NO144319B - Loepeflate for ski henholdsvis skibelegg. - Google Patents

Abstract

Iøpeflate for ski henholdsvis skibelegg.

Description

Oppfinnelsen vedrører en løpeflate for ski henholdsvis skibelegg, hvor i det minste et delavsnitt av skiløpeflaten har profileringer, nemlig trinn eller skjellfremspring med i det minste delvis i retning bakover stigende overflater samt i skiens lengderetning forløpende ribber.

Det har allerede vært foreslått å forsyne skiløpeflaten med profileringer i form av skjellfremspring eller trinn som byr på en langt mindre motstand ved glidning av skien forover enn bakover. Slike utforminger på ski henholdsvis skibelegg er fremfor alt beregnet for langrennski. De hittil kjente skjellfremspringbelegg eller trinnbelegg har enten tilstrekkelige gode glideegenskaper for en glidebevegelse i retning forover, kombinert med en util-strekkelig motstand mot glidning bakover (klatreegen skaper) eller klatreegenskapene er tilfredsstillende, mens glideegenskapene i retning forover er utilfredsstillende.

Ved noen av de kjente forslag som vedrører trinn-

eller skjellfremspringbelegg har man dessuten også forsøkt å

få en gunstig påvirkning av skiens sporingsegenskaper ved å

utforme løpeflateprofileringene på spesielle måter, slik at man kan gi avkall på det vanlige sentrale styrespor eller utføre dette grunnere.

Det er kjent et forslag som går ut på å utforme løpeflaten med trinn og å anordne bremse- og styrelegemer ved de enkelte trinn, hvilke bremse- og styrelegemer foran har en meieformet egg og bak har en bremsespiss. Hensikten med dette var ikke bare å hindre en tilbakegidning ved klatring, men fremfor alt å oppnå en bedre styring av skien på hårdt eller iset underlag, idet de meieformede eggene åpenbart skulle virke som skarekniver.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en løpeflate for ski henholdsvis skibelegg, særlig for langrennski, hvilken løpeflate byr på tilnærmet optimale forhold med hensyn til gode glideegeneskaper i retning forover og til-strekkelig motstand mot bakoverglidning, hvilken løpeflateut-forming dessuten virker fremmende på skiens styring (sporingsevne), enten alene, dvs., uten det vanlige sentrale styrespor, eller i tillegg til ett eller flere slike styrespor.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen, med utgangspunkt.i en løpeflateutforming av den innledningsvis nevnte type, ved at overflatene til profileringene foran sine respektive bakre ender på i og for seg kjent mate går over i plane og i forhold til løpeflateplanetparallelle områder og ved at ribbene rager ut over profileringenes overflater med i det minste tilnærmet konstant høyde, idet ribbene over profileringenes plane område ender i en respektiv bakoverrettet endeflate. De ifølge oppfinnelsen i forhold til profileringene, nemlig skjellfremspring, trinn e.l. overlagrede ribber påvirker ikke bare lengdestyringen, dvs. skiens sporingsevne, men bevirker også som følge av de bakover rettede endeflater en øking av skiens motstand mot bakoverglidning, også på skare eller i isete spor, uten at de i samme grad har en negativ innvirkning på glideegenskapene i retning forover. Ved hjelp av oppfinnelsen kan derfor skjellfremspringene, trinnene e.l. enten ha en glidegunstigere lengdeprofil enn de kjente klatre- og glidebelegg, slik at man oppnår forbedrede glideegenskaper i retning forover, med bibehold av klatreegen-skapene, eller man kan gå ut ifra f.eks. en kjent profilutforming med i og for seg gode glideegenskaper og i så tilfelle ved hjelp av oppfinnelsen bedre klatreegenskapene. Dessuten vil også de i følge oppfinnelsen utformede ribber gi en god styring av skien.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen vil gå frem

av underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser noen utførelseseksempler.

