NO144400B - Spiker. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en spiker med tannlignende fremspring for bedre binding.

Som kjent anvender man for innbyrdes forbindelse au

to treplater enten spiker eller lim eller begge deler. Med anvendelsen au spiker forblir spikerhodene synlige, blir disse forsenket, må de sparkles. Anvendelsen av spikerteknikk forblir altså begrenset til slike konstruksjonsdeler,

hvor det ut. fra denne teknikk ikke oppstår noen ulemper. Lim-ing på hverandre av to treplater krever stor omhu med hensyn til limet, tørkegraden for begge plater, spenningsegenskapene for de tresorter som skal forbindes med hverandre osv. Wed skallelementer for vegg, tak og gulv, forstørres disse problemer ytterligere fordi treverket må plukkes ut, lagres og forarbeides med største omhu. Slike skallelementer må bygges opp med absolutt likevekt, dvs.de to elementhalvdeler må i enhver henseende, dvs. med hensyn til dimensjoner, særlig tyk-kelsen av de to plater, deres tetthet hhv. spesifikke vekt, utvidelses- og krypeforhold for de anvendte platematerialer, samt også evnen til å oppta fuktighet, være absolutt i likevekt, og dessuten må de avstandsklosser som f.oreligger mel-

lom de to treplater - det såkalte "rammetreverk" - være fritt for enhver spenningsvekst og også være godt avlagret og dessuten ha den riktige fuktighetsverdi, fordi i motsatt fall,

dvs. når ikke alle disse krav samtidig oppfylles, vil skallelementene slå seg, dvs. de blir krumme. Således danner like-vekten av de tredeler som skal forbindes med hverandre, over-hodet en prinsipiell forutsetning for anvendelsen av limingsteknikken.

Et typisk eksempel på de problemer og vanskelig-heter som opptrer ved sammenlimingsteknikker, er dørbladene på hule dører som jo ikke er annet enn på alle sider lukkede hule sammenlimte skallelementer. Riktignok har slike dører bortsett fra sitt estetisk vakre utseende den fordel at de er normert i sine dimensjoner og produsenten kan søke ut og kjøpe inn rammetreverket etter ønske, men ved slike dører vil de likevel fra tid til annen oppstå skader på grunn av deformering og spenninger. De slår seg, lukker da ikke lenger riktig og ser dessuten ikke pene ut. Dessuten er ved hule dørblad lyddempningen ganske liten fordi rammetreet i tverrsnitt utgjør ca. 8 0% og de to dørblad i sin tykkelse bare hvert ca. 10% av dørens samlede tykkelse, dvs. at dør-bladene må være meget tynne. Dessuten må begge dørblad - og dette virker vesentlig ugunstigere på den oppnådde lyddempning - av de allerede nevnte grunner for anvendelsen av sammenlimingsteknikken med den påkrevede likevekt^, være nøy-aktig like tykke. Slike skallelementer kan imidlertid bare være effektivt lyddempende hvis deres to plater på grunn av egenfrekvens hhv. resonans har innbyrdes avvikende tykkelse. Dette gjelder på tilsvarende måte også for veggelementer,

hvis sammenliming allerede på grunn av manglende likevekt ikke er mulig i det tilfelle hvor de to trep.låter har forskjellig tykkelse, slik det imidlertid ville være påkrevet for oppnåelse av den ønskede lyddempning. Det skal dessuten bemerkes at ved sammenlimingen mellom de til hverandre grens-ende tredeler oppstår en gjennomgående homogen forbindelse som på sin side er en ulempe med hensyn til lydisolering.

Videre må ved anvendelsen av sammenlimingsteknikken for å kunne fremstille skallelementer for vegger, gulv eller tak, store, mengder trematerialer av forskjelligste dimensjoner lagres omhyggelig i årevis, hvilket krever store klimatiserte lagerrom og tørkeanlegg. Dessuten kreves imidlertid også klimatiserte bearbeidnings verksteder, såvel som anskaffelse og drift av dyre maskiner, såsom etasjevarmepres-ser hhv. høyfrekvens-sammenlimingsanlegg. Sammenlimingsteknikken er altså ikke bare allerede i og for seg i teknolog-isk henseende høyst problematisk og utilstrekkelig, men den er også meget omstendelig og kostbar og nærmere bestemt både med hensyn til lagerhold og med hensyn til bearbeidningstek-nikk. Alle disse ulemper ved sammenlimingsteknikken har rent generelt ført til at sammenlimte treskallelementer er for dyre og ikke holder i konkurransen med tilsvarende elementer fremstilt av anorganiske materialer.

