NO161388B - Fibroest banemateriale med ekspanderbare mikrokuler, og fremgangsmaate til fremstilling derav. - Google Patents

Abstract

Anvendelse av et fibrøst banemateriale med mikrokuler som hovedsakelig befinner seg inne i materialet og er anordnet i et mønster hvori materialsoner inneholdende mikrokuler er adskilt fra hverandre ved soner praktisk talt uten mikrokuler,. for fremstilling av en produksjonsartikkel, armert med fibrøst materiale, ved impregnering av banematerialet med en flytende harpiks og tilhørende herder.En tilvirket produksjonsartikkel omfatter et limt, fibrøst banemateriale av ovennevnte art, som er forsynt med ekspanderte mikrokuler og impregnert med en blanding av flytende harpiks og tilhørende herder, og avbundet etter utformingen, og en fremgangsmåte for fremstilling av et fibrøst banemateriale med innhold av mikrokuler kjennetegnes ved at fremdeles uekspanderte mikrokuler innpresses i det fibrøse banematerialet ved hjelp av en skumpasta.

Description

Anlegg for behandling av avløpsvann.

Ved rensning av avlopsvann anvendes ofte den såkalte aktiv-slammetode. Ved denne metode luftes avlbpsvannet i luftnings-bassenger sammen med såkalt aktivslam. Etter luftningen under-kastes vannet sedimentering, hvorved det aktive slam separeres fra væsken. Størstedelen av det fraskilte slam pumpes tilbake til luftningsbassengene for påny å luftes sammen med avlopsvannet. En viss andel av slammet, det såkalte overskuddsslam, fores i blant til et råtnekammer, hvor de organiske materialer oxyderes ved hjelp av mikroorganismer. Det er imidlertid mulig å drive aktivslamprosessen slik at overskuddsslammet oxyderes i en slik grad at det ikke behbver å undergå råtning. Dette er mulig enten ved at man utforer separat luftning av overskuddsslammet, såkalt slamluftning, eller ved at man utforer aktivalamprosessen i store

luftebassenger med meget hby slamkonsentrasjon.

Luftebassengene utgjores ved konvensjonelle anlegg vanligvis av rektangulære bassenger utstyrt med lufteorganer for tilforsel av luftoxygen samt for blanding av det aktive slam og avlopsvannet. Slamluftningen utfores i bassenger av lignende type. Lufteorganene utgjores enten av ror, dyser eller lignende for innblåsning av luft i væsken eller av mekaniske anordninger, f.eks. turbinhjul, borster osv., som bringer luften i kontakt med væsken.

Sedimenteringsbassengene er vanligvis rektangulære eller runde og forsynt med slamskraper som transporterer det sedimenterte slam til en slamlomme, hvorfra det senere kan pumpes tilbake til luftebassengene.

Et betydelig problem ved de ovennevnte renseanlegg, når vann-ledningene f or avlopsvann og for dagvann ikke er adskilte, utgjor de store væskemengder som tilrenner under regnperioder og snb-smeltningsperioder. I slike tilfeller blir sedimenteringsbassengene overbelastet, og ofte fores en stor del av avlopsvannet forbi renseanlegget. I slike tilfeller ville det ofte være mer hensiktsmessig å utnytte også luftebassengenes volum for sedimentering. Man ville derved kunne oppnå en hoyere total renseeffekt enn tilfellet er ved den ovennevnte forbifbring. Videre ville man derved oppnå den for-del at alt avlopsvann i det minste ble avslammet. Hittil har man imidlertid ikke kunnet lose dette problem på en praktisk måte.

Aerobe renseanlegg av ovennevnte type, dvs. uten råtnekammere, anvendes som regel for mindre samfunn med 100 - 5000 innbyggere. Avlopsvannet fra slike samfunn har stort sett samme sammensetning som avlopsvannet fra stbrre byer, hvilket innebærer at tyngre partikler, f.eks. sand og kaffegrut, finnes i avlopsvannet. Slike stbrre partikler volder store driftsforstyrrelser, blant annet ved at de avsetter seg på bunnen av luftebassengene. Ved stbrre renseanlegg anvender man derfor såkalte sandfang for å fjerne de tyngre partikler for avlopsvannet ledes inn i det egentlige renseanlegg. Sandfanget består at et særskilt basseng forsynt med begerelevator, skruetransportbr eller lignende for bortskaffelse av den avsatte sand. Nu for tiden er sandfangene dessuten ofte forsynt med lufteanordninger for å skaffe.bnsket avsetningshastig-het og oxygenmetning. Ved mindre anlegg blir slike innretninger meget dyre i forhold til renseanleggets stbrrelse, og det er derfor som oftest ikke mulig å utruste dem med særskilt sandfang. Problemet blir derved stående ulost. Et lignende problem utgjor også for-tykningen av det overskuddsslam som alltid må fjernes fra renseanlegget. Ved stbrre anlegg er det uokonomisk mulig å bygge særskilte bassenger for fortykning ved sedimentering. Dette er ikke mulig ved mindre anlegg, da disse i likhet med sandfangene er meget dyre i forhold til renseanleggets stbrrelse. Også dette problem blir derfor stående ulbst.

