NO141278B - Innretning til montering og demontering av veivaksellagerdekslet i en forbrenningsmotor - Google Patents

Description

Maskin til å omforme sylindriske gjenstander, og særlig til å forme koniske eller tilspissede rør av sylindriske røremner.

Denne oppfinnelse vedrører en maskin

som er bestemt til å omforme sylindriske gjenstander, og særlig til å forme koniske eller tilspissede rør av sylindriske emner, hvor det koniske parti kan begynne med røremnets diameter og gå over til en

mindre diameter og/eller motsatt om ønskelig fra en mindre diameter opp til en hvilken som helst diameter inntil rørem-nets opprinnelige diameter, eller rør hvis omformede partier omfatter en hvilken som helst kombinasjon av det som nettopp er nevnt.

Røromformingsmaskiner eller maski-ner til reduksjon av rørtverrsnittene er tid-ligere kjent, hvor et rørformet metallemne dreies om sin langsgående akse og hvor dreieruller eller sko påvirker rørets ytre og deformerer det fra rørets opprinnelige sylindriske form til et rør med mindre diameter og med sylindrisk eller konisk ytre. Formerullenes eller skoenes konvekse overflate som vender mot arbeidsstykket eller det rørformede emne søker å bøye metal-let i rørveggen i en retning motsatt om-kretskurvens forløpsretning. Denne bøy-ning som gjentas for hver omdreining av røret ettersom rullene eller skoene mates fremover langs røret har en tendens til å frembringe langsgående sprekker eller å utvide usynlige riss i veggen til sprekker. Dette gjelder særlig rørets innerflate.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor

å tilveiebringe en maskin av den ovenfor nevnte art, hvor verktøyet som arbeider med metallegemet er i form av en ring, hvis konkave kontaktflate eller linje vender

mot røremnets konvekse overflate. Når det anvendes en forme-ring til omforming av et rørformet emne fra en sylindrisk form til en form med mindre diameter eller til en konisk form under rullende berøring med det rørformede emne, er risikoen for sprekker i emnets overflate eliminert, samtidig som vinklen mellom forme-ringen og materialets overflate er vesentlig redusert, slik at smøremiddel, hvis det brukes, let-tere vil kunne beholdes eller skiftes ut mellom forme-ringen og arbeidselementet.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en røromforingsmaskin hvor støtteringer som presser mot arbeidsstykket i retning motsatt forme-ringens, sikkert understøtter arbeidsemnet mens dette deformeres av forme-ringen.

Støtteringene kan være utført slik at de lett kan innrettes på kjent måte til å følge en sjablong eller lignende som vil styre deformeringen og således bestemme 'produktets form, og på denne måte å gjøre maskinen i stor utstrekning automatisk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et grunnriss av de vesentlige deler av maskinen, som omfatter anordningen i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 viser et vertikalsnitt tatt i det vesentlige langs linjen 2—2 på fig. 1, fig. 3 et snitt i det vesentlige langs linjen 3—3 på fig. 2 og fig. 4 viser et vertikalsnitt tatt langs linjen 4—4 på fig. 3.

■Fig. 5 viser sett ovenfra en annen utførelse av anordningen i henhold til opp-

finnelsen til bruk i forbindelse med auto-matiske sjablongstyringer, fig. 6 et snitt langs linjen 6—6 på fig. 5, fig. 7 et snitt i det vesentlige langs linjen 7—7 på fig. 5, og fig. 8 svarer til fig. 3, men viser en annen utførelse.

Maskinen i henhold til de på tegningen viste eksempler omaftter et fundament med baner eller skinner 10 og 11 ved hvis ende er anordnet en på tegningen ikke vist spindeldokke som dreier en kjoks 12 eller en lignende dreieinnretning som igjen dreier det rørformede metallegeme T slik at emnets diameter kan nedsettes eller røret tilspisses langs sin langsgående akse. På skinnene 10 og 11 er anordnet en vogn 13 som på skinnene drives i lengderetnin-gen ved hjelp av en matningsskrue 14 som drives fra spindeldokken, slik at vognens 13 forskyvning på skinnene står i et visst forhold til den dreiebevegelse som fra kjoksen 12 overføres til røret T. En reverse-ringsmekanisme som ikke er vist på tegningene men av lignende art som de som brukes i dreiebenker, er forbundet med matningsskruen 14, slik at vognen 13 enten kan drives i retning mot eller bort fra kjoksen 12, ettersom det måtte ønskes under formingen av rørets tilspissede parti.

