NO158754B - Fremgangsmaate og anordning for rensing av elektroder. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangmåte og en anordning for å fjerne i det minste en del av et fjernbart lag fastklebede urenheter fra overflaten av en elektrode benyttet til elektrolyttisk utfelling av metall.

I mange kommersielt benyttede elektrolyseprosesser for gjenvinning eller raffinering av metaller oppnås i tillegg til dannelse av de ønskede belegg generelt sett på flere katodiske overflater, også belegg eller lag på de anodiske' overflater. Disse avleiringer eller belegg kan enten være av en metallisk eller ikke-metallisk natur. Ikke-metalliske avleiringer eller belegg påvirker ofte effektiviteten på elektrolysen og følgelig må disse fjernes periodisk fra elektrodeoverflaten. • De metalliske belegg eller avleiringer inneholder ofte kommersielt gjen-vinnbare mengder av verdifult metall og må fjernes for å mulig-gjøre en påfølgende gjenvinning av me tallverdier.

To former for belegg eller avleiringer som vanligvis forekommer, kan som eksempel hentes fra sink- og blygjenvinnings-prosesser. Ved elektroutvinning av sink inneholder celleelektro-lytten en liten mengde med mangansulfat. Som en konsekvens av e.lektrolyttisk oksydering vil et lag med mangandioksyd sakte bygges opp på blyplateanodene benyttet i cellen. Om dette lag tillates å bli for tykt, mister.det feste til anodeoverflaten og former en "boble" på denne som eventuelt faller av.Derved etterlates et ubeskyttet elektrodeoverflateareal med enten et me-get tynnere mangandioksydlag eller ikke noe lag i det hele tatt. Disse ubeskyttede arealer fremviser en markert redusert motstand og forårsaker følgelig lokale høystrømstettheter, noe som på

sin side forårsaker problemer i cellen i form av overoppheting, elektrodeforvridning eller til og med lokal elektrodesmelting. For å unngå disse problemer har det vist seg nødvendig å fjerne

i det minste en del av mangandioksydlaget fra elektroden før laget blir for tykt. Ved elektrolyttisk raffinering av bly opp-står en annen situasjon. Ved denne prosess løses blyet opp fra en uren blyanodeoverflate og renset bly avsetter seg på en ka-todisk overflate. Oppløsningen etterlater et lag av metalliske urenheter som er festet til den anodiske blyoverflate, kjent som blyslim. Uansett om enten den vanlige Betts prosess (slimlag på begge sider av anodene) eller den nyere bipolare prosess

(slimlag bare på den anodiske flate på'elektroden) benyttes,

vil slimlaget bli tykkere etter hvert som prosessen pågår på

grunn av oppløsningen av blyet. Ifølge vanlig praksis fjernes elektrodene fra cellen ved enden av en avleiringssyklus for fjerning av slimlaget og for gjenvinning av metallverdiene.

.Av dette er det åpenbart at uansett den presise' egenskap, vil formasjon av disse avleiringer være innebygget i elektrodepo-neringsprosessene og må således styres. Styring oppnås ved å trekke tilbake elektrodene enten periodisk i løpet av avleirings-syklusen eller.ved enden av en avleiringssyklus og rense dem. Når monopolare elektroder benyttes, vil begge overflater trenge

å renses, mens når bipolare elektroder benyttes er det tilstrekkelig med rensing av bare en side på elektroden.

Takten på rensingen kan variere avhengig av elektrodepo-neringsprosessen. Følgelig utføres rensing av anodene i elek-troutvinningsprosessen av sink periodisk ved 4 til.6 ukers mel-lomrom, mens slimfjerning fra anodeoverflåtene på elektrodene benyttet i blyraffinering generelt sett utføres ved avslutningen av raffineringssyklusen.

Forskjellige metoder har vært foreslått for renseopera-sjonen. Tradisjonelt sett har denne vært utført ved hjelp av håndskraping. Håndskraping er både sen, tidkrevende,ineffektiv og potensielt farlig, mens overflateskade på elektrodene ofte forekommer. Riper og uthulinger forårsaker velkjente problemer i celledriften.

