NO161400B - Termisk og optisk kamuflasje. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en termisk og optisk kamuflasje,

som består av en med kamuflasjefarget overflateutstyrt folie, som er blad-skåret og ved strekning uttrekkbar til et tredimensjonalt bladverk eller løvverk med en dekkevne på 50-90 %.

Med "blad-skåret" menes her at folien er utstyrt med

snitt f.eks. på den måte som er beskrevet i US patent nr.

3 069 796. Slike blad-skårede folier har vært anvent i lang tid og er vanligvis festet på et bærenett. Svenske kamuflasjenett er vanligvis derved utstyrt med like store biter, som er strukket til hexagonalform, som er 40 cm på tvers og er lagt ved siden av hverandre, samt er fastlimt. Ved andre utførelser benyttes mere uregelmessige figurer av forskjellig farge, som er festet ved hjelp av kramper og lignende til nettet. Folien er vanligvis fremstilt av mattert polyvinylklorid.

Disse maskeringsnett virker meget bra når det gjelder optisk maskering, dels ved at tildekkede gjenstanders konturer dempes ned, delvis ved at man får en struktur som bare lite skiller seg fra den omgivende natur, under forutsetning av at fargesettingen er noenlunde overensstemmende med det som fore-kommer i den natur hvor de anvendes. Således fremstilles f.eks. spesielle nett for nordisk natur og ørkennatur, som naturligvis skiller seg vesentlig i fargesettingen.

Imidlertid er slike kamuflasjenett ikke særlig godt maskerende mot en undersøkelse med instrumenter som inneholder detektorer for infrarød stråling i de termiske områder 3-5 pxa og 8-14 jim. For slik stråling savner de nevnte, kjente maskeringsnett i altfor stor grad maskeringsevne, da de fremstår som flater med jevn temperatur og gir en infrarødstrålning som er bestemt helt av deres egen temperatur. Denne på sin side bestemmes i stor grad av temperaturen til den underliggende gjenstand og meteorologiske betingelser, som f.eks. soloppvarming.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å til-veiebringe en kamuflasje, som har maskeringseffekt i de nevnte infrarøde bølgelengdeområder, og som i ultraviolett-synlige og fotografiske infrarød-bølgelengdeområder har like god maskeringsevne som de ovenfornevnte tidligere kjente kamuflasjer.

Denne hensikt oppnås ved en termisk og optisk kamuflasje av den innledningsvis nevnte art som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Ved å"anordne det speilende skikt i folien oppnår man at den utenfra synlige side av kamuflasjen (som på grunn av bladskjæringen skiftevis er fremside og bakside) vil være strålingsmessig isolert fra de gjenstander som er kamuflert, slik at strålingslikevekten skjer med øket vekt for omgivelsen, det vil si delvis den omgivende natur, delvis den alltid kalde himmel. Ved at visse deler av flaten inneholder polyetylen, oppnås videre en temperaturkontrast, idet polyetylen sammen med den underliggende metallflate har særlig lav termisk emisjonsfaktor. Disse deler vil derved i et infrarødbilde fremstå som kaldere enn de er, og derved kan man få et termobilde som er "flekket" selv om temperaturen skulle være homogen. Det er således hensiktsmessig å blande partier med polyetylen og partier av annet plastmateriale, f.eks. polyvinylklorid (PVC). Denne blanding kan foregå ved at folien har flatepartier med polyetylen, eller at den ene side er av polyetylen, eller ved at visse blad-skårne biter på et nett er av polyetylen og andre av en annen plast. Dette gjelder i enkelte deler også polypropylen.

Plasten kan hensiktsmessig være gjennomfarget med lavtabsorberende kamuflasjepigment. Flaten bør være mattstrukturert for å redusere den reelle refleksjonsevne.

Ved at bladskjæringen gjøres med en ganske passende virkning og derfor gir høy dekningsvirkning vil kamuflasjematerialet kunne anvendes for infrarød-maskering selv om de maskerte gjenstander har noe høyere temperatur enn omgivelsene. Varme gjenstander bør dog være spesielt isolert hvis de ikke skal være synlige og f.eks. varme motorer, generatorer o.l. bør utstyres med spesielle temperaturavskjerminger samt hensiktsmessig luft-kjøles og den varme kjøleluft ledes bort på egnet måte, slik at maskeringen ikke blir oppvarmet. Varmluft er ikke synlig på infrarøde bilder, hvis den ikke får anledning til å varme opp opake gjenstander, da luft ikke har noen emisjonsevne.

Den fordelaktige effekt av polyetylen eller polypropylen eller kopolymerer med vesentlig innhold av noen av disse stoffer, som er en i første rekke uventet effekt, sammenhenger med samme fenomen, nemlig at materie med lav absorbsjonsevne samtidig har lav emisjonsevne. Denne egenskap er mest utpreget hos polyetylen.

