NO149174B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av nye terapeutisk virksomme tiazinderivater - Google Patents

Description

Luftfordeler for et brennermunnstykke for oljebrenner.

Foreliggende oppfinnelse angår en

luftfordeler for et brennermunnstykke i en oljebrenner, der olje under trykk sendes gjennom en dyse for å bli forstøvet og blandet med en strøm av luft.

En hensikt med oppfinnelsen er å forbedre sammenblandingen av luft og

olje på en slik måte at forbrenningsreak-sjonen vil holdes inne i brennermunnstykket uten at flammen blåses ut av dette. En viktig fordel man derved oppnår er at med en gang antennelsen har funnet sted kan antennelsesanordningen settes ut av funksjon fordi reaksjonen holder seg selv vedlike i brennermunnstykket. I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at brennermunnstykket utstyres med en luftfordeler som er anbrakt i et sylindrisk hus gjennom hvilket luft skal blåses jevnt i aksialretningen og hvori brennermunnstykket befinner seg, hvilken luftfordeler har avkortet kjegleform med aksen i flukt med husets akse og har sin lille diameter vendt mot brenneren og den store diameter vendt mot husets utløp, og fordeleren er videre forsynt med vinger som er slått inn i samme retning og danner spalter som er delvis lukket slik at luftstrømmen gjennom spaltene treffer vingene og avbøyes av disse. Det har vist seg at man får den øns-kede intime blanding mellom luft og oljedråper når spaltene er trekantede og står

parallelt med kanten av luftfordeleren slik at spissen på hver vinge peker mot luftfordelerens forreste ende, og oppfinnelsen er da også kjennetegnet ved at spal-

tene hovedsakelig har form av en rettvink-let trekant der spaltenes korte sider vender mot og står parallelt med kanten av luftfordeleren, mens den annen side av spaltene står i rett vinkel på og strekker seg på langs nær inntil luftfordelerens forkant slik at spissen på hver vinge peker mot den forreste ende av luftfordeleren og er forbundet med luftfordeleren langs trekantens hypotenus.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen der: Fig. 1 viser et vertikalt lengdesnitt av

apparatet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser luftfordeleren sett forfra

etter et plan ved 2-2 på fig. 1 og

fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 på

fig. 1 med huset utelatt.

Med henvisning til tegningene vil det sees at den viser et langstrakt sylindrisk hus 20. Den fremre ende på huset 20 er klemt inn i en noe forover skrånende høy temperaturmotstandsdyktig bærering 21, som i sin tur går inn i det bakre sylindriske hull 22 i en vertikal del 23 som er en del av ovnen. Ringen 21 kan betraktes som en del av huset. Den fremre del 22a i hullet 22 er etter valg flenset utover.

Den bakre del på huset 20 kan forbin-des med hvilken som helst passende del av en oljebrenner, såsom oljeforsynings-enheten og luftforsyningsenheten i den. Disse elementer er alminnelige og følgelig ikke vist, idet den bakre del av huset 20 er skåret bort. Filene 13 indikerer den langsgående luftretning bakfra og forover, som kan sendes jevnt gjennom huset 20 ved hjelp av en hvilken som helst passende vifte (ikke vist).

Røret 24 går aksialt inn i huset 20, og den bakre del av røret 24 er skåret bort. Røret 24 holdes fast på en hvilken som helst passende måte, såsom kraven 25 på røret 24, og hjularmene 26 som går radialt fra kraven 24 og ligger an mot husveggen 20. En fremre forstøvningsdyse 12 av van-lig konstruksjon er anbragt på den fremre ende av røret 24, og har en fremre sentral utstrømningsåpning 12a. Olje tvinges bakfra og forover under trykk gjennom røret 24 i pilens 27 retning, ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning (ikke vist). Oljen støtes ut gjennom åpningen 12a i form av dråper på en hvilken som helst passende måte.

