NO153469B - Fremgangsmaate og apparat til bruk ved broennlogging for paatrykning av en sekvens av vekselstroem-boelgeformer paa en belastning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører generelt logging av oljebrønner, herunder kjernemagnetisk loggeutstyr som krever periodiske overføringer med høy effekt og med uhyre kort nytte-periode fra overflatekilder for vekselstrømenergi til polariser-ings-spoler nede i hullet.

Kjernemagnetisk loggeutstyr omfatter styreapparatur på overflaten og apparatur i en sonde nede i borehullet. Sonde- og overflateapparaturen er i elektrisk forbindelse ved hjelp av elektriske kabler. Vekselstrøm frembrakt i overflateapparaturen blir tilført via en kabel til sonden hvor den blir likerettet og påtrykt en spole som tilveiebringer et magnetisk felt i borehullet og formasjonen. Dette feltet, kalt "polariseringsfeltet", tjener til å polarisere innrettingen av protoner i vann, olje og gass. Etter at polariseringsstrømmen er biitt påtrykt lenge nok til å bygge opp adekvat polarisering, blir strømmen hurtig fjernet og lar protonene presesere i jordmagnetfeltet, og mens dette på-går, induseres et dempet sinusformet signal i den samme spolen som brukes til å indusere polariseringen. Signalet har en frekvens på omkring to tusen hertz. Signalet er dempet med en tidskonstant som ofte er omkring 50 millisekunder, idet dempnings-tiden avhenger av forskjellige faktorer.

Under signalmottagningstiden er spolen forbundet til en forsterker og signalet sendes til overflateapparaturen via en elektrisk leder. Ved overflaten kan signalet fremvises på forskjellige måter. Spesielt kan signalamplityden registreres på loggen som en indikasjon på mengden av hydrogen i formasjons-fluider i reservoarfjellet. Signalet har flere karakteristikker som kan observeres og tolkes. Eksempler på disse karakteri-stikkene er signalamplityde, signaldempningstid og forholdet mellom signalamplityde og polariseringstid. Den induserte signalamplityden i det øyeblikk presesjonen begynner, er direkte propor-sjonal med det antall protoner pr. volumenhet fjell i vannet, oljen og gassen i nærheten av borehullet. Overgangen fra fjerning av polariseringsfeltet til signalmottagning tar imidlertid en endelig tid, og det oppstår en tidsforsinkelse før signalet kan observeres.

De driftsmessige krav til apparaturen nede i hullet forårsaker strenge spesifikasjoner for effektfrembringelsen på overflaten og overføringskretsene til utstyret nede i borehullet. På grunn av det lave signalnivået til de preseserende protonene

må vekselstrøm-effektoverføringene til sonden stanses under signal-mottagelsestiden.

Ved hver dybdestilling av sonden krever en måling en forholdsvis lang tid for polarisering og signalmottagelse. Det er nødvendig å utføre syklusen polarisering-signalmottagelse så ofte som mulig for å maksimere antallet mottatte signaler og likevel minimere den tiden sonden er i borehullet. Energi-overføringer er nødvendige for uhyre korte perioder, av og til så kort som 100 millisekunder.

Disse kravene setter strenge elektriske krav til utstyret for frembringelse av elektrisk energi på overflaten når det slås på og av med uhyre korte nytteperioder til magnetiske belastninger. Drift av et kjernemagnetisk loggesystem med kort-varig kobling av vekselstrømgeneratorer til jernkjernetransforma-torer forårsaker uhyre høye transiente strømmer som må tilveiebringes av generatoren.

Tidligere kjente apparater og fremgangsmåter for kobling av vekselstrømenergikilder til transformatorbelastninger med jernkjerne har tatt i betraktning fordelen ved å åpne og lukke en bryter mellom belastningen og kilden ved punktet for null amplityde av vekselstrømbølgeformen. Kobling ved et tidspunkt da strømmen gjennom transformatoren er null, hjelper til å elimi-nere høye strømtransienter gjennom transformatoren. Tidligere kjente effektbrytere har brukt en enkel nullgjennomgangs-mekanisme som åpner og lukker når vekselstrømbølgeformen krysser null.

