NO141442B - Antigro-maling paa basis av en vandig polymerdispersjon og inneholdende en organotinn-forbindelse som giftstoff - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en stabil, vandig antigro-maling inneholdende 8-40 vektprosent av en dispergert filmdannende polymer (harpiks) og en effektiv mengde av trifenyltinnfluorid eller -hydroksyd.

Forskjellige sammensetninger er blitt brukt ved maling av overflater som er utsatt for marine omgivelser, spesielt av de neddykkede partier av havgående skip, i den hensikt å hindre at rankeføttinger, alger og andre organismer som er ansvarlige for begroing, fester seg og vokser. Disse malinger består vanligvis av en filmdannende polymer, en organisk væske som den filmdannende polymer er oppløst eller dispergert i, og et giftstoff for begroingsorganismene. En av de mest effektive klasser av giftstoffer er triorganotinnderivater med den generelle formel R^SnX, hvor R

er et hydrokarbonradikal og X er et en-verdig anionisk radikal,

se f.eks. norsk patentskrift nr. 95 326.

I den senere tid har der vært en tendens til å erstatte de organiske væsker som er tilstede i de kjente antigro-malinger,

med vann, som medfører mindre risiko med hensyn til brennbarhet og giftighet. Den risiko som er forbundet med malinger som inneholder organiske oppløsningsmidler, øker markert når malingene påføres i form av en fint forstøvet sprut, slik det er blitt vanlig på mange skipsverft. Bruken av vandige sammensetninger har i vesentlig grad redusert brennbarheten og giftigheten i forhold til de kjente malingsoppskrifter. En ulempe ved vandige antigro-malinger er imidlertid at de ikke er forlikelige med mange av de effektive organotinnforbindelser som anvendes som giftstoffer. En tilsetning av de mest anvendte tripropyltinn- og tributyltinnforbindelser, herunder -halogenider og -oksyder, til de vandige malinger fører vanligvis til koagulering av den filmdannende polymer med det resultat at malingen ikke lenger kan anvendes.

I og med den foreliggende oppfinnelse har man oppnådd å redusere eller eliminere mange av de ulemper, herunder giftigheten og brennbarheten, sem er forbundet med ikke-vandige antigro-malinger, uten at der gis avkall på effektiviteten.

Ytterligere fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av det følgende .

Gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse er således

en antigro-maling på basis av en vandig polymerdispersjon og inneholdende 8-40%, regnet på den samlede vekt, av dispergert polymer og et begroningshindrende giftstoff, karakterisert ved at den som giftstoff inneholder trifenyltinnfluorid eller -hydroksyd, og at polymeren er en alkylakrylat- eller alkylmetakrylat-polymer, eventuelt i blanding med en mindre mengde av en akrylsyre-polymer, idet malingen eventuelt også inneholder opptil 50%, beregnet på vanninnholdet, av en med vann blandbar organisk væske og/eller en mindre mengde av en mykner for polymeren, som i og for seg kjent.

Fra US-patent nr. 3 331 693 er der kjent begroningshindrende malinger hvor bindemidlet er en dispergert, filmdannende polymer, f.eks. polyakrylat (spalte 2, linje 62-63), idet malingens innhold av dispergert polymer er ca. 10-20% (claim 7). Der anvendes imidlertid her ikke tinnforbindelser som giftstoff.

Fra US-patent 2 998 330 er det kjent å tilsette myknere

til akrylpolymerdispersjoner for å forbedre polymerens filmdannende evne (spalte 3, linje 62-67, og spalte 4, linje 2-5).

Malingen ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder som sagt mellom 8 og 40%, regnet på den samlede vekt, av en dispergert, filmdannende polymer. For å være brukbar som bærer for en antigro-maling, må polymeren være motstandsdyktig mot oppløsning eller mykning i sjøvann. De polymerer som anvendes ifølge oppfinnelsen, inneholder alle én eller flere estre av akryl- og metakrylsyre med alkoholer inneholdende 1-12 karbonatomer. Optimale kombinasjoner av monomerer bestemmes av de egenskaper med hensyn til skjørhet, permabilitet og oppløselighet som ønskes i det ferdige belegg. I tillegg til at polymeren skal motstå mykning i- sjøvann, bør den tillate en gradvis vandring av trifenyltinn-forbindelsen fra det indre av belegget til overflaten for å erstatte den del som fjernes av sjøvannet. Alternativt er det ved valg av beleggets hardhet og oppløselighet mulig å regulere den hastighet som overflaten av belegget eroderes med av sjøvannet, hvorved de underliggende belegglag og den heri dispergerte trifenyltinnforbindelse bringes i berøring med sjøvannet. Ved anvendelse av data som er tilgjengelige i litteraturen, kan man lett velge den eller de riktige monomerer som er nødvendige for å gi en bestemt kombinasjon av egenskaper.