Vognen 13 har to tverrgående baner 15 og 16 for øvre og nedre supportstykker 17 henholdsvis 18, gjennom hvilke matningsskruer 19 og 20 strekker seg. Disse matningsskruer har ved sine ender både høyre og venstre gjenger som går i inngrep med tilsvarende gjenger i supportstykkene 17 og 18, slik at matningsskruenes dreiebevegelse vil bevirke at supportstykkene 17 og 18 samtidig vil føres mot eller frå hinannen i retning på tvers av rørets T rotasjonsakse.

For at matningsskruene 19 og 20 kan dreies, er hver skrue utstyrt med et tannhjul 21 henholdsvis 22, som er i inngrep med et midtre drivtannhjul 23, som kan drives ved hjelp av et håndratt 24 eller lignende. Det er klart at denne mekanisme bare er av de mange som kan brukes for samtidig dreining av skruene 19 og 20 og forskyvning av supportstykkene 17 og 18 mot eller fra hinannen.

De klosser som til sammen danner supportstykkene 17 er forbundet ved hjelp av en tapp 25, på hvilken en holder 26 for en formering 29 er holdt midt på tappen ved hjelp av avstandsstykker 27 og 28. Forme-ringen 29 er anordnet dreibart i holderen 26, idet den er anbragt i et lager 30. Forme-ringen 29 er anordnet slik at den omgir det røremne T eller arbeids-stykke som tilspisses, slik at ringens indre. konkave omkretsparti utgjør den egentlige formeflate.

Supportstykkets 18 klosser er forbundet ved hjelp av en vippeaksel 31 som bærer to holdere 32 og 33 for støtteringene 34 og 35. Disse støtteringer er anordnet

dreibare i holderne 32 og 33, idet de ligger i lagre 36 henholdsvis 37. Støtteringene 34

og 35 er anordnet slik at de omgir rør-emnet, og støtteringenes lysåpning er vesentlig større enn røremnet. Ringenes akser strekker seg eksentrisk i forhold til røremnets langsgående akse når støtte-ringenen er i anlegg med røremnet. Støtte-ringene ligger på begge sider og like ved' siden av forme-ringen 29 og har sin indre flate vendende mot røremnet T. Støtterin-gene sinnerflater er forholdsvis stumpe sammenlignet med forme-ringens 29 innerflate.

Vippeakselen 31 kan ved dreining inn-stilles i en hvilken som helst stilling, f. eks. ved hjelp av et håndtak 38 og har et eksentrisk parti 39 på hvilket en av holderne for støtteringene, f. eks. holderen 33, er anordnet. Ved dreining av vippeakslen 31 ved hjelp av håndtaket 38 kan det eksentriske parti 39 forskyve forover eller trekke tilbake støtteringen 35 i forhold til støtteringen 34.

Anordningen virker på følgende måte: Et sylinderformet rørstykke T fastspennes i kjoksen 12 og dreies om sin langsgående akse. Ved dreining av håndrattet 24 beveges supportstykkene 17 og 18 mot hinannen og tvinger forme-ringen 29 til å legge seg an mot rørets ene side og støtteringene 34 og 35 til å legge seg an mot rørets motsatt vendende side.

Når vognen 13 beveges med konstant hastighet på skinnene 10 og 11 av matningsskruen 14, tvinges forme-ringen 29 mot røret med et press som er tilstrekkelig stort til å deformere røret mens det roterer. Forme-ringen 29 roterer sammen med røret T og siden denne vender sin indre konkave flate mot rørets ytre konvekse flate, oppnås der et større kontaktareal med forme-ringen og røret enn i de tid-ligere kjente anordninger, hvor forme-ruller eller formesko vender sin konvekse flate mot det rør som bearbeides. Denne forholdsvis store kontaktflate mellom det konkave indre av forme-ringen 29 og rø-rets T konvekse ytre bidrar også i større grad til opprettholdelse av smøringen mellom anleggsflatene enn ved anordninger hvor konvekse rulle- eller skoflater ligger an mot et rørs konvekse ytterside. Det

samme kan sies om støtteringene 34 og 35 som omgir røret T og roterer sammen med

dette. Disse støtteringer tjener først og fremst til å støtte røret mot virkningen som skyldes forme-ringen 29 når denne deformerer eller tilspisser røret.

