NO150095B - Oevelsesprosjektil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et rotasjonsstabilisert øvelsesprosjektil av den art som frem til en bestemt skuddavstand har hovedsakelig samme ballistiske egenskaper som angjeldende stridsammunisjon, men som har en maksimal skuddrekkevidde som er hovedsakelig redusert i forhold til den konvensjonelle stridsammunisjon, omfattende en forreste konisk del, en sylindrisk mellomdel og et sammenlignet med den koniske del og mellomdelen kort, avkortet haleparti og forsynt med et antall aerodynamiske flater i det vesentlige radialt rettet, samt parallelle med prosjektilets symmetri-

akse.

Det er tidligere kjent ved øvelsesskyting av

økonomiske grunner å erstatte den vanlige stridsammunisjon med øvelsesammunisjon. Denne øvelsesammunisjon har da som oftest en enklere oppbygning enn den vanlige stridsammunisjon for å minske omkostningene ved øvelsesskyting. Et krav til øvelsesammunisjonen har imidlertid vært at den i det minste skal ha hovedsakelig samme ballistiske egenskaper som strids-ammunisjonen som den skal erstatte for at øvelsesskytingen skal bli så realistisk som mulig. Dette krav har da medført at f.eks. den maksimale skuddrekkevidde for øvelsesammuni-

sjonen måtte tilsvare den maksimale skuddrekkevidde for angjeldende stridsammunisjon. Dette har igjen medført at man for øvelsesskyting har vært henvist til et lite antall store skuddfelt og at forholdsvis store områder måtte avlyses for å tillate øvelsesskyting.

Som følge av dette har det i den senere tid vært foreslått en type øvelsesprosjektiler som frem til en viss skuddavstand har hovedsakelig samme ballistiske egenskaper som den tilsvarende stridsammunisjon, men som har en maksimal skuddvidde som er hovedsakelig redusert i forhold til konven-sjonell stridsammunisjon. Fordelen med slik øvelsesammuni-

sjon er at realistiske skyteøvelser kan gjennomføres på et betydelig mindre øvelsesfelt enn det som tidligere har vært tilfellet.

Et eksempel på et øvelsesprosjektil av ovennevnte

art er beskrevet i tysk patent 1 678 197. Dette øvelsesprosjektil omfatter i sin fremre del et antall kanaler som er utformet på en slik måte at det dannes en luftstrøm i

kanalene og gir prosjektilet en impuls i motsatt retning mot prosjektilets dreieretning. Ved en alternativ utførelse kan disse kanaler være erstattet av et antall skovler 7, men også i dette tilfelle er det den aksiale luftstrøm som utnyttes for å gi prosjektilet en impuls som er motsatt rettet prosjektilets dreieretning.

Ved å utforme prosjektilet på denne måte med orga-ner som avbøyer den aksiale luftstrøm, kan prosjektilets rotasjon avbremses så meget at det til slutt når en kritisk verdi, hvor prosjektilet ikke lenger er stabilt i sin bane, men tipper eller velter. Derved øker luftmotstanden meget sterkt og følgen er at skuddvidden begrenses.

En ulempe ved det beskrevne prosjektil er at både avbøyningskanalene og skovlene gjør prosjektilet relativt komplisert og dermed kostbart å fremstille. Det er videre vanskelig å tilpasse prosjektilet til forskjellige skuddavstander. Ved inngrepet i prosjektilets fremre del foreligger dessuten fare for at prosjektilets ballistiske egenskaper også frem til skuddavstanden forandres.