Den filmdannende polymer blir passende fremstilt ved emulsjonspolymerisering av den eller de ønskede monomerer i et vandig medium og i nærvær av en egnet kilde for frie radikaler og et egnet emulgeringsmiddel. Teknikkene, reaksjonsbetingelsene og teorien for emulsjonspolymeriseringen er utførlig beskrevet i litteraturen.

I tillegg til den vandige bærer, den emulgerte filmdannende polymer og trifenyltinnderivatet kan antigro-malingen ifølge oppfinnelsen inneholde inntil 40 vektprosent av et pigment. Titandioksyd er foretrukket som følge av dets høye dekkevne.

Andre tilsetninger som også kan være tilstede i malingen, omfatter mikrobicider, fuktemidler og overflateaktive midler, f.eks. reaksjonsprodukter av etenoksydpolymerer med fenoler eller etere av disse fenoler. Den samlede mengde av disse tilsetninger utenom pigmentet ligger på 0,11-10 vektprosent av malingen.

Den vandige bærer kan inneholde opptil 50 vektprosent av

med vann blandbare organiske væsker, hvilket letter innlemmelsen av de forskjellige bestanddeler. Egnede væsker er alkoholer, amider og ketoner, som alle skal inneholde mellom 3 og 8 karbonatomer, f.eks. etenglykol.

De foreliggende malinger fremstilles ved blanding av de nevnte bestanddeler ved hjelp av valsemøller, kulemøller eller røreverk med høy hastighet, som alle er vanlig anvendt ved frem-stilling av maling. Malingen inneholder 30-75%, regnet på den samlede vekt, av ikke-flyktige materialer og har vanligvis en viskositet på 70-100 Krebs-enheter målt på et Stormer-viskosimeter. Malinger som egner seg for sprøyting, har imidlertid en viskositet på 30-50 Krebs-enheter.

De følgende eksempler beskriver foretrukne malinger.

I eksemplene er alle andeler og prosentandeler basert på vekt med mindre noe annet er angitt.

Eksempel 1

Fem forskjellige malinger ble fremstilt under anvendelse

av de bestanddeler som er angitt i tabell I. Den anvendte fremgangsmåte besto i at alle de væskeformede bestanddeler

med unntagelse av dem som er angitt under overskriften "harpiks-komponent", ble blandet. 'Det faste materiale ble deretter gradvis tilsatt den raskt omrørte blanding av væsker, og den resulterende pasta ble blandet under omrøring med høy hastighet, hvoretter harpiks-komponenten ble tilsatt.

Hver av de nevnte malinger ble blandet med 12,75 vektprosent av de trifenyltinnforbindelser som er angitt i tabell II. Antigro-egenskapene ble bedømt ved påføring av to strøk (hvert strøk på mellom 51 og 64 ym) på begge overflater av en 500 cm 2 sandblåst stålplate. Etter at det annet strøk hadde tørket, ble platene senket ned i Biscayne Bay ved Miami Beach i Florida. Forholdene på dette sted bidrar i særlig grad til groing. Platene ble festet til en flåte på en slik måte at overkanten alltid lå ca. 30 cm under vannlinjen.

Platene ble tatt opp med månedlige mellomrom og inspisert, og antigro-egenskapene ble bedømt ved observasjon av a) antall tilstede-værende rankeføttinger og b) den prosentuelle andel av den mest begrodde overflate som var dekket av alger og andre begroingsorganismer bortsett fra rankeføttinger. Resultatene av bedømmelsen er oppsummert i tabell II.

Tilsvarende malinger uten organotinnforbindelse vil bli fullstendig dekket av begroingsorganismer i løpet av en eller to måneder.

Eksempel 2. ( Sammenli<g>nin<g>seksempel)

Dette eksempel viser uforlikeligheten av de vandige maling-sammensetninger ifølge den foreliggende oppfinnelse med noen av de triorganotinnforbindelser som vanligvis anvendes i antigro-malinger.

Malingene ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1 og hadde følgende sammensetning uttrykt i vektdeler:

Den nylagde sammensetning syntes å være en akseptabel maling. I løpet av 24 timer dannet den imidlertid en halvfast masse. I motsetning til dette kunne alle malinger som er angitt i tabell I, lagres i adskillige måneder.

Claims (1)

1. Antigro-maling på basis av en vandig polymerdispersjon og inneholdende 8-40%, regnet på den samlede vekt, av dispergert polymer og et begroningshindrende giftstoff, karakterisert ved at den som giftstoff inneholder trifenyltinnfluorid eller -hydroksyd, og at polymeren er en alkylakrylat- eller alkymetakrylat-polymer, eventuelt i blanding med en mindre mengde av en akrylsyre-polymer, idet malingen eventuelt også inneholder opptil 50%, beregnet på vanninnholdet, av en med vann blandbar organisk væske og/eller en mindre mengde av en mykner for polymeren, som i og for seg kjent.