På den annen side foreligger ved spikerteknikken den tungtveiende ulempe at de hittil kjente trespiker til tross for de på spikerstammen anordnede tannlignende fremspring, slik de f.eks. frembringes ved riller, bare i utilstrekkelig grad er forankret i treplatene, dvs, at de lett løsner eller sogar allerede kan trekkes helt ut ved forholdsvis liten såkalt "utrivningskraft".

Hensikten med oppfinnelsen er å avhjelpe disse ulemper.

Spikeren ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at

de to forankringsben på motstående bensider er forsynt med mothake-eller rillelignende utformede fremspring, idet disse er anordnet på de fra hverandre vendende yttersider eller på de mot hverandre vendende innersider av de to forankringsben eller på deres ytter-og innersider, og at de to forankringsben på de innbyrdes motstående innersider av sine to benpartier er forsynt med i retning mot de frie benender divergerende åsflater og på de fra hverandre vendende yttersider av sine to benpartier er forsynt med i denne retning konvergerende, mindre enn åsflåtene dimensjonerte motanleggsflater hhv. på sine yttersider er forsynt med i retning mot de frie benender konvergerende åsflater og på sine innersider med i denne retning divergerende, mindre enn åsflåtene dimensjonerte motanleggsflater, idet de mindre motanleggsflater med åsflåtene danner skjærekanter på de kilefqrmede endepartier av de frie for-ankr ingsbenender .

På tegningen er vist eksempler på utførelse av spikeren ifølge oppfinnelsen, hvilke samtidig også anskueliggjør dens anvendelse og virkemåte såvel.som fremgangsmåten ved dens fremstilling på en skjematisk måte, idet fig. 1 viser en H-formet spiker perspektivisk, fig. 2 vier endepartiet av

et forankringsben på spikeren ifølge fig. 1 som er utsnitt av fig. 1 i større målestokk, fig. 3 viser en spiker, hvis steglignende basisdel er utformet båndlignende og på hver av sine to langsider er forsynt med respektive to par over-

for hverandre stående forankringsben, i perspek-

tivisk fremstilling, fig. 4 viser spikeren på fig. 3 etter innpressing av dens forankringsben i en plate og et rammetre, i snitt av en del av et skallelement, fig. 5 viser spikere som er påklemt på en som spikerbærer og avstandsholder for et skallelement tjenende, bølgelignende bøyd I-profil i perspektivisk fremstilling, fig. 6 viser spikerholderen med en på denne påklemt trespiker ifølge fig. 5 og to treplater før innpressing av forankringsbenene i de to treplater av et skallelement i snitt, fig. 7 viser spikerholderen med spikeren ifølge fig. 6 etter innpressing av forankringsbenene i de to treplater, i snitt, fig. 8 viser en spiker med et siksakformet trapeslignende tilbøyd båndformet basisparti og i dettes lengderetning parvis med hverandre på linje liggende forankringsben i perspektivisk fremstilling, fig. 9 viser en spiker som med sitt basisparti kan skyves inn i et strengpresseprofil og har mot hverandre vendende fremspring samt på yttersiden av sine to forankringsben anordnede, i retning mot de frie benender konvergerende åsflater og på benes innerside i denne retning divergerende, mindre motanleggsflater, i snitt, fig. 10 viser en spiker som er utformet som beger- eller rør-lignende rotasjonslegeme og på hvis omkrets forankringsbenene er anordnet som ringsegmenter, fremstilt perspektivisk og fig. 11 viser en H-formet spiker med ytterligere mothakelignende fremspring fremstilt perspektivisk.