Det er derfor ifølge oppfinnelsen formålstjenlig at det i kamuflasje av angitte type innblandes områder av polyetylen eller lignende lavtabsorberende plast. For at dette skal gjøre noen nytte må man samtidig påse at det oppnås en dempning av den innenfra kommende varmestråling og å påse at strålingen utenfra får øket vekt for "fargetemperaturen", noe som skjer ved å bygge inn et speilende metallskikt. Det er hensiktsmessig hvis dette er brutt opp i en eller annen mosaikkform samt at det er tynt for at ikke radardeteksjonen skal bli lettere,

Innblanding av polyetylen skjer hensiktsmessig flekkvis. Da blad-skårede folier ved strekking vender baksiden ut på mange steder, er det videre hensiktsmessig at flekkvis den ene side er av polyetylen og den andre side av f.eks. polyvinylklorid.

Fremstilling av de for oppfinnelsen benyttede folier kan foregå på forskjellige måter. En mulighet er å belegge et

blåst folieskikt av polyetylen med et pådampet metallskikt, på hvilket det påstrykes en plastisol av PVC eller at det pålegges en folie av et slikt materiale. Man bør som ved kjent teknikk (se f.eks. US patent nr. 4 301 103) påse at folien er mattert på flaten, for at den optiske maskeringsvirkning ikke skal ødelegges.

Ved uttrekning av blad-skårede folier av den i og for seg kjente type vil folien utvikles fra sitt plan og danne en tre-dimensjonal struktur. Dette skjer faktisk på stort sett irrev-ersibel måte, i og med at det kreves adskillig arbeide for å legge folien sammen igjen til et plant materiale, man må for hånd vende rundt alle de partier som uttrekningen har vendt seg selv med baksiden opp. I samsvar med en spesiell utfør-elsesform kan denne effekt nyttiggjøres, idet man først strekker folien og får et tredimensjonalt løvverk, som man deretter kan skyve sammen. Da får man et tredimensjonalt løv-verk med mindre hull, som til og med kan bli temmelig minimale. Man kan således skyve sammen folien dithen at det dannede løv-verk dekker en flate som er mindre enn den flate som den ustrukkede folie opptok fra begynnelsen. En meget luftig, tre-dimensjonal struktur oppnås herved, og denne vil ha en høy deknings- og avskjermingsvirkning, noe som er særlig gunstig når det gjelder termisk kamuflering.

Ifølge en annen spesiell utførelsesform benytter man folier som er så å si infrarødtmønstret på den ene eller begge sider. Slik infrarødmønstring tilveiebringes ved at emisjons-evnen varieres, og det er allerede nevnt at man ved hjelp av polyetylen kan oppnå en emisjon som er lavere enn for en strå-ler av typen svart legeme med samme temperatur. Man kan også variere lagtykkelsen av polyetylen, slik at forskjellige partier har forskjellig tykkelse, og man kan også ved pigmentering variere infrarødmønsteret. Et i disse bølgelengdeintervaller (3-5 og 8-14 um) virksomt pigment er kullsvart.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres nærmere under henvisning til utførelseseksempler som er fremstilt på teg-ningen, som viser: Fig. 1 og 2 blad-skåret kamuflasje av i og for seg kjent type,

Fig. 3 et eksempel på en folie,

Fig. 4 skjematisk en metode for fremstilling av laminerte folier, og

Fig. 5, 6 og 7 forskjellige utførelseseksempler.

Som det fremgår av figurene 1 og 2 kan man utstyre en folie med snitt som på fig. 1, det vil si en såkalt blad-skjæring, samt deretter trekke den ut til en tredimensjonell struktur, hvor folien delvis blir vendt. På fig. 2 er uttrekningen bare påbegynt, men man kan ved betraktning av figuren se at de i hver sin retning utad ragende partier straks vil vende seg, samt at man, når uttrekningen er frem-, skredet over en viss grense, ikke kan få tilbake strukturen på fig. 1 bare ved sammenskyvning. En sammenskyvning vil da i stedet gi et komplisert tredimensjonelt løvverk som er til-nærmet umulig å gjengi i et bilde.

Ifølge oppfinnelsen benyttes i en slik løvverkskamuflasje en folie, i hvilken det inngår et speilende metallskikt, som på begge sider er dekket av kamuflasjefarget plast, delvis om-fattende polyetylen. På fig. 3 er det vist en dobbeltfolie, hvor 1 er et polyetylenskikt, 2 et speilende aluminiumskikt, 3 et skikt av limfolie, 4 et vevnadskikt, 3' et skikt av limfolie, 2' et speilende skikt og 1' et polyetylenskikt. Det er hensiktsmessig å la skiktene 1 og 1<1> ha forskjellig farge i det optiske spektralområdet.

En hensiktsmessig metode for tilveiebringelsen av det speilende skikt er å benytte "blåst" folie av polyetylen, som ved fordampning i våkum utstyres med et aluminiumskikt.

En variant er vist på fig. 4, hvor 8 er en skjematisk antydet varmlamineringsmaskin. Til denne føres et bæreskikt 4 (f.eks. av vevnad), et limskikt 3, en bane av polyetylen, utstyrt på baksiden med et ikke vist speilskikt og en matterings-bærer 7. På banen 6 legges løse lapper av polyetylen, som i lamineringsapparatet 8 vil komme til å feste seg til den fer-dige folie. Matteringsbæreren 7, som er mattstrukturert, trekkes av i et påfølgende arbeidstrinn, hvorved dens over-flatestruktur reproduseres i polyetylen, som derved blir mattert.