Luftfordeleren 10 er plassert foran dysen 12. Luftfordeleren 10 er avskåret kjeg-leformet med sin akse sammenfallende med aksen på røret 24. Den bakre runde ende-åpning 9 på luftfordeleren 10 har mindre diameter enn den fremre runde kantåpning 8, og er nærmest enden på røret 24 og har større diameter enn dette. Den fremre kantåpning 8 har mindre diameter enn huset 20, og er plassert bakenfor den fremre ende på ringen 21. En sentralt langsgående strøm av luft og oljedråper kan passere gjennom den bakre åpning 9 og derfra gjennom fordeleren 10 og ut av den fremre åpning 8. Radialt utenfor den sentrale luftstrøm støter nok en luftstrøm mot den ytre flate på den perifere vegg i luftfordeleren 10, og avbøyes der av skovler som vil bli beskrevet nedenfor. Overskudds-luft kan passere ut av huset 20 rundt luftfordelerens 10 utside.

For å anbringe luftfordeleren 10 bøyes tre metallstrimler slik at de danner seg-menter med midtpartier 40 som sammen danner en sentral ring rundt røret 24, og radiale segmentarmer 41 og 42. De tilstø-tende segmentarmene 41 og 42 i forbindelse med midtpartiene 40 støter mot hverandre slik at de danner en radial arm, idet der blir tre slike armer. Segmentarmene 41 og 42 kan festes sammen ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning (ikke vist). Noe frigang etterlates mellom et par av tilstøtende segmentarmer 41 og 42 for å gjøre det mulig at ringsegmentene

40 som danner ringen slutter tett rundt røret 24, idet de frie segmentarmer 41 og 42 holdes sammen ved hjelp av skruen 45 som spennes ved monteringen. De ytre ender på segmentarmene 41 og 42 er bøyet forover henholdsvis ved 41a og 42a, slik at de strekker seg til den ytre overflate på luftfordeleren 10 nær dens fremre kant 8. Hver av segmentarmene 42 er bøyd ved 42b så de stemmer overens med overflaten på luftfordeleren 10 og festes til denne ved hjelp av punktsveising 46. Det vil være åpenlyst at en hvilken som helst annen passende monteringsanordning for luftfordeleren 10 kan brukes, men det er fordel-aktig å anordne luftfordeleren 10 på røret 24 fordi i det tilfelle vil dysen 12 alltid være riktig sentrert på luftfordeleren 10. Luftfordeleren 10 har vinger 30 som er rettet innover fra den i den samme retning og danner spaltene 31 i luftfordeleren 10 med tilsvarende dimensjoner. Vingene 30 er innrettet i siden og likt fordelt rundt omkretsen.

Formen på spaltene 31 er valgfri, og vanligvis fortrinnsvis i form av et rett-vinklet triangel med en kort katet eller

bakre sidekant 32 som er nærmest og pa-rallell med luftfordelerens 10 bakre kant, og en lang katet 33 som er perpendikulær på den korte katet 32 og strekker seg i lengderetningen opp imot den fremre ende av luftfordeleren 10, og en hypotenus 34 på diagonalen, idet dette er forbindelseskan-ten mellom vingen 30 og luftfordeleren 10. Forbindelsen mellom kanten 34 og kanten 33 er definert som spissen på spalten 31.

Omkretsavstanden mellom de korte bakre kanter på etter hverandre følgende skovler som tilsvarer slissesidene 32 er mindre enn lengden på de bakre vingekanter 30a med de illustrerte skovlers antall og om-riss.

Vingene 30 står på skrå i en spiss vinkel i forhold til luftfordeleren 10, slik at de delvis ligger over slissene 31. Resultatet er at den langsgående luftstrøm, som passerer

gjennom spaltene 31, støter mot vingene 30 og avbøyes av disse så de danner en

omkretsstrøm av luft. Denne omkretsstrøm av luft går rundt luftfordelerens 10 indre overflate og strekker seg i dens lengde-retning. Omkretsluftstrømmen har størst intensitet bak vingene 30.

