NO152214B

NO152214B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive n-cyano-n`-(2-((4-metyl-5-imidazolyl)-metyltio)etyl-n"-alknylguanidiner

Info

Publication number: NO152214B
Application number: NO781928A
Authority: NO
Inventors: Ronnie Ray Crenshaw; George Michael Luke
Original assignee: Bristol Myers Co
Priority date: 1977-06-03
Filing date: 1978-06-02
Publication date: 1985-05-13
Also published as: GB1598629A; CH641167A5; GR73860B; SE8401492L; HK38184A; GB1598630A; LU79725A1; FR2436138B1; FR2401143A1; SE7806525L; FI781737A; NO781928L; MY8500452A; NO791637L; FR2401143B1; YU41620B; YU53079A; NZ187376A; FR2436138A1; SE8401491D0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte

for fremstilling av visse N-cyano-N<1->{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)-metyltio]etyl}-N"-alkynylguanidiner•

Disse forbindelser rapporteres å være I^-receptorblok-kerende midler, som hemmer magesyresekresjonen og som er verdifulle for behandling av ulcus.

Det kliniske formål i behandlingen av pepsin-ulcus er

å redusere magesyresekresjonen basert på prinsippet "ingen syre, ingen ulcus". Den tradisjonelle terapi av pepsin-ulcus inne-

bærer diettkontroll og anvendelse av antacider og antikolin-

ergika.

Noe tyder på at histamin kan være den endelige felles

bane ved,stimulering av magesyresekresjonen. Denne virkning av histamin medieres via f^-receptorer og hemmes ikke av de klassiske antihistaminer som er F^-receptorblokkerende midler.

En rekke spesifikke F^-receptorblokkerende midler (f^-receptor-antagonister) kjennes nå. Disse forbindelser inhiberer basal syresekresjon samt sekresjon ved hjelp av andre kjente mage-syrestimulanser og er verdifulle til behandling av pepsin-ulcus.

De i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilte forbindelser, er histamin I^-receptorantagonister som er effektive inhibitorer av magesyresekresjon i pattedyr, herunder mennesker, og som er verdifulle til behandling av pepsin-ulcus.

De omhandlede forbindelser har den generelle formel:

der R"<*>" angir en rettkjedet eller forgrenet alkynylgruppe inneholdende fra 3-9 karbonatomer, eller er ikke-toksiske, farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

En foretrukket gruppe forbindelser som fremstilles ved analogi-fremqangsmåten ifølge oppfinnelsen, har den generelle formel:

der R 4 er hydrogen eller metyl, eller er ikke-toksiske, farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

En annen foretrukket gruppe av forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har den generelle formel:

der R<4> angir hydrogen eller metyl, og n er et helt tall fra 1-6, eller er ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Ytterligere en foretrukket gruppe forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har den generelle formel:

der R<4> angir hydrogen eller metyl, eller er ikke-toksiske, farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

En ennå mer foretrukket gruppe av forbindelser sem fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er N-cyano-N'-{2-[4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-N"-(2-butyn-l-yl)guanidin eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Ytterligere en foretrukket gruppe av forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-N"-(3-butyn-l-yl)guanidin eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Yttreligere en foretrukket gruppe av forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er N-cyano-N'-{2-[ (4-metyl_-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-N"-(4-entyn-l-yl)guanidin eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Ytterligere en foretrukket fruppe av forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-N"-(2-metyl-3-butyn-2-yl)guanidin eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Ytterligere en foretrukket gruppe av forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-N"-(3-butyn-2-yl)guanidin eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

De mest foretrukne forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge forbindelsen, er N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]-etyl}-N"-propargylguanidin eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

De omhandlede forbindelser med den generelle formel:

der R"<*>" angir en rettkjedet eller forgrenet alkynylgruppe med 3-9 karbonatomer, eller ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, fremstilles ved en analogifremcranasmåte som ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at man omsetter en forbindelse med formelen: eller et syreaddisjonssalt derav, med en forbindelse med formelen : 1 5 6 der R har den ovenfor angitte betydning, og R og R er forskjellige grupper som enten er H eller gruppen:

der R angir en hvilken sem helst slik substituent, at SR er en <p>assende, med en aminogruppe avspaltbar gruppe, f.eks. lavere alkyl, aryl, substituert aryl, aralkyl, CH2CN, O^COOH eller en ester eller et salt derav,

og at man, hvis ønskelig, omdanner den resulterende forbindelse med formel I på basisk form eller et syreaddisjonssalt derav til det tilsvarende ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt eller den frie baseform.

Omsetningen utføres i et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel ved en temperatur over værelsestemperatur. I en foretrukket utførelsesform anvendes ekvimolare mengder av forbindelsene med formel II og III.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen illustreres ved de nedenfor følgende reaksjonsskjemaer for fremstilling av en foretrukket forbindelse.

Omsetningen utføres i et ikke-reaktivt oppløsningsmid-del ved en temperatur over værelsestemperatur. Slik fagmannen lett vil innse, kan R være en hvilken som helst slik substituent at -SR angir en passende avspaltbar gruppe. Således kan R som nevnt være lavere-alkyl, aryl, substituert aryl (f.eks. p-nitrofenyl), aralkyl, -CH2CN, -CH2COOH, -Ct^COOR', e. 1. N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-SR-isotiourinstoff-utgangs-stoffene kan fremstilles ved hjelp av de i BE-PS 804.144 beskrevne fremgangsmåter. Alkynylaminutgangsstoffene er enten kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i "Bull. Soc. Chim. Fr.", 490 (1958), "Bull. Soc. Chim. Fr.", 592 (1967) og "Annales de Chimie" (Paris), 3, 656 (1958).