På tegningene viser

fig.l et grunnriss av en løpeflate på en ski,

fig.2 viser et forstørret utsnitt fra sirkelen A

i fig.l,

fig.3 viser et tverrsnitt etter linjen III-III

i fig.2,

fig.4 viser et lengdesnitt etter IV-IV i fig.2,

fig.5 viser et forstørret utsnitt fra sirkelen B i.fig.4,

fig.6 viser et avsnitt av en skiløpeflate som er

en variant av den fig.2 viste,

fig.7 viser et grunnriss av skiløpeflaten på en ski,

fig.8 viser et forstørret lengdesnitt etter linjen VIII-VIII i fig.7,

fig.9 viser et grunnriss av en skiløpeflate for en ski,

fig.10 viser et forstørret lengdesnitt etter linjen X-X i fig.,

fig.11 viser et grunnriss av et løpeflateavsnitt på et skibelegg,

fig.12 viser et lengdesnitt av belegget etter linjen XII-XII i fig.11,

fig.13 viser et grunnriss av et løpeavsnitt av et skibelegg,

fig.14 viser et lengdesnitt av belegget etter linjen XIV-XIV i fig.13,

fig.15 viser nok en ski i form av et grunnriss av skiens løpeflate,

fig.16 viser et forstørret utsnitt fra sirkelen C

i fig.15,

fig.17 viser et tverrsnitt etter linjen XVII-XVII

i fig.16 ,

fig.18 viser et lengdesnitt etter linjen XVIII-XVIII

i fig.16 og

fig.19 viser nok et forstørret utsnitt, fra sirkelen D i fig.16.

I utførelseseksemplet i fig.1-5 er det på selve skilegemet 1 på løpeflatesiden anordnet et løpeflatebelegg 2. Løpeflatebelegget er hensiktsmessig av et plastmateriale, f.eks. polyetylen. I skiens.midtre område er løpeflaten forsynt med trinnformede profileringer med overlagrede langsgående ribber 3. I skiens fremre og bakre område har løpeflaten langsgående ribber 4 som i disse områder rager opp eller ut fra løpeflateplanet 5.

De trinnformede profileringer har en i retning bakover stigende overflate 6 som foran trinnkanten 7 har et plant område som ligger i samme plan som løpeflateplanene 5 foran og bak på skien. Det plane området av overflaten 6 er av avgjørende betydning for skiens eller beleggets gode glideegenskaper. Jo større lengden a av dette plane området er, desto mer glidegunstig er trinnets lengdeprofil. I utførelseseksemplet er forholdet mellom lengden a av det plane området og lengden b til det skrå området i trinnet 6 større enn 1 (j~> 1) .

I utførelseseksemplet i fig.1-5 rager overflateområdene 6 ikke ut over løpeflateplanet 5. Løpeflateplanet 5 overrages imidlerid delvis - i nærheten av trinnkanten 7 - av ribbene 3

og i de trinnfrie områder av ribbene 4.

Ribbene 3 strekker seg fra det dypeste området av trinnet og fortsetter med samme høyde i forhold til overflaten 6, fortrinnsvis helt bak til trinnkanten 7. Høyden c til ribben 3

er hensiktsmessig relativt liten, og mindre enn trinndybden d. Eksempelvis er ribbehøyden 0,1 - 0.3 mm, mens trinndybden er

0,4 - 0,6 mm. Bredden e til ribben er mindre enn bredden f til det mellom to ribber liggende glideområde av trinnoverflaten 6 (fig.2) .

Dette breddeforhold og videre det trekk at ribbe-høyden c er mindre enn (eller lik) trinndybden d, samt det trekk at lengden a av det plane området av trinnoverflaten 6 er større enn (eller lik) lengden b til det skrå eller stigende trinnområdet, bidrar til oppnåelsen av i hvert fall tilnærmet optimal tilpassing til oppgavestiIlingen , særlig med henblikk på ønsket om å oppnå en god glideevne for skien i retning forover.

Ribbene 4 foran og bak på skien har hensiktsmessig samme høyde og bredde, samme avstander og samme tverrsnittsprofilform som ribbene 3 i trinnområdet har. En fordelaktig tverr-snittsprof i 1 f orm av ribbene 3 (og ribbene 4) er vist i fig.3.

Det er imidlertid også mulig å ha andre tverrsnittsprofilformer for ribbene 3 henholdsvis 4.

I fig.1-5 flukter ribbene 3 i to hosliggende trinn

med hverandre. Det samme gjelder for ribbene 4 som ligger i flukt med ribbene 3. I fig. 6 er det vist en variant hvor ribbene 3 er forskjøvet i hosliggende trinn. Ribbene 3 i det første trinnet er dessuten også forskjøvet i forhold til ribbene 4 i det trinnfrie løpeflateområdet.

