NO149623B - Postforsendelse-omslag - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av plant glass.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av glass i båndform ved å la smeltet glass strømme inn på en væskeformet bærer, og går spesielt ut på det tilfelle hvor det smeltede glass hviler på et væskebad med høyere egenvekt enn glasset.

Det er kjent at glass som bringes til å strømme på denne måte sprer seg utover badet og får en tykkelse som stort sett be-stemmes av overflatespenningen for glasset og for badet slik at det vil være nødvendig å ta spesielle forholdsregler hvis det med glass av en spesiell type og et spesielt bad ønskes å oppnå en endelig tykkelse av båndet som er forskjellig fra den som bevirkes ved de ovenfor nevnte overflatespenninger.

Mekaniske prosesser, som f. eks. strek-king av glassbåndet, som hittil har vært foreslått for å få en endring av båndtykkel-sen har den ulempe at det innføres mer eller mindre deformasjon i båndet og at dets planimetri ødelegges.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse består i at det mens glassbadet dannes føres en væske, for-trinnsvis en væske på grunnlag av borsyreanhydrid (B20;t) inn til berøring med sidekantene av glassbåndet, hvilken væske dek-ker glasset og har en annen overflatespenning enn glasset, samtidig som den er inert i forhold til den væskeformede bærer og ikke blander seg med denne, slik at det i nivået for, og bare i umiddelbar nærhet av sidekantene, i området for berøring med den væskeformede bærer, dannes et bånd som har andre overflatespenningsegenska-per enn selve glasset.

Det har vist seg at det på denne måte oppnås et glassbånd hvis tykkelse er en funksjon av overflatespenningen i den væske som danner kanten, idet denne tykkelse enten er større eller mindre enn den som normalt ville oppnås uten bruk av kantdekklaget. Visse oksyder- spesielt borsyreanhydrid, bevirker en betraktelig re-duksjon av overflatespenningen og gjør det mulig å fremstille et bånd hvis tykkelse er mindre enn den som oppnås for et glassbånd når kantene ikke dekkes.

Den væske som benyttes for tildekking av kantene av glassbåndet kan også virke til å sikre beskyttelse av den væskeformede bærer mot oksydering når denne er av oksyderbar type som f. eks. smeltet tinn.

Det har nå vist seg at borsyreanhydrid, som kan føres inn på tinnet i form av bor-syre ved temperaturer i området 500— 1000° C, danner et beskyttende lag som er kjemisk inert overfor tinnet og som til-fredsstiller forskjellige fordringer for et slikt beskyttelseslag, f. eks.: Tilfredsstillende spredning på tinnet, ikke-flyktighet,

god fuktbarhet i forhold til veggene i

badtanken,

lav viskositet,

liten eller ingen kjemisk reaksjon like

overfor glasset,

enkel gjenvinning.

Alle disse fordringer tilfredsstilles med borsyreanhydrid. Det har eksempelvis vist seg at det ikke er noe tap av det metall som er beskyttet på denne måte ved temperaturer opp til 500° C. Ved 700° C er tapet av tinn 8 mg/time for hver cm<2>'overflate. Ved 800° C er tapet 10 mg/time og mellom 900 og 1000° C er det 12 mg/time.

I praksis vil et lag av borsyreanhydrid med millimetertykkelse være mest tilfredsstillende, men gode resultater kan også oppnås med mindre tykkelser.

Borsyreanhydrid har også den fordel at det har god oppløsningsevne for metall-oksyder slik at badet holdes bemerkelses-verdig rent.

Den lave overflatespenning for borsyreanhydrid gjør at det fukter tilstrekkelig til å danne et tynt skikt på overflaten av de forskjellige stoffer som benyttes i denne gren av teknikken, f. eks. grafitt, de vanlige ildfaste materialer og glass.

Damptrykket for borsyreanhydrid hol-der seg lavt til 1000° C slik at det ikke er fare for tap av det .beskyttende materiale.

Viskositeten for smeltet borsyreanhydrid er ytterst lav i forhold til den for glass. Vedd 900° C er den således 1000 ganger mindre og ved 1000° C er den ennå 100 ganger mindre. Denne store forskjell i viskositet er årsaken til den lave diffusjonsgrad for borsyreanhydrid og glasset i berørings-områdene ved temperaturer mellom 400 og 800° C.

I forbindelse med foreliggende oppfinnelse kan borsyrenhydridet benyttes i ren tilstand eller sammen med andre oksyder som ikke er tilbøyelige til å reagere med badvæsken, spesielt slike oksyder som har lavere overflatespenning, f. eks. kaliumoksyd KL,0, blyoksyd PbO og oksyder av vanadium.

Videre er det nå blitt fastslått at det kan være fordelaktig ikke å spre beskyttel-seslaget over hele den fri overflate av det smeltede tinn som strekker seg fra hver side av glassbåndet fra kanten av dette til beholderveggen, men bare slik at det er i berøring med de to kanter og ikke med be-holderveggene. På denne måte unngås bremsevirkninger på fremføringen avglass-båndet ved at en relativt seig hinne av borsyreanhydrid eller av forbindelser med dette binder kantene av glassbåndet til beholderveggen. På den annen side bevirker berøring mellom den seige hinne og behol-derveggene en viss beskyttelse for glasset mot de partikler som kan dannes ved oksydering av det smeltede tinn.