Omsetningen utføres i et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel ved en temperatur over værelsestemperatur. Substituenten R kan ha samme betydning som i forbindelse med skjema I ovenfor. 2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etylaminutgangsstoffet kan fremstilles som beskrevet i US-PS 3.950.353. Det disubstituerte cyanoditio-iminokarbonat som anvendes som utgangsstoff ved fremstilling av N-cyano-N'-propargyl-SR-isotiourinstoffet (se trinn b i eks. 2) kan i seg selv fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i "J. Org. Chem." 32, 1566 (1967).

Det har videre vist seg at spesielt valgte reaksjonsbetingelser i siste trinn ved fremstilling av N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-N"-propargylguanidin via reaksjons-skjema I gir vesentlig forbedrede produktutbytter samt et produkt inneholdende, færre urenheter. Det siste forhold har den ytterligere fordel at det muliggjør isolering av det opprinnelige ("rå") produkt som et krystallinsk stoff som kan renses i høyere grad ved enkel omkrystallisering, og man unngår en kromatografisk rensing av det opprinnelige råprodukt som på forhånd måtte ansees for ønskelig ved anvendelse av andre reaksjonsbetingelser.

De ovenfor nevnte spesielt valgte reaksjonsbetingelser består i å anvende metanol som oppløsningsmiddel, bruke en mer konsentrert oppløsning under reaksjonen (ca. 1 g substituert iso-tiourinstoff pr. 5 ml metanol), anvende nitrogenspyling av reaksjonsapparaturen under reaksjonen og gjør bruk av frisk destillert propargylamin under reaksjonen.

Forsøk har vist at man ved anvendelse av nitrogenspyling under reaksjonen unngår dannelse av små mengder av to ennu ikke identifiserte biprodukter som dannes i fravær av nitrogenspyling. Disse biprodukter unngikk når de var tilstede, fjerning ved søylekromatografi og omkrystallisering. Det antas at nitrogenspylingen hindrer dannelse av disse biprodukter ved å fjerne metylmerkaptangassen så hurtig den dannes.

Ifølge en ytterligere analogifremgangsmåte ifølge oppfinnelsen fremstilles en forbindelse med den generelle formel:

der R"*" angir en rettkjedet eller forgrenet alkynylgruppe inneholdende fra 3-9 karbonatomer, eller et ikke-toksisk farmasøy-tisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, ved at man omsetter en forbindelse med formelen: eller et syreaddisjonssalt derav, hvori X angir hydroksy eller eller en med en mercaptogruppe konvensjonell avspaltbar gruppe, fortrinnsvis fluor, klor, brom, jod, -0-.SR 2 , hvor R 2er lavere-3 3 alkyl, -03SR , hvor R er aryl eller substituert aryl, -03SF, acetoksy eller 2,4-dinitrofenoksy med en forbindelse med formelen :

der R har den ovenfor angitte betydning, og, om ønsket, omdanner den fremstilte forbindelse med formel I på baseform eller et syreaddisjonssalt derav til det tilsvarende ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt derav eller den frie baseform.

Omsetningen utføres i et inert organisk oppløsningsmiddel.

Ifølge en foretrukket utførelsesform anvendes ekvimolare mengder av forbindelsene med formel VII og VIII, og omsetningen utføres i nærvær av en base.

Egnede, avspaltbare grupper "X" til anvendelse i denne reaksjon er velkjente for fagmannen. De omfatter sem nevnt ovenfor ,f .eks. fluor,

2 2

klor, brom, jod, -0-.SR , der R angir lavere-alkyl (f.eks. metansulfonat), -03SR 3 , der R 3angir aryl eller substituert aryl (f.eks. benzensulfonat, p-brombenzensulfonat eller p-toluen-sulfonat), -O^SF, acetoksy og 2,4-dinitrofenoksy. Av praktiske og økonomiske grunner foretrekkes det vanligvis å anvende forbindelse VII, der X betyr klor.

Ved den nevnte fremgangsmåte anvendes forbindelsen VII fortrinnsvis i form av et syreaddisjonssalt. Forbindelsen VII er relativt ustabil i form av fri base og fremstilles og oppbevares derfor fortrinnsvis som et syreaddisjonssalt. Selv om den frie baseform av forbindelsen med formel VII kan regenereres i løpet av reaksjonen, oppnås det ingen fordel ved å gjøre dette. Fagmannen vil kunne forstå at en hvilken som helst uorganisk syre eller organisk syre kan anvendes til dannelse av syreaddisjons-saltet av forbindelse VII, f.eks. saltsyre., sulfamsyre, svovel-syre, oksalsyre, benzosyre, ravsyre, eddiksyre, salpetersyre, sitronsyre eller lignende. Av praktiske og økonomiske grunner foretrekkes det vanligvis å anvende forbindelsen VII i form av hydrokloridet.

Omsetningen av forbindelsene VII og VIII til fremstilling av forbindelsen I, kan utføres i et hvilket som helst organisk oppløsningsmiddel, slik som en alkanol, acetonitril, 'dimetylform-amid, dimetylsulfoksyd, aceton e.l. Det foretrekkes å utføre reaksjonen i en alkanol, slik som etanol eller 2-propanol.

Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, og reaksjonen kan utføres ved temperaturer fra 0 til ca. 200°C. Ved lave temperaturer er reaksjonen langsom, mens høye temperaturer vanligvis fører til mindre rene produkter på grunn av dekomponering og dannelse av biprodukter. Det foretrekkes vanligvis å utføre reaksjonen ved værelsestemperatur.

Omsetningen av forbindelsene VII og VIII til fremstilling av forbindelse I utføres fortrinnsvis i nærvær av en base som letter reaksjonen, ved å virke som syreakseptor. Egnede baser til anvendelse i denne reaksjon omfatter både uorganiske og organiske baser, slik som NaOH, KOH, LiOH, trietylamin, dimetyl-anilin, natriumetoksyd o.l.

Denne fremgangsmåte er belyst ved reaksjonsskjerna IV nedenfor for fresmtilling av en foretrukket forbindelse.

Oppfinnelsen angår videre hittil ukjente mellomprodukter med den generelle formel:

der R<1> angir en rettkjedet eller forgrenet alkynylgruppe inneholdende fra 3-9 karbonatomer, samt syreaddisjonssalter derav, som er verdifulle til fremstilling av histamin H2~receptoranta-gonister med formel I. Ifølge en foretrukket utførelsesform angir R i forbindelsen med formel VIII hvori R 4 angir hydrogen eller metyl; ifølge en annen foretrukket utførelsesform betyr R -(CH2)nCsCR 4 , der n er et helt tall fra 1-6 og R 4betyr hydrogen eller metyl; ifølge en ytterligere foretrukket utførelsesform betyr R<1>

der R 4betyr hydrogen eller metyl.

Ifølge en mer foretrukket utførelsesform betyr R^" i forbindelsen med formel VIII 2-butyn-l-yl-gruppen; ifølge en ytterligere og mer foretrukket utførelsesform betyr R 3-.butyn-l-yl-gruppen; ifølge en ytterligere og mer foretrukket utførelsesform betyr R^" 4-pentyn-l-yl-gruppen; ifølge en ytterligere og mer foretrukket utførelsesform betyr R 2-metyl-3-butyn-2-yl-gruppen; ifølge en ytterligere og mer foretrukket utførelsesform betyr R 3-butyn-2-yl-gruppen. Ifølge den mest foretrukne utførelsesform betyr R"*" i forbindelsen med formel VIII propargylgruppen.

Mellomproduktene i analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har formelen:

og disse oppnås ved at man omsetter en forbindelse med formelen: der P angir en egnet sulfhydryl-beskyttende gruppe, en forbindelse med formelen:

hvoretter den sulfhydryl-beskyttende gruppe fjernes fra den resulterende forbindelse for dannelse av mellomproduktet VIII.

Denne fremgangsmåte er belyst ved skjema V nedenfor.

Dimetylcyanoditioiminokarbonatet som anvendes som utgangsstoff for fremstilling av N-cyano-N'-alkynyl-S-metylisotiourin-stoffene, kan i seg selv fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i "J. Org. Chem.", 32, 1566 (1967). Alkynylaminutgangsstoffene er enten kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i "Bull. Soc. Chim. Fr.", 490 (1958); "Bull. Soc. Chim. Fr.", 592 (1967) og "Annales de Chimie" (Paris), 3, 656 (1958).

Når cystaminhydroklorid omsettes med et N-cyano-N'-alky-nyl-S-metylisotiourinstoff for fremstilling av et N-cyano-N<1->alkynyl-N"-(2-merkaptoetyl)guanidin med formel VIII, har det vist seg ønskelig å utføre omsetningen i nærvær av en liten mengde hydrokinon og boble nitrogen gjennom reaksjonsblandingen (se f.eks. trinn B i eks. 14). Disse reaksjonsbetingelser har vist seg å gi forbindelser med formel VIII i høyere utbytte og med høyere renhetsgrad. Nitrogenspylingen antas å fjerne den under reaksjonen dannede metylmerkaptan og herved hindre sekundære reaksjoner forårsaket av addisjon av metylmerkaptan til karbon-karbon-tredobbelt-bindingen. Det antas at hydrokinonen hindrer dannelse av frie radikaler og forekomsten av sekundære reaksjoner på grunn av slikes tilstedeværelse.

I den foreliggende beskrivelse betyr utrykket ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt mono- eller disaltet av en ifølge oppfinnelsen fremstilt forbindelse med en ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabel organisk eller uorganisk syre. Slike syrer er kjente og omfatter f.eks. saltsyre, bromhydrogensyre, svovel-syre, sulfamsyre, fosforsyre, salpetersyre, maleinsyre, fumarsyre, ravsyre, oksalsyre, benzosyre, metansulfonsyre, etandisulfonsyre, benzensulfonsyre, eddiksyre, propionsyre, vinsyre, sitronsyre og kamforsulfonsyre. Saltene fremstilles på i og for seg kjent måte.

Uttrykket lavere-alkyl henviser til rettkjedede eller forgrenede alkylgrupper inneholdende fra 1-6 karbonatomer.

Til terapeutisk anvendelse inngis de her omhandlede far-makolgisk aktive forbindelser vanligvis som et farmasøytisk preparat omfattende som vesentlig aktiv bestandel, i det minste én slik forbindelse på baseform eller i form av et ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabel syreaddisjonssalt i forbindelse med en farmasøytisk akseptabel bærer.