På fig. 1 er vist en H-formet trespiker 1. Et steglignende basisparti 2 av spikeren 1 er forsynt med to par forankringsben 3 som står parvis overfor hverandre og rager ut fra basispartiet 2 i motsatte retninger. Spikerens 1 basisparti 2 danner altså sammen med de to fra denne rettvinklet oppover og de to likeledes rettvinklet nedover ragende, parvis med hverandre på linje liggende forankringsben 3 en spiker-form som tilsvarer den store bokstav H. De to forankringsbenpar 3 er respektive på motsatte bensider, det vil i dette tilfelle si på de fra hverandre vendende yttersider forsynt med mothakelignende fremspring 4 og på sirfe mot hverandre vendende innersider forsynt med i retning av de frie benender divergerende åsflater 5 som på de frie. benender av forankringsbenene 3 danner skjærkanter 6. De to divergerende åsflater 5 på hvert par forankringsben 3 danner sammen med to på yttersiden av de to forankringsben 3 anordnede, i retning mot de frie benender konvergerende motanleggsflater 5a som er betydelig mindre enn de divergerende åsflater 5, samt med to i det minste tilnærmet innbyrdes parallelt forløpende yttei-flater 7 på de frie ender av de to forankringsben 3 respektive et i tverrsnitt kileformet endeparti av forankringsbenet 3

(se også fig. 2), hvis formål skal beskrives nærmere senere.

De av flatene 5, 5a og 7 dannede kileformede endepartier av spikeren 1, som tjener som fortrengningsdeler av spikeren 1,

må utformes rene og være glatte for at Ved innpressing hhv. innslaging av spikeren det av forankringsbenene 3 fortrengte treverk ikke eventuelt stopper, men mest mulig uten motstand glir langs denne, da en stopping av treverket i det minste vil gjøre inntrengningen av spikeren 1 i plate- hhv. rammetreverket meget vanskelig^om ikke helt umulig. For å sikre skarpheten av skjærkantene 6 og den jevne utforming av de respektive parvis konvergerende motanleggsflater 5a på de to forankringsbenpar 3, blir motanleggsflåtene 5a f.eks. ved hjelp av et freseverktøy ennå før strengpressprofilet av aluminium deles opp, hvorav spikeren 1 fortrinnsvis fremstilles, det vil altså si før adskillelsen av de seksjoner av sprengpresseprofilet som danner spikeren 1, skilles, bearbeidet hhv. frest for tilpasning til dette profil.

Forankringsbenene 3 er parvis utformet som speil-bilder av , hverandre.

Fig. 2 viser som utsnitt av fig. 1 det frie endeparti av et av de fire forankringsben 3 på den H-formede spiker 1 ifølge fig. 1 (se på fig. 1 det forreste, oppad ragende forankringsben 3), og nærmere bestemt også i skjematisk fremstilling, men i større målestokk. Av fig. 2 kan igjen tydelig sees at den relativt smale plane motanleggsflate 5a som slutter seg til den glatte plane ytterflate 7 samt de under samme foreliggende mothakelignende fremspring 4 er anordnet på yttersiden av forankringsbenet 3, mens åsflaten 5 som er betydelig større enn motanleggsflaten 5a, dvs. strekker seg vesentlig dypere enn denne nedover i retning av det steglignende basisparti 2 av den H-formede spiker 1, er anordnet på innersiden au forankringsbenet 3 (se også fig. 1). Alt etter i hv/ilken høyde, dus. huor dypt nedouer den skrå motanleggsflate 5a freses på den frie forankringsbenende, faller denne størrelse forskjellig ut, slik dette er antydet på fig. 2 med brutte linjer. Derved kan operasjonen med inntrengning au forankringsbenet 3 hhu. hele spikeren (se fig. 4 med S hhu. fig. 7 med 6) styres i auhengighet au den respektive tetthet eller hardhet av platematerialet, slik dette senere skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 4.

Av fig. 2 fremgår likeledes tydelig at den freste plane motanleggsflate 5a sammen med den vesentlig større, likeledes plane åsflate-5 på det i snitt kileformede endeparti av den frie benende av forankringsbenet 3 danner en rett skarp skjær-kant 6, hvilket gjelder for hvert av de fire forankringsben på spikeren 1 ifølge fig. 1. De tre flater 5, 5a og 7 og deres gjensidige til forordning, samt også deres tilfo-ord-ning til fremspringene 4, såvel som de av begge flater 5 og 5a dannede skjærkanter 6 er - prinsipielt akkurat som dette tydelig fremgår av fig. 2 og ovenfor er detaljert forklart - også tilstede ved alle andre eksempler på utførelser av spikeren, dvs. også ved forankringsbenene 3d, 3e og 3f av spikeren ld hhv. le hhv. lf på fig. 8 hhv. fig. 9 hhv. fig. 10.

