NO153205B - Tannrensemiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et rensemiddel for tannbenoverflater (dentinoverflater) som består av en vandig løsning som inneholder 10-90 vektdeler av benzalkoniumklorid og et sekvestreringsmiddel.

Når tenner repareres, særlig tenner som er angrepet

av caries, bores (slipes) vanligvis tannen og det angrepede tannben fjernes. Et amorft, klebrig sjikt vil så bli produsert som fester seg til tannstenoverflaten på grunn av elektrostatisk tiltrekning. Det klebrige sjikt som fester seg til tannbenoverflaten, kan inneholde mikroorganismer som kan overleve og vokse under de fleste typer av fyllinger, og deres metabolismeproduk-ter kan også skade pulpa. Derfor bør dette amorfe, klebrige sjikt fjernes og tannbenoverflaten behandles med en antibakteriell ren-seløsning som et slutt-trinn før fylling eller belegning med et egnet materiale. Det er essensielt at dette gjøres slik at risi-koen for bakterievekst i området nær tannbenoverflaten reduseres, da retensjonen av sement i materialet som isolerer tannbenet, for-bedres. Slike løsninger må ikke ha noen irriterende effekt på pulpa når de påføres i ca. 1 minutt. Den kjente fjerning av det klebrige sjikt med demineraliserende løsninger er en praksis som det settes spørsmålstegn ved. Selv om påføring av en syre på en tannbenoverflate i 1 minutt ikke har noen irriterende effekt på pulpa, så ekspanderer åpningene i tannbenkanalene og åpner seg, og det vil bli igjen en jevn, organisk film mellom kanalene. Derfor vil tannbenoverflaten være vanskeligere å tørke, og tilpass-ingen til minst harpiksmaterialer reduseres. En tannbenoverflate med ekspanderte tannbenkanaler kan resultere i bakterieinvasjon i tannbenkanalene i tilfelle en infeksjon senere skulle inntreffe.

Det er nå funnet at det klebrige sjikt kan fjernes effektivt fra tannbenoverflaten ved hjelp av et rensemiddel som antydet innledningsvis, og som erkarakterisert vedat løsningen inneholder 90-10 vektdeler av et amfolytisk tensid med den gene-

hvor R er radikalet av en fettsyre som i gjennomsnitt har 11-19 karbonatomer, Rx er -CH2COOM, Z er -COOM eller -CB^COOM, og M er et alkalimetall eller hydrogen, idet rensemidlet eventuelt inneholder karieshemmende fluorforbindelser og en puffer.

Sekvestreringsmidlet som inngår i rensemidlet i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis en aminokarboksylsyre,

og fortrinnsvis er forholdet mellom mengden av benzalkoniumklorid og amfolytisk tensid til sekvestreringsmiddel 100:1 til 1:100.

Benzalkoniumklorid er kjent som desinfeksjonsmiddel, det er overflateaktivt og har smussoppløsende evne.

De amfolytiske tensider, f.eks. av typen dikarboksyl-erte imidazoliner, er blitt brukt i sjampomidler, men også i deodoriseringsmidler sammen med klorheksidin. De er også

blitt brukt som amfolytter i rustfjernere og metallrensemidler.

De kompleksdannende midler (sekvestreringsmidler) brukes bl.a. analytisk for dannelse av komplekser av metaller, f.eks. kalsium.

I forbindelser av formel (II) er M som alkalimetall fortrinnsvis natrium, man kan være litium eller kalium.

Andelen av benzalkoniumklorid i forhold til det amfolytiske tensid er ikke kritisk, men også ekstremt små mengder av den ene bestanddel vil gi en synergistisk effekt. Således kan 10-90 vektdeler benzalkoniumklorid kombineres med 90-10 vektdeler amfolytisk tensid. Imidlertid er forholdet gjerne ca. 1:1, f.eks. 30-70 vektdeler benzalkoniumklorid og 70-30 vektdeler amfolytisk tensid, fortrinnsvis 40-60 vektdeler benzalkoniumklorid og 60-40 vektdeler amfolytisk tensid.