De farmasøytiske preparater kan inngis oralt, parenteralt eller rektalt som suppositorier. En lang rekke farmasøytiske former kan anvendes. Såfremt det anvendes en fast bærer, kan preparatet således tabletteres, anbringes i en hard gelatinkapsel på pulver eller pilleform, eller i form av en pastill eller en bolche. Såfremt det anvendes en flytende bærer, kan preparatet være en sirup, en emulsjon, en bløt gelatinkapsel, en steril injeksjonsoppløsning eller en vandig eller ikke-vandig flytende suspensjon. De farmasøytiske preparater fremstilles ved hjelp av konvensjonelle metoder, som er egnede til den ønskede preparat-f orm.

Fortrinnsvis inneholder hver dosisenhet den aktive bestanddel i en mengde fra ca. 50 mg til ca. 250 mg, og det er mest foretrukket å benytte mengder fra ca. 100 mg til ca. 200 mg. Den aktive bestanddel inngis fortrinnsvis i like store doser fra 2-4 ganger daglig. Det daglige dosisintervall vil fortrinnsvis ligge fra 250 mg til ca. 1000 mg og mest foretrukket fra ca. 500 mg. til ca. 750 mg.

Det er påvist at histamin I^-receptorantagonister er effektive inhibitorer av magesyresekresjon i dyr og mennesker,

se Brimblecombe et al., i "J. Int. Med. Res.", 3, 86 (1975). Klinisk vurdering av histamin I^-receptorantagonisten, cimetidin, har vist at den er et effektivt terapeutisk middel til behandling av pepsin-ulcus, se Gray et. al., i "Lancet", 1 (8001), 4

(1977). Den i eksempel 1 og 2 nedenfor fremstilte forbindelse (heretter kalt BL-5641) er blitt sammenlignet med cimetidin i forskjellige prøver og har vist seg å være mer kraftig enn cimetidin både som histamin I^-receptorantagonist i isolerende marsvin-atria, og som inhibitor for magesekresjon i rotter og hunder. Videre antyder magesekresjonsstudier i hunder at BL-5641 har en lengere virkningstid enn cimetidin ved de samme doser.

Histamin H^-receptorantagonisme-undersøkelser

på isolerte marsvin- atria

Histamin fremkaller konsentrasjonsrelaterte stigninger

i kontraktilhastigheten av isolerte spontant bankende høyre marsvin-atria. Black et al.,.beskrev i "Nature", 236, 385

(1972) de i denne virkning av histamin involverte receptorer

som histamin H-j-receptorer, da de raporterte egenskapene av burimamid, en konkurrerende antagonist for disse receptorer. Etterfølgende undersøkelser av Hughes og Coret, "Proe. Soc.

Exp. Biol. Med.", 148, 127 (1975) og Verma og McNeill, "J. Pharma-col. Exp. Ther.", 200, 353 (1977), understøtter konklusjonen til Black og medarbeidere, som går ut på at den positive kronotrop-iske virkning av histamin i isolerte høyre marsvin-atria medieres via histamin H2~receptorer. Black et al. i "Agents and Actions", 3, 133 (1973) og Brimblecombe et al. i "Fed. Proe", 35, 1931

(1976) har anvendt isolerte høyre marsvin-atria som et middel

til å sammenligne aktivitetene av histamin H2~receptorantagon-ister. De foreliggende sammenligningsstudier ble utført ved anvendelse av en modifikasjon av den metode som er beskrevet av Reinhardt et al. i "Agents and Actions", 4, 217 (1974).

Hann-marsvin av Hartley-stammen med kroppsvekt 350-

450 g ble drept ved et slag på hodet. Hjertet ble skåret ut og anbragt i en Petri-skål med oksygenert, (95% 0^, 5% C02) modifisert Krebs-oppløsning (g/l: NaCl 6,6, KC1 0,35, MgS04.7H20 0,295, KH2P04 0,162, CaCl2 0,238, NaHC03 2,1 og dekstrose 2,09). Det spontant bankende høyre atrium ble dissekert fritt for

annet vev, og en silketråd (4-0) ble fastgjort til hver ende. Atriet ble suspendert i et 20 ml muskelkammer inneholdende oksygenert, modifisert Krebs-oppløsning, som ble holdt ved 32°C. Atrialkontraksjoner ble registrert isometrisk ved hjelp av en "Grass FT" 0,03 kraftforskynings-transducer, og regestreringer av kontraktilkraft og -hastighet ble foretatt med en "Beckman RP Dynograph".

Atriet pålegges en hvilespenning på 1 g og ble satt hen til ekvilibrering i 1 time. Etter ekvilibreringsperiodens utløp, ble det tilsatt en submaksimal konsentrasjon av histamindihydro-klorid (3 x 10 M) til badet og vasket ut til grunnbehandling av vevet. Dernest ble histamin satt til badet på kumulativ måte under anvendelse av en \ log 10-intervaller, slik at det ble

-7-5 oppnådd molare slutt-badkonsentrasjoner på 1 x 10 til 3 x 10 Den histamininduserte forøkelse av atrialhastigheten fikk lov

til å stabilisere seg før den neste suksessive konsentrasjon ble tilsatt. Den maksimale reaksjon forekom ufravikelig ved en konsentrasjon på 3 x 10 ^ M. Histaminet ble vasket ut adskill-ige ganger, og atriet fikk lov til å vendte tilbake til kontroll-hastigheten. Prøveforbindelsen (1 x 10 ^ M) ble deretter tilsatt, og etter 30 minutters inkubasjon, ble histaminkonsentrasjons-reaksjonen gjentatt under tilsetning av høyere konsentrasjoner etter behov.