Senere forbedringer av nullgjennomgangsbrytere er i til-legg blitt utstyrt med midler for lagring av informasjoner ved-rørende avbrytningspolariteten for de tidligere vekselstrømbølge-formene. Disse bryterne sikrer at kilden for vekselstrømenergi blir forbundet med den magnetiske belastningen med en polaritet motsatt av den tidligere utkoblingspolariteten. Den tidligere kjente "nullgjennomgangsbryter med lager" kobler for eksempel vanligvis energikilden fra ved et amplitydenullpunkt etter en negativ halvperiode, og påtrykker strømbølgeformen for den neste overføringen ved nullamplityde, men ved punktet før den positivtgående halvperioden av vekselstrømbølgeformen. Disse tidligere kjente bryterne slås typisk på med den samme polariteten for hver energioverføring og slås av hver gang med en polaritet motsatt innkoblingspolariteten. De nullgjennomgangsbryterne som er beskrevet ovenfor, blir kommersielt fremstilt av the Hamlin Corporation og the Crydom Company. Disse bryterne er beskrevet

i teknisk litteratur publisert av Hamlin Electronics Inc., Lake and Grove Streets, Lake Mills, Wisconsin og av Crydom Division of International Rectifier, 1521 Grand Avenue, El Segundo, California.

Disse tidligere kjente bryteranordningene funksjonerer på en tilfredsstillende måte når overføringsperioden er forholdsvis lang (for eksempel når den tid under hvilken energikilden er forbundet til den magnetiske belastningen er lang sammenlignet med transienttiden tilknyttet jernkjernetransformatoren). Transformatortransienttiden er den tiden som kreves for transformatoren til å nå stabile strøm- og spenningsforhold etter at energien er påtrykket den. Disse tidligere kjente bryterne forårsaker vanligvis meget høye transformatortransientstrømmer som må tilveiebringes av energikilden når nytteperiodetiden for påtrykning av energien til jernkjernetransformatoren er kort sammenlignet med transformatortransienttiden.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å til-veiebringe en fremgangsmåte og et apparat til bruk ved brønnlog-ging for å koble en overflatekilde for vekselstrømenergi til en sonde nede i hullet mens transientstrømkravene for en jernkjernetransformator minimeres under korte nytteperiodeforhold.

Nærmere bestemt tar oppfinnelsen utgangspunkt i en fremgangsmåte ved brønnlogging for påtrykning av en sekvens av vekselstrøm-bølgeformer fra en vekselstrømkilde på en belastning, idet hver bølgeform i sekvensen starter og stopper ved hovedsakelig null amplityde, omfattende lagring av stopp-polariteten av en bølgeform og starting av den neste bølgeformen i sekvensen med en polaritet motsatt av stopp-polariteten for den ene bølge, formen. Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at den neste bølgeformen stoppes etter at et ulike antall halvperioder av bølgeformen er blitt påtrykt belastningen.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er rettet på et apparat til bruk ved brønnlogging for påtrykning av en sekvens av veksel-strøm-bølgeformer fra en vekselstrømkilde på en belastning, idet hver bølgeform i sekvensen starter og stopper ved hovedsakelig null amplityde, omfattende midler for lagring av stopp-polariteten av en, bølgeform, midler for starting av den neste bølgeformen i sekvensen med en polaritet motsatt av stopp-polariteten for den ene bølgeformen, og karakterisert ved midler for å stoppe den neste bølgeformen etter at et ulike antall halvperioder av bølge-formen er blitt påtrykket belastningen.

Det gis nå en kort omtale av tegningene.