Normalt består tannrensemidlet av en vandig løsning,

i hvilken de aktive bestanddeler vanligvis er inkludert i en mengde av minst 0,1 g, gjerne minst 1 g av disse to substanser sammen pr. liter løsning. Det er ingen øvre grense, men ikke mer enn 50 g anvendes gjerne, fortrinnsvis ikke mer enn 10 g sammen av disse substanser pr. liter løsning. Videre er løs-ningen gjerne pufret til det isoelektriske punkt for det amfolytiske tensid. Dette er vanligvis i det nøytrale område, f.eks.

pH 6,5-7,5. Man tilsetter også gjerne fluorforbindelser, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid og natriummonofluorfosfat. Mengden av fluorholdig forbindelse kan være opp til 100 g pr. liter løsning, fortrinnsvis høyst 50 g, f.eks. 20-35 g/l løsning.

Det kompleksdannende middel (det sekvestrerende middel) er f.eks. av aminokarboksylsyretype, f.eks. dietylen-triaminpentaeddiksyre, nitrileddiksyre; etylendiaminotetra- eddiksyre er fremfor alt egnet. Salter av disse syrer kan også anvendes, f.eks. natrium- eller kaliumsaltene. Disse kompleksdannende midler anvendes fortrinnsvis i en mengde av minst 0,1 g/l løsning, f.eks. 0,5-5 g, f.eks. 3 g. Den øvre grense for den anvendte mengde er ikke kritisk, men er avhengig av den tid som midlet kan virke på tannen i. Mengder av opp til 15 g/l løsning er blitt testet med hell, men den mengde som fortrinnsvis anvendes, er 1-2 g/l løsning.

Man har funnet at avslipingsrester som fester seg godt til en slipt tannoverflate ved elektrostatisk tiltrekning, lett fjernes ved dette innhold av kompleksdannende middel. Dette avslipte materiale er tidligere blitt fjernet ved hjelp av overflateaktive midler, men ved sliping med diamant vil avslipingsrestene feste seg så sterkt at selv de overflateaktive midler ikke vil gi helt tilfredsstillende resultater.

Det er kjent å fjerne avslipingsrester med etylendiamintetraeddiksyre, men denne behandling av tannoverflater har negative effekter, da den åpner åpningene i tannbenkanalene og fjerner omgivende tannben, overflaten blir våtere og mer vanskelig å drenere og behandlingen etterlater en flat, tynn film av organisk substans som kan skade eller ødelegge retensjonen av sement og fyllmateriale.

Da det her omhandlede rensemiddel for tenner inneholder kompleksdannende midler, kan dette anvendes i en slik konsentrasjon at det ikke oppstår noen negative effekter og tannoverflaten blir tilfredsstillende rengjort også ved diamant-sliping. Det er også funnet at dette kompleksdannende middel har en synergistisk effekt med hensyn til de antibakterielle egenskaper ved midlet i henhold til oppfinnelsen.

Konvensjonelle midler, f.eks. andre syntetiske vaske-midler, skummemidler, smaksgivende midler osv., kan tilsettes til rensemidlet i henhold til oppfinnelsen.

I rensemidlet i henhold til oppfinnelsen inngår f.eks. alkyldimetylbenzylammoniumklorid (benzalkoniumklorid). Dets LD50(letaldose for 50% av testdyrene) er 1173 mg/kg kroppsvekt for rotter. Toleransen for mukøst membran er blitt testet ved én gangs påføring av 0,1 ml til henholdsvis 10% og 5% fortynnet prøve, til den konjunktive sekk i øyet på en kanin. Ved disse høye konsentrasjoner inntraff det irrita-sjons fenomener i form av rødfarvning.

Det amfolytiske tensid er ionisk balansert, og dets isoelektriske punkt er ved en pH på ca, 7,0. De kationiske og anioniske grupper har ekvivalent styrke, og det amfolytiske tensid er derfor blandbart med alle anioniske, kationiske og ikke-ioniske tensider i alle forhold, selv om det reagerer mer anionisk i det alkaliske område og mer kationisk i det sure område. Følgelig er både de anioniske og de kationiske grupper svake i de her beskrevne amfotære tensider, hvis effekt er at forbindelsene ikke har tendens til å danne uløselige salter. Det fullstendige natriumsalt dannes ved pH 8-9, og de fullstendige syresalter dannes ved pH 5-6.

De her omhandlede amfotære tensider er ikke-toksiske. Den minste letale dose ved intraperiotoneal injeksjon er, i gjennomsnitt, 4,0 g/kg. En enkelt letal dose for 50% av testdyrene er i gjennomsnitt 10-15 g/kg. Videre har særlig kokos-nøtt-, laurin- og kaprinsyrederivatene en innlysende detoksi-fiserende og reduserende effekt på andre substanser, f.eks. alkohol, emulgatorer osv. Videre kan disse amfotære tensider nedbrytes biologisk.