Mekaniske teknikker for fjerning av lagene med avleiringer ellér belegg fra elektrodene omfatter bruk av høy trykks vannstråler eller bruk av drevne roterende børster. I enkelte tilfelle har disse to teknikker også vært kombinert. Som bust på børstene har det enten vært benyttet ståltråder eller fiberbust av naturlig eller syntetisk opprinnelse. Selv om slike teknikker utgjør en forbedring overfor håndskrapingen, er disse langt-fra perfekte. Det er ekstremt vanskelig å styre børstene for å fjerne enten i alt vesentlig alt eller den nøyaktig riktige mengde med avleiret materiale og på samme tid unngå skade på elektrodeoverflaten. Børstene slites raskt ut og behøver dessuten å erstattes ofte. Børstene klumper seg dessuten lett om laget som fjernes er altfor vått, slik som tilfelle er f.eks.

ved fjerning av blyslim. De tilstoppede børster tilveiebringer derfor i seg selv et nytt renseproblem. I de tilfelle hvor vannstråler benyttes, må spillvannet behandles for å skille ut de løsrevne lag av materialet enten fordi disse materialer er for verdifulle til å kastes bort, eller fordi de utgjør en vesentlig giftig og/eller forurensende risiko. Det skal dessuten påpekes at denne behandling benytter seg av forholdsvis store volumer med vann for å fjerne en forholdsvis liten del med materiale. Elektrodebørstingsmaskiner er beskrevet f.eks.

i US patenter 2 220 982 og 3 501 795 og i britisk patent 1 449 545.

Vi har nå funnet ut at disse forholdsvis løst festede avleiringer eller lag kan effektivt fjernes ved å benytte en kraftdreven roterende anordning, til hvilken det er festet flere radialt utadragende, fleksible fingre. Anordning av en lignende type har tidligere vært foreslått for fjerning av fjær fra høns i US patent 2 512 843 og 2 235 619.

Tysk patentskrift 330746 beskriver en anordning til å fjerne hydrogenbobler fra en roterende sylindrisk katode ved hjelp av mekanisk bevegelige viskeelementer omfattende fingre med en mopp av fleksibelt organisk materiale f.eks. av hud, blære,

tarm o.l. av dyr. Anordningen er ikke egnet til å fjerne faste belegg. Britisk patentskrift 1 449 549 beskriver en fremgangsmåte for rensing av elektroder hvor børster eller skraper benyttes i kombinasjon med vannstråler eller dampstråler under trykk for å fjerne slam fra rent metall. Det dreier seg altså om en såkalt våtprosess med de ulemper som er omtalt ovenfor.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som ikke er beheftet med de omtalte svakheter og dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at elektrodeoverflaten utsettes i i det vesentlige tørr tilstand for påvirkning av i det minste én avlang, roterende børste/skrape-innretning med radialt utdragende, fleksible fingre av gummi eller gummilignende materiale, og hvor elektrodeoverflaten og renseinnretningen beveges i det vesentlige parallelt i forhold til hverandre. Den relative bevegelse mellom elektroden og renseinnretningen kan være slik at de fleksible fingre beveges i det vesentlige i retning motsatt til elektrodeflatens bevegelsesretning.

Oppfinnelsen omfatter også en anordning til det ovenfor omtalte formål og anordningen utmerker i det vesentlige seg ved at den omfatter i det minste én roterbar børste/skrape-innret-ning, som har påmontert et antall radialt utadragende, fleksible fingre av gummi eller gummilignende materiale, innretninger til å rotere renseinnretningen rundt dennes akse med passende hastighet, innretninger til å holde renseinnretningen i en ønsket i det vesentlige konstant avstand fra elektrodens overflate og innretninger til å bevege elektroden i forhold til renseinnretningen. Anordningen kan være utstyrt med renseinnretninger som kan føres på begge sider av elektroden.

Anordningen kan drives på forskjellige måter.

Direkte drift ved hjelp av en elektromotor er den mest praktiske. Hvor flere roterende anordninger benyttes i et apparat for å håndtere flere elektroder samtidig eller i rekkefølge, kan indirekte drivanordninger eller en kombinasjon av direkte og indirekte drivanordninger benyttes.

Antall roterbare anordninger er i det vesentlige bestemt

av antall overflater som skal renses. Om elektrodene kun renses på en side, vil det være tilstrekkelig med en enkel roterende anordning. For rensing av begge sider er det nødvendig med to roterende anordninger. Det er forholdsvis enkelt å sette sammen flere roterende anordninger i et egnet mønster for å tillate rensing av flere elektroder samtidig eller i rekkefølge. Flere roterende anordninger kan også benyttes på hver eller begge sider av elektrodene, slik at flere anordninger tilveiebringer dekning for hele overflaten på elektroden som ønskes rengjort.