På fig. 3 er vist en spiker lb, hvor det steglignende basisparti 2b er båndformet og på hver av sine to langsider er forsynt med to par motstående forankringsben 3, det hele på en slik måte at i området for de to ender av det steglignende basisparti 2b dannes respektive et H-formet spikerparti som med hensyn til anordning, formgivning og virkemåte (sistnevnte blir forklart senere med henvisning til fig. 4) helt ut tilsvarer den H-formede spiker 1 på fig.

1. Spikeren lb på fig. 3 har altså ialt åtte forankringsben 3 som her med hensyn til form, størrelse og dimensjoner er lik hverandre, idet formgivningen av hele spikeren lb med hensyn til de to hovedakser som går gjennom spikerens basisparti 2b for spikeren er strengt aksesymmetrisk. Denne akse-symmetriske oppbygning av spikerno er forøurig også allerede forhånden ved spikeren på fig. 1. Ugså spikeren lb ifølge fig. 3 er igjen en seksjon av et strengpresseprofil som for-

trinnsvis er fremstilt au aluminium.

På fig. 4 er. spikeren på fig. 3 uist i snitt etter sin innpressing i en treplate 9 på-dten ene side og i et rammetre 10 på den annen side. Nå er de ouerfor hverandre stående forankringsben 3 i hvert au de fire benpar i motsetning til fig. 3, hvor de fortsatt er rette og strekker seg innbyrdes parallelt, bøyd utover i retning av de frie benender, dvs. parvis spredd ut fra hverandre. Ved inntrengning av forankringsbenene 3 i treplaten 9 hhv. i rammetreet 10 blir de respektive fire forankringsben 3 takket være de på disse anordnede skrå åsflater 5 parvis automatisk spredd bort fra hverandre, idet de samtidig under formforandring bøyes utover og deres frie ender søker fra hverandre. Dette fører sammen med de mothakelignende, i dette tilfelle sagtannformede fremspring 4 til en ytterst kraftig og varig forbindelse mellom spikeren lb og treverket i platen 9 hhv. rammetreet 10. Når det opptrer utrivningskrefter på spikeren lb .vil nemlig de på forhånd allerede fast i treverket forankrede sagtannformede fremspring 4 sette seg ennå kraftigere fast i treverket jo større den respektive utrivningskraft er. Tyk-kelsen av forankringsbenene 3 er tilpasset fasthetsegenskap-ene for utgangsmaterialet i spikeren lb (aluminium) på en slik måte at sammen med den mellom flaten 5 på den ene side og flatene 5a og 7 på den annen side fremkomne kileuinkel og sagtannprofilet for de mothakelignende fremspring 4 under samtidig hensyntagen til struktur og fasthet for rammetreet hhv. platematerialet oppstår også virkelig den ønskede spred-ning fra hverandre av de respektive sammenhørende forankringsben 3 ved inntrengning i rammetreet hhv. platen.

For den feilfrie, dvs. på forhånd fastlagte riktige deformering av spikeren lb i platen 9 hhv. i rammetreet 10

er det således meget viktig at materialet i begge disse deler ved innledningen av innpressingsoperasjonen først støtes gjennom loddrett på deres overflate f9 hhv. flO, huilket sik-res ued hjelp au de på f.orankringsbenenes ender anordnede, motsatt i forhold til åsflatene 5 skråttstående, relativt smale motanleggsflater 5a (se også fig. 2 og 3). Hvis nemlig denne ytre motanleggsflate 5a på forankringsbenet 3

skulle mangle,>kunne skjærkanten 6 bøyes før inntrengningen i materialet, dus. at derued uille den for inntrengning i ouerflaten f9 hhu. flD nøduendige skarphet uære fjernet, huilket da ofte uille gjøre innpres singsoperasjonen umulig,

