NO145793B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av den fysiologisk aktive forbindelse n-(r-tetrahydrofurfuryl)-noroksymorfon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for belegning av glass.

Denne oppfinnelse angår fremstilling av belagt glass og angår spesielt påføring av belegg på glass og/eller behandling av belegg på glass ved glassets deformasjonstemperatur. Som kjent kan glass oppvarmes til en temperatur, ved hvilken overflaten eller konturen av glasset vil bli for-andret av en deformerende påkjenning eller en berøring med faste legemer, hvilken temperatur i det følgende er betegnet som deformasjonstemperatur. For de fleste plate- og vindusglasstyper ligger denne temperatur rundt 526° C (980° F) og høyere, men er vanligvis lavere enn den temperatur ved hvilken glasset smelter.

En rekke nyttige sluttprodukter fremstilles ved å sprøyte metalliske saltoppløs-ninger på varmt glass. Gjennomsiktige, elektrisk ledende tinnoxydbelegg blir dannet, når en kald oppløsning av et tinnsalt, som f. eks. tinnklorid, blir påsprøytet varmt glass. Filmer som er gjennomsiktige for lys og reflekterende for varme, frembringes når oppløsninger av kobolt eller andre metallsalter blir påsprøytet på kaldt eller varmt glass.

Belagt glass har en mengde anven-delser. Mange typer belegg krever varmebehandling under fremstillingen. Ved fremstilling av flate, fargede plater for arkitek-toniske formål, blir f. eks. flatt plateglass belagt kaldt på den ene side med en beteg-ning eller en emalje, og blir så brent for å glasere eller påsmelte belegningen og binde denne til glassoverflaten. Brenne-temperaturene overskrider grensen for var-medeformasjonstemperaturen for den flate glassbærer eller -underlag. Ved behandling eller fremstilling i ovner med ruller fremkommer bølgedannelser, bøyning eller andre deformasjoner. Hvis fremstillingen skjer ved hjelp av tenger som bærer platene, vil en få merker etter tengene. Vanligvis blir produktet bråkjølt etter brenningen for å frembringe en delvis herdebehandling eller delvis styrking. Full herdebehandling med bibehold av praktiske kvalitetsbegrensninger er det så godt som umulig å oppnå med de eksisterende pro-sesser på grunn av mangel på regulerings-muligheter. Intensiteten av varmeoverfø-ringen på den ene siden av platen er forskjellig fra den på den annen side. Eksisterende relativt grovtvirkende kjølevifter tillater ikke den regulering som er nødven-dig for å tilpasse størrelsen av varmeoverføringen på de to sider, hvilket er uom-gjengelig nødvendig for å oppnå full herdebehandling.

Likeledes er det ønskelig med høyere temperaturer ved brenningen på grunn av at beleggets varighet derved blir forbedret. De tidligere kjente metoder var begrenset på dette punkt på grunn av at tenger ikke bare lager merker, men river mer eller mindre opp glasset langs berøringsstedene mens ikke aksepterbare bølgedannelser er resul-tatet ved rullesystemet ved temperaturer over omkring 625° C (1150° F).

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å brenne en belagt plate ved høy-ere temperaturer uten å bevirke ødeleggelse eller beskadigelse.

Påsmelting eller påbrenning av et belegg på oppvarmet glass utføres ifølge oppfinnelsen ved at glasset i det minste delvis blir understøttet på en gass, mens glasset befinner seg ved deformasjonstemperatur, og belegget tillates å påsmeltes eller påbrennes på glasset ved denne temperatur.

Den herunder beskrevne oppfinnelse kan anvendes i forbindelse med andre be-handlinger som ofte foretas med glass, slik som f. eks. herdebehandling, varmebehandling eller utglødning o. 1. Den er særlig fordelaktig ved fremstilling av bøyet glass med belegg som er stabile ved høye temperaturer i området for glassets deformasjonstemperatur.

Ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse for fremstilling av bøyde, belagte glassprodukter unngås ødeleggelsen eller be-skadigelsen av overflaten slik det tidligere var vanlig. Glassplater understøttes delvis eller fullstendig av en gassunderstøttelse eller -understøttelser, mens platene oppvarmes til en temperatur ved hvilken de kan bøyes. Ved å anvende et tilnærmet konstant understøttelsestrykk, kan konturen av de oppvarmede plater holdes innenfor trange toleranser. Ved gradvis å forandre konturen av det understøttende gassfilm-bord og å påføre de oppvarmede plater ved hjelp av tyngdekraftens innvirkning, berø-ring ved kantene, dvs. berøring bare ved glassets kanter, eller en kombinasjon av disse metoder, forandres konturen av platene under bevegelsen eller fremføringen slik at den tilpasses den understøttende kraft, hvilket resulterer i at platene formes etter en ønsket kurve. Belagte, bøyde plater blir fremstilt enten ved å påføre den ønskede belegning på bæreplaten før bøyningen eller ved å påføre belegningen mens glasset holdes med dets tilbøyde kontur på glassfilmen. De plater som er behandlet på denne måte, kan herdebehandles ved avkjøling om så ønskes.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir glassplater, f. eks. flate plater som skal belegges og herdebehandles, understøttet på en film, dvs. en inert film, av gass som utøver et tilnærmet konstant trykk for derved å understøtte eller bære platene uten å medføre deformasjon, mens disse blir oppvarmet til deformasjonstemperatur, og belegget blir frembrakt eller fremstilt på disse. Bevegelsen av platene langs gass-understøttelsen blir regulert eller styrt ved hjelp av mekaniske hjelpemidler som bare berører kanten av glasset. Etter å ha oppnådd den ønskede temperatur, blir hver plate ført mellom en bærende, relativt kald, gasstrømunderstøttelse og en motsatt rettet kald gasstrøm på den motsatte overflate, av hvilke begge har en tilstrekkelig sterk strøm og lav temperatur til å opp-rette den nødvendige varmegradient mellom overflatene og det indre, og glasset blir således herdebehandlet uten ødeleggelse eller beskadigelse, slik det var vanlig ved de tidligere kjente metoder.

Gassfilmunderstøttelsen utgjøres fortrinnsvis av et gassunderstøttelsessystem, og den spesielle utførelsesform som skal beskrives herunder, anvender et slikt un-derstøttelsessystem. Andre gassunderstøt-telsessystemer kan imidlertid benyttes.

Foreliggende oppfinnelse er særlig vel-egnet for oppvarming av flatt glass i form av plater e. 1. som har tykkelser opp til 12,7 mm—25,4 mm (1/2—1") og med leng-de og bredde vanligvis over 15 cm eller 30 cm (6" eller 1 fot) og opp til 1,5 m eller 3 m (5 eller 10 fot) eller større, hvilken glassplate eventuelt kan bøyes ved bevegelse over et bøyet bord, hvoretter overflatene kan avkjøles raskt eller bråkjøles ved anvendelse av forholdsvis kald gass som understøttelsesmedium, idet kjøle-effekten på den understøttede side kan suppleres med en tilsvarende kald gass-strøm mot den motsatte side for å utbalan-sere varmeoverføringen fra de to glass-overflater inntil hele glasslegemet er kaldt nok til å forhindre tap av herdsel eller m.a.o. utløsning av den spenningsdifferanse som er frembrakt mellom overflatene og det indre av glasslegemet p.g.a. de forskjellige avkjølingshastigheter.