Figur 1 viser komponenter i ét kjernemagnetisk loggesystem basert på oppfinnelsen. Figur 2 viser et forenklet elektrisk skjema som illustrerer en tidligere kjent nullgjennomgangsbryter mellom en jernkjernetransformator med en belastning i et kjernemagnetisk loggesystem nede i hullet og en kilde for vekselstrøm. Figur 3 viser vekselstrømbølgeformer tilført ved hjelp av tidligere kjente nullgjennomgangsbryterapparater. Figur 4 viser, med hjelp av hysteresesløyfer for en jernkjernetransformator et B-H-diagram, hvordan transientstrømmer kan øke når en jernkjernetransformator blir energisert med veksel-strøm mel korte nytteperioder sammenlignet med den tid som kreves for at transformatoren skal nå stabil tilstand. Figur 5 illustrerer ved hjelp av en rekke hysterese-sløyf er på et B-H-diagram hvordan en jernkjernetransformator når stabil tilstand etter å ha blitt energisert med vekselstrøm fra en første magnetiseringstilstand. Figur 6 viser sekvenser av vekselstrømbølgeformer påtrykt i henhold til fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen. Figur 7 viser den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen omfattende en nullgjennomgangsbryter uten lager med styre-elektronikk for å sikre at sekvenser av vekselstrømbølgeformer som vist på figur 6, blir påtrykket jernkjernetransformatoren. Figur 8 viser styre-elektronikken som brukes i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 9 viser bølgeformer ved utvalgte punkter i styre-elektronikk-kretsen under vanlig drift i henhold til oppfinnelsen. Figur 1 viser det kjernemagnetiske loggesystemet basert på oppfinnelsen. Apparatet nede i hullet befinner seg i en sonde 200. Overflateapparatet kan befinne seg i et passende hus 210 som kan være en servicevogn, en enhet på sjøen eller lignende. Elektriske forbindelser mellom huset 210 og sonden 200 er vist skjematisk som ledere 220-223. Andre ledere og kabler som er vel-kjente på området, er ikke vist, for at oppfinnelsen skal fremgå tydeligere. Energi fra en vekselstrømkilde 230 blir ført til transformator Tl via bryter 100. Vekselstrøm (AC) fra transformatoren blir tilført en transformator T2 i sonden 200 nede i hullet. Utgangsstrøm fra transformator T2 blir ført til likeretter 230 hvor AC-bølgeformen blir likerettet til en polariseringslikestrøm (DC) for polariseringsspolen 240. Koblingskretsen 235 blir styrt fra en tidskrets 212 på overflaten via leder 222. Tidskretsen 212 bringer koblingskretsen til å forbinde utgangen fra likeretter 230 til spolelederne 236, 237 under polariseringsperioden, og til å forbinde inngangslederne 241, 242 til signalmottagerforsterker 245 til spolelederne 236, 237 under signalmottagelsesperioden. Utgangen fra signalmottagerforsterkeren 245 blir overført via leder 223 til mottager 260. Informasjoner fra mottager 260 kan registreres i registreringsanordningen 2 65. Figur 2 viser et tidligere kjent koblingsapparat 100' koblet mellom vekselstrømkilden 230 og en transformator Tl hvor apparatet nede i hullet er skjematisk representert som en belastning RL forbundet til sekundærsiden av transformatoren Tl. Figur 3 viser bølgeformsekvensene som frembringes ved hjelp av det tidligere kjente koblingsapparat 100' på figur 2

for påtrykning av en vekselstrømbølgeform på en transformator-belastning med jernkjerne. Bølgeformen begynner vanligvis med den positive halvperioden og stopper etter en negativ halvperiode. En måte å spesifisere denne tidligere kjente sekvensen på er

at der må være et like antall halvperioder av bølgeformen i hver sekvens. Resultatet av påtrykning av denne bølgeformtypen er, som beskrevet"nedenfor, å tvinge remanentmagnetismepunktet opp B-aksen på B-H-diagrammet, med det resultat at høyere og høyere

H-transienter (eller strømvending eller ganske enkelt transient-strøm) er nødvendige når nytteperioden er tilstrekkelig kort til at jernkjernetransformatoren hindres fra å vende tilbake til stabil drift. Disse tidligere kjente koblingsanordningene er utstyrt med en lagerkrets for å sikre at vekselstrømbølgeformen alltid påtrykkes belastningen med nøyaktig de samme faseforhold. Figur 4 kan brukes for å forstå hvordan store transientstrømmer kan oppstå når påtrykningstiden for vekselstrømmen til jernkjernetransformatoren er kort.