Rotasjonshastigheten er avhengig av et antall andre faktorer. Disse er fleksibiliteten på fingrene på den roterbare anordning, avtanden mellom den roterbare anordning og elektroden, mengden av avleiringer som skal fjernes og kvaliteten av disse avleiringer. Et sett verdier for disse variable som vil forårsake den ønskede grad av fjerning av lag, kan bestemmes ved et enkelt eksperiment. Om fingrene er for fleksible, vil resultatet bli utilstrekkelig eller ingen fjerning i det hele tatt. Om fingrene er for stive, vil de forårsake unødig slitasje samtidig som skade på eletrodeoverflaten kan forekomme. Likeledes er det en ideell avstand for et gitt fingermateriale, hvilken avstand kan måles fra aksen for den roterende anordning til elektrodens overflate og som således gir den nødvendige av-bøyning på fingrene for å oppnå den ønskede grad av fjerning. Rotasjonshastigheten har en viss påvirkning på hvor hardt fingrene' vil treffe laget som skal fjernes og følgelig påvirke både mengden som fjernes og slitasjehastigheten på fingertuppene på grunn av slagene mot laget.

Anordninger for å holde den roterende anordning i en ønsket i alt vesentlig konstant avstand fra elektrodeoverflaten er videre tilveiebrakt. Styring av avstanden mellom den roterende anordning og elektroden kan påvirkes ved å bruke en av flere vanlige anordninger. For en gitt .fingerlengde bør avstanden holdes i alt vesentlig konstant, men siden fingrene bøyes noe ved sammenstøtet med elektrodeoverflaten, foreligger en viss grad av spillerom for justeringer. De kommersielt benyttede elékttoder har noen ganger en viss tilspissing, f.eks. 5-8 mm over en distanse på 1 meter, men en har. ikke funnet det nødven-dig med justeringsmulighetér for å ta hånd om denne tilspissing. En ytterligere relevant faktor er at laget nærmest selve elektrodemetallet ofte enten er hardere eller tettere fastklebet enn låg som ligger i større avstand fra selve elektrodemetallet. Dette er f.eks. tilfelle med mangandioksydlaget på blylegeringsanoder benyttet i élektroutvinning av sink. Denne forandring av den innbyrdes kvalitet i laget utgjør en ikke uvesentlig styrende effekt.på den mengde lag som er fjernet.

Selvom én sofistikert automatisk justeringsteknikk kan benyttes, har en slik teknikk i praksis ikke blitt funnet å være nødvendig. Alt som er nødvendig er først å justere avstanden manuelt for å oppnå den ønskede grad av fjerning og deretter å etterjustere avstanden periodisk for å ivareta slitasje på fingrene. Begge disse justeringer kan utføres manuelt eller ved hjelp av velkjente mekaniske anordninger. Den benyttede inn-stilling er basert på operatørens inspeksjon av de rensede elek-trodeoverf later .

De radialt utadragende fleksible fingre kan være festet direkte på den roterende anordning. Alternativt kan de fleksible fingre være festet på eller delvis montert over méllomstykker av metall som strekker seg en kort distanse fra overflaten på anordningen slik at hver fleksible finger danner en fleksibel tupp som strekker seg ut fra overgangs stykket. De metalliske overgangsstykker kan selv være dannet av et fleksibelt materiale, så-som f.eks. fjærer. Et viktig kriterium er at fingeren som et hele har en ønsket "f leksibilitetskarakteristikk. Det skal videre påpekes at om metalliske overgangsstykker benyttes, så bør disse fortrinnsvis ikke være så lange at metallovergangsstykket kan stikke frem og treffe elektroden når de fleksible tupper .slites av. De fleksible fingre kan være dannet av en egnet elastomerisk blanding. Fortrinnsvis er fingrene direkte festet til den roterende anordning og er laget av gummi eller gummilignende materiale.av naturlig eller syntetisk opprinnelse.

Orienteringen av den roterende anordning i forhold til elektroden er i stor grad et spørsmål om valg. Elektrodene er generelt.av forskjellig størrelse, men har en i alt vesentlig firkantet eller avlang form. Den roterende anordning vil generelt sett være oppstilt i alt vesentlig parallelt til en flate på elektroden. Den parallelle oppstilling kan være slik at rotasjonsaksen på den roterende anordning er plassert enten horisontalt eller vertikalt, som beskrevet nedenfor.