I det her omhandlede rensemiddel viser benzalkonium-kloridet og amfolytten synergisme.

Oppfinnelsen skal illustreres mer inngående av de følgende eksempler.

1) 2-"kokoyl"-l-(natriumkarboksymetyl)-1-2'-(karboksymetoksy)-etyl-2-imidazolinium-hydroksyd

For sammenligningens skyld ble tenner som skulle trek-kes, slipt med en diamantspiss under anvendelse av høy hastighet,

200 000 - 300 000 omdr./min. Prepareringen ble foretatt under vanndusj inntil flateområdene på 1,5-2 mirr av tannbenet var ekspo-nert. Etter prepareringen fikk pasientene skylle munnen, og således ble de slipte overflater kontaminert med spytt. Deretter ble overflatene dusjet med passende mengder av vann og tørket i 5 sekunder med komprimert luft før den eksperimentelle rengjøring. Rengjøringsløsningen ble påført ved først skrubbing av overflaten

i 5 sekunder med en oppbløtt bomullspellet. Løsningen fikk så for-bli i kontakt med den slipte overflate i 60 sekunder før ytterlige-re 5 sekunders skrubbing. Etter endelig tørking med en luftstrå-le i 5 sekunder ble tannen ekstrahert. Den ekstraherte tann ble umiddelbart anbragt i en 10 % nøytral, pufret formalinløsning. Under anvendelse av konvensjonelle teknikker ble de slipte overflater preparert og undersøkt i et sveipende elektronmikroskop.

Bildene ble undersøkt og gradert av srfarne dommere,. Karakter 0 representerer tannbenoverflate fullstendig dekket med et klebrig sjikt uten anatomiske det-J.jer så som dentinale rørformede åpninger, mens karakter 3 representerer en overflate med de rørformede åpninger åpne og lett fylt med slipedebris og med det intertubulæ-re område uten noe tegn på klebrig sjikt.

For denne sammenligning ble den kjente løsning (Tubulicid "Blue Label") og en løsning i henhold til eksempel 1 anvendt. Resultatene er vist i vedlagte tegning, hvor fig. 1 viser det resultat som ble oppnådd med den kjente løsning, og fig. 2 viser det resultat som ble oppnådd ved løsningen fra eksempel 1. Den kjente løsning inneholder klorheksidin-diglukonat 0,1 g; dodecyldiaminoetylglycin (9 % løsning) 1,0 g; aqua dest. opp til 100 g.

Renheten i henhold til fig. 1 vurderes som karakter 1; et tynt, amorft klebrig sjikt dekker overflaten. Avsetning av rørformede åpninger er indikert ved lette forhøyninger. For-størrelsen er 1100 x.

Overflaten som er vist i fig. 2 er gitt karakteren 3; de rørformede åpninger er klart synlige; forstørrelse 1100 x.

Således har et rensemiddel i henhold til foreliggende oppfinnelse evne til å fjerne det meste av klebrig sjikt som pro-duseres under sliping uten at det åpnes alt for mange rørformede åpninger eller fjernes peritubulært dentin.

Rensemidlet fra eksempel 1, som er den foretrukne løs-ning, oppfører seg således på uventet måte ved å fjerne mestepar-ten av det klebrige sjikt uten å forårsake skader på selve tann-benoverf laten .

Claims (4)

1. Rensemiddel for tannbenoverflater (dentinoverflater) som består av en vandig løsning som inneholder 10-90 vektdeler av benzalkoniumklorid og et sekvestreringsmiddel,karakterisert vedat løsningen inneholder

90-10 vektdeler av et amfolytisk tensid med den generelle formel

hvor R er radikalet av en fettsyre som i gjennomsnitt har 11-19 karbonatomer, R^ er -CH2COOM, Z er -COOM eller -CH2COOM, og M er et alkalimetall eller hydrogen, idet rensemidlet eventuelt inneholder karieshemmende fluorforbindelser og en puffer.

2. Rensemiddel som angitt i krav 1, karakterisert vedat M som et alkalimetall er natrium.

3. Rensemiddel som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 2,karakterisert vedat sekvestreringsmidlet er etylendiamintetraeddiksyre eller et salt derav.

4. Rensemiddel som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat midlet er en vandig løsning i hvilken benzalkoniumklorid og det amfolytiske tensid er til stede i en mengde av 0,1-10 g/l løsning og at sekvestreringsmidlet er til stede i en mengde av 0,1-10 g/l løsning.