NO149609B - Haarfarvemiddel - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av en rørslange.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en rørled-

ning som består av en rørformet tekstil-

hylse som har en ugjennomtrengelig foring og et utvendig belegg. Et slikt belegg kan ha det første formål å gi rørledningen motstandsevne mot avgnidningsslitasje,

eller det kan tjene som et vanntett belegg.

Oppfinnelsen består i en fremgangsmåte for fremstilling av en rørslange, som består av et tekstilhylster, som har en tynn, ugjennomtrengelig foring og et utvendig belegg, karakterisert ved at man i hylsteret innfører et foringsrør av kautsjuk eller ekspanderbart plastmateriale, hvilket rørs overflatelag har den egenskap at det fly-

ter lettere, hvis det utsettes for trykk eller for trykk og varme, enn kropps- eller hovedmengden av rørmaterialet gjør, og at etter innføringen av foringsrøret blir rørslangen utsatt for innvendig trykk og,

om nødvendig, også for utvendig varme,

slik at overflatelaget av foringsrøret drives eller svettes ut gjennom porene eller mellomrommene i hylsteret og ut til hylsterets ytterside.

Sådan utdrivning eller utsvetting kal-

les i det følgende eksudering.

Oppfinnelsen er i første rekke bereg-

net på fremstilling av brannslanger, men kan også anvendes for fabrikasjon av slan-

ger som vil bli mere eller mindre stive, på grunn av at materialet som eksuderer gjennom hylsteret herdner, etter at det nevnte utdrevne materiale er blitt bearbeidet slik

at det danner et kontinuerlig utvendig be-

legg.

Foringsrørets overflatelag eksuderer normalt ut gjennom hylsteret i form av korte stifter eller søyler, som rager ut fra hylsterets ytterside. Det utvendige belegg kan bli dannet ved at man, f. eks. ved hjelp av valser, utøver trykk på disse utragende partier. Alternativt kan imidlertid det utvendige belegg dannes ved at man tilfører kautsjuk eller plastmateriale til mellomrommene mellom de nevnte utstikkende partier, f. eks. ved at slangen trekkes gjen-

nom et bad av kautsjuklateks eller av en plastisol. Det således påførte ytre belegg blir fast forenet med hylsteret ved hjelp av de utdrevne partier av foringsrøret. Den herved oppnådde binding av det ytre hyl-

ster er betydelig sterkere enn den som oppnås når et utvendig plastbelegg påføres på et vanlig hylster som ikke har noe eksu-

dert materiale på sin ytterside. Når den sistnevnte fremgangsmåte anvendes, kan det ytre beleggmateriale dessuten utgjøres av et som er forskjellig fra materialet i overflatelaget av foringsrøret.

Foringsrøret kan innføres i hylsteret under sistnevntes fremstilling, f. eks. i en rundvevestol eller i en flettemaskin. Alternativt kan det trekkes over et langt stykke av et allerede fabrikert hylster.

Normalt blir såvel varme som innven-

dig trykk tilført til foringsrøret, for å be-

virke at dettes overflatelag trenger ut gjennom hylsteret. Hvis imidlertid f6rings-

rørets overflatelag består av en passende katalysert kautsjuk, f. eks. «cold cure Silastomer 9160» vil innvendig trykk alene være tilstrekkelig til at silikonkautsjuken trenger gjennom hylsteret. Etter å være blitt glattet ned, vil den uttrengte silikon-kautsjuk herdne i tidens løp.

F6ringsrøret vil normalt ha et ytter-flatelag som under gitte trykk- og tem-peraturforhold flyter lettere enn selve hoved- eller kroppsmengden i røret. Overflatelaget og kroppslaget i ffiringsrøret kan bestå av forskjellige materialer eller av samme materiale i forskjellige tilstander.

Hvis det anvendes varme for å sikre eksudering eller uttrengning av forings-rørets overflatelag, er denne varme ikke alltid tilstrekkelig til å sikre at det oppnås en sterk sammenbinding mellom forings-røret og hylsteret. Ennvidere kan det be-høves varmetilføring etter at de eksuderte partier av overflatelaget er blitt glattet ut, for at det skal oppnås fullstendig vul-kanisering eller polymerisasjon av overflatelaget, og effektiv sammenbinding av foringsrøret og hylsteret.