For å oppnå fjerning av avleiringer fra elektrodeoverflaten må den roterende anordning og elektroden beveges i forhold til hverandre. Enten kan den roterende anordning eller elektroden beveges i forhold til den andre eller begge- kan beveges. Ifølge foreliggende oppfinnelse foretrekkes å traver-sere elektroden forbi den roterende anordning.

Når to roterende anordninger benyttes for å rense begge overflater på en elektrode samtidig, så må kreftene som påføres elektroden gjennom fingrene balanseres innbyrdes. Hvor kun en side renses, så må den traverserende mekanisme være slik at gapet mellom elektrode og den roterende anordning opprettholdes på en ønsket verdi. Den traverserende mekanisme kan f.eks. omfatte en eller flere stasjonære, fritt roterende eller drevne ruller eller skiver som er plassert på den motsatte side av de flater på elektroden som skal renses. Slike ruller eller skiver utgjør den nødvendige anordning for å opprettholde avstanden på det ønskede nivå samt å balansere de påførte krefter. Rotasjons-aksene for slike ruller eller skiver er fortrinnsvis plassert parallelt til aksen for den roterende anordning.

Noen betraktninger om den relative retning på bevegel-sen av fingrene og elektrodeoverflaten er også på sin plass. Elektroden kan beveges forbi den roterbare anordning på en siik måte at fingrene beveges enten i samme retning som elektrodeoverflaten eller i motsatt retning av elektrodeoverflaten, hvor aksen til den roterbare anordning i alt vesentlig, er parallell med en overflate på elektroden. Selv om begge måter er mulige, foretrekkes det at fingrene beveges, i motsatt retning i forhold til elektrodeoverflatens bevegelsesretning, for derved å unngå at det fjernede materiale, forurenser den rensede overflate.

Avhengig av størrelsen på elektrodene og om enten en eller begge sider på elektrodene skal renses,- kan en eller flere roterbare anordninger benyttes, hvilke er plassert enten på den ene side eller på begge sider av elektroden. Elektrodene kan renses ved å senke hver elektrode forbi nevnte roterbare anordning(er) for å oppnå rensingen og deretter heve elektroden fra kontakt med nevnte anordning(er). I dette tilfelle er aksen for den roterbare anordning fortrinnsvis plassert horisontalt. Aksen kan alternativt være plassert vertikalt og hver elektrode beveges forbi den roterbare anordning i horisontal retning og i vertikal stilling. Dette eliminerer behovet for senking og heving av elektrodene. Nevnte alternative arrange-ment ér særlig egnet for rensing av et større antall elektroder og for rensing på en kontinuerlig måte.

Renseanordningen og særlig de roterbare anordninger, er skjermet méd et egnet deksel for å oppta de urene stoffer etter hvert som'disse fjernes fra elektrodene.

Oppfinnelsen vil nå.bli beskrevet under henvisning til de vedheftede tégninger, hvor: rig. 1 viser skjematisk operasjonsmåten for fingrene, fig. 2 viser en utførelses.for-m av den roterende anordning, fig.

3 viser en alternativ form av' den roterende anordning, og fig.

4 viser en metode for å montere fingrene.

Fig. 1 viser en del av den roterende anordning, i dette tilfelle en sylinder 10, idet anordningen roterer i samme retning som pilen 12. En del av elektroden- 14 er vist, hviiken del beveges i samme retning som fingrene, idet elektrodens bevegelse er vist med pilen 16.. Til nevnte sylindriske del 10 er det ved hjelp av en hvilken som helst egnet teknikk festet et antall radialt utadragende fleksible o.g ettergivende fingre 18.