Nedenfor er det beskrevet et par spesifiserte utførelses-eksempler.

Eksempel 1

På en bærer uten mattering (ca. 120 g/m 2, sluttbehandlet og grunnet vevnad) ble det i et første trinn påstrøket en masse av (ca. 50 g/m 2) PVC-plastisol, hvoretter det hele på konven-sjonell måte ble geldannet med varme og deretter rullet opp.

I et andre trinn (se fig. 5) anbringes på den i det første trinn fremstilte bane en polyetylenfolie (40 g/m 2), som pa den ene side er metallisert og utstyrt med et lakkskikt ("HV 36" fra AB Svensk farg), med lakkskiktet mot PVC-skiktet, hvorved banen med PVC ble oppvarmet til 150°C . Derpå ble det lagt en mattert bærer (f.eks. av den type som er beskrevet i svensk patentsøknad nr. 8300177-6), og det hele ble innført straks under varmetilførsel i et laminerende valsenip.

En ytterligere sammensatt bane ble deretter fremstilt, hvor en mattert bærerbane ble belagt med et dekkskikt av PVC-plastisol (ca. 60 g/m 2 ) og etter geldannelse ble det derpåo

anbragt et ytterligere PVC-plastisolskikt (ca. 40 g/m 2).

Disse to baner ble lagt på den måte som fremgår av fig. 6 mot hverandre med en gittervevnad (ca. 40-50 g/m 2) derimellom, hvorved bærerne var vendt utover og ble oppvarmet til 230°C, slik at PVC-skiktene ved laminering ble festet til hverandre gjennom gittervevnaden, hvoretter bærerne ble fjernet. Man fikk da en sammensatt bane med et innebygget speilende skikt og på den ene side derav i tur og orden et PVC-skikt, et styrkeskikt og to PVC-skikt, samt på den andre side derav, foruten det tynne lakkskikt, tjenende som et limskikt, et skikt av polyetylen. Ved at ytterskiktene ble trukket løs fra matterte bærere, ble begge ytterflater matte.

I stedet for en vanlig gittervevnad kan en med metallfibriller eller lignende utstyrt vevnad benyttes, hvorved en radarkamu-flasjevirkning kan oppnås. Man kan også benytte en tett vevnad i stedet for en gittervevnad, men vevnaden må i et slikt tilfelle grunnes med PVC-plastisol for å garantere vedhefting. Ved gittervevnad vil derimot vedheftingen skje med plastskikt mot plastskikt tvers gjennom vevnadens masker.

Eksempel 2

En første bane ble fremstilt ved på en mattert bærer å påstryke et første PVC-plastisolskikt (60 g/m 2), og etter geldannelse et andre PVC-plastisolskikt (90 g/m 2), som også ble geldannet. Mot sistnevnte skikts ytterflate ble det lagt en metallisert og lakkert bane av polyetylen (40 g/m 2), med lakkskiktet mot PVC-flaten, og en mattert bærer ble lagt på poly-etylenfolien. Det hele ble sammenlaminert under varme. Ved et spesielt tilfelle ble skiktet innført i et valsnip etter forvarming av de ytre baner (se fig. 7), med PVC-banen oppvarmet til 150°C og den matte bærer til 100°C.

Gjennom det relativt tykke PVC-belegg på den ene side

ble det speilende skikt dekket av et tilstrekkelig absorberende lag til at det speilende skikts virkning på denne side vil være sammenlignbar med relevante infrarød-bølgelengder.

Claims (6)

1. Termisk og optisk kamuflasje, som består av en med kamuflasjefarget overflate utstyrt folie, som er blad-skåret og ved strekning uttrekkbar til et tredimensjonalt løvverk med en dekkevne på 50-90%, karakterisert ved at det i folien inngår et speilende metallsjikt, som på begge sider er dekket av kamuflasjefarget plast og at plasten flekkvis i hovedsaken er polyetylen eller polypropylen, mens det for andre flekker er benyttet en annen plast, såsom polyvinylklorid.

2. Kamuflasje ifølge krav 1, karakterisert ved at den strukkede folie er festet i form av stykker ved siden av hverandre på et bærenett.

3. Kamuflasje ifølge krav 2, karakterisert ved at de ulike stykker har form av i det vesentlige regelmessige polygoner, som er lagt ved hverandre på nettet og som dekker dette i det vesentlige uten overlapping eller mellomrom.

4. Kamuflasje ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at stykkene er av forskjellig materiale, hvorav noen omfatter polyetylen eller polypropylen og andre, f.eks. polyvinylklorid.

5. Kamuflasje ifølge krav 1, karakterisert ved at folien først er strukket og deretter igjen skjøvet sammen i strekkretning.

6. Kamuflasje ifølge krav 5, karakterisert ved at sammenskyvningen er gjennomført utover den tidligere strekking, slik at det foreliggende omfang er mindre enn omfanget av den ustrukkede, blad-skårne folie.