Oppfinnelsen og de forskjellige utfø-relsesformer for denne vil verdsettes og forstås bedre ved hjelp av den følgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningene, av hvilke: Fig. 1 viser i perspektiv og delvis skjematisk et system for transport, oppvarming og herdning av plateglassdeler, hvilket system innbefatter flere trekk ved foreliggende oppfinnelse. Fig. IA er et annet delvis skjematisk perspektivriss i større målestokk som spesielt viser hvordan plateglassdeler blir drevet eller framført ved hjelp av skiver som berører en kant av glassdelen, mens denne for øvrig er fullstendig understøttet av en gassfilm over det skråttstilte bord på fig. 1. Fig. 2 viser i detalj et delvis oppriss og delvis vertikalsnitt etter linjen 2—2 på fig. 1. Fig. 3 er et delvis grunnriss som viser anordningen av forvarmeseksjonen i forhold til oppvarmningsseksj onen med gass-filmunderstøttelse, den relative stilling av brennerne som fører forbrenningsgasser til gasskamrene, og mekanismen for transport av glassplater bare ved hjelp av kantbe-røring. Fig. 4 er et delvis grunnriss som i vir-keligheten er en fortsettelse av fig. 3 og viser avslutningen av oppvarmningsseksj o-nen med gassfilmunderstøttelse mot herdeseksjonen, hvilken sistnevnte seksjon blir etterfulgt av utmatningsseksj oner med tr anspor tørruller. Fig. 5 er et delvis verikalt snitt etter linjen 7—7 på fig. 1. Fig. 6 viser delvis et deltajert grunnriss av det første og annet bord i oppvarmningsseksj onen med gassunderstøttelse og viser de individuelle modulstykker i mosa-ikken eller mønsteret. Fig. 7 er et snitt etter linjen 12—12 på fig. 6, og viser arrangementet av modul-stykkene og utløpskanaler ved bordplaten og gasskammeret. Fig. 8 viser i perspektiv et bord for gassfilmunderstøttelse, hvor den virksom-me overflate gradvis endres i overflatekontur fra en flat til en sylindrisk form i tverrsnitt vinkelrett på bordets lengdeakse. Fig. 9 er et enderiss av bordet på fig. 8, sett fra den side som har maksimal ned-bøyning. Fig. 10 er et sideriss av bordet på fig. 8 og viser hvordan bøyningen utvikles langs glassets bevegelsesbane. Fig. 11 er et oppriss av brennerne, gass-og lufttilførslene og reguleringsanordnin-ger for ett av de tre gasskamre for oppvarmningsseksj onens gassunderstøttelse. Fig. 12 viser skjematisk og i større målestokk et snitt gjennom gassunderstøt-telsesbordet og viser skjematisk utstrøm-ningen og avløpet av understøttelsesgasser og viser diagrammet med kurver i forbindelse med dette. Fig. 13 er et snitt i likhet med fig. 12 og viser diagrammer i kurver for gasstrøm-mene i forbindelse med herdesystemet. Fig. 14 er et grunnriss i omkring dob-belt målestokk av en prototyp av en under-støttelsesenhet eller et modulstykke. Fig. 15 er et snitt etter linjen 22—22 på fig. 14. Fig. 16 er et delvis perspektivriss, noe skjematisk, av et system i likhet med det som er vist på fig. 1, men viser en annen metode og anordning for understøttelse av glasset, mens dette undergår den beskrevne behandling. Fig. 16A er et utsnitt av fig 17 og viser skjematisk detaljer av understøttelses-bordet. Fig. 17 viser skjematisk en seksjon av den på fig. 16 viste utførelsesform og viser skjematisk utstrømningen og bortføringen av understøttelsesgassene med et diagram inneholdende en kurve i forbindelse med dette, og

fig. 18 viser et skjematisk snitt etter linjen 36—36 på fig. 17, og inneholder en kurve i forbindelse med dette.

Det refereres nå til tegningene, hvor fig. 1 viser et system som med fordel er an-vendt for opvarmning av flate glassdeler opp til eller over deformasjonstemperatu-ren, dvs. til en temperatur ved hvilken glasset kan bli herdebehandlet, idet delene blir herdet eller bfåkjølt mens de er varme og avleveres etter herdebehandlingen til en rulletransportør for fjernelse. De forskjellige seksjoner eller avdelinger som danner det fullstendige system, består av en for-varmeseksjon 1, hvor glasset blir ført på ruller mellom strålevarmeelementer for å forvarme glasset inntil det oppnår en pas-sende forvarmetemperatur lavere enn de-formasjonstempera turen; en oppvarmningsseksj on 2 med gassfilmunderstøttelse, hvor glassdelene blir overført til og under-støttes på en film av varm gass, mens de blir ført eller transportert ved hjelp av en friksjonsdrivinnretning, som bare berører kantene av delene, idet supplerende varme blir tilført fra strålevarmekilder over og under glasset inntil dette når en temperatur som er høy nok for herdebehandlings-formål; en herdeseksjon 3 hvor glasset blir raskt avkjølt, mens det holdes mellom motsatt rettede strømmer eller filmer av kald luft, idet fremdrift ved hjelp av kantbe-røring fortsetter gjennom denne seksjon, og et avleveringsrullesystem 4, som mottar de herdebehandlede glassdeler fra herdesystemet og fører dem til deres neste be-stemmelsessted.

Forvarmeseksjonen 1 omfatter en rul-letransportørenhet 5 for innmatning, hvor de første få ruller er frittløpende og de siste drevne. Deretter i arbeidsstykkets bevegelsesretning kommer tre identiske lukkede forvarmeenheter 6, etterfulgt av tre lukkede oppvarmningsenheter 7 for varm gassunderstøttelse, herdeseksjonen 3 og av-le veringsseksj onen 4.

For lettere fremstilling er alle enheter 5, 6, 7 og seksjonene 3 og 4 anordnet innen- i for rettlinjede rammeverk for understøt-telse og er montert på trinser 8 for lettere i montasje. Hver enhet og seksjon blir hevet fra trinsen 8 ved hjelp av jekker 9 til en i stilling hvor overflatene av alle ruller og i gassunderstøttelsesbordene er i samme : plan som er skråttstilt i sideretningen med 1 en vinkel på 5° i forhold til horisontalpla-net, slik som vist på fig. 1, 2 og 5. Ramme-verket består hovedsakelig av dragere 11, støtter 12 og bjelker 13 og hviler på støtte-blokker 14.

