NO160833B - Skjaereinnsats. - Google Patents

Description

Anordning ved ildsted.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning ved ildsteder som er forsynt med undermatningsstoker og bestemt til forbrenning av brensel med høyt fuktig-hetsinnhold, og hvor stokergryten, som selv mangler lufttilførselsåpninger, er omgitt av en rist som slipper luft igjennom.

Ved forbrenning av meget fuktig brensel, f. eks. bark, sagflis, avfallsved og lignende som fremkommer i tre- og masse-industrien, må der foretas en tørking av brenselet før den egentlige forbrenning kan finne sted. Denne tørking kan hensiktsmessig skje i selve ildstedet, som brenselet kan mates til med en undermatningsstoker. For å muliggjøre så vel tørking som fullstendig forbrenning kreves der en spe-siell utformning av ristflaten.

Ved hittil kjente anordninger ved ildsteder for brensel av den ovennevnte art føres forbrenningsluften enten sentralt gjennom selve stokergryten eller gjennom en rist forsynt med åpninger for gjennom-strømning av luft. Der eksisterer også kom-binasjoner av disse to måter å lede forbrenningsluften på. Ved den førstnevnte oppstår der lett en komprimering av brenselet i innmatningsapparatet, noe som kan føre til at mateskruen blir blokkert. Videre kreves der et høyt lufttrykk, da luften må presses gjennom hele brenselskiktet. Ved slike anordninger hvor lufttilførselen skjer gjennom en rist som omgir stogergryten, er det meningen at brenselets forbrenning i det vesentlige skal nå å fullføres på risten. Da tykkelsen av brenselskiktet på risten varierer, kan forbrenningsluften lettere trenge gjennom de tynnere skikt, som da på ukontrollert måte sammen med aske-partikler blir hvirvlet opp og blåst ut gjennom røkgasskanalen.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å rydde disse ulemper av veien. Ifølge oppfinnelsens hovedkjennetegn blir dette oppnådd ved at den nevnte rist på i og for seg kjent måte skråner nedover fra gryten i en vinkel med horisontalplanet mindre enn det anvendte brensels rasvinkel, så der samler seg et forholdsvis tykt lag av brensel rett over gryten, samtidig som området under risten ved hjelp av mellomvegger som bærer denne, er oppdelt i konsentriske rum for tilførsel av regulerbare mengder av forbrenningsluft til forskjellige deler av risten. Dem fuktige bren-selmasse blir således samlet i midten av ildstedet og danner der en haug som blir ut-satt for en konsentrert varmestråling fra ildstedets vegger, samtidig som massen under forbrenning raser nedover langs risten i et stadig tynnere skikt. Det er da hensiktsmessig at mengden av forbrenningsluft kan tilpasses dels etter brenselskiktets øyeblik-kelige tykkelse og dels etter graden av fremadskridende forbrenning.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli be-skrevet nærmere under henvisning til teg-ningen, som viser en utførelsesform av ildstedet.

Ildstedet utgjøres hensiktsmessig av et stort sett sirkelrundt, vertikalt forbren-ningskammer, et såkalt syklonkammer, hvis vegg 1 er kledt med varmefast tegl-sten eller annet materiale som er istand til å utholde og/eller magasinere varme. I den nedre del av ildstedet er der anbrakt eru mekanisk beskikningsanordning (ikke nærmere vist) for innmatning av brensel nedenfra og oppover til en sentral gryte 2 som munner ut i forbrenningskammeret. Rundt gryten er det anordnet en rist 3, be-stående av innbyrdes overlappende plater 4 som heller nedover mot ovnens sidevegg 1. Risten kan ha form av en mangekantet pyramide og er omgitt av og begrenset mot den sirkelrunde vegg 1 ved en aske- og slagg-samledel 5, som er anbrakt horison-talt eller hensiktsmessig med helning nedover mot risten 3. Samledelen 5 er bygget opp av en rekke sirkelsegmenter. Hvert av disse er partielt gjennombrutt og står i for-bindelse med samlelommer 6 som er til-gjengelige fra utsiden av ovnen. Det rum som begrenses av risten 3, ildstedsveggen 1 og ovnens nedre begrensningsflate, gulvet 7, er oppdelt i konsentriske rum 8, 9 og 10 ved hjelp av mellomvegger 11, 12 og 13, som delvis bærer, risten 3. I hvert av disse rum munner der ut en kanal henholdsvis 14, 15 og 16 for tilførsel av forbrenningsluft fra en ikke nærmere vist luftkilde. Mengden av luft til hvert rum kan reguleres individuelt ved hjelp av strupeorganer eller lignende i kanalene.