Fra DE-OS 2 831 574 er det også tidligere kjent et rotasjonsstabilisert øvelsesprosjektil, hvor prosjektillege-met danner et Y-formet tverrsnitt, slik at et antall bremse-finner dannes som avbremser prosjektilets rotasjon slik at det blir ustabilt og får en begrenset skuddvidde. Det Y-formede tverrsnitt strekker seg i det vesentlige over hele prosjektilets lengde medregnet dets spissformede fremre del og gir prosjektilet en form som hovedsakelig avviker fra et konvensjonelt sylindrisk prosjektil. Prosjektilet blir relativt komplisert å fremstille og det fremgår ikke hvordan det kan tilpasses for forskjellige skuddavstander.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor

å skaffe tilveie et øvelsesprosjektil som er enklere ut fra et fremstillingssynspunkt og som dessuten lett kan tilpasses forskjellige skuddavstander. Det som derved i det

vesentlige kan anses å karakterisere oppfinnelsen er at de nevnte aerodynamiske flater er utformet umiddelbart på mantelflaten på prosjektilets sylindriske mellomdel og har en utstrekning i radial retning som er vesentlig mindre enn radien for prosjektilets sylindriske mellomdel og en begrenset utstrekning også i aksial retning, slik at de strekker seg langs bare en del av den sylindriske mellomdel. De aerodynamiske flater kan i dette tilfelle enten være utformet som finner som er hensiktsmessig for et underkalib-ret prosjektil, eller dannet ved spor eller utsparinger som er anbragt direkte i den sylindriske overflate, f.eks. ved et fullkalibret prosjektil. For begge typer er det felles at luftmotstanden øker i prosjektilets dreieretning og med-fører at prosjektilets dreiebevegelse avbremses etter ut-skytingen. Ved et bestemt rotasjonsturtall blir prosjektilet ustabilt og "velter". Ved en tilpasning av overfla-tenes stillinger, størrelse og/eller antall kan man få dette kritiske omdreiningstall til å inntreffe i en ønsket av-stand, vanligvis umiddelbart etter mål-avstanden ved øvelsesskyting .

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nær-mere i forbindelse med tegningene som på fig. 1 viser tre forskjellige utformninger i det tilfelle at de aerodynamiske overflater dannes av finner på den sylindriske mellomdel og på fig. 2 er vist en alternativ utførelse hvor de aerodynamiske overflater er dannet ved at det er tatt ut spor i den sylindriske overflate.

Det på tegningene viste prosjektillegeme er et eksempel på en passende prosjektilform og er i sin grunnform identisk lik i alle tilfelle og omfatter en konisk spiss 1, en sylindrisk mellomdel 2 og et haleparti 3. Prosjektilet er i dette tilfelle konstruert for utskytning ved hjelp av drivspeil (ikke vist) og er derfor forsynt med et haleparti med spor for medføringen. Ved helkaliberutførelse kan imidlertid halepartiet ha en annen form.

På det sylindriske mellomstykke 2 er anbragt fire finner 4 symmetrisk rundt prosjektilets omkrets, men aksialt på tre forskjellige steder: lengst frem (fig. a), på midten (fig. b) og lengst bak (fig. c) på den sylindriske mellomdel. Finnene er aksialt orientert, dvs. parallelle med prosjektilets symmetriakse 5 og strekker seg i det vesentlige radialt ut fra den sylindriske mellomdel 2. I aksial retning opptar finnene tilnærmet en tredjedel av lengden av den sylindriske mellomdel og i radial retning tilnærmet en femtedel av radien for den sylindriske mellomdel 2. Av aerodynamiske grunner er den fremre tverrgående flate 6 på finnene av-

faset slik at den danner 45° med prosjektilets symmetriakse 5 og videre er kantene slipt ned tilnærmet 45° slik at finnene danner en spiss fremover.

Når prosjektilet dreier seg etter å ha forlatt våpenets ildrør, vil sideflatene på finnene på grunn av luftmotstanden bremse opp prosjektilets dreiebevegelse. Når denne bevegelse er så meget avbremset at omdreiningstallet ligger under en viss kritisk verdi, er prosjektilet ikke lenger stabilt, men tipper eller velter, hvilket betyr at prosjektilets luftmotstand øker brått slik at også dets bevegelse fremover avbremses. Dette betyr igjen at den maksimale skuddvidde reduseres vesentlig sammenlignet med den ordinære strids-ammunis jon. Ved å velge finnenes størrelse, dvs. deres utstrekning i radial og aksial retning og deres stilling i aksial retning på egnet måte, kan man få nevnte manglende stabilitet til å inntreffe umiddelbart etter den aktuelle målavstand. Sammenlignet med tidligere foreslåtte kanaler eller flater for avbøyning av luftstrømmen i aksial retning, medfører det beskrevne prosjektil en vesentlig forenkling ut fra produksjonssynspunkt. Noe inngrep i prosjektilkroppens grunnform er ikke nødvendig. Finnene kan anbringes hver for seg på det sylindriske mellomstykke 2 men kan også alterna-tivt være anbragt på en utbyttbar ring som tres inn på den sylindriske mellomdel 2. Sistnevnte har en fordel fordi da kan et antall utskiftbare ringer utnyttes med forskjellig form på finnene tilpasset for forskjellig skuddavstand. På fig. 1a er en slik ring 7 antydet som i dette tilfelle er nedfelt i en tilsvarende utsparing i den sylindriske overflate av mellomdelen 2.