I fig. 7 og 8 benyttes det også et løpeflatebelegg

2 av plast, anordnet på et skilegeme 1. I det midtre skiområdet er løpeflaten forsynt med trinnformede profileringer med overlagrede langsgående ribber 3. Til forskjell fra utførelseseksemplet i fig.1-5 er utførelsen i fig. 7 og 8 utformet slik at det i løpeflatens.trinnfrie områder er utformet et vanlig sentralt styrespor 8. Eventuelt kan man også ha flere langsgående styrespor. Videre viser fig.7 og 8 at den i retning bakover stigende overflate 6 i trinnene går over i et plant område i et nivå som ligger lavere enn løpeflateplanet 5. Høydeforskjellen tilsvarer høyden til ribbene 3, slik at ribbene 3 således ikke rager ut over løpeflateplanet 5, men ligger med sine toppunkter eller rygger i løpeflateplanet 5.

Utførelsen i fig.9 og 10 er også utført slik at det

på et skilegeme 1 er anordnet et løpeflatebelegg 2 av plast. I skiens midtre område er også her løpeflaten forsynt med trinnformede profileringer med overlagrede langsgående ribber 3.

Til forskjell fra det to tidligere omtalte utførelses-eksempler er styresporet 8 her ført også gjennom trinnområdet. Videre viser fig.9 og 10 at den i retning bakover stigende overflate på trinnene går over i et plant område som er trukket så langt tilbake i forhold til løpeflateplanet 5 at også ribbene 3 blir liggende under løpeflateplanet 5 med sine rygger. Avstanden mellom løpeflateplanet 5 og det plane området i trinnet er altså større enn høyden til ribbene.

Så vel i fig. 7 og 8 som i fig.9 og 10 kan man tenke seg en variant analogt med fig.6, dvs. at ribbene 3 er forskutt anordnet. Videre kan de spesielle trekk i fig. 7 og 8 og i fig. 9 og 10 med hensyn til trinnhøyden i forhold til løpeflateplanet

5 også benyttes i utførelsen ifølge fig.1-5.

De hittil beskrevne utførelseseksempler har "rette" trinnprofileringer, dvs. at begrensningslinjene til trinnene,

dvs. trinnkantene 7, går etter rette linjer på tvers av skien. Dette er imidlertid ingen betingelse. Begrensningslinjene til trinnene eller trinnkantene kan også ha et krummet forløp. De hittil beskrevne utførelseseksempler har trinnformede profileringer på skiens løpeflate. Oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes ved løpeflater eller belegg med skjellignende fremspring. Fig.11 og 12 viser et avsnitt av et skjellfremspringbelegg med positive skjellfremspring, med tilhørende ribber 3. Fig.13 og 14 viser et

avsnitt av et belegg med negative skjellfremspring, og også her har man ribber 3. I fig.11 og 13 befinner skispissen seg i retning oppover, mens skiens bakende befinner seg i retning nedover. Som vist i fig. 11 -13 er det på hvert enkelt skjellfremspring anordnet en ribbe 3. Det er imidlertid også mulig å ha to eller flere parallelt forløpende ribber på hvert skjellfremspring.

I utførelseseksemplene i fig. 15-19 er det på et skilegeme 1 anordnet et løpeflatebelegg 2, hensiktsmessig av plast, f.eks. polyetylen. I skiens midtre område er løpeflaten forsynt med trinnformede profileringer med i de plane overflateområder 6' overlagrede langsgående ribber 3. I skiens fremre og bakre område har løpeflaten langsgående ribber 4 som der rager ut fra løpeflateplanet 5.

De trinnformede profileringer har et i retning

bakover stigende overflateområde 6<11> som foran trinnkanten 7 går over i det plane overflateområdet 6'. Dette plane overflateområdet ligger i samme plan som løpeflateplanet 5 foran og bak på skien. Det plane området 6' er av avgjørende betydning for skiens glideegenskaper. Jo større lengden a av dette plane området 6'

er, desto mer glidegunstig er trinnets lengdeprofil. I utførelses-eksemplet er forholdet mellom lengden a av det plane området 6'

og lengden b av det skrå området 6<11> større enn 1

(g>l). Den i retning bakover vendende endeflate på den trinnformede profilering ligger hensiktsmessig i rett vinkel på løpe-flateplanet 5, men kan også danne en liten vinkel i forhold til normalen.