Forvarmeseksjonen.

Hver enhet 6 i forvarmeseksjonen innbefatter et strålevarmgulv 16 og et stråle-varmetak 17 oppbygget av individuelle elektriske varmeenheter, bestående av varme-spiraler 18, anbrakt i keramiske holdere 19. Det er anordnet kontroll eller regulering, slik at hver enhet 6 kan innstilles med hensyn til temperatur over bevegelsesbanen i dennes tverretning eller lengderetning. Hver enhet er forsynt med et termoelement (ikke vist) for å avføle temperaturen i en-heten og glasset og for å energisere en-heten i den utstrekning det er nødvendig for å tilføre den ønskede varmemengde. Transportørrullen 20 er forsynt med styrekraver 21 i flukt med hverandre gjennom hele seksjon 1 for å plassere glasset i rik-tig stilling for å overføre dette til den etter-følgende gassunderstøttelse. Hver rulle er opplagret i lagre 22 og blir drevet ved hjelp av tannhjul 23 fra en felles aksel 24 som drives av drivmotoren 25. Temperaturføle-innretninger 26 (fig. 5), som er plassert med mellomrom langs bevegelsesbanen for arbeidsstykket, tilveiebringer informasjo-ner for på grunnlag av disse å foreta regulering.

Oppvarmningsseksjonen med gassfilm-understøttelse.

Som det fremgår av fig. 1 og 3, er oppvarmningsseksj onen 2 med gassfilmunder-støttelse sammensatt av tre likeartede, atskilte enheter 7, som hver er oppbygget innenfor et bærende rammeverk likesom forvarmeenhetene 6 og har i hovedsaken et lignende strålevarmegulv 16 og -tak 17 med varmespiralenheter 18 som er innrettet for regulering ved hjelp av termoelementer i trinn tvers over og på langs i hver enhet.

Som generelt vist på fig. IA, 2, 3 og 4, omfatter hver enhet 7 et flatt bord 30 med modulstykker 31, anbrakt med mellomrom, men side om side nær hverandre og er an-Drdnet i et geometrisk mønster som en mosaikk. I den beskrevne utførelsesform tiar alle modulstykkene 31 sin øvre avslutning med firkantet form liggende i samme plan. Modul-stykkene 31 er arrangert i suksessive rekker som går tvers over den beregnede bevegelsesbane for arbeidsstykket, idet hver rekke befinner seg ved en vinkel forskjellig fra 90° i forhold til bevegelsesbanen og er anbrakt med et lite mellomrom fra den nærmestliggende rekke, slik som det skal beskrives mer detaljert i det følgende.

Hvert modulstykke 31 har en rørstuss 32 med mindre tverrsnittsareal enn den

øvre avslutning, og hver stuss fører ned til et gasskammer 33 som er anbrakt under bordet 30 og tjener som understøttelse for dette (se fig. 7). Hvert modulstykke er tilnærmet lukket og atskilt fra de andre modulstykker ved en utløpssone 77a. Bordet er innstilt på et slikt nivå at det plan som dannes av den øvre avslutning av modul-stykkene, ligger parallelt med, men litt nedenfor, dvs. med omkring høyden av mellomrommet mellom modulstykkene og understøttelseshøyden for glassflaten, det plan som defineres av de øvre overflater av transportørrullene 20 i en forvarmesek-sjon 6. På den ene side er hvert gasskammer 33 i forbindelse med fem gassbrennere 34 gjennom åpninger 35 og fleksible kob-linger 36. På den motsatte og nedre side av bordet 30 stikker en rekke like skive-lignende drivelementer 37 inn og like over bordet for med friksjonsberøring å ligge an mot bare den ene kant av arbeidsstykket og føre dette langs bordet i en sammenhengende rett bevegelseslinje. Et flertall luftkanaler 38 stikker gjennom taket i hver enhet 7 for å sette det indre av denne i forbindelse med atmosfæren. Anbrakt med mellomrom i bordet 30 innenfor dettes kanter, finnes det utløpskanaler 39 som stikker gjennom gulvet i gasskammeret 33 og står i forbindelse med et ut-løpsrom, dvs. den omgivende atmosfære i ovnskammeret, og tjener således til å redusere tilbøyeligheten til oppbygning av trykk i de sentrale deler mellom modul-stykkene 31 når et arbeidsstykke ligger over en hvilken som helst større del av bordet. I tillegg til dette er det plassert en utløpskanal 77 som omgir rørstussene på modulstykkene mellom modulstykkene og gasskamrene og tilveiebringer utløpsveier til sidene av modulbordene og følgelig til den omgivende atmosfære. Drivelementer 37 (fig. 2) er montert på aksler 40, for

hvilke lagre 41 er anordnet på støttene for gasskamrene. Hver aksel 40 blir drevet over en kobling som består av en veivarm 42 og en tapp 43 som står i inngrep med en sliss 44 i en kam 45 som på sin side blir rotert på en aksel 46 hvilken aksel — bort-sett fra de siste tre aksler 40, nærmest herdeseksjonen, blir drevet av drivakselen 47 over tannhjul.

For å tilføre luft under trykk til for-brenningssystemet for varmgassunderstøt-telsen, er hver enhet 7 (fig. 3) forsynt med en vifte 50 som fører luft under trykk gjennom en spjellregulering til en fordelings-kanal 51. Som best vist på fig. 11, blir de enkelte brennere 34 forsynt med luft fra fordelingskanalen gjennom ledninger 52, som hver er forsynt med en ventil 53 og en åpning ved 54 med kjent størrelse. Trykkfallet over hver åpning kan måles ved hjelp av manometre 55 som muliggjør bestemmelse av de enkelte strømnings-mengder. Trykkmålere 56 muliggjør utba-lansering av de statiske trykk i den luft som strømmer til brennerne.

Gass fra hovedledningen 60 blir innført i hver brenner 34 gjennom ledninger 61 som hver har en ventil som angitt ved 62 og er forsynt med innretninger 63 forbundet med manometre 64 for strømningsmåling.

Hver brenner 34 er av den såkalte di-rektefyrte luftvarmetype. Luft fra viften 50 blir ført inn i en- forblander 65 og blir der blandet med gass som tilføres gjennom røret 66 fra hovedledningen 60, hvorfra blandingen strømmer til en fordelingska-nal 67, som er forbundet med hjelpebren-nere 68 ved hjelp av inntak 69. Hver hjel-pebrenner 68 er forsynt med en tennplugg 70 av kontinuerlig type for tenning og sik-kerhet mot slukning, og hver brenner er i tillegg til dette forsynt med et gløderør (ikke vist) som forblir glødende under drift for å opprettholde flammen i brenneren. Gass til forblanderen til hjelpebrenneren blir regulert gjennom nåle ventilen 71 og avstengningsventilen 72. Inspeksjonsåpnin-ger 73 og 74 muliggjør visuell og uavhen-gig inspeksjon av hjelpeflammen og hoved-flammen hver for seg i hver brenner. Sik-kerhetsinnretninger 75 av membrantypen tjener til å avstenge all gass og luft i tilfelle av at trykket forsvinner i enten gass-. eller lufttilførselen.