Histamin ED^^-verdiene (konsentrasjonen av histamin som øket kontraktilhastigheten med 50% av maksimum) og 95% signifikans-grenser før og etter tilsetning av prøveforbindelsen, ble oppnådd ved regresjonsanalyse som beskrevet av Finney, i "Probit Analysis", 3. utgave, Cambridge (1971). Konsentrasjons-reaksjonskurvens forskyvningsfaktorer ble beregnet som følger:

Den for BL-5641 oppnådde faktor ble deretter uttrykt i forhold til den for cimetidin oppnådde faktor.

De ved disse studier oppnådde resultater er sammenfattet

i tabell I. Cimetidin og BL-5641 forskjøv histaminkonsentra-sjons-reaksjonskurven til høyre med en faktor på hhv. 6,6 og 32,7. Basert på konsentrasjons-reaksjonskurvens forskyvningsfaktorer

var BL-5641 ca. 5,7 ganger mer aktiv enn cimetidin som en histamin H^-receptorantagonist i isolerte høyre marsvin-atria.

Bestemmelse av mage-antisekretorisk aktivitet

i den 2 timer pylorus- ombundede ( Shay)- rotte Pylorus-avsnøringsprosedyren i rotten ble utformet av Shay et al., "Gastroenterology", 5,53 (1945) til studiet av perforerende mage-ulcus; da metoden ble kjent, ble den imidlertid også anvendt som et middel til å studere rottens magesekresjon, Shay et al., "Gastroenterology", 26, 906 (1954), Brodie, D.A., "Am. J. Dig. Dis.", 11, 231 (1966). En modifikasjon av denne prosedyre anvendes idag til vurdering av forbindelser for mage-antisekretorisk aktivitet.

Det anvendes Long Evans-hannrotter med kroppsvekt 280-300 g. Dyrene anbringes i individuelle bur og sultes i 24 timer med fri adgang til vann. Under eterbedøvelse nås magen gjennom et midtlinjeinnsnitt, og en ligatur av bomullsgarn anbringes omkring pylorus. Etter lukking av såret, stanses eter-inngivelsen, og enten BL-5641, cimetidin eller en bærer inngis intraperetonealt i et volum på 1 mg/kg. BL-5641 og cimetidin ble oppløst med en ekvivalent HC1 og bringes til det korrekte volum med vann. Dyrene anbringes igjen i sine bur hvorfra vann-flaskene er fjernet, og de drepes 2 timer senere med eter. Magen fjernes, og de to timers magekolleksjon tømmes over i et gradert reagensglass for bestemmelse av volumet. Titrerbar surhet måles ved titrering av en 1 ml prøve til pH-verdi 7,0 med 0,02N NaOH under anvendelse av en autobyrette og et elektrometrisk pH-meter (Radiometer). Den titrerbare syremengde beregnes i mikroekviva-lenter ved å multiplisere volumet i ml med syrekonsentrasjonen i milliekvivalenter pr. liter. Den prosentuelle inhibering av syreavgivelsen beregnes som følgér:

De med BL-5641 og cimetidin oppnådde resultater er angitt i tabell 2.

Disse resultater viser at BL-5641 ved to timer pylorus-avsnøringsforsøket på rotter er i det minste like så kraftig som cimetidin med henblikk på inhiberingen av magesyreutskillelse.

Bestemmelse av mage-antisekretorisk aktivitet

på hunder med gastrokolisk fistula

Rustfrie stålkanyler av Thomas-typen [Thomas, J.E., "Proe. Soc. exp. Biol. Med.", 46, 260 (1941)] ble innført i magen på beagle-hunder med kroppsvekt 10-12 kg nær pylorus-kjertelområdet når den større krumming for tilveiebringelse av en kronisk gastrokolisk fistula. Dyrene får lov til å rekreere i det minste i 2 måneder før det foretas noen prøving. Hundene faster over natt

(ca. 18 timer) med vann ad libitum foran hvert forsøk. Hundene anbringes i en slynge og et ca. 20,3 cm nåleinnføringskateter med en ca. 5 cm nål nr. 17 innføres i en benvene til bruk for inngivelse av legemidlet. Magesekresjoner samles hvert 15. minutt ved gravitetstømming fra den åpne kanyle. Basalsekresjoner samles opp i 2 etterhveirandre følgende 15 minutters perioder, og såfremt disse viser seg å være for store (>4 ml/15 min.; pH <5,0), anvendes dyret ikke. En modifikasjon av den av Grossmann og Konturek i "Gastroenterology", 66, 517 (1974) beskrevne metode ble fulgt. Umiddelbart etter den andre basaloppsamling ble histamin infusert (100 yg/kg/time) i 90 minutter ved hjelp av en Harvard-infusjons-pumpe i et volum på 6 ml/time. Til dette tidspunkt ble det inji-sert enten BL-5641, cimetidin (oppløst med en ekvivalent HC1 og bragt til korret volum med vanlig saltvann) eller vanlig saltvann hurtig (innenfor 30 sek.) i et volum på 0,1 ml/kg, og deretter ble infusjonen av histamin fortsatt i ytterligere 150 min. (total infusjonstid er 4 timer). Hver 15 minutters prøve av magesaft ble målt til nærmeste 0,5 ml, og titrerbar surhet overfor 0,02N NaOH (sluttpunkt pH 7,0) ble målt med en autobyrette og pH-meter (Radiometer). Den prosentuelle inhibering av syreavgivelsen beregnes som beskrevet i forbindelse med pylorus-avsnøringsforsøket på rotter.