Ifølge fig. 3 beveges forme-ringen 29 fra rørets øvre del nedover mot rørets nedre del, mens røret tilspisses fra sin opprinnelige diameter til en mindre diameter. Under denne tilspissing dreies håndrattet 24 ettersom vognen fortsetter å beveges, slik at supportstykkene 17 og 18 føres noe mot hinannen med den følge at forme-ringens 29 anleggsflater føres mot de motsatt vendende anleggsflater av støtterin-gene 34 og 35. Denne operasjon å dreie gradvis og kontinuerlig håndrattet 24 for å føre stykkene 17 og 18 mot hinannen fortsettes hvis det tilspissede parti skal være kontinuerlig og strekke seg fra en stor utgangsdiameter til en mindre diameter. I visse tilfelle er det imidlertid ønskelig å tilspisse et rør fra en større diameter til en mindre diameter og der-etter å gå tilbake fra den mindre diameter til en større diameter som også kan være av samme dimensjon som den opprinnelige diameter. Under slike forhold, når vognen har ført forme-ringen 29 til det sted hvor den lille diameter er nådd, reverseres håndrattet 24 ettersom vognen fortsetter forover, slik at supportstykkene 17 og 18 gradvis føres fra hinannen med den følge at forme-ringen 29 og støtteringene 34 og 35 vil trekkes tilbake, dvs. i retning bort fra arbeidsstykkets akse.

Det kan sees på fig. 3 at støtteringens 34 anleggsflate er foran eller nærmere rørets T akse (enn ringen 35), som følge av at støtteringen 35 ligger an mot et rørparti som enda ikke er blitt deformert av forme-ringen 29. Støtteringen 34 er i anlegg med det rørparti som er blitt deformert av ringen 29. Forholdet mellom støt-teringene 34 og 35 innbyrdes bestemmes ved dreining av vippeakslen 31, som dreies ved hjelp av håndtaket 38 for at det eksentriske parti 39 skal skyve frem og tilbake støtteringholderen 33 i forhold til røret. Vanligvis beveges vognen i retning bort fra spindeldokken, i hvilket tilfelle de to støtteringer kan innta den innbyrdes stilling som er vist på fig. 3. Hvis vognen imidlertid beveges mot spindeldokken, må ringenes innbyrdes stilling bli motsatt, hvilket oppnås ved dreining av eksentret 39.

Den forbedrede utførelse er meget an-vendelig ved fremstilling av koniske rør. Ved riktig betjening av håndrattet 24 kan et-røremne ikke bare deformeres eller tilspisses fra sin opprinnelige større diameter til en mindre diameter, men konretningen kan reverseres på samme rør fra en mindre diameter til en større diameter. Det kan også formes en kombinasjon eller en rekke-følge av slike mer eller mindre tilspissede partier. Hvis tilspissingene skal ha en stor konisitet, kan det være nødvendig at vognen må føres flere ganger forbi samme rørstykke. I visse tilfelle kan det være nødvendig at røret må opprettholde en bestemt indre diameter langs det tilspissede parti, og en tilspisset kjerne hvis ytre diameter svarer til rørets indre diameter som ønskes oppnådd, kan fastspennes sammen med røret T, hvilket hindrer at rørets me-tall presses innover under deformeringen.

Det er selvfølgelig ønskelig at de to støtteringer 34 og 35 presser mot rørets T vegg med like stor kraft uansett tilspis-singsvinkelen på det formede rør. For å oppnå dette kan der istedenfor vippear-men 31 som tillater at støtteringen 35 kan skyves frem eller tilbake i forhold til støt-teringen 34, anordnes en passende utjev-ningsinnretning mellom de to støttering-holdere 32 og 33. Denne utjevningsinnret-ning kan bestå av en vektarm som er anordnet svingbart midt på supportstykket 18 og har sine to ender dreibart forbundet med støtteringholderne 32 og 33. Reak-sjonskrefter på hver av støtteringene som overskrider reaksjonskreftene som utøves mot den annen ring, kan øyeblikkelig ut-jevnes over en slik vektarm. Istedenfor vektarmen kan det også brukes en utfø-relse som er vist på fig. 8. Forme-ringen er her betegnet med 29a og er dreibart anordnet i en ringholder 26a som sitter på en tapp 25a. Holderen 26a føres frem eller trekkes tilbake i forhold til røret T ved hjelp av en hydraulisk eller pneumatisk donkraft 40 som er dreibart forbundet med holderen 26a og med en del 41 på vognen. På lignende måte er holderne 32a og 33a for støtteringene 34a og 35a forskyvbare frem og tilbake i forhold til røret T ved hjelp av hydrauliske eller pneumatiske donkrefter 42 og 43, som er dreibart forbundet med holderne og med delene 44 og 45 på vognen.