■ Forbrenningen av produktene i for-brenningskammeret frembringer et tilstrekkelig stort gasstrykk til å forsyne modulstykkene med oppvarmet gass med jevn temperatur og jevnt trykk. Tilstrekkelig regulering av trykk og temperatur blir av-

stedkommet ved å avpasse innbyrdes mengdene av tilført luft og brensel til brennerne. For å tilføre nok gass til å avstedkomme den ønskede understøttelse ved normale forhold blir det brukt et luft-overskudd (vanligvis 50 pst. eller mer enn det) i forhold til det som kreves for forbrenningen av brenselgass. Tilførselen av gass kan varieres for å endre varmetilfør-selen, og tilførselen av luft kan varieres for å endre trykket i gasskammeret.

Modulstykkene og gasskammeret er i de fleste tilfelle fremstilt av metall, slik som f. eks. jern eller et lignende materiale med god varmeledningsevne, og modul-stykkene selv har god varmeledningsfor-bindelse med gasskammeret og er forbundet med dette.

Fig. 8—10 viser et modulbord 76 med bøyet i motsetning til en flat overflate for anvendelse ved bøyning av glass, mens dette understøttes på en luftfilm. Høydene på modulstykkene 31 fra gasskammeret 33 blir endret selektivt og gradvis både i glassets bevegelsesretning og i en retning vinkelrett i forhold til denne ved å redusere dybden av modulstykkenes hulrom i vari-erende grad for gradvis å endre den overflate som dannes av de øvre avslutninger av modulstykkene fra et plan til en kurvet eller bøyet flate. Fordi hvert modulstykke understøtter eller bærer det overliggende parti av glasset med en jevn avstand fra dens avslutning, vil det deformerbare glass bli bøyet ettersom det føres frem, i over-ensstemmelse og etter bordets form.

Herdeseksjonen.

Etter oppvarmningsseksj onen 2 med gassunderstøttelse følger i arbeidsstykkets bevegelsesretning herdeseksjonen 3. Som skille mellom disse to er det anbrakt en skillevegg 79 av asbestplate e. 1. for, så vidt mulig, å atskille de varme omgivelser i oppvarmningsseksj onen 2 fra de kalde omgivelser i herdeseksjonen 3. Det er anordnet en åpning (ikke vist) i skilleveggen 79, hvilken åpning har en slik størrelse at den muliggjør overføring av arbeidsstykket fra opvarmningsseksjonen 2 til herdeseksjonen 3 med et minimum av varmeoverføring mellom de to seksjoner.

Som vist på fig. IA og 13, omfatter herdeseksjonen 3 et flatt bord av modulstykker 81, anordnet i et mosaikkmønster likesom i oppvarmningsbordet med glassfilm-understøttelse, men atskiller seg fra dette på forskjellige måter som skal forklares mer detaljert i det følgende. Hvert modulstykke 81 har en lang rørstuss 82 som har mindre tverrsnitt enn den øvre avslutning eller endedel som stikker gjennom en kjøle-kasse 83 inn i et kammer 84, idet kjøle-kassen og den øvre flate på kammeret tjener som understøttelse for modulstykkene. Overflaten av de øvre avslutninger eller en-dedeler av modulstykkene er innstilt på en slik høyde at den ligger på samme nivå som og med samme overflatekontur som endepartiet av oppvarmningsbordet med gassfilmunderstøttelse foran.

Varmevekslerfluidum, slik som kjøle-vann, blir innført i varmevekslersonen 83. Forholdsvis kald gass, slik som f. eks. luft ved omgivelsestemperatur, blir tilført kammeret.

Over bordet 80 og understøttet på en slik måte at det kan heves og senkes, er det anordnet en hodedel 92 som i hovedsaken utgjør et speilbilde av bordet 80 og dets tilhørende varmevekslerkasse 83 og gasskammeret 84 og som, på sin side, får en se-parat tilførsel av varmevekslerfluidum og luft på lignende måte.

Transport- eller fremføringsanordnin-gen for herdesystemet innbefatter skive-lignende drivelementer 370 med en tilstrekkelig smal periferikant til å stikke inn og mellom det øvre og nedre modulbord for med friksjonsberøring å ligge an mot bare den ene kant av arbeidsstykket og frem-føre det langs bordet etter en sammenhengende og rett bevegelseslinje.

Et trykkfølerelement 143 (fig. 3 og 4) er anbrakt ved hjørnet av et modulstykke nær enden av oppvarmningsseksj onen, hvilket element 143 er følsomt for tilstedeværelsen av en glassplate og som påvirker en mikrobryter 144 i forbindelse med en tidsstyrt reguleringsmekanisme (ikke vist). Denne mekanisme avstedkommer en hurtig drift for de nevnte skiver for raskt å over-føre glasplaten som avføles av elementet 143 fra oppvarmningsseksj onen til herdeseksjonen. Tidsstyremekanismen kobler så driften av alle skiver 37 og 370 tilbake til normal hastighet.

Når et buet modulbord anvendes i oppvarmningsseksj onen, er det øvre og nedre modulbord i herdeseksjonen utformet med kurver som tilsvarer den endelige bue eller bøyning som er meddelt glasset i oppvarmningsseksj onen.

Avlevering sseksj onen.

Som vist på fig. 1, består avleverings-rulleseksjonen 4 av transportørruller 200 som er forsynt med styrekraver 210 i flukt med skivene 370 i herdeseksjonen for å opprettholde den korrekte stilling av glasset under overføring fra denne. Hver rulle er opplagret i lagre 220 og blir drevet over tannhjul 230 fra en felles aksel 240 som drives av en drivmotor 250.

Modulstykkenes konstruksjon.