For å sikre en jevn forbrenning skråner risten nedover fra gryten i en vinkel med horisontalplanet mindre enn det anvendte brensels rasvinkel. Ved denne for-holdsregel oppnår man at brenselskiktet under forbrenningen stadig dekker hele ristflaten.

De forskjellige detaljer ved anordnin-gen kan gjøres til gjenstand for forand-ringer uten at oppfinnelsens grunntanke fravikes. Således kan antallet av konsentriske rum under risten variere efter behov. Lufttilførselskanalene kan være tilsluttet en eller flere luftkilder, som eventuelt le-verer luft med forskjellig trykk.

Claims (9)

1. Skjæreinnsats omfattende et polygonalt legeme (51) som har en bunnflate (55) og en toppflate (53) som er forbundet ved hjelp av en rundtgående vegg (57) som har avrundede hjørner (59), i det minste to i vinkel med hverandre for-løpende skjærekanter som dannes ved forbindelsen mellom minst én av flatene (53, 55) og den rundtgående vegg (57), en første sponflate (63) som strekker seg innad mot sentrum av legemet fra skjærekanten (61), en nedadløpende vegg (65) som møter en indre kant på sponflaten og strekker seg i retning innover fra skjærekanten på det polygonale legeme, en sekundær sponflate (67) i hjørneområdet som møter en indre kant på den nedadløpende vegg (65) og som strekker seg innad mot sentrum av det polygonale legeme, karakterisert ved at den sekundære sponflate (67) har en bredde som er på sitt største i hjørnet og som avtar i retning bort fra hjørnet, at skjæreinnsatsen videre omfat-ter en sekundær nedadløpende vegg (69) som møter den sekundære sponflate (67) og strekker seg innover fra denne, at en plan flate (71) møter den sekundære nedadløpende vegg (69) og strekker seg innad mot sentrum av legemet, at den sekundære sponflate (67) er plassert i en sekundær høyde (T2) over den plane flate (71), at den sekundære høyde er størst i hjørneområdet og avtar i retning bort fra hjørnet, og at en forhøyning (75) er plassert i hjørneområdet og hever seg over den sekundære sponflate (67).

2. Skjæreinnsats ifølge krav 1, karakterisert ved at den sekundære sponflates (67) bredde avtar til null på et punkt mellom to nabohjørner (59).

3. Skjæreinnsats ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den sekundære høyde (T2) av den sekundære sponflate (67) avtar til null på et punkt mellom to nabohjørner (59).

4. Skjæreinnsats ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at forhøyningen (75) er forbundet med den sekundære sponflate (67), den sekundære nedadløpende vegg (69) og den plane flate (71), og er adskilt fra den nedadløpende vegg (65) av den sekundære sponflate (67).

5. Skjæreinnsats ifølge krav 4, karakterisert ved at det kun er anbragt én forhøyning (75) i hvert hjørne, og at forhøyningen (75) er sentrert på en halveringslinje (B - B) for hjørnet (59).

6. Skjæreinnsats ifølge krav 5, karakterisert ved at forhøyningen (75) er plassert mellom 1,14 og 1,52 mm fra hjørnets skjærekant, målt fra hjørnets skjærekant langs den nevntehalveringslinje (B - B) til et punkt på halveringslinjen hvor forhøyningen (75) møter den sekundære sponflate (67).

7. Skjæreinnsats ifølge krav 6, karakterisert ved at forhøyningen (75) har en maksimal høyde over den plane flate (71) som er mindre enn høyden av den sekundære sponflate (67) over den plane flate (71) pluss 0,05 mm.

8. Skjæreinnsats ifølge krav 4, karakterisert ved at forhøyningen (75) er et segment av sfæroidal form.

9. Skjæreinnsats ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sponflaten (63) har en bredde som er minst i hjørneområdene (59).