På figur 4 er en illustrerende B-H-kurve presentert med den antagelse at remanensmagnetismen til jernkjernetransformatoren bringer den tilstand på B-H-kurven til punkt P . En positiv påtrykning av strøm tvinger transformatoren gjennom en syklus langs hysteresekurven Hl. For å forenkle illustrasjonen vil det bli antatt at bare en periode (et like antall halvperioder) av bølgeformen blir tilført transformatoren. En påtrykning av enperiode-energi via den tidligere kjente koblingsanordningen, forårsaker at spenningskilden blir tilkoblet ved null amplityde på den positivtgående halvperioden og forårsaker at spenningskilden blir frakoblet ved null amplityde etter den negative halvperioden. Remanensmagnetismen ved punkt Pl via hysterese-sløyfen Hl kan være større enn den opprinnelige magnetismen P .

En etterfølgende strømbølgeform på en periode bringer transformatoren gjennom en syklus fra Pl langs kurven Hl' til punktet P2. En etterfølgende påtrykning av en periode med den tidligere kjente koblingsanordningen bringer drift langs hysteresesløyfen Hl" til punkt P3.

Den resulterende remanensmagnetismen P3 overstiger den tidligere remanensmagnetismen P2, og nettoeffekten etter flere korte påtrykninger med energi er at remanensmagnetismen har øket langs B-aksen inntil trans formatorjernet er overmettet.

Selv om økningen av remanensmagnetismen her er blitt demonstrert med nytteperioder så korte som en periode, opptrer den samme virkningen med nytteperioder så korte som 6 til 10 perioder av spenningsbølgeformen (dvs. 100-160 millisekunders nytteperioder for 60 Hz sinusformet spenning). Det er klart at den enkle null-gj ennomgangsbryteren kan resultere i transienter med transient-strømmer av økende styrke, noe som stiller uholdbare krav til energikilden.

Laboratorie-erfaring bekrefter den teoretiske for-klaringen av den transiente oppførselen til en tidligere kjent "nullgjennomgangsbryter med lager" som forbinder en kilde for vekselstrømspenning til en jernkjernetransformator. Disse transientene er så store at konvensjonelle koblingsanordninger er praktisk talt ubrukelige når de brukes for påtrykning av korte nytteperioder. Belastningskravene til vekselstrømforsyningen blir meget strenge.

Tidligere kjente brytere eller koblingsanordninger vist på figurene 2 og 3 virker tilfredsstillende når det er nok tid for jernkjernetransformatoren til å nå stabil tilstand. Figur 5 illustrerer en familie av hysteresekurver som eksisterer under den transiente påsettingsfasen til transformatoren Tl vist på figur 2. Et eksempel på transient til stabil drift av jernkjerne-transf ormatoren Tl kan demonstreres under henvisning til figur 5 der remanensmagnetismepunktet Pl indikerer det nivå for positiv remanensmagnetisme som finnes i en jernkjernetransformator før påtrykning av energikilden Vs. Påtrykning av en positivtgående sinusspenning får strømmen til å stige på grunn av den lave jern-kj ernereluktansen i den positive retningen av magnetiserings-aksen H. Under den negative halvperioden av vekselstrømmen følger hysteresesløyfen til jernkjernen kurven Hl. Etterfølgende bølge-form-perioder følger hysteresekurver H2 og H3 som hver nærmer seg den stabile hysteresesløyfen H4 som er symmetrisk om origo for B-H-aksene. Stabil drift på sløyfen H4 sikrer at den maksimale strømamplityden som kreves av kilden Vs, er begrenset til ytter-punktene for den stabile hysteresesløyfen H4. Når påtrykningstiden, som vist tidligere, for vekselstrømmen ikke er tilstrekkelig lang (f.eks. et par sekunder) til at magnetkretsen når stabile forhold, kan det resultere i strømtransienter med økende størrelse.

Figur 6 viser den påtrykte strømbølgeformen som frembringes ved hjelp av koblingsapparatet i det kjernemagnetiske loggesystemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Strøm-bølgeformen som påtrykkes belastningen av apparatet i henhold til oppfinnelsen, sikrer at innkoblingspolariteten til bølgeformen er motsatt av innkoblingspolariteten til den umiddelbart foregående bølgeformen, og at utkoblingspolariteten er motsatt utkoblingspolariteten til den umiddelbart foregående bølgeformen.

Apparatet innbefatter en nullgjennomgangsbryter slik at strøm-bølgef ormen blir påtrykket og fjernet fra jernkjerne-

transformatoren ved hovedsakelig nullamplityder.

