gruppe ble beregnet. Antallet dyr som overlevde inntil avslutning av iakt-tagelsen (21.dag) ble også opptegnet. Resultatene er anqitt i tabell IV . Anti-hepatitis-aktivitet påvises ved øket overlevelsesantall og forbedrede levertall.

Amidinforbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes i form av farmasøytiske preparater som inneholder forbindelsen i forbindelse med en forenelig farmasøytisk bærer. Preparatene kan fremstilles for oral, topisk , parenteral, optalmisk, nasal eller rektal administrering, fortrinnsvis oral. Doseformen kan være en oppløsning, suspensjon, tab-lett, kapsel eller annen egnet formulering.

Claims

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av en terapeu tisk aktiv forbindelse med formelen: hvor X er oksygen eller S(R]_ er C1-C4 alkyl eller fenyl, eventuelt substituert med to halogenatomer, benzyl, eventuelt substituert med Cj-C4 alkoksy, R2 er H eller XRlr A er CH2 eller CH2-CH2 med det forbehold at når A er CH2-CH2 og R2 er H, så er R^ hydrogen eller C1-C4 alkyl, R3 og R4 er uavhengig valgt fra H eller fenyl, eventuelt substituert med C1-C4 alkoksy, forutsatt at minst én av R 3 og R4 er fenyl eller fenyl substituert med C1-C4 alkoksy, R5 og R6 er hver hydrogen eller danner sammen en dobbeltbin- ding ved 2,3-stillingen, eller et akseptabelt syreaddisjonssalt derav, karakterisert ved å a) omsette en forbindelse med formelen hvor R3, R4, R5, R6 og A er som definert ovenfor, med en molar ekvivalent mengde av et disulfid med formelen R^SSR-l, hvor R^ er som tidligere definert, i nærvær av ca. molekvivalenter av en base, eller b) ved fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor X er lik S og R2 er XR±, å omsette en forbindelse med formel II med to ekvivalenter av disulfidet R1SSR1, hvor R^ er som tidligere definert, i nærvær av to molare ekvivalenter av en base, eller c) ved fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor X er oksygen, å omsette en forbindelse med formel I, hvor X er S, med et halogeneringsmiddel i alkohol, og syreaddi-sjonssaltene fremstilles eventuelt på kjent måte.

2. Fremgangsmåte ved fremstilling av 2,3,5,6,7,8-heksahydro-2-fenyl-8,8-dimetoksyimidazo[1,2-a]-pyridin-hydroklorid, karakterisert ved at man utgår fra tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.