Påvirkningen av fingrene 18 på det fjernbare lag 20 kan best oppfattes ved å ignorere den relative bevegelse av elektroden og den sylindriske del. Som vist er fingrene 18 i

■utgangspunktet ragende radialt ut fra den sylindriske overflate. Etterhvert som fingrene treffer laget 20, bøyer og gir fingrene seg som vist ved 22 og graver seg inn i laget 20, som vist med henvisningstallet 24, for på den måte å forårsake en oppbygning av urene stoffer i fronten på fingrene som vist med henvisningstallet 26. Etterhvert som fingrene beveger seg videre, brytes denne oppbygning av og etterlater, seg en renset overflate 28. Ved dette punkt vil fingrene generelt fremdeles være noe

bøyet som vist med henvisningstallet 30. Så snart fingrene kommer fri fra kontakten med laget, vil de igjen innta sin radiale plassering, som vist med henvisningstallet 32. Om man nå tar i betraktning den relative bevegelse, kan det lett sees at etterhvert som elektroden beveges, vil nye arealer med lag 20 utsettes for fingrene 18 og følgelig vil hele elektroden renses progressivt. Det skal anføres at den samme renseffekt oppnås om den roterbare anordning reverseres.

Av dette kan det utledes at en egnet plassering på fingrene er nødvendig for å rense hele elektrodeoverflaten. Om fingrene er montert på en sylinder eller en trommel, som vist på fig. 1, kan denne stilling1 lett oppnås ved å arrangere fingrene i et skruelinjeformet eller parallellforskjøvet mønster, som Vist på fig. 2

I enkelte henseender kan en sylinder eller en trommel av den type som er vist på fig. 1 eller 2 innebære visse ulemper om den foretrukne form på fingeren benyttes. Som vist på fig. 4 utgjøres en finger 18 av en enhet dannet ved elåstomerisk støpning. Denne er' utstyrt med et noe større hode 4 0 og med et ringformet spor 42 som er fortrinnsvis noe større enn det hull som er tilveiebrakt i monteringsoverf laten 44 . Nevnte forskjell i størrelse både sikrer en tett tilpassing og ivare-tar en hvilken som helst liten variasjon i hullstørrelsen. Fingrene monteres rett og slett ved å presse disse inn i hullene i den ønskede retning og trekke disse gjennom inntil sporet 42 smetter inn i overflaten 44.

Dagens kommersielle elektroder kan behøve roterbare anordninger med en lengde på over en meter. Om en sylinder benyttes, kan det ofte være vanskelig å montere fingrene i senterde-len pa sylinderen i og med at hullene ikke så lett kan nåes på grunn av deres distanse fra enden på trommelen og på grunn av vanskeligheter forårsaket av trommelens understøttelser. En alternativ konstruksjon som unngår disse problemer er vist på fig.

3. Ved en slik form på den roterende anordning vil tilgang til

alle fingrene lett kunne oppnås i og med at disse er montert gjennom radiale forlengelser'50 fra den sentrale aksel 52. Selv om en slik form åpenbart benytter færre fingre, har det vist seg at fire rader kan være tilstrekkelig om disse er passende paral-lellforskjøvet. Under forutsetning av at tilstrekkelig aktpå-givenhet gis til den totale avbalansering av den roterende anordning, skal det anføres at enten færre enn eller flere enn fire rader klart kan benyttes.

Det skal anføres at den rensede elektrodeoverflate kan omfatte et tynt restlag av fjernbare urenheter som vist med henvisningstallet 34. Det er f.eks. ved rensning av blylegerings-elektroder benyttet for sinkelektroutvinningsprosesser ønskelig å etterlate et jevnt tynt lag med mangandioksyd på elektroden. Ved rensing av slim fra elektroder benyttet i elektrolyttisk blyforedling er det på den andre side ønskelig å fjerne så me-get av slimet som mulig. Om ønsket kan en hvilken som helst liten mengde gjenværende slim fjernes ved sprøyting med et begren-set volum vann.

Oppfinnelsen vil nå forklares ved hjelp av følgende ikke begrensende eksempler.

■ Eksempel 1

Ved å benytte et apparat som har et par sylindriske deler, som vist på fig. 1, ble blylegeringsanoder benyttet i forbindelse med sinkelektroutvinningsceller behandlet for å fjerne en vesentlig del av mangandioksydlaget fra anodene. Dette lag hadde bygget seg sakte opp i en periode på omtrent seks ukers bruk i cellen. Før plassering i cellene var anodene omtrent lxl meter, med avtagende tykkelse fra 16 mm ved toppen til 10 mm ved bunnen. Hver sylinder var en ståltrommel med en diameter på 762 mm som roterte med omtrent 500 omdr./min. ved hjelp av en elektromotor. På hve.r trommel var det montert i parallell-forskjøvne rader 510 gummifingre som h<y>er var 89 mm lange og som hadde en diameter på 25 mm. Sylinderaksene var plassert 770 mm fra hverandre, idet det ble dannet en åpning på 8 mm mellom- endene på fingrene. Sylindrene ble oppstilt horisontalt og hver av elektrodene ble senket og deretter hevet vertikalt gjennom åpningen. Etter■rensingen ble det etterlatt et jevnt lag med mangandioksyd omtrent med 2 mm tykkelse på begge sider av elektrodene.