For at oppfinnelsen bedre skal forstås skal en eksempelvis utførelsesform for den

nå beskrives under henvisning til vedføyde tegning. Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom en beholder for en bærervæske for fremstilling av et glassbånd. Fig. 2 er et horisontalsnitt etter linjen

II—II i fig. 1.

Fig. 3 er et snitt som viser en kant av

glassbåndet.

Strømmen av glass 1 føres over en ters-kel 2 fra en smeltebeholder 3, som ikke er vist, til et bad av væske 4, som inneholdes i en beholder 5 av den type som er kjent ved denne fremstillingstype, og danner ved ut-spredning på det væskeformede bad et bånd 6. Ved 7 der glasset begynner å spre seg ut innføres det i berøring med hver av de to kanter på glasset flytende borsyreanhydrid fra rør 8 av grafitt eller ildfast material og i forbindelse med ekstraovner 9 for smelt-ing av borsyreanhydridet.

Borsyreanhydridet kan også innføres i fast tilstand i form av pulver i det samme område, idet borsyreanhydridet smelter meget hurtig og danner et enhetlig bånd langs kanten av glasset.

I begge tilfeller vil ^borsyreanhydridet danne et bånd 10 som kleber til glasset bare i kantområdene og som også, som vist i fig. 3 flyter utover et lite parti av tinnbadet i umiddelbar nærhet av glasset.

På grunn av den forholdsvis høye viskositet for båndet av borsyreanhydrid i forhold til viskositeten for den væskeformede bærer og på grunn av klebingen av dette bånd til glasset vil den håndformede hinne trekkes med ved bevegelsen av glasset.

Glassbåndet, hvis kanter er i berøring med en hinne av flytende borsyreanhydrid, holdes i et tilstrekkelig langt tidsrom på en viskositet på 10<:1>—IO<5> poise og glasslaget blir tynnere inntil det oppnås en likevektstil-stand, som er avhengig av kantprofilene, under virkningen av tyngekraften og overflatespenningene i glasset/bærervæsken, bærervæsken/iborsyreanhydridet og borsyreanhydridet/ovnsatmosfæren.

Ved fremstilling av et glassbånd med større tykkelse enn det naturlige lag benyttes samme fremgangsmåte bortsett fra at det benyttes en væske med høyere overflatespenning. I dette tilfelle kan glassbåndet eksempelvis tildannes ved en prelimi-nærvalsing og således få form av et tykt glasslag idet det mottas på væskebadet. Deretter vil det som nevnt ovenfor, på kantene av dette lag anbringes et bånd av smeltet material, som har høyere overflatespenning enn glasset i glasslaget.

Det væskeformede bad kan dannes av et hvilket som helst egnet material som er inert overf or glasset og har større egenvekt enn dette, som f. eks. tinn, sølv.ibly og visse av deres legeringer.

I det spesielle tilfelle der væsken er smeltet tinn og glasset fremstilles av en silicium-natriumwkalsium-sammensetning, slik det nå er vanlig for fremstilling av plateglass, har erfaring vist at tykkelses-grensen, som er omtrent 6,5 mm når det ikke er noe dekklag på kantene endres til mellom 4,5 og 5 mm når kantene er dekket med borsyreanhydrid.

Under den varmebehandling som glass-platen utsettes for, for at den skal få en slik stivhet at glassbåndet kan videreføres med en vanlig transportør uten fare for deformasjon vil iborsyreanhydridhinnen ikke fukte øvre og nedre overflate av glasset bortsett fra noen centimeter der det ikke er av betydning for anvendelsen av glassbåndet da disse partier vanligvis skjæres bort.

Kvalitativt sett vil de samme resultater oppnås når bærervæsken er et metaill forskjellig fra tinn, på grunn av det store for-holdstall mellom overflatespenningene for metaller og borsyreanhydridet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et bånd av glass ved å la smeltet glass strømme inn på en væskeformet bærer, karakterisert ved at det mens glassbåndet dannes, føres en væske, for-trinnsvis en væske på grunnlag av borsyreanhydrid (B20:j) inn til berøring med sidekantene av glassbåndet, hvilken væske dek-ker glasset og har en annen overflatespenning enn glasset, samtidig som den er inert i forhold til den væskeformede ibærer og ikke blander seg med denne, slik at det i nivået for, og bare i umiddelbar nærhet av sidekantene, i området for berøring med den væskeformede bærer, dannes et lag som har andre overflatespenningsegenska-per enn selve glasset.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at den væske som skal dekke sidekantene av glassbåndet er borsyreanhydrid eller en kom-binasjon av borsyreanhydrid og andre oksyder som er inerte i forhold til den væskeformede bærer, f. eks. borsyreanhydrid og ett eller flere oksyder som senker overflatespenningen, f. eks. kaliumoksyd, blyoksyd eller vanadiumoksyder.