NO154390B - Arkfoerende folie som overtrekk for mottrykksylinder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en arkførende folie som overtrekk for mottrykksylinderen i rotasjonsoffset-trykkemaskiner for skjønn- og vidertrykk, hvis ene flate er utformet glatt og hvis motstående flate er forsynt med statistisk jevnt fordelte, like høye kulekalotter.

Ifølge DE-PS 12 58 873 er det kjent å rue opp en aluminiumsplate eller mantelflaten på vidertrykk- hhv. ark-føringssylindre f.eks. ved hjelp av sandblåsing og deretter overtrekke den med et tynt kromsjikt. De bærende flatedeler av den således tilveiebragte flate er uregelmessig høye og har forskjellig størrelse. Forholdsvis spisse bæreflater blir naturlig nok hurtigere nedslitt av papiret enn flate partier. På de nedslitte steder vil bærermaterialet, f.eks. stål eller aluminium, tre frem. Fargeavstøtningsevnen for disse frilagte flater av bærermaterialet er såvidt dårlig at hele mantelflaten ikke lenger duger til føring av ferske på-trykte arksider ved skjønn- og vidertrykk. Dessuten trenger de ved offset-metoden anvendte kjemiske midler inn på disse sterkt nedslitte flatedeler. Det vil oppstå korrosjon.

Fra DE-OS 28 20 549 er det videre blitt kjent en metallisk arkføringsfolie som har minst to lag. Et bærerlag av aluminium eller kobber er ruet opp ved sandblåsing og forniklet på den ene side. På dette annet lag av nikkel kan også være påført et ytterligere tynt lag av hardnikkel.

Oppruingen av bærerlaget ved hjelp av en sandblåse-metode frembringer bærende flater som har ulik høyde og størrelse. Den farge som blir tatt av under trykkeprosessen fra den trykkferske underside av arket, blir derfor avgitt uregelmessig igjen når den forlater trykkespalten. Det vil oppstå fargeforskyvninger og feilfordelinger og dermed dårligere kvalitet av trykkebildet. Videre byr en slik arkfør-ingsflate på grunn av for store og altfor forskjellige for-dypninger et utilstrekkelig underlag for arket ved påføringen av vidertrykket.

En arkføringsflate med tre lag har dessuten den ulempe at strukturen av den oppruede overflate får en svek-king. Fordypningene blir smalere og de bærende opphøyede flater blir større. Dette fører til at ved en arkførings-folie med tre lag blir fargeavstøtningsevnen dårligere. Dessuten er det vanskelig å bøye arkføringsfolien med tre lag ved endene for oppspenning fordi hardnikkellaget i dette tilfelle brister.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å forlenge levetiden for de arkførende folier og forbedre deres fargeavstøtningsevne og fremfor alt å holde farge-avstøtningsevnen tilnærmet konstant gjennom hele levetiden for folien.

Denne oppgave løses ved at det på den strukturerte flate av et kjemisk bestandig, slitefast og ikke ettergivende bærelag med god fargeavstøtningsevne er påført et tynt krom-lag som jevner ut mikro-ruheten.

Fargeavstøtningsevnen for en flate er avhengig av dens struktur og dens materiale. Utformningen av de bærende flater som kulekalotter begunstiger overføringen av antatt farge. Materialer såsom krom, nikkel, kromnikkelstål eller bestemte kunststoffer begunstiger dessuten fargeavstøtningen.

Bærelaget kan derfor f.eks. bestå av en ved hjelp av galvanoforming fremstilt nikkelfolie, en ved etsning eller preging bearbeidet kromnikkelstålplate eller av pres-sede kunststoffolier med høy elastisitetsmodul, f.eks. hard-polyamidfolier. Det påførte kromsjikt kan f.eks. ha en tyk-kelse på 0,01 - 0,03 mm. Det utjevner i stor utstrekning mikroruheten i et nikkellag, et kromnikkelstållag eller kunststofflag og byr således en glatt overflate som det bærende lag.

Dette fører til at en forkrommet arkførende folie allerede i innkjøringstiden viser den beste fargeavstøtnings-evne samt er hurtigere å vaske enn det til å begynne med noe ruere bærersjikt.

Fremfor alt blir imidlertid levetiden for den ark-førende folie forlenget med levetiden for det meget harde kromsjikt. I dette tilfellet forblir fargeavstøtningsevnen for en slik forkrommet arkførende folie paraktisk talt konstant over hele levetiden fordi etter slitasjen av det meget tynne kromsjikt på de arkbærende flatedeler har det tilsyne-kommende bærende lag likeledes gode fargeavstøtningsegen-skaper.