I fig.15-19 rager de planeoverflateområdene 6' ikke

ut over løpeflateplanet 5. Løpeflateplanet 5 overrages imidlertid av de på trinnene anordnede ribber 3 og av de i de trinnfrie områder anordnede ribber 4 . -

Ribbene 3 strekker seg bare over de plane overflateområdene 6' på trinnprofileringene og avsluttes med en bakover rettet endeflate 3'. Endeflaten 3' ligger hensiktsmessig i rett vinkel på løpeflateplanet 5, men kan også danne en liten vinkel med normalen på løpeflateplanet. Videre kan endeflaten 3' være plan eller krummet. Særlig gjelder at den kan ha en konkav krumning. Den i retning bakover pekende endeflate 3' for ribbene 3 er av særlig betydning for skiens klatreegenskaper. Ved sin fremre, mot- skituppen rettede ende er ribben 3 avskrådd slik at det dannes en jevn overgang til den skrå overflate 6''. Dette trekk er viktig med hensyn på skiens gode glideegenskaper i retning forover.

Høyden c til ribben 3 er også i dette utførelses-eksempel hensiktsmessig relativ liten, og den er mindre enn trinndybden d. Eksempelvis utgjør ribbehøyden 0,1 - 0,3 mm,

mens trinndybden er 0,4 - 0,6 mm. Bredden e til ribben 3 er mindre enn bredden f til det mellom, to ribber liggende glideområde av trinnoverflaten 6' (fig.16).

Dette breddeforhold og det trekk at ribbehøyden er mindre enn (eller lik)trinndybden d, samt det trekk at lengden a til trinnoverflatens plane område er større enn (eller lik) lengden b til det skrå trinnområdet, tjener likeledes til oppnåelsen av en god glideevne i retning forover.

Ribbene 4 foran og bak på skien har hensiktsmessig samme høyde og bredde, samme innbyrdes avstander og samme tverrsnittsprofilform som ribbene 3 i trinnområdet. En fordelaktig tverrsnittsprofilform for ribben 3 og også for ribben 4,

er vist i fig.17. Man kan imidlertid også benytte benytte andre tverrsnittsprofilformer for ribbene 3 henholdsvis 4.

I utførelseseksemplet i fig.15-19 ligger ribbene 3 i to hosliggende trinn i flukt med hverandre. Videre flukter ribbene 4 i trinnløse løpeflateområder med ribbene 3 i trinnområdet . Ribbene 3 i to hosliggende trinn kan imidlertid også være forskutt i forhold til hverandre. Dessuten kan skiløpeflatens trinnfrie delavsnitt også være utformet uten ribber og f.eks. i stedenfor ha et vanlig sentralt styrespor. Det sentrale styringsspor kan eventuelt også strekke seg over det profilerte skiløpeflate-delavsnitt.

Såvel i fig. 1-5 som i fig 15-19 er - som nevnt - bredden e til ribbene 3 henholdsvis 4 mindre enn bredden f til det glideområdet som ligger mellom ribbene. Dette er imidlertid ikke noen betingelse. Ribbene 3 henholdsvis 4 kan også være bredere enn mellomområdene.

Fremstillingen av løpeflaten kan skje på ulike

måter, eksempelvis på en sponløs måte, (f.eks. ved preging ved hjelp av en pregevalse) eller ved hjelp av sponfraskillende bearbeidelse.

Løpeflaten i fig.15-19 egner seg særlig for en frem-stillingsmetodikk hvor man først på en sponløs måte, f.eks. ved preging, fremstiller profileringene uten ribber, hvoretter man i det minste i det med profileringer forsynte delavsnitt av skiens løpeflate ved hjelp av sponfraskillénde bearbeidelse tilveiebringer flere i innbyrdes avstand ved siden av hverandre liggende i skiens lengderetning forløpende spor med plane bunner, idet spordybden er mindre enn profileringsdybden. De plane bunner i de utfreste spor vil da danne de plane overflateområdene til profileringene, mens de mellom sporene igjenblivende steg vil danne de i forhold til de plane overflateområder av profileringene overlagrede ribber.