Virkningen av den transiente driften av jernkjerne-transf ormator en kan vurderes ved igjen å referere til figur 5. Det blir som før antatt at remanensmagnetismen i jernkjernen forårsaker at den første operasjonen begynner ved punktet Pl på B-aksen. En positiv og en negativ påtrykning av bølgeformen

(f.eks. ved å begynne med starten av bølgeformen WN_^ på figur 6)

bringer B-H-kurven til punktet P2. Den gjenværende halvperiode av den påtrykte bølgeformen bringer kurven til punktet Pl', ved hvilket tidspunkt den påtrykte bølgeformen blir fjernet. Når bølgeformen igjen påtrykkes transformatoren (f.eks. med bølge-formen WN på figur 6), begynner operasjonen ved punkt Pl' på en negativtgående måte. Drift langs den transiente B-H-kurven til jernkjernetransformatoren er langs den hysteresesløyfen som er merket H2 til punkt P3 og så langs sløyfe H3 inntil bølgeformen blir fjernet ved punkt P4. Virkningen av å påtrykke vekselstrøm-bølgeformer på jernkjernetransformatoren på den måte som er illustrert på figur 6, forårsaker at drift langs de transiente hysteresekurvene nærmer seg den stabile sløyfen (f.eks. sløyfe H4 på figur 5), selv mens den påtrykte bølgeformen til jernkjerne-belastningen slås på og av. De transiente strømmene som frembringes ved å påtrykke bølgeformene på jernkjernetransformatoren i henhold til oppfinnelsen, vil begynne å avta med hver påfølgende påtrykt bølgeform inntil betydelig reduserte transientstrømmer blir observert etter flere påtrykninger av bølgeformen.

Figur 7 indikerer skjematisk de funksjonelle aspekter ved koblingsapparatet i det kjernemagnetiske loggesystemet i henhold til oppfinnelsen. Vekselspenningskilden, Vs, er koblet til en jernkjernetransformator Tl via en enkel nullgjennomgangsbryter 406. En nullgjennomgangsbryter som ikke har noe lager, er en bryter som reagerer på et styresignal og som åpner eller lukker avhengig av om en påtrykt bølgeform er ved null amplityde, men den reagerer ikke på polariteten av bølgeformen før en nullamplityde blir avfølt. Styre-elektronikk-kretsen 405 frembringer et styresignal på lederen 400 som aktiverer bryteren 406. Styre-elektronikk-kretsen 405 reagerer på en referansespenning

i fase med strømmen Is via leder 500, på/av-signaler over ledere 501, 502 og på åpnings- og lukkingspolaritetene til den umiddelbart forutgående bølgeformen.

Figur 8 viser detaljene ved styre-elektronikk-kretsen 405. Referansebølgeformsignalet Vref, som er i fase med strømmen Is, blir påtrykt på leder 500 til to komparatorkretser, en positiv komparator Cl og en negativ komparator C2. Utgangene fra komparatorene Cl og C2 blir over inngangsledere 570, 571 påtrykt 0G-porter Al og A2. En annen leder til hver av OG-portene Al og A2 blir påtrykt henholdsvis Q- og Q-utgangene fra flip-flop FF2 via ledere 509, 510. Flip-flop FF2 regulerer hvilken av polaritetene til bølgeformen Vref (Is) som vil styre utgangen på leder 400

som blir påtrykt nullgjennomgangsbryteren. NELLER-porten 01 av-gir en utgangspuls til CLK-inngangen på flip-flop FFl via leder 511 som en funksjon av den polariteten som er til stede på leder 500 og som avføles av komparatorene Cl og C2. Tilstanden til flip-flop FF2 avhenger av innkoblings- og utkoblingspolaritetene til den umiddelbart før påtrykte bølgeformen som forklart nedenfor.

En høy spenningspuls ved tidspunktet t^ blir påtrykt CLK-inngangen til FF3 på leder 501 ved innkoblingstidspunktet;

en høy spenningspuls ved tidspunktet blir ført til R-inngangen til FF3 på leder 502 ved utkoblingstidspunktet. Q-utgangen fra FF3 blir drevet høy ved tidspunktet t^. Den følgende klokke-pulsen på lederen 511 overfører denne høye spenningen på datainngangen D på FFl til Q-utgangen og driver lederen 400 høy. Q-utgangen fra FF3 blir drevet lav ved tidspunktet t2 og blir tilført datainngangen D på flip-flop FFl. Når en puls på lederen 511 til CLK-inngangen på flip-flop FFl blir mottatt, blir den lave spenningen på D overført til Q-utgangen på FFl på leder 516 og forårsaker at styresignalet på leder 400 fjernes.