og sogar kunne føre til brudd på forankringsbenet 3 ued dettes basis 2b (se fig. 3). Huis derimot denne motanleggsflate 5b foreligger, trenger forankringsbenet 3 på spikeren lb inn i materialet uinkelrett på ouerflaten.f9 hhu. flQ au platen 9 hhu. rammeverket 10, uten at derued skjærkanten 6 bøyes, blir butt eller glir uekk på overflatene f9 hhu. flO

i sideretning, og nærmere bestemt så lenge hhu. så dypt til hele motanlegget 5a er presset fullstendig inn i platen 9 hhu. i rammetreet 10. Først da begynner den på forhånd be-stemte deformeringsprosess på det fortsatt i materialet inn-trengende forankringsben 3, huilken fremkalles ued de fortsatt økende, her divergerende trykkrefter på de betydelig større, innuendig liggende åsflater 5 på forankringsbenparet 3. De på innersiden au forankringsbenparene 3 anordnede, for-holdsuis store åsflater 5 som divergerer mot de frie ender au forankringsbenene 3, hhu. de kraftkomponenter av innpress-ingstrykket som utøves på disse flater, spriker nemlig under den fortsatte inntrengning av spikeren lb i materialet de parvis overfor hverandre stående forankringsben 3 fra hverandre.

I dette tilfelle blir inntrengningen au forankringsbenene 3 i platematerialet hhu. rammetreet ganske betydelig lettere ued hjelp au de skarpe skjærkanter 6 som dannes au de glatte åsflater 5 og motanleggsflåtene 5a på de frie benender og trenger seg gjennom trefibrene, slik at en stopping au treet ued inntrengning av forankringsbenene 3 ikke kan opptre og derfor også de for innpressing av spikeren lb i platen 9 hhv. rammetreet 10 nødvendige krefter holder seg innenfor visse grenser, dvs. ikke øker for meget. Ued innpres singsoper asjonen er de på langs forløpende hovedflate-partier av båndsteget 2b kommet til anlegg mot de overfor hverandre liggende indre flater f9 og flO på platen 9 hhv. rammetreet 10 (se fig. 4).

På fig. 5 er trespikere lc klemt inn på flensene

14 for et sinusbølgeformet bøyd I-profil 11. I-pro.filet 11 . som fortrinnsvis består av aluminium, tjener i dette tilfelle altså som spikerholder og samtidig som avstandslegeme for gjensidig avstandshold og forbindelse av to plater for et skallelement, slik dette tydelig fremgår av fig. 7. Her er to U-formede spikerpartier 12 forbundet med hverandre ved hjelp av et båndformet element 2c som danner spikerens lc basisparti (se fig. 6 og 7). De to U-formede spikerpartier 12 tilsvarer i sin oppbygning den øvre hhv. nedre halvdel av spikeren 1 på fig. 1, idet man kunne tenke seg spikerens basisparti 2 på fig. 1 delt etter lengden og de således oppstående U-formede spikerpartier holdt i en avstand fra hverandre ved hjelp av en båndformet forbindelsesdel og forbundet med hverandre med denne. Spikerne lc blir klemt på I-profilet 11 på

en slik måte at de med sin båndformede basisdel 2c fortløp-ende klemmes fast avvekslende fra den ene og den annen side av I-profilet 11 til dette på de respektive toppunkter av det sinusbølgeformede frem- og tilbakebøyde I-profil.

Fig. 6 viser i snitt det' bølgeformede I-profil 11 med den påklemte spiker lc før spikeren presses inn i to treplater 9a og 9b med forskjellig tykkelse. Den hovedsakelig U-formede basisdel 2c av spikeren lc har klemmekanter 13 som

i sideretning griper om den tilhørende flens 14 av I-profilet 11 og derved sørger for en sikker forbindelse mellom spikeren lc og I-profilet 11. Det med spikrene lc forsynte I-profil 11 er stilt inn mellom de to plater 9a og 9b, idet dette takket være profilets bølgeform har en god posisjonssikkerhet.

På fig. 7 er situasjonen av anordningen ifølge fig.

6 etter innpressing av spikrene lc i de to treplater 9a og 9b vist klart. Forankringsbenene 3 er parvis spredd ut fra hverandre slik dette allerede er vist på fig. 4 og inngående forklart i det foregående. Ued hjelp av en presse er spikrene lc trykket inn i flatene fra innersidene av treplaten 9a og 9b.'