Som vist på den utførelsesform som er beskrevet i forbindelse med fig. 14 og 15 og vist skjematisk på fig. 12, danner hvert modulstykke 31 et kammer med åpen topp, hvilket kammer er i det vesentlige lukket på de andre sider, og hvis øvre endedel danner eller definerer en sone med tilnærmet ensartet trykk (hvis trykkprofil er vist i diagrammet på fig. 12) under det ovenfor liggende glass. Trykket utøves ved hjelp av gass som tilføres hvert modulstykke fra det understøttende gasskammer ved hjelp av den hule bærende rørstuss 32. En dyse 150, som har gjengetilkobling med en åpning 162 i bunnen av modulstykket 31 og er forsynt med en boring 163, forbundet med boringen 164 i modulstussen 32, danner et gassinnløp til modulkammeret og virker også til å diffusere gassen ved å endre strømningsretningen til horisontal retning når gassen strømmer ut og ekspan-derer i modulkammeret gjennom et flertall boringer eller åpninger 151 i dysen. Åpningene 151 er anbrakt slik at de forhindrer direkte utstrømning av gassfluidum under trykk mot den understøttende glass-overflate for derved å hindre utbulning av glasset på grunn av hastighetstrykket av en lokal gasstråle. De leverer gassen til modulstykket med en retning eller bevegelsesbane som i begynnelsen er fjernet fra glassets bane. Som vist på fig. 15, er den første utstrømningsvei eller -bane rettet mot modulstykkets sidevegg nedenfor dennes øvre kant. Den første bevegelsesbane eller utstrømningsretningen kan imidlertid være nedad-rettet, eller som en horisontal spiral, eller den kan avskjer-mes eller forhindres på annen måte, slik at den opprinnelig ikke støter an mot glasset. Ved å tilføre understøttelsesgassen inn i det store modulkammer gjennom en led-ning eller åpning som er av mindre tverrsnitt enn modulstykket, diffuserer gassen inn i kammerets gassmengde og danner en diffus strømning som således tilsikrer et jevnt trykk over de øvre kanter av modulstykket.

Trykkprofiler over den øvre endedel eller avslutningsdelen av et modulstykke kan bestemmes på følgende måte: En trykkføleplate med et lite hull blir anbrakt over et modulstykke og distansert fra dettes øvre endedel med en avstand som tilsvarer høyden av en understøttet glassplate, dvs. 0,25 mm (0,01"). En trykkom-former blir forbundet med avfølingshullet, og den elektriske utgangsspenning fra om-formeren blir forbundet med et registre-ringsapparat som opptegner trykkvariasj onene langs den ene akses forskyvning av trykkføleplaten langs den annen akse. Trykkomformeren styrer forskyvning av registreringsinnretningen langs diagram-mets Y-akse. Et potensiometer hvis aksel blir dreiet ved den relative horisontale bevegelse mellom trykkføleplaten og modulstykket, omdanner denne bevegelse til et elektrisk signal som styrer forskyvningen av registreringsinnretningen langs den annen akse eller X-aksen i diagrammet.

Det er fordelaktig at den forholdsvis lille størrelse av åpningene 151 i dysen 150 avsted-kommer et fall i gasstrykket fra det indre av gasskammeret til det indre av modulstykket, og utfører dermed tre viktige funksjoner: For det første forhindrer det at modulstykker som ikke er dekket av det understøttede glass, tillater rask unnslipning eller utløp av gass fra det felles gasskammer, hvilket ville redusere trykket i gasskammeret og følgelig i de overdekkede modulstykker; for det annet forhindrer det at variasjoner i belastningen over et modulstykke påvirker gasstrømmen fra gasskammeret inn i modulstykket; og for det tredje nedsetter det virkningen av små variasjoner i trykket i gasskammeret på trykket i modulstykket. I de fleste tilfeller bør tilstrekkelig gass innføres i modulkammeret i løpet av ikke mer enn ett sekund, vanligvis mindre enn 0,1 sek. og fortrinnsvis nesten øyeblikkelig for å tilføre det nød-vendige økte trykk som kreves for å forhindre at glasset berører den øverste kant av modulstykket.

Modulstykker med lite volum har ster-kere virkning for dette formål enn større modulstykker for en gitt strømningshastig-het eller strømningsmengde pr. tidsenhet. Vanligvis har de herunder beskrevne modulstykker et volum som er mindre enn 410 ccm (25 kubikktommer), fortrinnsvis ikke over omkring 164 ccm (10 kubikktommer), og mest ønskelig er størrelser under omkring 33 ccm (2 kubikktommer). Ved å danne understøttelsesbordet av identisk konstruerte modulstykker og å forsyne disse med et jevnt trykk, vil hvert modulstykke bære de ovenfor liggende deler av glassplaten langs en ønsket overflate. De innbyrdes nærliggende nabomodulstykker resulterer i en tilnærmet jevn understøt-telse under hele glassplatens areal for å sikre et produkt som er i det vesentlige fritt for deformasjoner.

Som vist på fig. 12, unnslipper gassen i hvert modulstykke over den øvre endedel av modulstykkets vegger til soner med lavere trykk mellom nabomodulstykker. Denne sideveis strømning av gass mellom modulstykkets vegg og glasset resulterer i et gradvis trykkfall tvers over veggens bredde. Det resulterende areal med ujevnt under-støttelsestrykk umiddelbart over veggtyk-kelsen og arealet med nedsatt trykk ved ut-løpssonene mellom modulstykkene blir imidlertid nedsatt ved å anvende modulstykker med tynne vegger (i gjennomsnitt sjelden større enn 9,5 mm (3/8")) og forholdsvis liten gasstrøm, hvilket tillater at utløpsarealene mellom modulstykkene kan holdes små, men likevel tilstrekkelig store til å slippe gassen ut uten at det bygges opp et mottrykk. Dette er vist ved hjelp av trykkprofilen på fig. 12 for modulstykket, hvor det skarpe fall som er vist' i trykkprofilen ved utløpsarealene, er tilstrekkelig smalt til ikke å ha noen ødeleggende virkning på det bevegede understøttede materiale. Et tilnærmet jevnt gjennomsnittlig understøttelsestrykk blir således oppnådd, slik som vist med den stiplede linje på fig. 12.

Modulstykkene i de herunder beskrevne utførelsesformer kan variere i størrelse i avhengighet av slike hensyn til størrel-sen av de glassplater som skal understøt-tes, og den ønskede jevnhet av understøt-telseshøyden langs de forskjellige dimensjoner av det understøttede glass. Mens det er funnet at kvadratiske modulstykker med ytre dimensjoner omkring 25 mm (1") vanligvis er tilfredsstillende for et stort område av glassplatestørrelser, kan modulstykkene meget godt variere i størrelse fra omkring 3,2 mm (1/8") til 5,1 eller 7,6 cm (2 eller 3") på hver side og trenger ikke å være kvadratisk, idet tallrike andre geo-metriske eller uregelmessige former er like godt egnet. For å oppnå tilfredsstillende jevne understøttelsesegenskaper for glassplater eller annet platemateriale som er oppvarmet til deformasjonstemperatur, bør avstanden over den øvre endedel av hvert modulstykke som danner understøttelses-bordet, ikke være mer enn halvparten av den tilsvarende orienterte utstrekning eller dimensjon av det understøttede materiale og bør fortrinnsvis være mindre enn 1/5

av dette. Modulstykkets dybde fra bunnen til den åpne topp kan variere, men må

være forholdsvis stor. Vanligvis vil den være i det minste 6,3 mm (1/4") dyp og i de fleste tilfelle 12,7 mm—25,4 mm (1/2— 1") eller mer.