Når Q-utgangen fra flip-flop FFl blir drevet høy, blir den høye spenningen tilført CLK-inngangen til flip-flopen FF2. Resultatet er at utgangene på FF2 forandrer tilstand og forblir

i den endrede tilstand inntil en ny høy spenning mottas. Når således Q-utgangen fra FFl går høy i aktiverings-tiden mellom tidspunktene t1 og , forandrer flip-flop FF2 tilstand. Når Q-utgangen fra FFl går lav, forandres ikke utgangstilstandene til Q og Q på FF2 fordi der ikke er noe klokkesignal ved CLK på FF2. Tilstanden til FF2 endres derfor bare en gang med hver tilførsel av en vekselspenningsbølgeform.

Virkemåten til den elektroniske styrekretsen 405 blir forklart under henvisning til figur 9 som viser illustrerende bølgeformer som en funksjon av tiden ved forskjellige punkter i kretsen. Kurve (a) på figur 9 illustrerer en typisk veksel-spenning eller -strøm med sinus-bølgeform, som kan være en 60 Hz spenning. Det blir antatt at den første tilstanden til FF2 bringer Q på FF2 til lav tilstand og Q på FF2 til å være høy. Når Q-utgangen på FF3 går høy, blir den høye spenningen ved D-inngangen til FFl via lederen 517 ikke overført til Q-utgangen på FFl før den neste pulsen opptrer ved utgangen fra ELL ER— porten 01. Straks den negativtgående bølgeformen til Vref (Is) frembringer en utgang ved ELLER-porten 01, blir den høye inngangen på D på FFl overført til Q-utgangen på FFl og driver der-med Q-utgangen på FFl høy og forandrer utgangstilstanden til FF2. Q-utgangen på FFl ved leder 400 blir tilført en nullgjennomgangsbryter som tilfører utgangsbølgeformen Vref til jerkjerne-transf ormatorbelastningen ved den neste nullgjennomgang av Vref.

Fordi utgangen fra flip-flop FF2 forandrer tilstand når utgangen fra FFl går høy, blir ELLER-portens 01 utgang høy når spenningen Vref er positiv. Når Q-utgangen fra FF3 går lav ved - t2 i blir den lave spenningen ved datainngangen D på FFl klokke-styrt til Q-utgangen på FFl. Når Q-utgangen på FF2 går lav via styrelederen 400, kobler nullgjennomgangsbryteren spenningen Vs fra transformatorbelastningen ved den neste nullgjennomgangen som vist ved kurve (g) på figur 9.

Utgangen fra FF2 forandrer ikke tilstand når utgangen fra FFl går lav som forklart ovenfor og illustrert på kurvene (c), (d) og (f). Som et resultat er pulsene fra ELLER-porten 01 i synkronisme med de positive halvperiodene av spenning Vref. Når Q-utgangen fra FF3 blir drevet høy igjen for en etterfølgende innkobling av spenningen Vs til jernkjernetransformatoren (f.eks. ved tidspunktet ti'), klokkestyrer den høye spenningen ved ELLER-portens 01 utgang datainngangen fra Q på FF3 til Q-utgangen på FFl og driver den høy. Dette forandrer tilstanden til FF2. Nullgjennomgangsbryteren, som nå er klargjort via lederen 400, tilfører spenningen Vs til belastningen ved den neste null-gj ennomgang en og starter bølgeformen med en negativ polaritet, motsatt utkoblingspolariteten ved- den foregående tilførte bølge-formen.

Fordi Q på FF2 nå er høy, frembringer halvperioder av negativ polaritet i spenningen Vref pulser ved ELLER-portens 01 utgang som illustrert ved kurven (e) på figur 9. Når utgangen Q på FF3 blir fjernet, blir Q-utgangen på FFl drevet lav fordi fjerningen av utgangen Q på FF3 inntreffer når ELLER-portens-01 utgang er høy på grunn av den negative halvperioden av Vref.