Særlig fordelaktig er anvendelsen av rent nikkel som bærende lag fordi den kjemiske bestandighet av krom og nikkel kompletteres overfor de kjemikalier som anvendes i offsettrykk. Således kan f.eks. det tynne kromsjikt bli skadet ved påføring av hurtigsvertningsmidler. Nikkel er deri-mot bestandig overfor hurtigsvertningsmidler. På den annen side angriper bestemte tilsetninger til vaskevannet i visse tilfeller i forbindelse med stedlig ledningsvann nikkelet. Krom tåler disse kjemikalier. Det tynne kromsjikt hindrer altså ved anvendelsen av ugunstige vaskevannstilsetninger den altfor tidligere slitasje av en nikkelfolie.

Da det tynne kromsjikt ikke bare er hardet, men også sprøtt, ville det meget lett sprekke og falle av ved knekking av oppspenningsendene på en arkførende folie. Av denne grunn er det fordelaktig å knekke det bærende lag ved oppspenningsendene før kromsjiktet påføres.

Det er med oppfinnelsen skaffet tilveie en ark-førende folie av den type som fremgår av det etterfølgende kravs ingress og som er kjennetegnet ved at folien på den side som er forsynt med kulekalotter er påført et tynt kromsjikt som dekkende sjikt 7 som utjevner mikroruheten.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel og med henvisning til teg-ningene, hvor fig. 1 viser et utsnitt av den strukturerte flate av en arkbærende folie ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser snittet A-B gjennom denne folieseksjon og fig. 3 viser snittet C-D gjennom samme folieseksjon.

Som man kan se av fig. 1, er den strukturerte flate 1 på den arkførende folie 2 oversådd med bæreflater i form av kulekalotter 3. Disse kulekalotter 3 er anordnet statistisk jevnt fordelt, dvs. at deres fordeling ikke er symmetrisk, men nærmer seg symmetrien. Statistisk jevnt betyr også at på en flateenhet er anordnet tilnærmet samme antall kulekalotter 3. Derved er sikret at mellomrommene, fordypningene 4, med hensyn til størrelse og form ikke av-viker vesentlig fra hverandre. Prinsipielt er altså også sikret et jevnt underlag for et ark som skal trykkes.

Som det kan ses av fig. 2 og 3, er kulekalottene 3 alle like høye. Toppene av kulekalottene 3 danner således et bærende plan 5. Kalottformen av de bærende flater og dannel-sen av det bærende plan 5 sikrer en tilstrekkelig støtte for det ark som skal trykkes på den annen side. Denne anordning av kulekalottene 3 hindrer dessuten den for tidlige slitasje av høyere oppstikkende bæreflater, slik det er tilfellet ved kjente arkbærende folier.

Den arkbærende folie 2 består ifølge fig. 2 av to lag, nemlig det bærende lag 6 av nikkel og dekklaget 7 av krom. Det bærende lag 6 kan f.eks. være fremstilt ved galvanoforming, hvorved de bærende topper da riktignok også får en forholdsvis stor mikroruhet. I et annet bad kan det tynne kromsjikt 7 påføres. Det blir på sin overflate vesentlig glattere enn det bærende lag 6. Derved har en slik arkbærende folie fra begynnelsen av slitasjen en jevnt god fargeavstøt-ningsevne, mens den optimale fargeavstøtningsevne først opp-nås etter en viss utjevning eller polering av mikroruheten ved slitasje av den bærende folie alene. Den forkrommede overflate lar seg også bedre vaske enn den litt ruere flate på det bærende lag 6.

Etter fremstilling av det bærende lag 6 ved hjelp av galvonoforming skal først oppspenningskantene 8 bøyes før dekklaget 7 påføres i krombadet.

Utførelseseksemplet kan likeledes modifisert gjelde om man i stedet for det ved galvonoforming fremstilte bærende lag 6 av nikkel kan anvende en preget hhv. etset kromnikkelstålplate eller en preget hhv. etset kunststoffolie, f.eks. en hardtermoplast av PVC, polyester, polyamid eller glass som er egnet med hensyn til god fargeavstøtningsevne. Termo-plasten må imidlertid ha en høy elastisitetsmodul fordi den i motsatt fall i trykkespalten på grunn av valkeprosessen vil gi etter og fremkalle breddetrykk.

Claims (1)

1. Arkførende folie (2) av nikkel eller hydrofilt kunststoff med høy elastisitetsmodul, f.eks. polyamid eller PVC som belegg eller overtrekk på mottrykksylinderen i rota-sjonstrykkemaskiner for skjønn- og vidertrykk, hvis ene flate er utformet glatt og hvis motstående flate er forsynt med statistisk jevnt fordelte,like høye kulekalotter (3), karakterisert ved at folien på den side som er forsynt med kulekalotter er påført et tynt kromsjikt som dekkende sjikt (7) som utjevner mikroruheten.