Hvis det anvendes identiske materialer for hovedlegemet og for det ytre overflatelag i fdringsrøret, kan den nødvendige forskjell hos flyteegenskapene oppnås ved hel eller delvis brodannelse eller krysslenking eller polymerisering av fdringsrøret, og deretter på dette anbringe et overflatelag av det samme materiale i en mindre bro-dannet eller polymerisert tilstand. Etter innføring av fdringsrøret og dets overflatelag i hylsteret, blir det utøvet innvendig trykk mot innersiden av f firingen, og varme kan tilføres til yttersiden av hylsteret i en slik mengde som er nødvendig for å bevirke at overflatelaget trenger ut gjennom porene i hylsteret. Det materiale som er blitt eksudert gjennom hylsteret kan deretter glattes ned så det dannes et ytre belegg (hvorunder det hvis nødvendig til-føres varme for å mykne materialet) og tilføres kryssleddforbindelse eller polymerisasjon og sammenbinding av det myke lagmateriale med hylsteret og med ffirings-rørets hovedparti, ved tilføring av varme.

I tilfelle av at foringsrøret består av kautsjuk eller av en termisk herdbar plast, kan foringsrøret og overflatelaget bestå av separate rør, hvor det ene rør er satt inn i det annet rør. Alternativt kan overflatelaget bestå av kalandert platemateriale, som er viklet omkring ffiringsrøret. Videre alternativt kan overflatelaget utgjøres av en egnet plastisol eller kautsjuklateks som blir anbragt på og tørket på røret. Eventuelt kan ffiringsrøret og overflatelaget være integrale. I det sistnevnte tilfelle kan den nødvendige forskjell i strømningsegen-skaper mellom innersiden og yttersiden av røret oppnås ved at det anvendes ekstra akseleratorer ved innersiden av røret (hvilket f. eks. kan skje under ekstrudering) og om nødvendig opphetning, slik at innersiden av røret blir mere fullstendig herdet enn rørets overflateparti.

For termoplastika er fremgangsmåten den samme med det unntak at ffiringsrøret og det ytre overflatelag må bestå av to materialer hvis flyteegenskaper er tilstrekkelig forskjellige til at overflatelaget — men ikke ffiringsrøret — blir eksudert ved en eller annen spesiell kombinasjon av trykk og temperatur.

Det er en kjent fordel å anvende en tekstilforsterkning i foringen i en brannslange, da en slik anvendelse forsinker fo-ringens tilbøyelighet til å trenge ut gjennom hull, som eventuelt måtte være blitt slitt eller ellers dannet i hylsteret. I hen-hold til oppfinnelsen kan en forsterkning i foringen skaffes på følgende måte: 1. Tekstilgarn kan vikles skrueformig omkring yttersiden av foringsrørets yt- terlag før ffiringsrøret pluss overflatelag trekkes inn i hylsteret. 2. Overflatelaget kan selv bestå av et klede på hvilket det er blitt fastkalan-dert det myke, flytbare materiale som danner det ytre overflatelag. Dette klede kan være et normalt vevet, strikket eller flettet klede, eller det kan bestå i hovedsaken bare av rennings-eller veftgarn, av den art som anvendes i et hjulringdekke. 3. Et klede av den under 2 angitte art kan innføres enten inne i foringsrørets materiale, mellom ffiringsrøret og overflatelaget av røret eller mellom overflatelaget av røret og hylsteret. Hylsteret er fortrinnsvis en vevnad, men kan også være strikket eller flettet, eller bestå av renningsgarn med en skrueformig viklet veft, som ikke fletter sammen renningsgarnene. Når hylsteret ikke er av vevet art, er det å foretrekke å sette hylsteret og ffiringsrøret sammen på en metalldor, fra hvilken det hele trekkes bort før ffiringsrøret blåses opp.

Eksempler.

Eksempel 1.

Det ble fremstilt et indre ffiringsrør ved ekstrudering av den følgende blanding:

Det indre rør hadde en tykkelse av 0,76 mm og i flatt utbredt tilstand en bredde på 46,26.

Dette rør ble i en dampautoklav opp-hetet i 9 minutter ved et vanndamptrykk på 0,28 kg/cm?.

Foringsrøret veiet ca. 0,86 kg/meter.

Et overflatelagsrør som hadde en stør-relse som passet godt over det indre rør ble ekstrudert fra følgende blanding:

Dette overflatelagsrør hadde en tykkelse av ca. 1 mm og i flatt utbredt tilstand, en bredde på 53,3 mm. Overflate-lagsrøret veiet ca. 0,13 kg/meter.

Ffiringsrøret ble trukket inn i over-flatelagsrøret ved at en streng ble ført ned gjennom det indre av overflatelagsrø-ret, ved hjelp av en manuelt betjent skyt-tel, hvoretter ffiringsrøret ble trukket inn i overflatelagsrøret ved hjelp av strengen. De således samlede rør ble deretter på samme måte trukket inn i et tekstilhylster, som hadde følgende utførelse: renning: 76 ender av 10-lags 250 deniers

terylen, (0,0245 kg/meter)

veft: 10 skudd pr. 2,54 cm av 5-lags 840

denier nylon (0,0234 kg/meter)

Total vekt: pr. meter 0,050 uappretert 0,052 appretert.