Eksempel 2

Ved å benytte et tilsvarende apparat som angitt i eksempel 1, men hvor sylindrene hadde en diameter på 203 mm, de samme fingre med 89 mm lengde og et gap justert til 10 mm, ble elektroder fra blyforedlingsceller benyttet i forbindelse méd Betts-prosessen renset. De 32 mm tykke elektroder hadde et

9,5 mm tykt slimlag på hver side. Hver elektrode som var opphengt i vertikal stilling,ble beveget i horisontal retning gjennom en åpning mellom de sylindriske deler, som ble rotert med 718 omdr./min. Slimlagene ble effektivt og i alt vesentlig fjernet fra.elektrodene.

Eksempel 3

Ved å benytte et apparat ifølge foreliggende oppfinnelse ble elektroder fra blyforedlingsceller basert på en bipolar

prosess renset. I dette tilfelle var det bare nødvendig å rense en side av elektrodene for å fjerne slimrester på anodeoverflaten. Apparatet omfa-ttet en sylindrisk anordning tilsvarende en av anordningene benyttet på apparatet i forbindelse med eksempel 2. Sylinderaksen var plassert vertikalt og parallelt med den

elektrodeflate som skulle renses. En motholdskraft ble tilveiebrakt på den andre side av elektroden.ved å plassere fire, fritt roterende skiveruller på motsatt side av den sylindriske anordning, slik at et 8 mm gap forelå mellom skiverullene og fingrene på anordningen. Lengden på den sylindriske del var tilstrekkelig til å rense slimet fra den anodiske flate på elektrodene. De 25 mm tykke elektroder hadde et 9,5 mm tykt slimlag. Hver elektrode som var opphengt vertikalt, ble beveget i horisontal retning gjennom gapet. Den sylindriske del ble rotert med 700 omdr./min. Slimlaget ble- effektivt og i alt vesentlig full-stendig, f jernet fra elektrodene. For å beskytte blyavleiringen

på den katodiske side av elektrodene fra mulig forurensning av slim, ble små volum vannstråler benyttet for å fjerne eventuelt løse slimrester.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for å fjerne i det minste en del av et fjernbart lag (20) fastklebede urenheter fra overflaten av en elektrode (14) benyttet til elektrolyttisk utfelling av metall, karakterisert ved at elektrodeoverflaten utsettes i i det vesentlige tørr tilstand for påvirkning av i det minste én avlang, roterende børste/skrape-innretning (10) med radialt utadragende, fleksible fingre (18, 22, 30, 32) av gummi eller gummilignende materiale, og hvor elektrodeoverflaten og renseinnretningen (10) beveges i det vesentlige parallelt i forhold til hverandre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den relative bevegelse mellom elektroden og renseinnretningen er slik at de fleksible fingre (18, 22, 30, 32) beveges i det vesentlige i retning motsatt til elektrodeflatens (20, 28, 34) bevegelsesretning.

3. Anordning til å fjerne i det minste en del av et fjernbart lag (20) fastklebede urenheter fra i det minste en overflate på en elektrode (14) som brukes til elektrolyttisk utfelling av metall, karakterisert ved at anordningen omfatter i det minste én roterbar børste/skrape-innretning (10, 44) som har påmontert et antall radialt utadragende, fleksible fingre (18, 22, 30, 32) av gummi eller gummilignende materiale, innretninger til å rotere renseinnretningen (10) rundt dennes akse med passende hastighet, innretninger til å holde renseinnretningen i en ønsket i det vesentlige konstant avstand fra elektrodens overflate og innretninger til å bevege elektroden i forhold til renseinnretningen.

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den omfatter renseinnretninger som kan føres på begge sider av elektroden.

5. Anordning ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at anordningen omfatter innretninger til å bevege elektroden i renseinnretningen slik at elektroden (14) og fingrene (18, 22, 30, 32) beveges i motsatte retninger ved kontaktpunktet mellom fingrene og elektrodeoverflaten.