På fig. 8 er vist en spiker ld med et siksakformet, trapeslignende bøyd båndformet basisparti 2d i perspektivriss. Det båndformede basisparti 2d er respektive mellom to tilstøt-ende par forankringsben 3d knekket to ganger motsatt og respektive over hele sin båndbredde trapeslignende vinkel-formet og derved bøyd frem og tilbake som helhet på en siksakformet måte. Her flukter de respektive sammenhørende forankringsben 3d parvis i plan for innbyrdes parallelt forløp-ende deler 2d' av det båndformede basisparti 2d. De skrå åsflater 5 ligger her - til avvikelse fra utførelsen av spikeren lc på fig. 5 - 7, i plan som strekker seg 90° på tvers av den langsgående midtakse for det båndformede basisparti 2d på spikeren ld. Det tilsvarende gjelder selvsagt også for de på fig. 8 med større tydelighet på grunn av ikke viste motanleggsf1 åter (5a på fig. 2), sagtannlignende fremspring 4, ytterflater 7 på forankringsbenenes 3d frie ender samt også for skjærkantene 6. I nnpressingen og deformeringen av spikrene ld foregår i prinsippet nøyaktig som allerede be-skrevet i forbindelse med fig. 6 og 7 hhv. før dette allerede i forbindelse med fig. 4.

Fig. 9 viser en trespiker le som med sitt basisparti 2e kan skyves inn i et' som panel tjenende strengpresseprofil 12 av aluminium eller plast. Til avvikelse fra fig. 1 - 8 er i dette tilfelle de mothakelignende fremspring 4e anordnet på innersiden av de to overfor hverandre liggende forankringsben 3e, dvs. at de i dette tilfelle - i motsetning til fig. 1 - 8 - vender mot hverandre. Tilsvarende er i dette tilfelle de skrå åsflater 5e som danner skjærkantene 6, anordnet på yttersidene av de to forankringsben 3e, dvs.

at de vender bort fra hverandre, idet de konvergerer mot de frie ender av benene, dvs. ikke divergerer slik dette var til-fellet for utførelsene på fig. 1-8. Tilsvarende befinner de smale motanleggsf 1 ater 5a' seg i dette tilfelle på de mot hverandre vendende innersider av de to forankringsben 3e,

idet de divergerer i retning av de frie ender av forankringsbenene 3e. Ifølge dette blir her de to forankringsben 3e ved innpressing av spikeren le ikke spriket bort fra hverandre, men de søker - tvert imot - etter inntrengningen av motanleggsflåtene 5a' i treverket å bli bøyd mot hverandre, idet de beskriver innover mot hverandre rettede bueformede baner i retning av pilene u 3 og med sine frie benender like-

ledes bøyes innover og mot hverandre. Imidlertid er i dette tilfelle forankringseffekten i prinsippet nøyaktig den samme som for forankringsbenparene 3 i eksemplene på fig. 1-8.

Fig. 10 viser en spiker lf som er utformet som begerlignende rotasjonslegeme, på hvis omkrets er anordnet forankringsben 3f som ringsegmenter, idet den sirkelformede bunn 2f i begeret danner det midtre eller basispartiet av spikeren lf. Spikeren lf kan f.eks. fremstilles som en fasongdreiet del på en avstiknings-automatdreiebenk fra en massiv rund stang, f.eks. av aluminium eller legert stål. Spikerens lf rotasjonslegeme kan være hul i retning av sin lengdeakse helt gjennomgående, dvs. den kan f.eks. være utarbeidet fra et aluminiums- eller stålrør. Slisser 13 er frest inn radialt i spikerens lf ringsylindriske krave, idet de gjenværende ringsegmenter 3f danner forankringsbenene. De segmentform-

ede forankringsben 3f er igjen på sine innersider forsynt med de skrå åsflater 5 og på sine yttersider med de smale motanleggsf 1 åter 5a, hvilke danner skjærkantene 6, samt dess-

uten på sine yttersider forsynt med mothake- eller rillelignende fremspring 4, idet alle disse arbeider kan utføres før innfresning av de radiale slisser 13 uten videre som rent dreiearbeide på automatdreiebenken. Når trespikeren lf presses inn i en plate, tilstreber dens forankringsben 3f å be-vege seg bukettlignende ut fra hverandre rundt hele omkretsen slik dette er antydet med pilene u3 på fig. 10. Spikeren lf kan f.eks. med fordel anvendes som en punktlignende feste-mulighet for tunge gjenstander både i himlinger, tak og også

på vegger. For dette er det eventuelt tilstrekkelig allerede med en enkel begerlignende spiker, hvis høyde tilsvarer om-trent halve høyden av spikeren lf på fig. 10 og hvor beger-bunnen 2f danner<x>spikerens basisparti.