Fig. 13 viser en utførelsesform for et modulstykke 81 som er utformet for å gi forbedrede varmeoverføringsegenskaper for herdesonen. Dette modulstykke ligner i ut-forming og virkemåte modulstykket 31 for for så vidt angår prinsippene for luftfilm-understøttelse. Godstykkelsen for modulstykkets vegg 158 og for dysen 159 er økt for plassering av en større metallmasse nær det understøttede glass, mens det opprettholdes aksepterbare understøttelsesegen-skaper, slik som jevnt trykk.

D. Belegning.

Når emalje skal påføres glassplatene og belegningen skal skje ved påsmeltning eller brenning, eller en annen varmebehandling, blir beleggene vanligvis først på-ført på konvensjonell måte på glassplaten i suspendert form, dvs. f. eks. ved normal omgivelsestemperatur, i et vandig system hvor i det minste en del av belegningsma-terialene er suspendert i et vandig medium. Suspensjonen inneholder vanligvis vann, alkohol, et fortynningsmiddel, dvs. diethy-lenglycol, et suspensjonsmiddel, dvs. na-triumnitrit og et dispersjonsmiddel, dvs. natriumpyrofosfat. Mindre mengder av et skumreduserende overflateaktivt middel, dvs. octylalkohol, kan også tilsettes. Et viskositetsforbedrende middel slik som f. eks. et viskositetsnedsettende middel, dvs. sitronsyre, kan likeledes tilsettes for å ned-sette viskositeten av belegningsblandingen og å forhindre emaljen i å danne små hull eller udekkede partier i belegget. På den annen side kan et viskositetsøkende middel, dvs. methylcellulose, tilsettes til belegningen for å øke viskositeten av væskebæreren om dette skulle være nødvendig. Typiske suspensjoner som inneholder tørrstoffer dispergert i en væskebærer som kan anvendes for belegning av glassplater, mens glassplaten understøttes på en inert flu-idumfilm og oppvarmes til termisk deformasjonstemperatur i henhold til frem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen, er vist i tabell I:

Forskjellige velkjente emaljer (farge-belegningsstoffer eller -blandinger) blir dispergert i ovenfor nevnte væskebærer ved behandling i kulemølle til en partikkel-størrelse mindre enn omkring 200 mesh og tilsetning av partiklene til væskebæreren. Typiske belegningsstoffer som anvendes for forskjellige farger, følger i tabell II:

Den kjemiske analyse av bestanddelene i slik som angitt ovenfor, ble bestemt ved kjemisk våtanalyse og absorpsjons-spektro-fotometrisk analyse foruten ved kvalitativ emisjons-spektrografisk analyse. I listen over bestanddeler ovenfor, betyr T et spor, ND angir ikke påvist, og - - angir ikke bestemt.

Disse belegg blir påført på glassplaten på velkjent måte, slik som praktisert ved emaljering av glass, etter at platene er vasket med vann og/eller et vaskemiddel for å fjerne smuss fra overflatene og etter at platene er tørket. Enten et enkelt belegg eller et flertall belegg kan påføres om det ønskes. De belagte plater blir så oppvarmet ved at de plasseres på den forvarme-seksjon som er beskrevet ovenfor, vanligvis med den belagte side opp, og etter at platene er brakt opp i temperatur, blir de levert til den gassunderstøttende oppvarmningsseksj on på den måte som er beskrevet ovenfor i forbindelse med herdebehandlingen. Mens det belagte glass på denne måte er understøttet på den varme gass, blir temperaturen i glassplaten og dens belegg hevet til termisk deformasjonstemperatur, ved hvilken den påførte belegning bren-nes eller smelter og bindes til glassbæreren. Deretter blir de således behandlede plater ført til en avkjølingssone (f. eks. den herde-behandlingsseksjon som er beskrevet ovenfor), hvor glassplatene med det innbrente belegg blir herdebehandlet og nedkjølt.

Skjønt det er nødvendig å understøtte glassplaten med belegget påført på gass-understøttelsen bare mens temperaturen av det oppvarmede glass heves, og blir opp-rettholdt ved en termisk deformasjonstemperatur, vil det forståes at glassplaten kan være understøttet gjennom hele prosessen, dvs. vasking og rensning, foreløpig tørking, belegning, varmebehandling, ut-glødning, nedkjøling og fremføring.

De foregående utførelsesformer for oppfinnelsen kan lett anvendes ved behandling av glass med mange belegnings-typer, omfattende emaljer, metalloxyder, metaller o. 1.

Et annet typisk belegningsstoff for plater til bygningsbruk er følgende blanding:

Det glass som er belagt på denne måten, blir matet inn gjennom forvarme- og oppvarmningssonene som herunder beskrevet, idet temperaturen av understøttelses-gassen som føres gjennom modulstykkene, er 675°C (1250°F) og temperaturen på strå-levarmekilden 730°C (1350°F). Glassplaten blir holdt på denne temperatur inntil belegget er bundet til bæreren. Deretter blir glasset fjernet fra oppvarmningsseksj onen og avkjølt.

Skjønt belegningsblandingen for plater til bygningsbruk er blitt beskrevet ovenfor i detaljer, vil det være klart at foreliggende oppfinnelse ikke avhenger av noen som helst spesiell type belegningsblanding for å oppnå de fordelaktige resultater. De fordelaktige trekk ifølge foreliggende oppfinnelse er i sterk grad basert på evnen til å unngå varmedeformasjon av glasset, mens dette samtidig understøttes på den inerte gass, mens glasset er i en viskoelas-tisk tilstand, og glasset belegges, eller mens de belegg som forutgående er påført dette, blir frembrakt ved hjelp av varme.

Istedenfor å påføre belegget på glasset forut for betegningen, kan glasset oppvarmes til deformasjonstemperatur og belegget påføres på det varme, deformerbare glass, mens dette understøttes på gass-understøttelse. Disse filmer eller belegg kan være gjennomsiktige, ugjennomsiktige eller gjennomskinnelige for synlig, infrarød eller ultraviolett stråling, og kan om ønskelig, ha lys- eller varmereflekterende egenskaper eller kan være elektrisk ledende eller kan ha andre egenskaper.

Glassplater kan f. eks. oppvarmes til en temperatur på omkring 600—675°C (1100— 1250°F) eller også høyere, og påsprøytes et metallhalogenid som kan være i vandig oppløsning, dvs. tinn-4-klorid, titanium-tetraklorid, kobolt-(II- eller kobolt-(III)-klorid etc, mens glasset er i plastisk eller deformerbar tilstand og samtidig under-støttes på en gassunderstøttelse, for således å fremstille gjennomskinnelige, ugjennomsiktige eller gjennomsiktige metalloxydbelegg på glasset uten å medføre beskadigelse hverken til beleggene eller til glassunderlaget. Ved å ta i bruk denne fremgangsmåte unngås tangmerker, rulle-merker og lignende defekter som var resultater av tidligere kjente fremgangsmåter for understøttelse av glasset, mens dette ble oppvarmet.

