NO153124B - Fremgangsmaate for aa beskytte trevirke mot mugg og blaaning med forgenete alifatiske karboksylsyrer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved behandling av trevirke eller cellulosebaserte sponplater eller bord for bekjempelse av blåning og muggdannelse ved hjelp av visse forgrenede alifatiske karboksylsyrer, så som 2-etyl-heksansyre eller dens alkali - eller ammoniumsalter for behandling av trevirke og andre cellulosebaserte materialer for beskyttelse mot angrep av blå- og muggsopper.

Blant de virkesødeleggende sopper utskilles hovedgruppene blånende- og mugqsopper samt råtesopper. Mens det for å bi-brinqe tre og andre materialer en god og varig beskyttelse mot råteangrep trenges ofte kompliserte metoder så som trykkimpregnering for å tilveiebringe en tilstrekkelig inntreng-nina, opptagning og fiksering av de anvendte midler, kan beskyttelse mot blåsoppsangrep vanligvis oppnås ved enkle metoder så som dypping, sprøytning eller bestrykning. Beskyttel-ses-behandling mot råte utføres for materialer som kommer til å være i langvarig kontakt med jord og vann. Ved behandling mot blåsopp og mugg er hensikten ofte å erholde kun en kort-varig beskyttelse, eksempelvis under tiden for lufttørkning av virke i lagerplasser før virket videre behandles. Selv om den ønskede beskyttelse ved behandling mot blåning ikke be-høver å være av stor varighet, er det av vesentlig betydninq at behandlinqen gir en god beskyttelse, ikke bare for å unngå misfargning som skyldes angrep av blåsopp, men også at blå-soppangrep kan medføre at råte lettere angriper materialene.

Midlene for blå- og mugqsox>pbeskvttelse har i stor arad vært basert på <p>entaklorfenyl. I svensk patent nr. 401 996 har det også vært foreslått anvendelse av normale, dvs. rettkjedede fettsyrer for dette formål. For råtebeskyttelse har det i det vesentlige vært anvendt midler basert på såkalte konserverende metaller, eksempelvis kopper, krom eller arsen. Da den vesentlige hensikt med den aktuelle trebeskyttende behandling har vært å unnqå blåningsanareD, er det naturlig-

vis ønskelig at det ikke utnyttes et middel som i seg selv gir misfargning av det behandlede materiales overflate, hvor-for eksempelvis kopperbaserte midler er uegnede for dette formål.

Det er naturligvis ønskelig å unnaå de konserverende metal- - ler av hensyn til deres negative miljøeffekter. For råtebeskyttelsesbehandling har man som ovenfor nevnt ofte vært nødt til å anvende metallbaserte midler for derved å oponå

en meget varig beskyttelse. For råtebeskyttelsesbehandling er det kjent å anvende eksempelvis koppersalter av fettsyrer og en videreutvikling av disse midler er de som er beskrevet i svensk patentsøknad nr. 7805428-5. Blandingen i.h.t. denne søknad inneholder kombinasjoner av konserverende metaller og forgrenede karboksylsyrer. Blandingene anvendes for flere forskjellige fungicide formål, både som trebeskyttelsesmiddel og som fungicider anvendt innen landbruket. Som trebeskyttelsesmiddel har blandingene vært anvendt for trykkimpregnering for beskyttelse mot råte.

Det har nå vist seg at en meget god beskyttelse mot blånings-og muggangrep på virke og annet fibermateriale kan erholdes ved å anvende visse forgrenede alifatiske karboksylsyrer.

Den oppnådde effekt er vesentlig bedre enn den som erholdes

ved anvendelse av tilsvarende normale fettsyrer og anvendelse av de forgrenede syrer utviser også andre fordeler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således behandling av virke og andre trebaserte produkter så som sponplater og bord for beskyttelse mot angrep av blåning og mugg ved hjelp av forgrenede alifatiske karboksylsyrer inneholdende 6-20 karbonatomer, eller alkalimetall- eller ammoniumsalter av disse, hvilke syrer utgjøres av i 2-stillingen monoforgrenede syrer eller isosyrer. Behandlingen kan skje ved hjelp av dypping, sprøytning eller bestrykning.