Ekvimolare doser av BL-5641 og cimetidin ble inngitt til

5 forskjellige hunder, og de oppnådde resultater er angitt i tabell

III.

Både BL-5641 og cimetidin bevirket en øyeblikkelig inhi-bitorisk virkning på magesyreutskillelsen. Inhiberingsgraden ved ekvimolare doser var imidlertid konsekvent større og av lengere varighet med BL-5641 enn med cimetidin. Disse resultater viser at BL-5641 som inhibitor for histaminindusert-magesyreutskil-

lelse hos hunder er mer kraftig og/eller lengere virkende enn cimetidin.

Oppfinnelsen skal belyses nærmere ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel 1

N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}-N"- propargylguanidin

En blanding av 3,00 g eller 0,0111 mol N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-S-metylisotiourinstoff

og 2,50 g eller 0,045 mol propargylamin i 60 ml acetonitril ble omrørt under tilbakeløpskoking i 6 5 timer og deretter oppvarmet i en trykkbeholder av rustfritt stål til 120-130°C i 38 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, dekantert fra en tjære og deretter dampet inn for oppnåelse av 3,57 g av en gummi. Dette materiale ble anbragt på silikagel (100-200 mesh) og eluert med en blanding av 97 deler metylenklorid og 3 deler metanol. Det fra en midtfraksjon oppnådde produkt ble utkrystallisert ved triturering under acetonitril og deretter omkrystallisert fra acetonitril for dannelse av 0,236 g eller 7,7% av tittelforbindelsen-med smeltepunkt 146-149,5°C.

Analyse beregnet for: C]_2Hi6N6S: C 52,15; H 5,83; N 30,41. Funnet: C 51,86; H 5,81; N 30,70.

Eksempel 2

N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}~ N"- propargylguanidin

a. N- cyano- N'- propargyl- S- metylisotiourinstoff ( A)

En oppløsning av 16,00 g eller 0,109 mol dimetylcyano-ditioiminokarbonat og 6,03 g eller 0,109 mol propargylamin i 320 ml acetonitril ble omrørt under tilbakeløpskokihg i 4 timer og deretter ved 2 5°C i 12 timer. Opparbeiding ga tittelforbindelsen A i en mengde av 13,58 g eller 81% og med smeltepunkt 160-164°C.

b. N- cyano- N' - { 2- [ ( 4,- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-propargylguanidin

En oppløsning av 11,71 g eller 0,0765 mol A og 13,10 g eller 0,0765 mol 2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etylamin i 250 ml metanol ble oppvarmet under tilbakeløpskoking i 64 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved inndamping, og resten ble anbragt på silikagel (100-200 mesh) og kromatografert ved gradienteluering under anvendelse av metylenklorid/metanol; sistnevnte fraksjoner ga 4,0 g av tittelforbindelsen. Omkrystallisering fra acetonitril ga renset produkt med smeltepunkt 150-152,5°C som var identisk (ir, nmr, tic) med produktet fremstilt i eks. 1.

Eksempel 3

N- cyano- N'-{ 2-[( 4^ metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-2- butyn- l- yl) guanidin

a. N-( 2- butyn- l- yl)- N'- cyano- S- metylisotiourinstoff ( B)

En oppløsning av 10,00 g eller 0,0684 mol dimetylcyano-ditioiminokarbonat og 4,73 g eller 0,0684 mol 2-butyn-l-amin i 200 ml acetonitril omrøres ved 25°C i 0,5 time og deretter under tilbakeløpskoking i 2,5 timer. Blandingen avkjøles og filtreres deretter for å oppnå tittelforbindelsen B med smeltepunkt 180-183°C.

b. N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-( 2- butyn- l- yl) guanidin

En oppløsning av 6,82 g eller 0,0407 mol B og 6,98 g

eller 0,0407 mol 2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etylamin i 14 0 ml metanol oppvarmes under tilbakeløpskoking i 40 timer. Opparbeiding og kromatografi som beskrevet ovenfor i eks. 2, ga tittelforbindelsen. Når tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til den vanlige metode ifølge eks. 1, smeltet den ved 128-130°C.

Eksempel 4

N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-( 4- pentyn- l- yl) guanidin

Den vanlige fremgangsmåte ifølge eks. 1 ble gjentatt, bortsett fra at den deri anvendte propargylamin ble erstattet med en ekvimolar mengde 4-pentyn-l-amin, og tittelproduktet ble derved fremstilt med smeltepunkt 99-103°C.

Eksempel 5

N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl)- N"-( 2- butyn- l- yl) guanidin

En blanding av 3,00 g eller 0,0111 mol N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)-metyltio]etyl}-S-metylisotiourinstoff og 3,07 g eller 0,0445 mol 2-butyn-l-amin i 60 ml propionitril ble omrørt under tilbakeløpskoking i 40 timer. TLC-analyse av en aliquot mengde av reaksjonsblandingen viste spor av isotiourin-stoff-utgangsstoffene, så blandingen ble tilbakeløpskok i ytterligere 6 timer og deretter omrørt ved romtemperatur i 64 timer. Oppløsningsmidlet sammen med et overskudd av amin ble fjernet

under redusert trykk, og den gjenværende gummi ble anbragt på silikagel (100-200 mesh) og eluert med en blanding av 97 deler metylenklorid og 3 deler metanol. Midtfraksjonene ble kombinert og dampet inn, og man oppnådde 1,81 g gul gummi. Gummien ble oppløst i 20 ml etylacetat og krystallisert ved -15°C. Det resulterende blekgule faststoff i en mengde av 1,2 g ble opp-

løst i 11 ml varm acetonitril og omkrystallisert ved -15°C, og det ble oppnådd et utbytte på 1,072 g med smeltepunkt 128-130°C.