Fremstillingsteknikken for gjennomsiktige, elektrisk ledende metalloxydbelegg er vel utviklet, slik som f. eks. beskrevet i flere US patenter, innbefattet følgende: og mange andre. Forbedrede glassplater blir i henhold til fremgangsmåter beskrevet i disse patenter, fremstilt ved å påføre me-tallhalogenidet på glasset, mens dette er oppvarmet til en temperatur, ved hvilken det er deformerbart eller plastisk og under-støttes ved hjelp av luftunderstøttelse.

Emaljert glass kan fremstilles ved å påføre de forskjellige blandinger eller emaljedannende belegg som er beskrevet ovenfor, på glassplaten etter at denne er blitt oppvarmet til plastisk tilstand eller deformasjonstemperatur (f. eks. til 600— 705°C (1100—1300°F)) og mens det under-støttes ved hjelp av varm gass, slik som tidligere beskrevet. F. eks. kan glasset etter oppvarmning og fremføring over modul-bordet ved enden av oppvarmningsseksj o-nen påføres emalj ebelegget ved påsprøy-ting e. 1.

Følgende eksempel skal illustrere dette:

Eksempel.

Tre sprøytepistoler er anbrakt i rekke 17,8 cm (7") fra hverandre for å levere belegningsblanding, og en enkelt sprøyte-pistol er montert i rekken 25,4 cm (10") bakenfor den siste belegningssprøytepistol for å påsprøyte aluminiumblandingen. Rekken av sprøytepistoler er rettet nedad og føres frem og tilbake på tvers over glassets bevegelsesbane, og utfører 26 passerin-ger pr. minutt over glassplatene. Sprøyte-pistolene er forbundet med trykktanker på 38 1 (10 gallon) inneholdende de respektive belegningsblandinger. Det trykk som opprettholdes i tankene, er omkring 0,14 kg/ cm2 (2 p.s.i.g.). Trykket av forstøvnings-luften i pistolene blir innregulert mellom 1,9 og 2,1 kg/cm2 (27 og 30 p.s.i.g.). Den ut-strømmende mengde av belegnings- og aluminiumblandingene er omkring 160 ml pr. minutt. Belegningsblandingen som fore-løpig påføres glassplatene gjennom de tre sprøytepistoler, er en blanding som spesifisert ovenfor i tabell II. Aluminiumbeleg-get som endelig påføres, er ett av de som er spesifisert i tabell IV.

Flate glassplater av dimensjoner 30,5 x 30,5 cm x 6,3 mm (12 x 12 x tø") blir ført etter hverandre under hver pistol i retning av rekken med en hastighet på 10,2 til 12,7 cm (4 til 5") pr. minutt. På denne måten ble glassplatene belagt, og belegget ble tørket.

De belagte glassplater som er fremstilt på denne måte, blir anbrakt med den belagte side opp på rullene i forvarmeseksjonen som ovenfor beskrevet, forvarmet og innført i oppvarmingsseksjonen med gass-understøttelse i det vesentlige slik som beskrevet i forbindelse med herdebehandlingen som angitt ovenfor. Temperaturen av den understøttelsesgass som tilføres modul-stykkene, ble holdt på omkring 637°C (1180°F), og den øvre flate av glasset ble oppvarmet til omkring 663 til 671°C (1225 til 1240°F) ved å innregulere strålevarmen over platene. Under denne oppvarmning påsmeltes belegget og blir fastbrent til glasset. Deretter blir dette ført til herdeseksjonen, slik som ved herdebehandlingen.

Ved visuell undersøkelse av de ovenfor beskrevne belegg og glassunderlag fremgår det klart at riper eller andre merker etter prosessen ikke fremkommer hverken på belegget eller glassunderlaget under varme-behandlingen. Videre er de påførte filmer for plater til bygningsbruk som er anbrakt på glasset, av utmerket jevnhet og er fast-bundet til glassplatene. Termisk forårsaket skjevhet eller annen deformasjon ble ikke funnet.

Trykkfallet mellom utløpet og rommet inne i modulstykket, når dette understøtter glasset, er vanligvis lavt, ofte av størrelses-orden noen få gram pr. cm2 (ounces per kv.tomme)-. Trykket er imidlertid tilstrekkelig til å holde glasset med en tilstrekkelig gjennomsnittlig avstand fra de øvre kanter av modulstykket, hvilket bør være i det minste 0,025 mm (0,001"), fortrinnsvis mer enn 0,075 mm (0,003") over modulstykkets kant. Hvis ikke, er det fare for at modulstykkets kanter av og til kan komme i berøring med og skade det varme glass. På den annen side bør dette trykkfall eller denne trykkforskjell ikke være så stor at det frembringes et gjennomsnittlig mellomrom melom glassets nedre overflate og kantene av modulstykkene større enn 90 pst. (fortrinnsvis mindre enn 50 pst. når glass av tykkelse 3,2 mm (1/8") eller mindre blir oppvarmet) av tykkelsen av det understøttede glass. Dette mellomrom befinner seg vanligvis i området fra 0,076 mm til 0,38 mm (0,003—0,015"), og i de fleste tlifeller (særlig i tilfelle av glass med tykkelse 3,2 mm (1/8") og større tykkelser) overskrider klaringen eller mellomrommet vanligvis ikke et gjennomsnitt på 1,3 mm (0,05"), fortrinnsvis er det ikke over 0,63 mm (0,025"). Usedvanlig god varmeoverføring opptrer når mellomrommet har denne størrelse, idet varmeoverføringskoeffisi-entene er mange ganger større enn de som er iakttatt med større mellomrom.

Den understøttelsesgass som tilføres modulstykkene i oppvarmningsseksj onen, blir tilveiebrakt ved brenning av et kar-bonholdig brensel, slik som methan, med overskudd av luft, idet det anvendes nok overskuddsluft til å levere den nødvendige mengde understøttelsesgass. Understøttel-sesgassen består således av en blanding av karbondioxyd, nitrogen og vanndamp. Temperaturen av forbrenningsproduktene er under 1092°C (2000°F), vanligvis under 815°C (1500°F) og ligger fortrinnsvis mellom 650 og 750°C (1200 og 1300°F).

Det kan anvendes andre gasser. Således kan luft forvarmes og føres inn i modul-stykkene. Eventuelt kan damp og luft blan-des og anvendes slik, eller understøttelses-gassen kan bestå tilnærmet helt og hol-dent av varm luft, overhetet damp eller karbondioxyd.

Et alternativ til strålevarme for den øvre flate av glassplaten for å tilsikre jevn oppvarmning, er å anordne et øvre modulbord i oppvarmningsseksj onen på lignende måte som det øvre modulbord i herdeseksjonen. Varme forbrenningsprodukter blir utsendt fra de øvre modulstykker så vel som fra de nedre, bærende modulstykker med strømningsmengder som er innregulert til å gi tilstrekkelige understøttelses-egenskaper og jevn varmeoverføring til de to overflater av glassplatene.