De forgrenede alifatiske karboksylsyrer som i fri form eller

i form av salt som ovenfor nevnt som kan anvendes for behandling ifølge oppfinnelsen inneholder totalt 6-20 karbonatomer, passende 7-13 karbonatomer og fortrinnsvis 8-12 karbonatomer. Syrene utgjøres av isosyrer eller i 2-stillingen (a-stillingen) mono-forgrenede syrer. Grenenes lengde kan variere så lenge det totale antall karbonatomer ligger innen-

for det ovenfor angitte intervall. Grenene bør imidlertid være korte i forhold til hovedkjeden og de utgjør passende metyl- eller etylgrupper. Som eksempler på egnede syrer kan nevnes 2-etylbutansyre, iso-oktansyre, 2-etylhexansyre, iso-nonansyre, iso-tridekansyre og iso-oktadekansyre.

Kombinasjoner av to eller flere forgrenede syrer kan naturligvis anvendes som ønskes. Den mest foretrukne syre er 2-etylhexansyre.

Syrene kan anvendes i ren form eller i form av et alkalime-tallsalt, dvs. natrium- eller kaliumsalt eller ammoniumsalt. Saltformen er foretrukket på grunn av at syrene i denne form utviser meget god oppløselighet i vann. Fremstilling av saltene byr ikke på noen problem og gode vannoppløsninger av disse erholdes enten det er tilstede et overskudd av alkali-eller ammonium i forhold til syren eller ikke. Videre utviser oppløsningene god stabilitet og ekstra tilsatser for å for-lenge lagringen for anvendelse synes ikke nødvendig. Spesielt fordelaktig er det for behandling av de materialer som skal beskyttes å utnytte ammoniumsaltet da ammoniumionene i disse damper av etter påføring og derved gir syren bedre fiksering til fibermateriale.

De forgrenede syrer anvendes for beskyttelsesbehandling av tre og andre cellulosefibermaterialer så som eksempelvis sponplater og bord mot angrep av blåning og mugg, og konvensjo-nelle metoder for denne behandlingstype kan anvendes. Passende påføres de aktive midler ved hjelp av dypping, sprøyting eller bestrykning. Fra et praktisk synspunkt og av miljøhensyn foretrekkes det at vanndispersjoner eller vannoppløsninger av de frie syrer, hhv. alkalie- eller ammoniumsalter anvendes. Det kan også anvendes et oppløsningsmiddel, eksempelvis lakknafta. Innholdet av aktivt fungicid

i behandlingsoppløsningen bør være minst 0,1 vektprosent for å gi en effektiv opptatt mengde aktiv bestanddel i de behandlede materialer. Den øvre grense er ikke kritisk, men be-stemmes i første rekke av økonomiske hensyn og skal, på samme

måte som den nedre grense, gi den ønskede beskyttelse til materialet som skal behandles. Vanligvis overstiger ikke den øvre grense 10% og passende er mengden av aktiv bestanddel i behandlingsoppløsningene 1-10 vektprosent.

De forgrenede alifatiske syrene og deres salter forårsaker

ikke misfarging av de behandlede materialer og gir heller ikke negative miljøeffekter. Midlene kan også anvendes i opp-løsningen med pH-verdi innen et relativt intervall. I behand-lingsoppløsningene kan det også inngå hjelpemidler så som skumdempere og bufferbestanddeler. Som eksempel på de sist-nevnte kan nevnes karbonater, fosfater og borater.

Selv om de forgrenede syrer og deres salter kan anvendes for blånings- og muggbeskyttelsesbehandling av andre materialer enn virke, så er anvendelse for behandling av bare virke den foretrukne og da for såkalt korttidsbeskyttelses-behandling, dvs. behandling for beskyttelse i et begrenset tidsrom før viderebearbeiding av virke. I motsetning til råtebehandling som utføres for oppnåelse av beskyttelse i et stort antall-

år, så ønskes ved korttidsbehandling en beskyttelseslengde som ligger innen intervallet 3 måneder og opptil etpar år. Anvendelse av syrene eller deres salter gir ingen vesentlige negative effekter mht. den etterfølgende behandling av virke, så som liming og maling.

Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til de etter-følgende eksempler:

Eksempel 1

Den fungicide effekt av heptansyre, pelargonsyre og 2-etylhexansyre ble undersøkt. Som forsøksorganismer ble anvendt 4 forskjellige blåsopper (Pullularia pullulans, Cladosporium herbarum, Scopularia phycomyces og Ceratocystis coeruleum)

og 3 forskjellige muggsopper (Pencillium sp., Alternaria sp.

og Trichoderma sp.)

Ferske furuskiver med en tykkelse på 8 mm og en diameter på

4 - 7 cm ble neddyppet i en sporeblanding av de ovenfor nevnte sopper. Skivene ble deretter neddyppet i behandlingsbad ved forskjellige konsentrasjoner av de nevnte syrer i vannhold-ige'dispersjoner i løpet av 15 sek. hvoretter de ble plassert i et lukket plastkar inneholdende vann. Skivene ble plassert over vannoverflaten og karets temperatur ble holdt ved 2 0°C.

Mellom hver serie av skiver behandlet med de samme produkter ble som kontroll plassert en skive som ikke var behandlet men kun neddyppet i sporeoppløsning. Angrep ble avlest etter 14, 21, 31 og 53 døgn og bedømt visuelt etter følgende skala: 0 = helt uangrepet, 1 = tendens til angrep,

2 = angrep, 3 = kraftig angrep, 4 = meget kraftig angrep.

I prosent av overflaten som angripes tilsvarer de følgende bedømningssifre ca. følgende: 0 = 0%, 1 = 0-2%, 2 = 5-20%,

3 = 25-50% og 4 = mer enn 50%.

Resultatene er vist i den etterfølgende tabell:

Eksempel 2

Effekten av natrium 2-etylhexanoat og ammonium-2-etylhexanoat mot blåning- og muggsopper ble undersøkt på følgende måte: Nyutsagde furuskiver ble neddyppet i en sporblanding av samme slag som anvendt i eksempel 1. Deretter ble det uttatt en kontrollskive for hvert forsøk og for hvert forsøk ble det uttatt to skiver som ble dyppet i en vandig oppløsning med forskjellige konsentrasjoner av de nevnte salter i løpet av 15 sek. De tre skiver for hvert forsøk ble deretter innført i en plastpose som ble lukket.

Soppangrep på skivene ble bedømt visuelt etter 7, 14 og

21 døgn etter den samme skala som anvendt i eksempel 1, og resultatene er vist i den etterfølgende tabell:

Eksempel 3

50 x 100 mm virke med lengder i området 3 - 5 m ble hånddyp-pet i forskjellige vannbaserte behandlingsoppløsninger hvoretter virket ble lagret klosslagt i friluft på et sagverk. Hvert lag inneholdt 10 stykker bord. Totalt 30 bord ble neddyppet i hver enkelt behandlingsoppløsning. Angrep av mugg, blåning og råte ble avlest etter 7 og 10 måneders lagring. Bedømmelse av soppangrep ble utført ifølge samme skala som angitt i eksempel 1 og resultatene er vist i den etterfølgende tabell:

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved behandling av trevirke eller cellulosebaserte sponplater eller bord for bekjemping av blåning og muggdannelse ved hjelp av neddykning, besprøytning eller bestrykning, karakterisert ved at virket eller materialet i fravær av et konserverende metall behandles med en forgrenet alifatisk karboksylsyre, eller alkalimetall- eller ammoniumsalt av denne, hvilken syre totalt inneholder 6-20 karbonatomer og utgjøres av en i 2-stillingen-mono-forgrenet syre eller en iso-syre.

2. Fremgansmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at virket eller materialet behandles med en forgrenet, alifatisk karboksylsyre inneholdende 8-12 karbonatomer .

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at virket eller materialet behandles med 2-etyl-heksansyre.