Hylsteret hadde en nødvendig diameter av 38,1 mm etter appretering. Det ble appretert ved en p.v.c./nitril-lateks, for å hindre innbyrdes bevegelse av garnene under håndteringen.

Et indre lufttrykk på 3,5 kg/cm2 ble deretter tilført til ffiringsrøret, slik at over-flatelagsrøret ble presset mellom ffirings-røret og hylsteret.

En ca. 1 meter lang vandreovn ble deretter forflyttet langs slangen. Denne ovn

har ved sin bakre ende tre valsepar anbragt i 60° vinkel til hverandre.

Ovnen ble beveget med en hastighet av ca. 15 cm pr. minutt og hadde en luft-temperatur på 160°C. Lufthastigheten i ovnen var ca. 600 m/minutt, og ved denne hastighet inntrådte eksudering av overflatelaget på tilfredsstillende måte og val-sene ved enden av ovnen glattet ned de utragende partier så det ytre belegg ble jevnt.

I den ferdige brannslange var den utvendige diameter 31,9 mm og den innven-dige diameter 38,1 mm.

Den i dette eksempel utførte fremgangsmåte belyses av den vedføyede teg-ning, hvor: fig. 1 viser rørene og hylsteret samlet;

fig. 2 viser samme etter oppblåsing;

fig. 3 viser samme etter opphetning

utenfra;

fig. 4 viser samme etter glatting, og fig. 5 viser det anvendte apparat. Det ytre hylster er betegnet med 10, det indre ffiringsrør med 11 og overflatelaget med 12. De eksuderte «tapper» av ffiringsmateriale er vist ved 13 i fig. 3. I fig. 4 er disse tapper vist valset ned så de danner jevnt ytre belegg 14.

Fig. 5 viser slangen blåst opp ved hjelp av trykkluft som innføres gjennom inn-løpet 15. Slangen er ved sine ender utstyrt med ikke viste bæreanordninger. Den for-skyvbare luftopphetningsovn 16 bærer ved sin bakre ende et par glatte valser 17. Like etter dette følger to andre par glatte valser, anbragt i 60° vinkel til det foranlig-gende par. Overflatelaget ble fremstilt av: i

En tilfredsstillende slange ble erholdt ved å anvende en ovnstemperatur på 170° C, en lufthastighet i ovnen på 600 m/minutt og en forflytningshastighet av ovnen på 0,225 m/minutt og et lufttrykk inne i slangen på 2,8 kg/cm2.

Eksempel 3.

Hylster som i eksempel 1. F6ringsrør som i eksempel 1.

Overflatelaget ble fremstilt av en ekstrudert P.V.C. som inneholdt:

Man fikk en tilfredsstillende slange ved en ovnstemperatur på 170°C, en lufthastighet i ovnen på 600 m/minutt, en forskyvningshastighet av ovnen på 0,09 m/ minutt og et lufttrykk på 2,8 kg/cm2 inne i slangen.

Alternativt kan man anvende en stille-stående ovn og la den oppblåste slange passere gjennom ovnen.

I stedet for å benytte innvendig lufttrykk og utvendig opphetning for å få det ytre parti av foringsrøret til å eksudere gjennom hylsteret, kan man oppnå dette resultat ved å innføre damp under trykk i slangen.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørslange som består av et tekstilhylster med en tynn ugjennomtrengelig foring og et utvendig belegg, karakterisert v e d at man i hylsteret innfører et forings-rør av kautsjuk eller ekspanderbart plastmateriale, hvis overflatelag har den egenskap at det flyter lettere hvis det utsettes for trykk eller for trykk og varme enn hoved- eller kroppsmengden av rørmate-rialet gjør, og at rørslangen etter inn-føringen av foringsrøret blir utsatt for innvendig trykk og, om nødvendig, også for utvendig varme, slik at overflatelaget av foringsrøret eksuderes gjennom porene eller mellomrommene i tekstilhylsteret og ut på dettes ytterside.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det eksuderte materiale jevnes, f. eks. med valser eller lignende, slik at det dannes et kontinuerlig belegg på hylsteret.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man på hylsterets ytterside ytterligere påfører kautsjuk eller plastmateriale, slik at dette danner et utvendig belegg som er forankret i hylsteret ved hjelp av de eksuderte partier av foringsrøret.