Det er velkjent at et stort antall renseanlegg overbelastes tidligere enn man mente å kunne forutsi ved nbyaktige prognoser. Likeledes har avlopsvannet ofte en annen sammensetning enn den man forutså ved dimensjoneringen av renseanlegget. Årsaken k:m være f.eks. nyreising av i og for seg bnskverdig industri, eller at en industri endrer sin produksjon med derav fblgende endring av avløps-vannets sammensetning. I slike tilfeller skulle det ofte være mulig å begrense i hby grad omfanget av en eventuell utbygning, dersom allerede tilstedeværende bassengvolumer kunne omdisponeres på en enkel måte. Dette er imidlertid ytterst sjelden mulig, fordi hvert enkelt av de ulike bassenger er konstruert for et bestemt formål. Pblgen blir at man må foreta en fra et prosessteknisk synspunkt unbdvendig kostbar ombygning.

Aktivslamprosessen kan komme til å utvikle seg i en nu ikke forutsett retning. Det kan da bli bnskelig med en stbrre fleksibilitet i renseanlegget enn den som nu er mulig. En slik utvikling på-går allerede nu, og allerede på det nuværende tidspunkt kan det være vanskelig ved projektering av et anlegg å velge mellom for-skjellige utfbrelsesformer av prosessen på grunnlag av kjente er-faringer. Det ville i mange tilfeller være bnskelig å utfore anlegget således at det raskt og enkelt kan omstilles for utfbrelse av prosessen på en ny måte for tilpasning etter utviklingen.

Som konklusjon kan man si at det for renseanlegg av ovennevnte stbrrelse av bkonomiske grunner ikke for tiden er mulig å skaffe en teknisk lbsning som kan sammenlignes med den tekniske lbsning ved velutrustede stbrre renseanlegg. Dette er spesielt beklagelig fordi de mindre renseanlegg har meget begrenset til-gang på personale for å avhjelpe driftsforstyrrelser og andre vanskeligheter. Det har vært gjort mange forsbk på å forenkle sandfang, fortykkere og lignende anordninger uten at man derved i nevneverdig grad har endret problemets natur. En lbsning på de ovennevnte problemer ville derfor medfore betydelige tekniske og bkonomiske fordeler, spesielt dersom problemets lbsning mulig-gjorde standardisering av bassenger og/eller maskinell utrustning.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse skaffes der et anlegg for behandling av avlopsvann, som på en bkonomisk og teknisk enkel måte loser de ovenstående problemer, og som omfatter minst to like bassenger, her betegnet enhetsbassenger, som er forsynt med innlbp og utlbp for avlopsvannet, med slamutlbp nedentil og med en slamskraper, foruten at hvert basseng er forsynt med ovenfor slam-skraperen anordnede organer for luftning av bassengets væskeinnhold. Anlegget utmerker seg ved at enhetsbassengene gjennom sine innlbp og utlbp for avlopsvann på i og for seg kjent måte er koblet til en med tilfbrselsledningen for avlopsvannet forbundet koblingssentral for avlopsvannet, og gjennom sine slamavlbp på i og for seg kjent måte ler koblet til en koblingssentral for slammet som innbefatter slampumper, slik at avlopsvannet og slammet valgfritt kan ledes gjennom bassengene i bnsket rekkefolge for alternativ anvendelse av disse for luftning .av avlopsvannet og/eller returslam-luftning og/eller separat slamluftning og/eller sedimentering og/ eller slamfortykning.

Oppfinnelsen beskrives i det medenstående under henvisning

i

til den vedfbyede tegning.