På fig. 2 er vist en alternativ utførelse, hvori aerodynamiske flater for avbremsing av prosjektilets dreiebevegelse er dannet ved hjelp av spor 8 i prosjektilets sylindriske mellomdel 2. I likhet med finnene er sporene 8 symmetrisk anordnet omkring prosjektilets omkrets og sporenes anbringelse, dybde og utstrekning i aksial retning kan lett tilpasses for den bremsevirkning man ønsker å oppnå. Hvis sporene 8 ikke opptar hele den sylindriske mellomdel i aksial retning, avsluttes sporet hensiktsmessig med en avfasning 9 på 45° av aerodynamiske hensyn.

Utførelsen ifølge fig. 2 kan utnyttes både for underkalibrete og helkalibrete prosjektiler, mens varianten ifølge fig. 1 med finner utnyttes ved underkalibrete prosjektiler. Ved slike underkalibrete prosjektiler forsynes prosjektilet med et drivspeil og i dette tilfelle kan finnene hhv. sporene i mellomdelen med fordel utnyttes som støtte for dette drivspeil.

Ved de ovenfor som utførelseseksempler viste ut-førelser er f.eks. angitt fire symmetrisk anbragte finner hhv. spor. Det vil være klart at også et annet antall kan velges.

Claims (7)

1 . Rotasjonsstabilisert øvelsesprosjektil av den art som frem til en bestemt skuddavstand har hovedsakelig samme ballistiske egenskaper som angjeldende stridsammunisjon, men som har en maksimal skuddrekkevidde som er hovedsakelig redusert i forhold til den konvensjonelle stridsammunisjon, omfattende en forreste konisk' del, en sylindrisk mellomdel og et sammenlignet med den koniske del og mellomdelen kort, avkortet haleparti og forsynt med et antall aerodynamiske flater (4, 8) i det vesentlige radialt rettet, samt parallelle med prosjektilets symmetriakse (5), karakterisert ved at de nevnte aerodynamiske flater (4, 8) er utformet umiddelbart på mantelflaten på prosjektilets sylindriske mellomdel og har en utstrekning i radial retning som er vesentlig mindre enn radien for prosjektilets sylindriske mellomdel (2) og en begrenset utstrekning også i aksial retning, slik at de strekker seg langs bare en del av den sylindriske mellomdel.

2. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at de aerodynamiske flater (4, 8) har en utstrekning i aksial retning på tilnærmet 1/3 av den sylindriske mel-lomdels lengde.

3. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at de aerodynamiske flater dannes av finner (4) anbragt direkte på mellomdelens (2) sylindriske flate.

4. Prosjektil ifølge krav 3, karakterisert ved at finnene (4) i radial retning har en utstrekning på tilnærmet 1/5 av radien for den sylindriske mellomdel (2).

5. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at de aerodynamiske flater dannes av spor (8) tatt opp direkte i mellomdelens (2) sylindriske flate.

6. Prosjektil ifølge krav 3 eller 5, karakterisert ved at finnene (4) henholdsvis sporene (8) er symmetrisk anordnet rundt mellomdelens periferi.

7. Prosjektil ifølge krav 3, karakterisert ved at finnene (4) er anordnet på en utskiftbar ring (7) som på sin side er anbragt på den sylindriske mellomdel (2).