Fig. 16—18 viser skjematisk en utfø-relsesform for oppfinnelsen (med unntagel-se av detaljer ved forvarme- og herdesek-sjonene) som virker på en forskjellig og kanskje enklere måte enn de temmelig kompliserte anordninger som er beskrevet ovenfor.

Skjønt denne utførelsesform ikke med-fører alle fordelene ved de andre anordninger som er beskrevet, er den noe billigere og likevel i stand til å oppvarme glassplater med bedre resultater enn de som fåes ved anvendelse av de tidligere kjente metoder.

Som vist på figurene 16 og 16A, er det anordnet en oppvarmningsseksj on 200 med delvis gassunderstøttelse, i hvilken glassplater (som kan ha et belegg som skal påsmeltes eller påbrennes slik som ovenfor omtalt, eller som skal oppvarmes forut for belegningen), kan mottas fra en transportør eller en forutgående behandlings-seksjon og kan oppvarmes til deformasjonstemperatur, og deretter føres til etterføl-gende behandlingsseksjoner. Ruller 202 danner et understøttelsesplan for glasset G, og er anbrakt med innbyrdes mellomrom langs bevegelsesbanen, og kan roteres ved hjelp av konvensjonelle drivanordninger for å føre glasset gjennom oppvarmningsseksj onen. Ildfaste, kanalformede deler 204, understøttes på en spalteplate 205, danner en spalte 206 tvers over transportbanens bredde og frembringer en passasje fra et gasskammer 208 til en sone mellom under-støttelsesplanet som dannes av de øvre periferier av rullene 202 og de øvre flenser 212 av kanaldelen 204. Ytterligere spalter 214 nær hver rulle 202 blir dannet av flen-sen 212. Disse spalter fører til utløpskana-ler 216 og danner passasjer for utløp eller unnslipning av gass innenfor transport-banen. Passasjen 216 har åpne ender som står i forbindelse med den omgivende atmosfære. Brennere 340 frembringer eller til-fører oppvarmede forbrenningsprodukter under trykk til gasskammeret 208 på samme måte som tidligere forklart i forbindelse med brennerne 34 og gasskamrene 33. Gass strømmer fra gasskammeret 208 gjennom spaltene 206 over flensene 212 på kanaldelen 204, gjennom spaltene 214 og inn i utløpskanalene 216 og fra disse ut til atmosfæren. Spaltene 214 og mellomrommet mellom flensene 212 og glasset G begrenser gasstrømmen for å avstedkomme oppbyg-ging av et tilstrekkelig trykk under glassplaten G til å danne en understøttende kraft mellom rullene. Da utløpspassasjene strekker seg over bredden av det under-støttede glass, er gasstrømmens retning i det vesentlige på tvers i forhold til rota-sjonsaksen for rullene. Dette tilveiebringer et tilnærmet jevnt understøttelsestrykk tvers over bevegelsesbanen og avstedkommer jevn varmeoverf øring tvers over glassplatens bredde. På denne måte blir glasset delvis understøttet av gass og delvis under-støttet av rullene, idet gasstrykket blir innregulert til å holde glasset i friksjonsbe-røring med rullene. Glasset blir oppvarmet ved konveksjon av gassen og ved stråling ovenfra av strålevarmeelementer 280.

Det glass som er opvarmet på denne måten, kan belegges mens det understøttes delvis på rullene og delvis av de gasstrykk-soner som er anordnet mellom rullene.

Figurene 17 og 18 viser skjematisk trykkprofilen for den på fig. 16 viste ut-førelsesform. Fordi spaltene 206 befinner seg så nær de understøttede glassover-flater, og fordi det er en gasstrøm som går fra hver spalte mot de nærliggende ruller, vil det eksistere et høyere trykk umiddelbart over hver spalte. Dette bevirkes av hastighetstrykket av gassen som strømmer gjennom spaltene og støter mot glassplaten, og likeledes av det nødvendigvis lavere trykk som må opprettholdes ved spaltene 214. Fordi glassplaten er delvis understøttet av rullene, blir det ikke utøvet noe fluidum-trykk på glasset i berøringspunktene. Bevegelsen av glasset over trykkvariasj onene mellom hvert par av naboruller utjevner virkningen av varisj onene og nedsetter der-for deres påvirkning på glassoverflaten.

Fig. 18 viser at trykkprofilen tvers over bredden av fremføringsbanen er tilnærmet jevn eller konstant. Jevnheten skyldes i første rekke tilstedeværelsen av utløps-spaltene 214 som tillater en tilnærmet jevn gasstrømning i alle punkter over bredden av fremføringsbanen og nedsetter strøm-men i banens sideretning til neglisjerbar størrelse.

Som vist på fig. 6 og 12, strømmer un-derstøttelsesgassen over veggene i de enkelte modulstykker inn i en sammenhengende avløpssone. Strømningen av denne gass kan reverseres ved å anordne åpninger eller trykkfallinnretninger i utløpene 39 (fig. 7), og i dette tilfelle blir det tilveiebrakt en sammenhengende understøttelses-sone som står i forbindelse med individuelle eller atskilte utløpsmodulstykker.

Skjønt den forangående omtale av foreliggende oppfinnelse i stor utstrekning er viet en fullstendig gassunderstøt-telse av glassplatene under varmebehandling ved termisk deformasjonstemperatur, vil det forstås at foreliggende oppfinnelse i videste forstand omfatter understøttelse på et hvilket som helst inert fluidum eller medium, som er inert overfor belegnings-materiale ved de termiske deformasjons-temperaturer, som kommer i betraktning ved hvilken som helst gitt glassammenset-ning. Uttrykket «fluidum», slik det herunder anvendes, er ment å skulle innbe-fatte alle gasser og væsker i den grad de er inerte ved de temperaturer ved hvilke den aktuelle glasstype er visko-elastisk. Således kan glasset understøttes på en overflate av metall i væskeform, dvs. en tinn- eller tinnblylegering i metallisk væskeform etc, hvilket metall ikke er reaktivt med glassoverflaten eller det belegnings-materiale som er anbrakt på denne ved termisk deformasjonstemperatur for den spesielle glasstype eller belegning som un-derstøttes.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for belegning av glass, så som en glassplate, hvilken fremgangsmåte omfatter påsmeltning eller påbrenning av et belegg på oppvarmet glass, karakterisert ved at glasset i det minste delvis blir understøttet på en gass mens glasset befinner seg ved deformasjonstemperatur og belegget påsmeltes eller påbrennes på glasset ved denne temperatur.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at gassen omfatter varme forbrenningsprodukter.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at gass-understøttelsen blir dannet av et bord omfattende et flertall innbyrdes adjskilte trykksoner med oppadstrømmende gasser og nærliggende utløpssoner med nedad-strømmende gasser.

4. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at glasset blir transportert gj ennom en oppvarmningssone og en avkj ølingssone mens det er understøttet på gassen.