Pig. il viser et ved anlegget anvendt enhetsbasseng 1, som er forsynt méd en konvensjonell slamskraper 2, som drives av en tann-hjulsmotor 3. Ovenfor den roterende skraper 2 er lufteorganet 4 anbragt. Som eksempel på lufteorgan er det inntegnet konvensjonelle

i

lufteturbiner som drives av motorene 5. Avlopsvann eller slam kan tilfores gjennom ledningen 6 og avledes ved hjelp av overlbps-renne 7 og utlbpsrbret 8. Slam, sand og annet materiale som avsetter seg på bunnen av bassenget, kan fjernes gjennom rbret 9.

Det er å merke at et sådant enhetsbasseng kan konstrueres med i

og for seg kjente og velprbvede apparatdetaljer, og at det for ut-førelsen [av oppfinnelsesideen er likegyldig hvilke typer av skrapere^ luftere, utlbpsrenner osv. som anvendes. Av konstruk-sjonsmessige og apparattekniske grunner gjbres enhetsbassengene fortrinnsvis runde, men også andre former kan benyttes.

Enhetsbassengets funksjon i et anlegg ifblge oppfinnelsen

skal nu jbeskrives under henvisning til koblingsskjemaene ifBlge

fig. Ila og b, fig. IVa og b.

Fig. 2a viser avløpsvannets vei i et anlegg for middels effekt. Anlegget består av to enhetsbassenger 11 og 12 samt en koblingsbronn 10. Por det tilfelle at man skulle bnske å gå over til biologisk .rensning eller senere oke kapasiteten, er det avsatt plass for ytterligere to enhetsbassenger 13 og 14. Avlopsvannet kommer inn i koblingssentral eller koblingsbronn 10, som forutsettes utfort på kjent måte innen avlbpsteknikken. Derfra ledes avlopsvannet inn i basseng nr. 11 gjennom roret 6. Dette enhetsbasseng fungerer nu som et vanlig sedimenterings basseng, og lufteorganene 4 er ikke i drift. Det avslammede avlopsvann avledes gjennom rennen 7 og roret 7 til koblingsbrbnnen, hvorfra det ledes til mottagerkaret. Det avsatte slam fjernes ved hjelp av skraperen 2 og roret 9. Fig. 2b viser hvordan slammet behandles. I koblingsbrbnnen 10 er det anordnet en slampumpe 15 ved hjelp av hvilken slammet fra enhetsbassenget 11

kan fores til enhetsbasseng 12. Dette skjer gjennom det ovennevnte ror 9- Slammet ledes inn i enhetsbassenget 12, hensiktsmessig gjennom roret 6. Enhetsbassenget 12 fungerer nu som såkalt slam-lufter og har således lufteorganet 4 i drift.

Dersom man Snsker å fjerne slam fra anlegget, kan. dette f.eks. oppsuges direkte fra enhetsbassenget 12 av en tankbil eller lignende. Man kan for dette formål også anvende pumpen 15. Spesielle anordninger for bortskaffelse av slammet er således ikke nbdvendige. Det er videre mulig å fortykke slammet i enhetsbassenget 12. Dette utfores på den måte at man noen timer for man bnsker å transportere bort slammet, avstenger lufteorganet 4 i dette basseng. Enhetsbassenget 12 fungerer da som en konvensjonell slamfortykker, idet skraperen 2 gjor tjeneste på samme måte som den i den tilsvarende slamfortykker vanligvis anvendte rbrer. Det er således ikke nød-vendig å ha noen separat slamfortykker.

Pig. 3a og 3b viser på tilsvarende måte samme anlegg utbygget for biologisk rensning. Dette er mulig ved tilbygning av ytterligere et enhetsbasseng 13, som likeledes på kjent måte er koblet til koblingsbrbnnen 10. Avlbpsvannet fores nu fbrst til enhetsbassenget 13| hvor det luftes sammen med aktivt slam på kjent måte. Avlbpsvannet ledes deretter sammen med det aktive slam til enhetsbassenget 11 for deretter å tas ut og ledes til mottagerkaret. Det |i enhéts-baaøeng 11 avsatte aktive slam pumpes deretter ved hjelp av pumpe

15 tilbake til luftebassenget, dvs. til enhetsbasseng 13.

Pumpen 15 virker da som konvensjonell returslampumpe men kan eventuelt også anvendes for å overfore såkalt overskuddsslam til slamlufteren, dvs. til enhetsbassenget 12. Noe særskilt sandfang kreves ikke, da tyngre partikler som avsetter seg i luftebassenget, dvs. enhetsbasseng 13, kan fjernes og fores til slamlufteren eller annet sted ved hjelp av pumpen 15.