Følgelig går Q på FFl lav og nullgjennomgangsbryteren frakobler spenningsbølgeformen Vs som illustrert på kurve (g) på figur 9.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved brønnlogging for påtrykning av en sekvens av vekselstrøm-bølgeformer fra en vekselstrømkilde på en belastning, idet hver bølgeform i sekvensen starter og stopper ved hovedsakelig null amplityde, omfattende

lagring av stopp-polariteten av en bølgeform, starting av den neste bølgeformen i sekvensen med en polaritet motsatt av stopp-polariteten for den ene bølgeformen, karakterisert ved at den neste bølgeformen stoppes etter at et ulike antall halvperioder av bølgeformen er blitt påtrykt belastningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som belastning anvendes én jernkjernetransformator

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den tidsperiode under hvilken sekvensen av vekselstrøm-bølgeformen påtrykkes belastningen, er kort sammenlignet med den transientresponstiden som kreves for at jernkjernetransformatoren skal nå stabile forhold.

4. Apparat til bruk ved brønnlogging for påtrykning av en sekvens av vekselstrøm-bølgeformer fra en vekselstrømkilde på en belastning, idet hver bølgeform i sekvensen starter og stopper ved hovedsakelig null amplityde, omfattende midler for lagring av stopp-polariteten av en bølgeform, midler for å starte den neste bølgeformen i sekvensen med en polaritet motsatt av stopp-polariteten for den ene bølgeformen, karakterisert vedmidler for å stoppe den neste bølgeformen etter at et ulike antall halvperioder av bølgeformen er blitt påtrykt belastningen.

5. Apparat ifølge krav 4 der belastningen er en jernkjerne-transf ormator , karakterisert ved at tiden for påtrykning av hver bølgeform i sekvensen er kort sammenlignet med den transientresponstiden som kreves for at jernkjerne-transf ormatoren skal nå stabile forhold.

6. Apparat ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved en kilde for et bølgeformsåpningssignal, hvor midlene for start av den neste bølgeformen reagerer på bølgeformsåpnings-signalet ved å innlede et styresignal når bølgeformåpningssignalet er til stede og polariteten til vekselstrømmen er den samme som stopp-polariteten for den nevnte ene bølgeformen, og en null-gj ennomgangsbryter som reagerer på styresignalet ved å slippe gjennom vekselstrømmen til belastningen.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte midler for stopping av den neste bølgeformen reagerer på bølgeformåpningssignalet ved å avslutte styresignalet når bølgeformåpningssignalet ikke er til stede og ved opptreden av den polaritet av vekselstrømmen som er motsatt av stopp-polariteten av nevnte ene bølgeform.

8. Apparat ifølge krav 6 og 7, karakterisert v e.d at lagringsmidlene omfatter en bryteranordning som reagerer på styresignalet ved å koble om til sin andre tilstand ved inn-ledningen av styresignalet.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte neste bølgeforms startmidler omfatter en bistabil anordning som reagerer på bølgeformåpningssignalet ved å overføre, når den trigges av et klokkesignal, bølgeformåpningssignalet fra sin inngang til sin utgang, og første midler som reagerer på lagringsmidlene og den halvperioden av vekselstrømmen som har en polaritet lik stopp-polariteten for nevnte ene bølgeform ved å frembringe klokkesignalet, idet styresignalet blir frembrakt ved utgangen fra den bistabile anordningen.

10. Apparat ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at stoppmidlene for nevnte neste bølgeform omfatter en bistabil anordning som reagerer på bølgeformåpningssignalet ved å koble om sin utgang når den trigges av et klokkesignal og ved fravær av bølgeformåpningssignalet for å avslutte styresignalet, og andre midler som reagerer på lagringsmidlene og den halv- perioden av vekselstrømmen som har en polaritet motsatt stopp-polariteten til nevnte ene bølgeform ved å frembringe nevnte klokkesignal.

11. Apparat ifølge et av kravene 4 til 10, karakterisert ved at midlene for lagring, midlene for å star~e den neste bølgeform og midlene for å stoppe den neste bølgeform er innbefattet i en overflate-enhet som inngår i et kjernemagnetisk loggesystem.