Analyse beregnet for C^H^gNgS:

C 53,77; H 6,25; N 28,94; S 11,08. Funnet: c 53,72; H 6,29; N 29,62; S 11,34.

Eksempel 6

N- cyano- N'-{ 2-[( 4- mety1- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-( 3- butyn- l- yl) guanidin

En blanding av 3,00 g eller 0,0111 mol N-cyano-N<1->{2-[(4-mety1-5-imidazolyl)-metyltio]etyl}-S-metylisotiourinstoff og 3,13 g eller 0,453 mol 3-butyn-l-amin i 60 ml propionitril ble omrørt ved tilbakeløpskoking i 40 timer. Oppløsningsmidlet ble dampet av, noe som ga 5,40 g av en sirup som ble anbragt på 70 g 100-200 mesh silikagel og kromatografert ved gradienteluering under anvendelse av metylenklorid/metanol.

TLC (silikagel, 90 CH2C12/10 MeOH) anga at fraksjonene 9-12 var rene og skulle kombineres. Fraksjonene 1-8 viste hurtig bevegende urenheter. Fraksjonene 13 og 14 viste noen etterfølgende urenheter. Fraksjonene 9-12 ble kombinert og dampet inn til 1,72 g av en gul gummi. Gummien ble oppløst i 11 ml nitrometan og krystallisert ved -15°C, og dette ga 1,18 g av et blekgult faststoff som ble omkrystallisert fra 9 ml nitrometan for å oppnå 0,987 g med smeltepunkt 86-89°C, etter å mykne ved 85°C.

IR og NMR (100 MHZ) var rene og stemte overens med den ønskede struktur. NMR viste av produktet var solvatisert med ca. 0,08 mol nitrometan.

Analyse beregnet for C-^H^NgS > 0 r 0 , 8 (CH3N02) :

C 53,21; H 6,22; N 28.84; S 10,86. Funnet: C 52,68; H 6,28; N 29,39; S 11,22.

52,87; 6,02; 29,50;

Eksempel 7

N- cyano^ N1-{ 2-[ ( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-( 4- pentyn- l- yl) guanidin

En blanding av 3,00 g eller 0,0111 mol N-cyano-N'-{2-[ (4-metyl-5-imidazolyl)-metyltio] etyl}-S-metylisotiourinstoff og 3,69 g eller 0,0445 mol 4-pentyn-l-amin i 60 ml acetonitril ble omrørt under tilbakeløpskoking i 24 timer og fikk deretter lov å stå ved romtemperatur i 96 timer. Oppløsningsmidlet og overskytende amin ble fjernet under redusert trykk, og den gjenværende gule gummi ble renset ved kromatografi på 50 g 100-200 mesh silikagel under anvendelse av gradienteluering med metylenklorid/metanol (99:1-96:4). Midtfraksjonene som ved TLC viste seg å være rene, ble kombinert og dampet inn til dannelse av 1,91 g gul gummi, som ble utkrystallisert fra 18 ml etylacetat ved -15°C. Det resulterende hvite faste stoff i en mengde av 1,25 g ble omkrystallisert ved -15°C fra 10 ml acetonitril, og det ble oppnådd 1,063 g av produktet med smeltepunkt 99-103°C.

Analyse beregnet for C^^H^øNgS:

C 55,24; H 6,52; N 27,61; S 10,53. Funnet: C 55,43; H 6,58; N 28,26; S 10,97.

Eksempel 8

N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio] etyl}- N"-propargylguanidin

En blanding av 10,0 g eller 0,0 371 mol N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-S-metylisotiourinstoff og 20 ml eller 0,325 mol destillert propargylamin i 50 ml metanol ble omrørt under tilbakeløpskoking under et trykk av nitro-genatmosfære (nitrogenspyling) i 20,5 timer. Oppløsningsmidlet og overskudd av amin ble deretter fjernet ved avdamping, noe som etterlot en gulbrun olje som krystalliserte lett. Triturering av råproduktet under 30 ml isopropanol ga tittelforbindelsen som et hvitaktig, skjørt faststoff i en mengde av 8,11 g eller 79%. Smeltepunktet var 146-148,5°C.

Eksempel 9

En blanding av 100 g eller 0,371 mol N-cyano-N'-{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}-S-metylisotiourinstoff og 150 ml eller 2,44 mol destillert propargylamin i 500 ml metanol ble omrørt under tilbakeløpskoking under et trykk av nitrogenatmos-fære (nitrogenspyling) i 22 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og oppløsningsmidlet og overskytende amin ble fjernet ved avdamping, noe som etterlot en ravfarget olje som lett krystalliserte ut. Råproduktet ble triturert under 250 ml isopropanol, avkjølt ved 0°C i 2 timer og oppsamlet ved filtrering. Filterkaken ble vasket med kald isopropanol og tørket i vakuum over P2°5 i 16 timer. Det tørkede tittelprodukt var et nesten hvitt tett faststoff i et utbytte av 73,5 g eller 71,7%. Smeltepunktet var 147-149°C.