Fig. 11 viser en tilsvarende fig.1 H-formet fremstilt trespiker 1, hvis to forankringsbenpar 3 dessuten på

sine innersider er forsynt med mothakelignende fremspring.

4, hvilke slutter seg til åsflatene 5. Ued hjelp av disse indre mothaker 4 blir ved inndrivning av spikeren i naturtre (særlig mykt tre), hvilket respektive komprimeres mellom de

to ben 3, utrivningsfastheten for spikeren ytterligere økt.

Mens spikerene lc ued utførelsen ifølge fig. 5 - 7 klemmes på et bølgeformet båndlignende I-profil 11, er trespikeren ld ued utførelsen på fig. 8 i seg selv utformet som et bånd. Ued begge utførelser au trespikeren blir de to plater 9a og 9b på fig. 6 og 7 holdt i en austand fra hverandre og fast forbundet med hverandre ved hjelp av et båndsteg. Disse båndsteg er et formelig ideelt hjelpemiddel til frembringelse au skallelementer ued omgåelse au labiliteten i de hittil ued limingsteknikken anuendte trerammer og deres store omkostninger, og nærmere bestemt uten enhver skade på overflatene på de synlige flater. Derved overtar båndsteget funksjonen med å holde skallelementene rette, hvis plater, såsom f.eks. huldørblad, nå ikke lenger kan slå seg slik dette stadig opptrer ved sammenlimingsteknikken.. Således kan nå plater med forskjellig tykkelse uten problem sammen-føyes til et skallelement, hvilket hittil ikke var mulig ved anvendelsen av den konvensjonelle sammenlimingsteknikk på grunn av den da manglende skallmotstand. Mulighetene for en bedre skallmotstand er nå betydelig mer tilstede takket være den nye spikerteknikk. Da med denne nye teknikk de store omkostninger for klimatisert lagerhold av rammetre samt også for den tungvindte bearbeidning ved hjelp av meget kostbare sammenlimingspresser bortfaller, blir skallelementet nå også betydelig billigere, slik at det i prissammenligning med de konvensjonelle elementer av anorganiske materialer for det første blir konkurransedyktig. Sammen med de kjente fordeler ved tre som byggemateriale - her skal ikke minst tenkes på den estetiske side - betyr dette et gjennombrudd for tre-materiale på markedet, enten det nå er til fremstilling av skallelementer for gulv, tak eller vegger. Med den fore-slåtte trespiker blir dessuten åpnet mulighetene for en hel rekke nye teknikker, såsom f.eks. påføring av paneler av massivt tre, aluminium eller kunststoff (se fig. 9) på plater eller elementer, produksjon av bærende gulvelementer med ferdige gulvgangplater eller av ferdige tak eller f .eks. punkt-vise festemuligheter for tunge gjenstander i tak og på vegger .

I stedet for å presse inn trespiker kan de i

spesielle tilfelle også slås inn. I stedet for det bånd-

formede basisparti på trespikeren med begge de langsgående kanter forsynt med forankringsben (se fig. 8), kunne det også være anordnet slike på bare en langsgående kant,

f.eks. for nedhengende takelementer.