Fig. 4a og 4b viser samme anlegg utbygget med ytterligere et enhetsba seng 14. I dette tilfelle er det antatt at man har behov for stbrre luftevolum, hvilket skjer ved at to enhetsbassenger 11

og 13 kjbres parallelt som luftebassenger, mens enhetsbassenget 14 anvendes som sedimenteringsbasseng. Dersom man bnsker et stbrre sedimenteringsvolum, kunne man selvfølgelig på tilsvarende måte anvende f0eks. enhetsbasseng 11 for luftning og enhetsbassengene 13 og 14 for sedimentering. Fig. 4b viser hvordan slam kan fjernes fra enhetsbassengene 11, 13, og 14 og fores til slamlufteren 12. Selvfblgelig kan pumpen 15 på samme måte som i fig. 3b anvendes

som returslampumpe.

Det sier seg selv at et anlegg ifblge oppfinnelsen kan anvendes etter et meget stort antall prosesskjemaer. Anlegget må om-fatte minst to enhetsbassenger for å muliggjbre den nbdvendige behandling av avlopsvannet og slammet. Oppfinnelsen kan ikke settes ut i livet med bare ett enhetsbasseng» Teoretisk kan et ubegrenset antall enhetsbassenger kombineres til praktisk talt et hvilket som helst antall kombinasjoner. Dersom f.eks. et anlegg som vist i fig. 4a skulle bli sterkt overbelastet under en snb-smeltningsperiode, kan man selvfblgelig, om så bnskes, under denne periode anvende også de to luftebassenger 11 og 13 for sedimentering. Man får derved et anlegg som riktignok ikke renser avlopsvannet biologisk men som med en lavere renseeffektivitet kan behandle 6-10 ganger stbrre mengder avlopsvann enn normalt. Omkoblings-brbnnen eller - sentralen kan som ovenfor nevnt være av konvensjonell type. Den er forbundet med samtlige enhetsbassengers inn-lbps- og utlbpsrbrledninger og er forsynt med de nbdvendige organer for å gjore det mulig å lede avlopsvannet gjennom samtlige enhetsbassenger i en hvilken som helst bnsket rekkefolge, såsom eksem-pelvis som ovenfor beskrevet. Den kan på hensiktsmessig måte inn-befatte slampumper og nbdvendige rørledninger og omkoblings-

organer for å muliggjbre ledning av slammet på bnsket vis.

Et anlegg ifolge oppfinnelsen gir imidlertid ikke bare drifts-tekniske fordeler eller fordeler sett fra et utbygningssynspunkt. Ved at anlegget baserer seg på enhetsbassenger skaffes der meget gode muligheter til å standardisere ikke bare det maskinelle utstyr men også bygningstekniske detaljer, f.eks. ved at man skaffer til-veie standardelementer for visse standardstbrrelser av enhetsbassenget. Som en konklusjon kan det sies at det ved hjelp av oppfinnelsen er mulig selv ved små anlegg å skaffe en tilfredsstillende teknisk og bkonomisk lbsning på rensningsproblemet.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset utelukkende til små renseanlegg men kan også anvendes ved stbrre sådanne, hvorved man kan oppnå en meget stor driftteknisk fleksibilitet. Naturligvis er det også mulig å komplettere allerede bestående renseanlegg med et anlegg ifolge oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Anlegg for behandling av avlopsvann, omfattende minst to like bassenger, her/betegnet enhetsbassenger, som er forsynt med innlbp og utlbp for avlopsvannet, med slamutlbp nedentil og med en slamskraper, foruten at hvert basseng er forsynt med ovenfor slam-skraperen anordnede organer for luftning av bassengets væskeinnhold, karakterisert ved at enhetsbassengene gjennom sine innlbp og utlbp for avlopsvann på i og for seg kjent måte er koblet til en med tilfbrselsledningen for avlopsvannet forbundet koblingssentral for avlopsvannet, og gjennom sine slamavlbp på i og for seg kjent måte er koblet til en koblingssentral for slammet som innbefatter slampumper, slik at avlopsvannet og slammet valgfritt kan ledes gjennom bassengene i bnsket rekkefolge for alternativ anvendelse av disse for luftning av avlopsvannet og/eller retur-slamluftning og/eller separat slamluftning og/eller sedimentering og/eller slamfortykning.