Når donkreftene 42 og 43 tilføres trykk fra samme kilde eller av samme størrelse, vil de to støtteringer 34a og 35a tvinges mot røret med samme kraft i retning mot forme-ringen 29a uansett helningsvinkelen på rørets T tilspissede parti. Som vist på fig. 8 er vippeakslen 31 sløyfet og erstattet med en tapp 46, og støtteringholderne 32a og 33a er kilt fast på tappen 46.

Den nye utførelse er slik at den lett 'kan gjøres automatisk som vist på fig. 5, 6 og 7. På fig. 5 og 6 er vist en sjablong 50 i form av en kon eller dobbeltkon eller med en sammensatt form som kan anordnes fast i forhold til skinnene 10 og 11. Vognen 13 er i dette tilfelle utstyrt med en føler 51 som tilhører en servomekanis-me med en motor 52 som driver et tannhjul 53 i inngrep med et tannhjul 21. Når føle-rullen 54 i følemekanismen 51 følger sjablongens kant, bevirker den at servomekanismens motor 52 dreier tannhjulet 53 slik at tannhjulene 21 og 22 enten fører supportstykkene 17 og 18 mot hinannen eller bort fra hinannen for på denne måte å bevege forme-ringen 29 innover eller ut-over avhengig av sjablongens omriss. Et håndtak 55 på servomekanismens motor tjener bare til å bringe drivtannhjulet 53 ut av inngrep med tannhjulet 21, slik at om ønskelig innretningen kan betjenes for hånd, eller når innretningen skal inn-stilles på ny.

Det er klart at også andre anordningen kan brukes for bevegelse av forme-ringen 29 og støtteringene 34 og 35 i forhold til arbeidsstykket T.

Selvom det ikke er nødvendig å utsette rørstykket T for aksial spenning mens til-spissingsoperasjonen utføres, er det selv-følgelig mulig å spenne rørets ene ende inn i en kraftdrevet spindeldokke og rørets annen ende i en pinoldokke, hvor begge dokker roterer synkront samtidig som de utsetter røret for aksial spenning, f. eks. strekk. Strekket kan varieres for styring av veggens tykkelse. Strekket tillater også an-vendelsen av sterkere overganger på røret og bidrar til å holde røret rett samtidig som det tillater at overganger kan skje i begge retninger og hindrer at røret får tendens til å vris.

Claims (3)

1. Maskin til å omforme sylindriske gjenstander og særlig til å forme koniske eller tilspissede rør av sylindriske rørem-ner, hvor en formeinnretning presses mot gjenstandens ytre flate, mens denne roterer om sin langsgående akse, karakterisert ved at formeinnretningen omfatter en dreibar ringformet verktøy-del (29) med dreieaksen beliggende eksentrisk i forhold til rørets akse og som omgir gjenstanden (T) slik at verktøydelen med et konkavt parti av sin innerflate utgjør den egentlige formende flate, støtteinnret-ninger (34, 35) som kan bringes til anlegg med gjenstanden på begge sider av den ringformede verktøydel, og innretninger (15—20) for føring av den ringformede verktøydel og støtteinnretningene i innbyrdes motsatte retninger på tvers av gjenstandens akse.

2. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at støtteinnretningene (34, 35) utgjøres av dreibart anordnede ringer som omgir gjenstanden (T) og som har vesentlig større lysåpning enn gjenstanden, hvor ringenes akser strekker seg eksentrisk i forhold til gjenstandens langsgående akse når støtteringene er i anlegg med den formede gjenstand.

3. Maskin ifølge påstand 2, karakterisert ved innretninger (33, 39; 42, 43) som beveger den ene av støtteinnret-ningene (34, 35) i forhold til den annen i en retning på tvers av gjenstandens akse.