Det vil være åpenbart at det er et dødt luftrom mellom den sentrale langsgående hovedstrøm av luft og oljedråpene gjennom enden 9 og luftstrømmen som går rundt omkretsen nær luftfordelerens 10 indre overflate. Resultatet er at det skapes et undertrykk som har tendens til å trekke oljedråpene radialt utover fra den langsgående hovedstrøm. Som et resultat sten-ges flammefronten som dannes av olje-luftforbrenningen inne i luftfordeleren 10, inne i fordeleren og blåses ikke ut foran den.

En hvilken som helst passende tenn-anordning, fortrinnsvis av elektrisk natur er anordnet. Tennanordningen 50 er vist på tegningen som gående i lengderetningen og kan være festet på en av armene 26. Tennanordningens 50 bakre del er skåret bort. Den vanlige tennstang 11 strekker seg ut av anordningens 50 fremre del, og skråner så innover og forover for å ende fremme noe foran åpningen 12a. En hvilken som helst passende elektrisk tenner kan anordnes til å oppvarme stangen 11 for å gi den økede temperatur, som er nødvendig for å tenne olje-luftblandingen foran åpningen 12. Forbrenningsreaksjo-nen føres så nesten øyeblikkelig inn i luftfordeleren 10, hvor den opprettholdes som forklart ovenfor i detalj, på grunn av det spesielle luftstrømmønsteret som dannes. Følgelig, når forbrenningen er satt igang, kan tennanordningen 50 settes ut av funksjon ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning, enten automatisk eller manuelt, og da slike anordninger er vanlige, er den ikke vist.

Det vil være åpenbart at anordningen er effektiv over et vidt område av opera-sjonsforhold til å holde forbrenningsreak-sjonen ved like inne i luftfordelerens 10 begrensede område. F. eks. hvis luftstrøm-men skulle bli for stor, slik at den i for høy grad øker hastigheten på den sentrale langsgående luftstrøm gjennom enden 9, økes omkretsluftstrømmen inne i fordeler-hodet 10 tilsvarende, og har derved en tendens til å øke vakuumet og øke tenden-sen for olj edråpene å trekkes radialt ut fra hovedluftstrømmen.

I en representativ arbeidende modell var diameteren på konusåpningen 8 94,25 mm og diameteren på huset 20 152,4 mm. Avstanden mellom den bakre konusende 9 og forkanten på dysen 12 var 3,175—4,763 mm. I denne arbeidende modell var det ti skovler 30 og dette er det antall som er vist på tegningen. Diameteren på åpningen 9 var godt og vel 38,1 mm. Lengden på luftfordelerhodet 10 var ca. 32 mm. Tegningen av hodet 10 er stort sett i målestokk med den arbeidende modell, og det vises til tegningene for fullstendig å angi stør-relsen på skovlene og slissene.

Claims (1)

1. Luftfordeler for et brennermunnstykke med fordeleren anbrakt i et sylindrisk hus, gjennom hvilket luft skal blåses jevnt i aksialretningen og hvori brennermunnstykket befinner seg, hvilken luftfordeler har avkortet kjegleform med aksen i flukt med husets akse, hvilken fordeler har sin lille diameter vendt mot brenneren og den store diameter vendt mot husets utløp og er forsynt med vinger som er slått inn i samme retning og danner spalter som er delvis lukket slik at luftstrømmen gjennom spaltene treffer vingene og avbøyes av disse, karakterisert ved at spaltene (31) hovedsakelig har form av en rett-vinklet trekant der spaltenes (31) korte sider vender mot og står parallelt med kanten av luftfordeleren (10) mens den annen side (33) av spaltene står i rett vinkel på og strekker seg på langs nær inntil luftfordelerens (10) forkant slik at spissen på hver vinge peker mot den forreste ende av luftfordeleren og er forbundet med luftfordeleren (10) langs trekantens hypotenus.