Claims (9)

1. Spiker, hvor to fra et bunnparti av spikeren i samme retning utstikkende forankringsben med.i retning av de frie ben-

ender forløpende, mot hverandre hellende anleggsflater er anordnet, idet spikeren på sine forankringsben .for bedre binding er forsynt med tannlignende fremspring,, karakterisert ved at de to forankringsben (3> 3d, 3e, 3f) på motstående bensider er forsynt med mothake- eller rillelignende utformede fremspring (4, 4e), idet disse er anordnet på de fra hverandre vendende yttersider eller på de mot hverandre vendende innersider av de to forankringsben . (3, 3d, 3f, 3e) eller på deres ytter- og innersider, og at de to forankringsben (3, 3d, 3f, 3e) på de innbyrdes motstående innersider av sine to benpartier er forsynt med i retning mot de frie benender divergerende åsflater (5) og på de fra hverandre vendende yttersider av sine to benpartier er forsynt med i denne retning konvergerende, mindre enn åsflatene (5) dimensjonerte motanleggsflater (5a) hhv. på sine yttersider er forsynt med i retning mot de frie benender konvergerende åsflater (5e) og på sine innersider med i denne retning divergerende, mindre enn åsflatene (5e) dimensjonerte motanleggsflater (5a'), idet de mindre motanleggsflater (5a, 5a') med åsflatene (5, 5e) danner skjærekanter (6) på de kileformede endepartier av de frie forankringsbenender.

2. Spiker ifølge krav 1, karakterisert ved at på bunnpartiet (2, 2b, 2c, 2d) av spikeren (1, 1b, 1c, 1d) er anordnet motstående, i motsatte retninger fra denne utstikkende forankringsben (3, 3d).

3. Spiker ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at flere på spikerens bunnparti (2, 2b, 2c, 2d) i motsatt retning utover ragende forankringsben (3, 3d) står i forbindelse ved hjelp av et steglignende bunnparti (2b).

4. Spiker ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det stegformede bunnparti (2b) av spikeren (1b) er båndformet og på hver av sine to langsider er forsynt med minst to par motstående forankringsben (3).

5. Spiker ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det båndformede bunnparti (2c) av spikeren (1c) tjener som festeklips for spikeren og for dette formål er forsynt på sine to ender med respektive klipskanter (13), at spikeren (1c) ved hjelp av de to klipskanter (13) kan klipses fast på de to flenser (14) av en som spikerholder tjenende I-profil (11), og at det på de to flenslignende ender av det i tverrsnitt U-formede bunnparti (2c) av spikeren er anordnet respektive et par motstående, parvis ut fra bunnpartiet (2c) i motsatte retninger ragende forankringsben (3), hvorved det ved hjelp av hvert forankringsbenpar (3) og den tilhørende flenslignende ende av bunnpartiet (2c) dannes et U-formet spikerparti (12). (Fig. 5-7).

6. Spiker ifølge krav 1, karakterisert ved at spikerens (1d) bunnparti (2d) er båndformet utført, er trapesformet vinkelbøyd over hele sin båndbredde med regelmessige avstander og derved er bøyd siksakformet frem og tilbake som helhet, at det i det minste på en av de to langsgående kanter (R1) av det båndformede bunnparti (2d) med regelmessige avstander er anordnet flere forankringsbenpar (3d), og at de parvis speilbilde-lignende innbyrdes likt utformede forankringsben (3d) er anordnet på i bunnpartiets (2d) lengderetning innbyrdes parallelt forløpende deler (2d') av bunnpartiet (2d) og ligger parvis på linje med hverandre i planene for disse deler (2d'), hvorved spikerens (1d) båndformede bunnparti (2d) respektive er knekket mellom to i båndets (2d) lengderetning på hverandre følgende forankringsbenpar (3d) to ganger over hele båndbredden. (Fig. 8)

7. Spiker ifølge krav 1, karakterisert ved at den er utformet som beger- eller rørlignende rotasjonslegeme (1f) og forankringsbenene (3f) er anordnet som ringsegmenter på dettes omkrets. (Fig. 10).

8. Spiker ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at de tannlignende fremspring (4, 4e), åsflatene (5, 5e), de kortere motanleggsflater (5a, 5a") og skjærekantene (6) strekker seg vinkelrett på lengdeaksen for det steglignende bunnparti (2, 2b, 2d) på spikeren (1, 1b, 1d, 1e). (Fig. 1, 3, 4, 8 og 9).

9. Spiker ifølge krav 1 og 5, karakterisert ved at de tannlignende fremspring (4), åsflatene (5), de kortere motanleggsflater (5a) og skjærekantene (6) strekker seg i lengderetningen av de på spikerens (1c) båndformede bunnparti (2c) anordnede flensepartier. (Fig. 5-7).