Man kan imidlertid fremstille løpeflaten på den måten at man først sponløst, f.eks. ved ekstrudering, fremstiller løpe-flaten med langsgående ribber og uten trinn, skjellfremspring e.l. profileringer, hvoretter de under løpeflateplanet liggende partier av trinnene, skjellfremspringene e.l. profileringer freses ut på tvers av skiens lengderetning.

I utførelseseksemplene strekker trinnene henholdsvis skjellfremspringradene seg over hele skiens bredde. Dette er imidlertid ingen betingelse. Eksempelvis kan man ha kantstriper eller også f.eks. sentrale striper eller områder som er frie for trinnlignende eller skjellfremspringlignende profileringer. Disse frie striper eller langsgående områder kan eksempelvis ligge i løpeflateplanet 5 til de fremre og bakre,for trinn eller skjellfremspring frie skiløpeflateområder. Kantstripeområdene kan også, f.eks. ved turski eller fjellski osv.,' tjene til opptak av stålkanter.

Claims (10)

1. Løpeflate for ski henholdsvis skibelegg, hvor minst et delavsnitt har profileringer, nemlig trinn eller skjellfremspring med i det minste delvis i retning bakover stigende overflater samt i skiens lengderetning forløpende ribber, karakterisert ved at profileringens overflater (6,6', 6'<1>) foran sine respektive bakre ender på i og for seg kjent måte går over i plane og i forhold til løpeflateplanet (5) parallelle områder, og ved at ribbene (3) rager ut over profileringenes overflater (6,6<*> ) med i det minste tilnærmet konstant høyde (c), idet ribbene (3) over profileringenes plane områder ender i en respektiv bakover rettet endeflate.

2. Løpeflate ifølge krav 1, karakterisert ved at ribbenes (3) høyde (c) er lik eller mindre enn profileringenes maksimale dybde (d) (fig. 5, fig. 19).

3. Løpeflate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ribbenes (3) bredde (e) er mindre enn bredden (f) til det mellom ribbene (3) liggende område av profileringenes overflate (6,6',6'') (fig. 2, fig. 6).

4. Løpeflate ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved ar ribbene (3) i de i lengderetningen hosliggende trinn- eller skjellfremspringrader er forskutt innbyrdes (fig. 6) .

5. Løpeflate ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at ribbene (3) i de i lengderetningen hosliggende trinn- eller skjellfremspringrader på i og for seg kjent måte flukter med hverandre (fig. 1).

6. Løpeflate ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved de skiløpeflateavsnitt som ligger foran eller bak de med trinn- eller skjellfremspring forsynte ski-løpef lateavsnitt har langsgående ribber (4) som rager utover løpeflateplanet (5) og strekker seg til første trinn- eller skjellfremspringrad og fortsetter etter siste trinn- eller sk jellf remspringrad .■

7. Løpeflate ifølge krav 5 og 16, karakterisert ved at.ribbene (4) på de uten trinn, skjellfremspring e.l. utformede skiløpeflateavsnitt og ribbene (3) i det eller de med trinn, skjellfremspring e.l. utformede skiløpeflateavsnitt flukter med hverandre (fig./)

8. Løpeflate ifølge et av kravene 1-7, karak-teriseres ved at ribbene (3) over de plane områdene til profileringenes overflater (6,6') rager ut over løpeflate-planet (5) til det uten trinn, skjell e.l. utformede skiløpe-flateavsnitt, fortrinnsvis tilsvarende ribbehøyden (c) (fig. 4, fig. 18) .

9. Løpeflate ifølge et av kravene 1-8, karak-teriseres ved at ribbene (3) ligger over både de skrå &verflatépartier så vel som de plane, i forhold til løpeflaten parallelle overflatepartier av profileringene (fig. 1-14).

10. Løpeflate ifølge et av kravene 1-10, karak-teriseres ved at det bare på de plane overflateområder (6') av profileringene er utformet i skiens lengderetning forløpende ribber (3), og ved at ribbene (3) er avskrådde på sine fremre, mot skituppen rettede ender.