Eksempel 10

Omkrystallisering av N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl)-metyltio] etyl}- N"- propargylguanidin

Sluttproduktene som ble oppnådd i eks. 11 og 12 kombineres, noe som gir en total på 81,3 g, og denne mengde oppløses i 1000 ml varm isoproanol, filtreres gjennom "Super-Cel" og fikk avkjøle seg ved romtemperatur i ca. 68 timer. Det resulterende krystallinske produkt ble oppnådd ved filtrering, ble vasket med kald isopropanol, pulverisert og tørket i en oppvarmet desiccator under høyt vakuum i ca. 45 timer. Utbyttet var 72,4 g eller 89%, smeltepunktet var 149-151°C. HPLC-analyse viste at renheten var ca. 99,5%. NMR-spekteret ved 100 MHz var rent og konsistent.

Analyse beregnet for C,_H,,N,S:

C 52,15; H 5,83; N 30,41; S 11,60. Funnet: C 52,42; H 5,94; N 30,51; S 11,35.

Eksempel 11

A. N- cyano- N'- propargyl- S- metyrisotiourinstoff

En oppløsning av 16,00 g eller 0,109 mol dimetylcyano-ditioiminokarbonat og 6,03 g eller 0,109 mol propargylamin i 320 ml acetonitril ble omrørt under tilbakeløpskoking i 4 timer og deretter ved 25°C i 12 timer. Blandingen ble avkjølt og filtrert, og man oppnådde tittelforbindelsen i en mengde av 13,58 g eller 81%. Smeltepunktet var 160-164°C.

B. N- cyano- N'- propargyl- N"-( 2- merkaptoetyl) guanidin

En blanding av 1,136 g eller 10 mmol cysteaminhydro-klorid, 1,53 g eller 10 mml av produktet fra trinn A ovenfor og 0,055 g hydrokinon i 10 ml DMF ble oppvarmet noe til opp-løsning. Til denne oppløsning ble det satt 10 ml IN vandig natriumhydroksyd, og nitrogen ble boblet gjennom oppløsningen. Etter henstand ved romtemperatur i 17 timer, ble reaksjonsblandingen inndampet til tørr tilstand for dannelse av en blanding av tittelproduktet og natriumklorid. Tittelproduktet ble ekstra-, hert fra denne blanding med 10 ml etanol, og den etanoliske oppløsning ble anvendt i trinn C nedenfor.

C. N- cyano- N'-{ 2-[( 4- metyl- 5- imidazolyl) metyltio1etyl}- N"-propargylguanidin

Etanoloppløsningen av produktet fra trinn B ovenfor, ca. 10 mmol, ble tilsatt til en oppløsning av 0,46 g natrium (0,02 g-atomer) i 10 ml etanol ved 4°C under nitrogen. Etter 5 minutters forløp, ble det tilsatt en oppløsning av 1,67 g eller 10 mmol 4-metyl-5-klormetylimidazol,HC1 i 14 ml etanol. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 70 . min. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et sjikt av celit-filterhjelpemiddel for fjerning av uorganiske salter, og celiten ble vasket med etanol. Filtratet ble dampet inn til tørr tilstand, og produktet ble renset ved kromatografi på en silikagelsøyle (20 g silikagel, 3,2 x 4,5 cm sjikt) med etanol-kloroformblandinger som oppløsningsmiddel. Etanolinnholdet ble øket gradvis fra 2-15%. Elueringsmidlet ble dampet inn til tørr tilstand, noe som ga 1,906 g krystallinsk produkt. Omkrystallisering fra 2-propanol ga 1,49 g eller 54% av tittelproduktet med smeltepunkt 144-145°C.

Claims

1 . Analogifreargangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med den generelle formel:

der R 1 angir en rettkjedet eller forgrenet alkynylgruppe med fra 3-9 karbonatomer eller et ikke-toksisk, farmasøytisk ak-septerbart syreaddisjonssalt derav, karakterisert ved at man a) i et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel ved en temperatur

over romtemperatur omsetter en forbindelse med formelen

eller et syreaddisjonssalt derav, med en forbindelse med formelen: 1 Dd der R har den ovenfor angitte betydning og R og R er H eller gruppen:

der R angir en hvilken som helst slik substituent, at SR er en passende, med en aminogruppe, avspaltbar gruppe, fortrinnsvis laverealkyl, aryl, substituert aryl, aralkyl, CH2CN, CH^COOH eller en ester eller et salt derav, eller b) i et inert organisk oppløsningsmiddel omsetter en for

bindelse med formelen:

eller et syreaddisjonssalt derav, der X angir hydroksy eller en med en mercaptogruppe konvensjonell avspaltbar gruppe, fortrinnsvis fluor, klor, brom, jod, -0,SR 2 , hvor R 2er lavere-alkyl, -O^SR 3 , hvor R 3 er aryl eller substituert aryl, -O^SF, acetoksy eller 2,4-dinitrofenoksy med en forbindelse med formelen:

der R 1har den ovenfor angitte betydning, og at man, hvis ønskelig, omdanner den resulterende forbindelse med formel I på baseform eller et syreaddisjonssalt derav til det tilsvarende ikke-toksiske derav eller den frie baseform.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N-cyano-N<1->{2-[(4-metyl-5-imidazolyl)metyltio]etyl}~N"-propargylguanidin eller et ikke-toksisk farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, karakterisert ved.

at det anvendes utgangsstoffer der R 1 er -CH2C- =CH.